Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalder?


Turnip

Recommended Posts

Har ofte hørt at hunden også gjennomgår en prosess i sin oppvekst som mange kaller "spøkelses alder" Hva legger man i det ordet egentlig? Hva er egentlig en spøkelses alder? Har egentlig aldri trodd så mye på det, eller vært borti det.

Men har nå lagt merke til at de siste ukene så innbiller Mike seg at ting er skumle. Var tykk pinne på tur som lå ved noen røtter, han så rart på den, og små skvatt litt, til slutt så hoppet han rundt den og småboffet, jeg tok pinnen og satt meg ned så han kunne få snuse på den, og herregud så skummel den pinnen var, han rygget i full fart og bjeffet, men var nysgjerrig også. Til slutt, så skulle han ta denne pinnen, og den fikk virkelig gjennomgå. Plutselig var det noe i bekken som var kjempeskummelt, og skulle hvertfall ikke gå i nærheten av den, sånne småting som han aldri har reagert på, som plutselig blir skumle...

Har opplevd også dette når jeg f.eks gir han et griseøret, først så gjemmer han det selvfølgelig, så etter 1 time eller 2. så tar han det frem og later som den er dritskummel...

Er det dette man kaller "spøkelses alderen"??? Mike er nå 17 måneder... Er det da rundt denne alderen "prosessen" intreffer??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorstehertispa vår kom i 'spøkelsesalderen' når hun var 7-8 måneder tror jeg, rundt der iallefall. Da ble plutselig naboene skumle, også var det farlig å være ute i mørket og ting som lå på bakken (røtter, store steiner ol.) var fæle greier osv.. Såvidt jeg har hørt er det som oftest i mellom 6-12 måneder en gang spøkelsesalderen inntreffer, når de nærmer seg pubertet og sånt. Men er langt fra noen ekspert på dette området akkurat, sikkert noen andre som kan fortelle mer. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker på ordet "spøkelsesalder" så tenker jeg på den perioden mange valper går igjennom når alt plutselig er skummelt. Det kommer liksom helt over natta, PLUTSELIG så er ting valpen aldri har vært skeptisk til før kjempe skumle. Emma hadde en periode hvor hun boffet på "usynlige" ting og ble helt tussete redd pappesker. :rolleyes: Det gikk raskt over da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...