Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalder?


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

Har ofte hørt at hunden også gjennomgår en prosess i sin oppvekst som mange kaller "spøkelses alder" Hva legger man i det ordet egentlig? Hva er egentlig en spøkelses alder? Har egentlig aldri trodd så mye på det, eller vært borti det.

Men har nå lagt merke til at de siste ukene så innbiller Mike seg at ting er skumle. Var tykk pinne på tur som lå ved noen røtter, han så rart på den, og små skvatt litt, til slutt så hoppet han rundt den og småboffet, jeg tok pinnen og satt meg ned så han kunne få snuse på den, og herregud så skummel den pinnen var, han rygget i full fart og bjeffet, men var nysgjerrig også. Til slutt, så skulle han ta denne pinnen, og den fikk virkelig gjennomgå. Plutselig var det noe i bekken som var kjempeskummelt, og skulle hvertfall ikke gå i nærheten av den, sånne småting som han aldri har reagert på, som plutselig blir skumle...

Har opplevd også dette når jeg f.eks gir han et griseøret, først så gjemmer han det selvfølgelig, så etter 1 time eller 2. så tar han det frem og later som den er dritskummel...

Er det dette man kaller "spøkelses alderen"??? Mike er nå 17 måneder... Er det da rundt denne alderen "prosessen" intreffer??

Skrevet

Vorstehertispa vår kom i 'spøkelsesalderen' når hun var 7-8 måneder tror jeg, rundt der iallefall. Da ble plutselig naboene skumle, også var det farlig å være ute i mørket og ting som lå på bakken (røtter, store steiner ol.) var fæle greier osv.. Såvidt jeg har hørt er det som oftest i mellom 6-12 måneder en gang spøkelsesalderen inntreffer, når de nærmer seg pubertet og sånt. Men er langt fra noen ekspert på dette området akkurat, sikkert noen andre som kan fortelle mer. :icon_confused:

Skrevet

Når jeg tenker på ordet "spøkelsesalder" så tenker jeg på den perioden mange valper går igjennom når alt plutselig er skummelt. Det kommer liksom helt over natta, PLUTSELIG så er ting valpen aldri har vært skeptisk til før kjempe skumle. Emma hadde en periode hvor hun boffet på "usynlige" ting og ble helt tussete redd pappesker. :rolleyes: Det gikk raskt over da..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...