Gå til innhold
Hundesonen.no

Hardt å flytte


Turnip

Recommended Posts

Vi har nå flyttet fra gode trygge Kjærnes på Vinterbro til Langhus...

Var i dag å besøkte gamlehjemmet med Mike første gang etter flytting, var der i 3 timer og sippa hele bilturen hjem. Men var så koselig og trygt å være tilbake der... Spiste middag med en venninne som jeg ble kjent med der når jeg fikk Mike, så Mike har vokst opp med hunden hennes, og hilste på de vi leide hos og noen gode naboer... Mike skjønte ikke hvorfor jeg ikke bare kunne åpne døren til "hjemmet" hans når jeg pratet med hun vi leide hos.. Tittet gjennom vinduene på leiligheten og så inn og mimret... Uff... høres helt patetisk ut.. Men var der jeg fikk Mike, og der han har vokst opp, første hjemmet til meg og samboern...Fikk verdens beste venninne der og hunden hennes "oppdro" Mike, gikk lange turer hver kveld og satt lenge ute og bare skravlet... Nå må man liksom planlegge skal jeg møte hun og alt...

Men vet jo at vi ikke kan leie hele livet, litt dårlig invistering...

Jaja... liten sytetråd bare, anskelig å flytte fra et sted man virkelig trives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da jeg flyttet hjemme fra...huff, jeg gråt og gråt i begynnelsen da jeg skulle hjem til leiligheten min.

Jeg trivdes veldig godt i leiligheten min, men det hjalp ikke nåe mamma og broren min stor på trappen og vinket til meg etter søndagsmiddagene...men jeg kan trøste deg med at det går over etterhvert, det gjorde det iallefall for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. husker jeg slet mest når jeg flyttet fra mor og far for 2 år siden sammen med min samboer, brukte lang tid for å bo oss til og tilpasse hverandre. men flyttet ikke lange biten (7 min med bil unna)

Men trivdes veldig godt ettervært, hvertfall da jeg kjøpte Mike, men trist å flytte fra et sted man trives så godt... Hadde egentlig ikke planer om å flytte derfra før på lenge, men så blei det nå sånn.. For nok gode naboer og alt her ettervært når vi for bodd oss til, men savner å bo i skogen med masse jorder og rådyr... Nå bor vi i et boretslag med blokker og flere hundre mennesker... men men.. Litt mer investering å kjøpe enn å leie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk på meg da, jeg har jo flyttet nesten 70 mil. Det er veldig, veldig rart og trist å være så langt unna venner og familie syns jeg. Jeg håper at jeg får meg litt større omgangskrets etterhvert, har jo blitt kjent med èn hundedame da :) Men vil gjerne ha en venninne på rundt min egen alder, det savner jeg. Så er det rart å liksom ikke ha noenting her syns jeg. Heldigvis har jeg jo kjæreste og veldig hyggelige kollegaer (og ingen av dem er steingamle), samt trives på jobben. Så jeg håper ting ordner seg litt etterhvert..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...