Gå til innhold
Hundesonen.no

Hardt å flytte


Turnip

Recommended Posts

Vi har nå flyttet fra gode trygge Kjærnes på Vinterbro til Langhus...

Var i dag å besøkte gamlehjemmet med Mike første gang etter flytting, var der i 3 timer og sippa hele bilturen hjem. Men var så koselig og trygt å være tilbake der... Spiste middag med en venninne som jeg ble kjent med der når jeg fikk Mike, så Mike har vokst opp med hunden hennes, og hilste på de vi leide hos og noen gode naboer... Mike skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare kunne åpne døren til "hjemmet" hans når jeg pratet med hun vi leide hos.. Tittet gjennom vinduene på leiligheten og så inn og mimret... Uff... høres helt patetisk ut.. Men var der jeg fikk Mike, og der han har vokst opp, første hjemmet til meg og samboern...Fikk verdens beste venninne der og hunden hennes "oppdro" Mike, gikk lange turer hver kveld og satt lenge ute og bare skravlet... Nå må man liksom planlegge skal jeg møte hun og alt...

Men vet jo at vi ikke kan leie hele livet, litt dårlig invistering...

Jaja... liten sytetråd bare, anskelig å flytte fra et sted man virkelig trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg flyttet hjemme fra...huff, jeg gråt og gråt i begynnelsen da jeg skulle hjem til leiligheten min.

Jeg trivdes veldig godt i leiligheten min, men det hjalp ikke nåe mamma og broren min stor på trappen og vinket til meg etter søndagsmiddagene...men jeg kan trøste deg med at det går over etterhvert, det gjorde det iallefall for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. husker jeg slet mest når jeg flyttet fra mor og far for 2 år siden sammen med min samboer, brukte lang tid for å bo oss til og tilpasse hverandre. men flyttet ikke lange biten (7 min med bil unna)

Men trivdes veldig godt ettervært, hvertfall da jeg kjøpte Mike, men trist å flytte fra et sted man trives så godt... Hadde egentlig ikke planer om å flytte derfra før på lenge, men så blei det nå sånn.. For nok gode naboer og alt her ettervært når vi for bodd oss til, men savner å bo i skogen med masse jorder og rådyr... Nå bor vi i et boretslag med blokker og flere hundre mennesker... men men.. Litt mer investering å kjøpe enn å leie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk på meg da, jeg har jo flyttet nesten 70 mil. Det er veldig, veldig rart og trist å være så langt unna venner og familie syns jeg. Jeg håper at jeg får meg litt større omgangskrets etterhvert, har jo blitt kjent med èn hundedame da :) Men vil gjerne ha en venninne på rundt min egen alder, det savner jeg. Så er det rart å liksom ikke ha noenting her syns jeg. Heldigvis har jeg jo kjæreste og veldig hyggelige kollegaer (og ingen av dem er steingamle), samt trives på jobben. Så jeg håper ting ordner seg litt etterhvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...