Gå til innhold
Hundesonen.no

Jobbtilbud


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

Det er jo ganske typisk, dette året jeg liksom skulle jobbe, da var det ingen som ville gi meg en liten deltidsstilling engang. <_< Men nå som jeg har bestemt meg for å gå tilbake til skolebenken, da strømmer jobbtilbudene inn! :rolleyes:

Jeg skal som sagt studere heltid, og jobbe deltid. Jeg har fra før to steder jeg er ringevikar, og der får jeg nok vakter til at det blir en ok inntekt ved siden av studielånet. Et av stedene har jeg mulighet til å få fast 20%, men mistrives så til de grader at jeg helst ikke vil jobbe der, verken i en liten stilling, eller som ringevikar. Det andre stedet er helt ok. Men så fikset søsteren min kontakter inn i en butikk, så jeg søkte på en deltidsstilling der, og fikk den. Ca 20-25% det også. Sikkert en ok jobb, men har ikke begynt enda. Skal egentlig ha opplæring til uken som kommer, er ferdig med sommerjobben i morgen. Men så i dag får jeg vite at her som jeg har sommerjobb, vil de skal utvide bisnissen, og da trenger de en person til, og vil helst ha meg. :icon_confused: Egentlig er det et hundepensjonat, men det blir sannsynligvis en karantenestasjon i tillegg, pluss noe annet jeg ikke er helt sikker på hva er enda. Mulig noe opptrening/spa/rehab-aktig for hunder. Det er veldig usikkert når dette blir, men uansett trenger de meg noen helger utover høsten, i tillegg til minst tre uker fordelt utover frem til jul.

Jobber innen hund vokser jo ikke på trær, og planen min er jo nettopp å bli noe innen hund, og det er jo helt klart at jeg absolutt MÅ takke ja til denne jobben. Spørsmålet er da hva jeg skal gjøre med de andre jobbene? Jeg kommer uansett til å si fra om at jeg ikke vil ha noen litenstilling på det stedet jeg mistrives, men butikkjobben, da? Skal jeg ta imot opplæring, og late som ingenting før jeg slutter? (Det alternativet liker jeg dårligst, ganske råttent gjort.) Eller skal jeg si nei til hele jobben? Eller skal jeg si det som det er, men tilby meg å jobbe der frem til denne hundejobben starter? Fordelene ved å fremdeles være ringevikar der jeg har vært det, er at jeg styrer mer selv når jeg skal jobbe og ikke, jeg har endel helger reservert for diverse hunderelaterte ting i høst, og da kan jeg uten dårlig samvittighet si nei til å jobbe da. I tillegg kan jeg jobbe på hundepensjonatet når det trengs, uten å måtte bytte vakter og styre med turnuser osv. Samtidig er det en usikker inntekt, på den måten er jo butikkjobben mer sikker, og det frister å ha bare ett (to med pensjonatet) å forholde seg til, ikke tre-fire.. Og så er det jo kjempetypisk at alle vil ha meg til å jobbe samtidig (har god erfaring med akkurat det, dessverre..) What to do, what to do??

Edit: Det var visst snakk om heltid eller deltid på hundepensjonatet. Jeg begynner uansett å studere, og så får jeg heller evt slutte etter et semester. Det er jo tross alt usikkert når det blir, og om det blir heltid i det hele tatt.. Studiene venter på meg til jeg er ferdig. Jeg kan ikke studere først, siden vi 99% sikkert flytter om et års tid. Så denne muligheten er liksom nå eller aldri.

Skrevet

Ok, sånn som dette høres ut så er det jo en genial jobb denne hunderelaterte. MEN, den virker veldig usikker. Jeg ville sagt opp jobben (som du hater), tatt butikk jobben og gått inn for denne med liv og lyst frem til du faktisk vet OM du får en jobb på dette hundestedet.

Hvis planen din er å bli noe innenfor hund, så antar jeg at studiene du skal ta også kan relateres til dette? I så fall, så slutter du IKKE på skolen for å ta denne jobben heltid FØR du er helt sikker på hvor trygg denne stillingen du besettes i er..

Okay?

(litt streng pekefinger her nå :icon_confused:)

Skrevet
Ok, sånn som dette høres ut så er det jo en genial jobb denne hunderelaterte. MEN, den virker veldig usikker. Jeg ville sagt opp jobben (som du hater), tatt butikk jobben og gått inn for denne med liv og lyst frem til du faktisk vet OM du får en jobb på dette hundestedet.

