Slåsskamp

[comit]

oj. her måtte piggene fram!!nå var ikke poenget å framheve verken kjønn, høyde eller vekt, skulle bare poengtere at jeg desverre er en mann med vanlig , gjennomsnittlig størelse. Og nå ble det jo snakk om generelle slosskamper og ikke den jeg opplevde som endte bra.

Og jeg er slettes ikke sur på dere pinglete damer, bor faktisk med en, og trener med flere, og det er jo flott at enkelte ofrer helsa på en hund. det som rir meg er, "ja det er bare å gå imellom".

Og nå er det vel sånn at 80% av hundefolk som driver aktivt med hund er damer/jenter/kvinner/piker, så vet jeg meget godt hva de står for og hva de presterer. At noen her plutselig leser mellom linjene at jeg er en" tøffing "med kaktus under armene og mener at damer er små og pinglete, og vil gjøre denne diskusjonen om til en kjønnsdebatt

[André]

jeg har ikke helt troa på at bikkjer klarer å ordne opp sånt sjøl jeg..

Dette kommer litt an på bikkjene, da... Hun som ligger med min side nå, går selv imellom når andre hunder bråker, og legger gjerne bråkmakeren på rygg. Dette er noe som gjerne skjer lenge før vi mennesker har sett at noe er på vei. Bråkmakeren blir så holdt til den skjønner poenget, eller at jeg sier at det er nok og at hun har fått frem poenget sitt nå.

Oppførselen er noe hun lærte, eller ble oppdratt til av doberfyren jeg hadde, som også gjorde sånt.

Kunne fortalt mer, men det høres vel for rart ut for enkelte...

[Nirm]

Føler meg litt forpliktet til å svare nå. Siden jeg ikke rager så høyt over bakken selv...

Men litt seriøst...

Ikke søren om jeg står og ser på at hunden min blir skambanket av en annen hund. Bogar eks, som var 47 cm/13 kg, hadde jo fort tatt kvelden om en større hund hadde gått på ham skikkelig. Han fikk seg et ublidt møte av en av hundene på campus for en del år tilbake siden, og ikke søren om jeg stod og så på at den skulle tygge seg ferdig på bikkja mi. Den gikk rett i strupen på Bogar faktisk. Andre gangen denne hunden gikk til angrep, fikk jeg satt den fast med hue i verandadøra mi og fikk den nå en gang til å trekke seg, etter litt "hard overtalelse" og et par skrekkslagne middagsgjester... Men jeg blir "tigerpappa" når det kommer til hundene mine...

Å skille hunder går vel litt på teknikk enn direkte fysisk styrke? Dessuten har vi våre "terskler" når det kommer til dyr, som med alt annet. Noen går inn og skiller, andre gjør ikke det. Noen blir vel handlingslammet når hunder braker sammen også. Har møtt et par av slike.

[belle]

Jeg har heldigvis ikke opplevd et skikkelig hundeslagsmål. Bare litt småkjeksing, og da har det holdt med at hver eier har fått tak i egen hund og skilt de før det ble alvor. Men en ting jeg har tenkt på, (hvis såfremt i fall) er hvordan hunder i slåsskamp reagerer hvis de får en jakke eller lignende slengt over hodet så de ikke ser? Jeg spør fordi dette har jeg prøvd på hester og kyr som har vært balstyrige og de ble brått veldig rolige. Men det er mulig det kan gjøre vondt verre hos illsinte hunder da. Noen som har prøvd?

Jeg hadde nok blitt temmelig løvemor hvis store stygge bisken hadde truet lille vennen min ja. Men dog uten å skade den andre. Tror jeg. Tenkte situasjoner blir ofte helt annerledes enn når man er midt oppi det og adrenalinet bruser nederst i korsryggen.

Eller så hadde jeg stor sans for belgerpias metode. Å fly på den andre eieren. Kanskje bikkjene hadde blitt så paffe, at de hadde stilt seg opp og sett på hundeeierkamp i stedet for å slåss videre selv?

