Gå til innhold
Hundesonen.no

Hardt å flytte


Turnip

Recommended Posts

Vi har nå flyttet fra gode trygge Kjærnes på Vinterbro til Langhus...

Var i dag å besøkte gamlehjemmet med Mike første gang etter flytting, var der i 3 timer og sippa hele bilturen hjem. Men var så koselig og trygt å være tilbake der... Spiste middag med en venninne som jeg ble kjent med der når jeg fikk Mike, så Mike har vokst opp med hunden hennes, og hilste på de vi leide hos og noen gode naboer... Mike skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare kunne åpne døren til "hjemmet" hans når jeg pratet med hun vi leide hos.. Tittet gjennom vinduene på leiligheten og så inn og mimret... Uff... høres helt patetisk ut.. Men var der jeg fikk Mike, og der han har vokst opp, første hjemmet til meg og samboern...Fikk verdens beste venninne der og hunden hennes "oppdro" Mike, gikk lange turer hver kveld og satt lenge ute og bare skravlet... Nå må man liksom planlegge skal jeg møte hun og alt...

Men vet jo at vi ikke kan leie hele livet, litt dårlig invistering...

Jaja... liten sytetråd bare, anskelig å flytte fra et sted man virkelig trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg flyttet hjemme fra...huff, jeg gråt og gråt i begynnelsen da jeg skulle hjem til leiligheten min.

Jeg trivdes veldig godt i leiligheten min, men det hjalp ikke nåe mamma og broren min stor på trappen og vinket til meg etter søndagsmiddagene...men jeg kan trøste deg med at det går over etterhvert, det gjorde det iallefall for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. husker jeg slet mest når jeg flyttet fra mor og far for 2 år siden sammen med min samboer, brukte lang tid for å bo oss til og tilpasse hverandre. men flyttet ikke lange biten (7 min med bil unna)