Hvis planen din er å bli noe innenfor hund, så antar jeg at studiene du skal ta også kan relateres til dette? I så fall, så slutter du IKKE på skolen for å ta denne jobben heltid FØR du er helt sikker på hvor trygg denne stillingen du besettes i er..

Okay?

(litt streng pekefinger her nå :icon_confused: )

Hihi..! Du var da voldsomt streng! Joda, studiene blir til slutt på en slags merkelig måte hunderelaterte (psykologi), og jeg skal begynne på de nå til høsten (som kommer alt for snart).

Problemet er at jeg vet AT jeg får jobb på dette hundestedet, jeg vet bare ikke NÅR. Jeg aner ikke om det blir før nyttår, eller etterpå, jeg vet bare at når jeg får jobben (det er jo tross alt jeg som får den så lenge jeg er her), så blir det kluss med andre jobber. Jeg blir dratt mellom å ha en stabil inntekt, men være ustabil arbeidstaker på butikkjobben (siden jeg må ta fri/bytte for å være med på forskjellig og jobbe på hundejobben). Og mellom å ha det mer ustabilt inntektsmessig, og heller være ringevikar, og satse på at hundejobben snart dukker opp. Er jeg ringevikar kan jeg jo bare si nei til vakter jeg ikke vil ha, uten dårlig samvittighet. Jobber jeg i butikken, så kommer jeg til å føle jeg svikter jobben min, og når jeg først jobber et sted, så blir jeg veldig lojal..

Jeg hadde vel egentlig håpet at du skulle si at jeg skulle fortsette å være ringevikar, drite i å mistrives, begynne å studere og ta hundejobben når den kommer. Men så var det denne butikkjobben, da.. :rolleyes:

Skrevet

Hehe.. man får jo aldri høre det man helst skulle ønske vettu :icon_confused:

Men seriøst, jeg skjønner godt hva du mener med at det blir litt "falskt" å ta den butikkjobben når du vet at du en dag får jobben på hundepensjonatet. Men merk: det skjer en dag! Du vet faktisk ikke når, eller hvor mye.. Og enhver person som ansetter folk i stillinger vet jo også at som regel, så vil vedkommende slutte en dag. Sånn er det bare.

Du er nødt til å ha en noenlunde inntekt ved siden av studiet (dette er jeg nemlig fryktelig klar over selv :P), og så lenge du gjør ditt beste i den butikk jobben mens du er ansatt (og ønsker å være ansatt der), så er det ingen som i ettetid vil bli sure fordi du fant en annen jobb som passet deg bedre! Skjønner du hva jeg mener?

Skrevet
Hehe.. man får jo aldri høre det man helst skulle ønske vettu :icon_confused:

Men seriøst, jeg skjønner godt hva du mener med at det blir litt "falskt" å ta den butikkjobben når du vet at du en dag får jobben på hundepensjonatet. Men merk: det skjer en dag! Du vet faktisk ikke når, eller hvor mye.. Og enhver person som ansetter folk i stillinger vet jo også at som regel, så vil vedkommende slutte en dag. Sånn er det bare.

Du er nødt til å ha en noenlunde inntekt ved siden av studiet (dette er jeg nemlig fryktelig klar over selv :P ), og så lenge du gjør ditt beste i den butikk jobben mens du er ansatt (og ønsker å være ansatt der), så er det ingen som i ettetid vil bli sure fordi du fant en annen jobb som passet deg bedre! Skjønner du hva jeg mener?

Skjønner hva du mener, men jeg syns likevel det er litt råttent å gå inn i en stilling, fullt vitende om at jeg snart (forhåpentligvis) skal ut av den igjen. Da jeg var på intervju, fortalte sjefen at det hadde vært ganske masse utskiftninger i det siste, og at det var negativt. Bør jeg da egentlig inn, når jeg snart skal ut? Føler jeg lurer de, selv om jeg selvsagt vil gjøre en best mulig jobb mens jeg er der.. Mulig jeg er litt for "ærlig", jeg kan jo bare si at jeg fikk et jobbtilbud jeg ikke kan takke nei til, når det begynner å bli klart med hundejobben.. men så var det samvittigheten da.. uff..

Da har jeg ringt til butikken, og sagt jeg kan ta opplæring. Den fantastiske jobben er blitt bare mer fantastisk, men det er uansett ikke noe jobb før etter nyttår, og et relativt fast beløp inn på konto er jo å foretrekke, så da sier jeg opp ringevikarjobbene. Så hørte jeg på den formanende pekefingeren.. :P

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...