[Guest 2ne]

oj. her måtte piggene fram!nå var ikke poenget å framheve verken kjønn, høyde eller vekt, skulle bare poengtere at jeg desverre er en mann med vanlig , gjennomsnittlig størelse. Og nå ble det jo snakk om generelle slosskamper og ikke den jeg opplevde som endte bra.

Og jeg er slettes ikke sur på dere pinglete damer, bor faktisk med en, og trener med flere, og det er jo flott at enkelte ofrer helsa på en hund. det som rir meg er, "ja det er bare å gå imellom".

Og nå er det vel sånn at 80% av hundefolk som driver aktivt med hund er damer/jenter/kvinner/piker, så vet jeg meget godt hva de står for og hva de presterer. At noen her plutselig leser mellom linjene at jeg er en" tøffing "med kaktus under armene og mener at damer er små og pinglete, og vil gjøre denne diskusjonen om til en kjønnsdebatt

Hvis du ser hvordan du formulerte deg i dette innlegget ditt, så skjønner du kanskje at noen reagerer? Bare sånn for å minne deg på formuleringa igjen:

ser det er mange tøffe hundeeiere som uten å tenke seg om hadde gått immellom , og holdt over 50 kg hund i hver arm. Lurer på om dere noen gang har sett en slåsskamp, og da mener jeg ikke krangel og småbiting.

Desverre er jeg bare en mann på litt over 180 cm, og 90 kg så det å gå imellom...nei. Sjansene for å komme fra det uten varige mèn er lik null.

Her generaliserer du så det synger etter - du "rister på hodet" midt i den "tøffe hundeeier"-greia di, og går ut i fra at ingen andre enn du har sett en ordentlig hundeslosskamp når du skriver "og da mener jeg ikke krangel og småbiting", og samtidig klarer du å hevde at man ikke kan komme fra det å gå i mellom i en slosskamp automatisk kommer til å gi de "tøffe hundeeierene varige men.. Jeg leste ikke mellom linjene at du er en "tøffing" med kaktus under armene som mener at damer er små og pinglete, jeg leste det som at du er ei pyse som syns at alle som ikke gjør som deg er uerfarne idioter som egentlig ikke har peil. Ja, sånt irriterer meg litt..

Den verste slosskampen jeg har skilt, skjedde da jeg var 15 år, 160 cm høy og 45 kg tung - siden vekt og høyde hadde noe å si - og da var det to voksne dalmistisper som fløy på ei cockertispe - cockertispa hadde operert bort jursvulst og fjerna stingene dagen før.. Hva eksakt burde jeg gjort istedetfor å blande meg? Latt de rive henne i filler? Satsa på at det kom en annen hund og rydda opp?

- JEG var forøvrig uskadd etter slosskampen, cockertispa var IKKE.. Hva som hadde skjedd med henne om jeg ikke hadde stukket kroppsdeler mellom de, har jeg svært liten lyst til å tenke på, og det var IKKE for å være "tøff" at jeg blanda meg, jeg var aleine med hundene og hadde ikke noe annet valg..

[Margrete]

Jeg mener, er det en ordentlig slosskamp, hva skal man gjøre? Sette seg ned og vente til det går over? Satse på at bikkja ikke blir alvorlig skadd? Nei takk, da får det heller være en risiko for å bli bitt, jeg har ikke helt troa på at bikkjer klarer å ordne opp sånt sjøl jeg..

Hvorfor vente til det blir så ille, når vi er smarte nok til å bryte det før det blir skikkelig bråk

[akela]

Bra innlegg, 2ne, særlig når man blikker ned til "mottoet" du har underst

Nei, det er nok ikke så lett for mannfolk å bli overgått på områder hvor de liksom "bør" være det sterke kjønn. Handlekraftige damer som tør er skummelt det... men det er visst endel av oss her inne gitt. Men klart det smarteste er å forebygge slåssing og være forutseende og tenke på flere ting på en gang - som å sjekke dører, vite hvor hundene er i forhold til hverandre og slike ting som spesielt "multitaskende" kvinner later til å ha i genene.