Men trivdes veldig godt ettervært, hvertfall da jeg kjøpte Mike, men trist å flytte fra et sted man trives så godt... Hadde egentlig ikke planer om å flytte derfra før på lenge, men så blei det nå sånn.. For nok gode naboer og alt her ettervært når vi for bodd oss til, men savner å bo i skogen med masse jorder og rådyr... Nå bor vi i et boretslag med blokker og flere hundre mennesker... men men.. Litt mer investering å kjøpe enn å leie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk på meg da, jeg har jo flyttet nesten 70 mil. Det er veldig, veldig rart og trist å være så langt unna venner og familie syns jeg. Jeg håper at jeg får meg litt større omgangskrets etterhvert, har jo blitt kjent med èn hundedame da :) Men vil gjerne ha en venninne på rundt min egen alder, det savner jeg. Så er det rart å liksom ikke ha noenting her syns jeg. Heldigvis har jeg jo kjæreste og veldig hyggelige kollegaer (og ingen av dem er steingamle), samt trives på jobben. Så jeg håper ting ordner seg litt etterhvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar!  Har snakket med oppdretter ja☺️ Foreldre har ingen allergi, heller ingen i søskenflokken som jeg har snakket med…  Hills sitt har jeg ikke prøvd, så det skal jeg jaggu prøve!🫶🏻
    • Takk! Da er det nok bare jeg som har trodd jeg har laga en, men ikke gjort det. 😂
    • Uff, det høres fælt ut. Jeg vet ikke svaret på det du spør om, dessverre. Har du snakket med oppdretter? Hvordan er foreldrene og søsknene? Er noen av dem allergiske mot noe? Det er jo dessverre en del helsegreier på disse små "motehundene", og yorkien har vel en del allergi såvidt jeg husker. Men ja, jeg tenker jo det er fornuftig at magen er ganske stabil før det startes utprøving. Men jeg ser bla. at det er en del ris i hypoallergenfôret, jeg ville jo prøvd et allergifôr på kun kjøtt, for eksempel (men må da ha vitaminer og sånt i tillegg). Allergifôret til Hills ser ikke ut til å ha ris i det hele tatt. Ser at de færreste andre allergifôrene har det. Så jeg ville testet andre allergifôr eller rent kjøtt ihvertfall.
    • Å fy fillern, Ede har begynt freake ut om labbene sine og kloklipp. Brukte sikkert en time tidligere i dag på å ikke få klippet ferdig potene, og de ser ikke ut. Til forveksling lik en femåring som har klippet seg selv med kjøkkensaks. Somehow plutselig blitt livredd for labbene sine, uten noen åpenbar grunn. Tenkte vi etter formiddagens frisørtime hadde kommet til enighet om at prisen for favoritt råforet er å la meg tukle med labbene hans. Så var det tid for å bli venn med klosaksa igjen. Hvordan de ble uvenner har gått meg hus forbi, men jeg har forstått at forholdet er anstrengt, så jeg la en hel porsjon Vom i skål, bare for kloklipp. Viste Ede skålen og lot ham lukte, satte den på hylla og kommunisere etter beste evne at det nå var samme deal som tidligere i dag. Jeg fikk jo fikle med klørne mens jeg klippet pels da, så tenkte dette skulle gå greit nå. Han har alltid fått betalt per klo for manikyr og jeg har vært super flink til å bare ta ytterste, bittelille, knøttlille biten som et mulig å klippe av. Millimeter. Ikke mulig å klippe mindre. Han har INGEN grunn til å bæde på kloklipp, det er ikke mulig å gjøre det mer skånsomt. ..men det gjør han altså allikevel. ... Han åpnet med en høylytt diskusjon. Krevde å få maten servert uten noe fæggåt dilldall med neglene. Ille nok å få frisert labbene. — My pronoun is IT! I identify as DOG! brølte han til meg.  Det var en laaaaang "diskusjon". Interessekonflikt, som en kaller det.  ... Å holde min egen IRRITASJON og mitt eget stress i sjakk og være roooolig og hyggelig og vibbe vennskap og kjærlighet når han trekker til seg labben HVER GANG akkurat i det jeg skal klippe.. Jeg trenger valium for å klare holde meg emosjonelt upåvirket gjennom det der.  Han endte med å få en hel ***** porsjon Vom for EN bitteliten klotupp, servert med verdens falskeste smil og ros og så ryggen til og VIBBER av *ARRGH*   Jeg har gjort ALT riktig hva angår trene klipping av klør. Hva **** gikk feil HVOR og NÅR?!  Jeg hadde fra tidligere hunder en 62,5% suksessrate på å innarbeide kloklipp som hyggestund. Første hunden nektet meg NÆR labbene sine, men stod som et skolelys for å få klippet klør av fremmede. Så hadde jeg to som var NULL problem å klippe klør på, før tredje bare lot meg klippe bak, og var dramaqueen på fremlabbene.  Denne gangen var jeg SÅ bevisst på å få gode vaner om kloklipp riktig fra start. ..og har FEILET.  ... "Er du sikker på du ikke kommer til å angre på å ha skaffet deg så stor hund?" -_-
    • Hei! Håper noen vil dele sine erfaringer/evt har noen gode råd.  Fra hunden(yorkshire terrier) min ble 1 år gammel har han slitt mye med diare (får det ca en dag per  uke, men klarer ikke koble det til noe han har spist).. Har vært hos vetrinær flere ganger for undersøkelser, avføringsprøve, ultralyd, blodprøver osv.  Fått ormekur, giardiakur og forsøkt med ulike typer fôr. For 7 uker siden bæsjet han også mye blod, så rett til vetrinær igjen.. Siden den gang har han gått på eliminasjonsdiett og hypoallergenic fra royal canin, som betyr at han ikke får spise noe annet enn det og litt zoolac/canikur. Om en ukes tid skal vi over på provokasjonsdiett(altså å teste hvilke matvarer han reagerer på).  Problemet er jo bare at han fremdeles får diare ca annenhver uke… og fremdeles en del slim i bæsjen som kan tyde på at betennelsen i tarmen ikke er borte.. Og da kan vi jo heller ikke starte noe provokasjon.  Føler meg helt fortvilet. Syns grusomt synd i lillemann som har vondt i magen.. Ikke kan han få godbit, tyggebein eller gulerot(som er litt krise siden det er det beste i verden tydeligvis🤣).  Er det noen her som har noe erfaring med eliminasjonsdiett? Betyr det at det ikke fungerer i det heletatt når vi fremdeles sliter 7 uker inn? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...