Gå til innhold
Hundesonen.no

Spøkelsesalder?


Turnip

Recommended Posts

Har ofte hørt at hunden også gjennomgår en prosess i sin oppvekst som mange kaller "spøkelses alder" Hva legger man i det ordet egentlig? Hva er egentlig en spøkelses alder? Har egentlig aldri trodd så mye på det, eller vært borti det.

Men har nå lagt merke til at de siste ukene så innbiller Mike seg at ting er skumle. Var tykk pinne på tur som lå ved noen røtter, han så rart på den, og små skvatt litt, til slutt så hoppet han rundt den og småboffet, jeg tok pinnen og satt meg ned så han kunne få snuse på den, og herregud så skummel den pinnen var, han rygget i full fart og bjeffet, men var nysgjerrig også. Til slutt, så skulle han ta denne pinnen, og den fikk virkelig gjennomgå. Plutselig var det noe i bekken som var kjempeskummelt, og skulle hvertfall ikke gå i nærheten av den, sånne småting som han aldri har reagert på, som plutselig blir skumle...

Har opplevd også dette når jeg f.eks gir han et griseøret, først så gjemmer han det selvfølgelig, så etter 1 time eller 2. så tar han det frem og later som den er dritskummel...

Er det dette man kaller "spøkelses alderen"??? Mike er nå 17 måneder... Er det da rundt denne alderen "prosessen" intreffer??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vorstehertispa vår kom i 'spøkelsesalderen' når hun var 7-8 måneder tror jeg, rundt der iallefall. Da ble plutselig naboene skumle, også var det farlig å være ute i mørket og ting som lå på bakken (røtter, store steiner ol.) var fæle greier osv.. Såvidt jeg har hørt er det som oftest i mellom 6-12 måneder en gang spøkelsesalderen inntreffer, når de nærmer seg pubertet og sånt. Men er langt fra noen ekspert på dette området akkurat, sikkert noen andre som kan fortelle mer. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker på ordet "spøkelsesalder" så tenker jeg på den perioden mange valper går igjennom når alt plutselig er skummelt. Det kommer liksom helt over natta, PLUTSELIG så er ting valpen aldri har vært skeptisk til før kjempe skumle. Emma hadde en periode hvor hun boffet på "usynlige" ting og ble helt tussete redd pappesker. :rolleyes: Det gikk raskt over da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
    • Så kjekt med norsk rase, var første tanke! Lykke til med den lille
    • Takk takk!  Bli spennende dette! Gubben tar seg av jakta, mens jeg skal kose meg med turer, snørekjøring, litt utstilling og annet gøy 🤩  Blir interessant å se hvordan gammelhunden tar det, hun er 11år nå, men kvikk og rask. Er forberedt på at de må holdes adskilt en stund, så har gjort en del forberedelser i huset, har mulighet dele av alle rom og etasjene.   
    • Oi, Haldenstøver, det er gøy!! Gratulerer så mye med søtnosen😍
    • Synd at ingen er aktive på forumet nå som har hatt to valper sammen. Hadde vært så fint å lese om de som faktisk har gjort dette før. Hvorfor tar det da lengre tid å lære dem alt av hverdagslydighet? Er det kun fordi jeg må bruke mere tid? Eller er det pga. at valpene da ødelegger for hverandre? Trener med de hver og en. Er det veldig dumt at jeg da bor alene? Vet du om de du kjenner bodde alene eller sammen med noen? Fordi ser den at det kanskje er lettere å ha en type å bo sammen med. Jeg har heller ingen barn og har derfor mere ledig tid til hundetrening men ulempen da igjen er at ikke barna kan være delaktig. Tenker da selvfølgelig på større barn eller ungdommer men kan uansett ikke basere seg på dem heller siden de nok har ett eget liv også.     
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...