Gå til innhold
Hundesonen.no

Hardt å flytte


Turnip

Recommended Posts

Vi har nå flyttet fra gode trygge Kjærnes på Vinterbro til Langhus...

Var i dag å besøkte gamlehjemmet med Mike første gang etter flytting, var der i 3 timer og sippa hele bilturen hjem. Men var så koselig og trygt å være tilbake der... Spiste middag med en venninne som jeg ble kjent med der når jeg fikk Mike, så Mike har vokst opp med hunden hennes, og hilste på de vi leide hos og noen gode naboer... Mike skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare kunne åpne døren til "hjemmet" hans når jeg pratet med hun vi leide hos.. Tittet gjennom vinduene på leiligheten og så inn og mimret... Uff... høres helt patetisk ut.. Men var der jeg fikk Mike, og der han har vokst opp, første hjemmet til meg og samboern...Fikk verdens beste venninne der og hunden hennes "oppdro" Mike, gikk lange turer hver kveld og satt lenge ute og bare skravlet... Nå må man liksom planlegge skal jeg møte hun og alt...

Men vet jo at vi ikke kan leie hele livet, litt dårlig invistering...

Jaja... liten sytetråd bare, anskelig å flytte fra et sted man virkelig trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg flyttet hjemme fra...huff, jeg gråt og gråt i begynnelsen da jeg skulle hjem til leiligheten min.

Jeg trivdes veldig godt i leiligheten min, men det hjalp ikke nåe mamma og broren min stor på trappen og vinket til meg etter søndagsmiddagene...men jeg kan trøste deg med at det går over etterhvert, det gjorde det iallefall for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. husker jeg slet mest når jeg flyttet fra mor og far for 2 år siden sammen med min samboer, brukte lang tid for å bo oss til og tilpasse hverandre. men flyttet ikke lange biten (7 min med bil unna)

Men trivdes veldig godt ettervært, hvertfall da jeg kjøpte Mike, men trist å flytte fra et sted man trives så godt... Hadde egentlig ikke planer om å flytte derfra før på lenge, men så blei det nå sånn.. For nok gode naboer og alt her ettervært når vi for bodd oss til, men savner å bo i skogen med masse jorder og rådyr... Nå bor vi i et boretslag med blokker og flere hundre mennesker... men men.. Litt mer investering å kjøpe enn å leie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk på meg da, jeg har jo flyttet nesten 70 mil. Det er veldig, veldig rart og trist å være så langt unna venner og familie syns jeg. Jeg håper at jeg får meg litt større omgangskrets etterhvert, har jo blitt kjent med èn hundedame da :) Men vil gjerne ha en venninne på rundt min egen alder, det savner jeg. Så er det rart å liksom ikke ha noenting her syns jeg. Heldigvis har jeg jo kjæreste og veldig hyggelige kollegaer (og ingen av dem er steingamle), samt trives på jobben. Så jeg håper ting ordner seg litt etterhvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...