Forøvrig så synes jeg bare det skulle mangle at man ikke bistår sin hund i alvorlig nød. Det gjør hunden for deg, det gjør hunder for hverandre i flokken. Minsten her, med alle sine 12 kilo, nøler ikke et sekund hvis den store eldstehunden skulle havne i trøbbel - fordi slik funker det, en for alle, alle for en. Først forsøker man naturligvis å unngå det, men fy så illojalt og dårlig gjort det ville være å stå og se på ens egen hund bli maltraktert av en angriper. Men slik er det naturligvis "lov" til å ha et annet synspunkt på <_<

[comit]

ja det er mulig jeg er en pyse i dine øyne 2ne, men heldigvis har jeg vettet i behold. Føler det slettes ikke som en trussel at små, lette damer er tøffe og bastante. Har trenet i mange år sammen med flere damer og jeg har konkurert og tapt så det griner mot damer. Jeg har aldri ment at dette skulle være en diskusjon om kjønn, (nesten) alle er da klar over at damer/jenter er like dyktige med hunder som menn er(kanskje flinkere også?)

Men uansett hvor flinke man er,UANSETT kjønn så er det fortsatt for enkelt å si at det er "bare å gå Imellom" jeg har sett det, og ikke minst hørt det av fagpersoner som jobber med hunder, bl.a artikkelen fra Mr.Leerburg. Og nå er det slik at jeg gjør det jeg kan for min hund, men det betyr ikke at jeg vil gjøre det samme som hunden ville gjort for meg. Jeg tilhører en annen rase og har ikke samme adferdsmønster som en hund. Jeg har hatt 5 hunder og hittil har ingen fått "juling" eller blitt kvestet pga min pysete opptreden. Delvis pga "bedre føre var" prinsippet, og å forutse situasjonen som kan komme. Men hunder kan smelle sammen og slåss for livet og da var spørsmålet om hva man kan gjøre.

Den eneste alvorlige slåsskampen jeg har sett var mellom 2 rottiser, og det var flere instruktører til stede(tom en kvinnelig instruktør fra politiet) resultatet var ett dødsfall på stedet, og en døde på vet.Vakta senere på kvelden. Dette skjedde mens vi pysene sto i nærheten, og ingen hadde tilgang på noe hjelpemidler.

Å gå i mellom en slik kamp med bare nevene hadde vært galskap,

Selvsagt var dette en ekstrem situasjon, men likevel er det veldig mange her som finner det lett å sitte på gjerdet med fasiten

[Guest 2ne]

ja det er mulig jeg er en pyse i dine øyne 2ne, men heldigvis har jeg vettet i behold. Føler det slettes ikke som en trussel at små, lette damer er tøffe og bastante. Har trenet i mange år sammen med flere damer og jeg har konkurert og tapt så det griner mot damer. Jeg har aldri ment at dette skulle være en diskusjon om kjønn, (nesten) alle er da klar over at damer/jenter er like dyktige med hunder som menn er(kanskje flinkere også?)

Her gjør du det igjen - "men heldigvis har jeg vettet i behold" skriver du, som i at vi som har måtte velge anderledes, mangler vett? Og du misforstår, det har ikke noe med å være tøff, flink, whatever å gjøre, men hvilke valgmuligheter har man? Hva skulle jeg gjort med disse tispene som sloss, annet enn å skille de? Det var ikke et valg jeg hadde, jeg MÅTTE blande meg - ikke for å være tøff, ikke fordi jeg er så himla flink, men for å unngå at cockertipsa ble revet i filler..

Men uansett hvor flinke man er,UANSETT kjønn så er det fortsatt for enkelt å si at det er "bare å gå Imellom" jeg har sett det, og ikke minst hørt det av fagpersoner som jobber med hunder, bl.a artikkelen fra Mr.Leerburg. Og nå er det slik at jeg gjør det jeg kan for min hund, men det betyr ikke at jeg vil gjøre det samme som hunden ville gjort for meg. Jeg tilhører en annen rase og har ikke samme adferdsmønster som en hund. Jeg har hatt 5 hunder og hittil har ingen fått "juling" eller blitt kvestet pga min pysete opptreden. Delvis pga "bedre føre var" prinsippet, og å forutse situasjonen som kan komme. Men hunder kan smelle sammen og slåss for livet og da var spørsmålet om hva man kan gjøre.

Her har du noe av den samme greia igjen - du antyder at vi som har skilt slosskamper ikke forutser situasjoner som kan komme.. Vi veit ikke bedre..

Selvsagt er det best å være føre var, men det hender det skjer ting man ikke har helt kontroll over, selv når man driver med hund. Og det er heller ingen av mine hunder som har fått juling - hvis det er et poeng..?

- Det er forøvrig du som har gjort det til en kjønns-greie, som syns det var et poeng at du var en så høy og så tung mann med vettet i behold..

Det er heller ingen som har sagt at det er "bare" å gå imellom, som i at det er en veldig enkel og grei affære? At man "bare" går i mellom, betyr vel "bare" at man føler at man ikke har noe annet valg, at man "bare" syns det er bedre å risikere å bli bitt enn å "bare" stå og se på at hundene sloss og skader hverandre?

Den eneste alvorlige slåsskampen jeg har sett var mellom 2 rottiser, og det var flere instruktører til stede(tom en kvinnelig instruktør fra politiet) resultatet var ett dødsfall på stedet, og en døde på vet.Vakta senere på kvelden. Dette skjedde mens vi pysene sto i nærheten, og ingen hadde tilgang på noe hjelpemidler.

Å gå i mellom en slik kamp med bare nevene hadde vært galskap,

Selvsagt var dette en ekstrem situasjon, men likevel er det veldig mange her som finner det lett å sitte på gjerdet med fasiten

Igjen - en smule nedlatende.. Du påpeker at "det er veldig mange her som finner det lett å sitte på gjerdet med fasiten" - og hva gjør du selv? Du har påpekt at fasiten er å ikke blande seg, det er galskap, sjansene for å komme fra det uten varige men er lik null, man har ikke vettet i behold om man går i mellom i en slosskamp..

Nei, så alvorlig som denne slosskampen mellom rottisene tilhører heldigvis sjeldenhetene, men bare det at begge hundene døde av skadene de pådro seg under kampen er grunn nok for MEG å velge å gå i mellom så sant jeg kan når hunder sloss - det er MITT valg, og jeg vil ha meg frabedt å bli beskyldt for å leke tøff eller være dum fordi at jeg ikke vil stå og se på at hunder tar livet av hverandre.

[Nirm]

Må si meg enig i det 2ne skriver her. Bare for at du comit ikke vil/tør/kan skille en slosskamp (stryk det som ikke passer), så er det ikke dermed sagt at slik er den eneste riktige måten å reagere på. Selv om man skiller en slosskamp, betyr det ikke at man mangler vettet, slik som du har tilsynelatende konkludert med.

Mennesker reagerer forskjellig ved alle slike situasjoner. Noen hiver seg inn med livet som innsats for å redde andre mennesker i en brann, andre løper hylende ut. Eller som en i WTC som tok heisen opp igjen for å hente veska med bildene av barnebarna sine, og ikke kom ned... Antall cm på sokkelesten eller kilo på kroppen har ingenting med hvordan vi reagerer. Kunnskap derimot, kan være makt. Veit man hvordan man utfører førstehjelp, så er det større sjanse for at man gjør det ved en ulykke eks. Og ikke blir en av disse irriterende tilskuerne...

[akela]

Det er svært sjeldent med slåsskamper som er så alvorlige at begge hunder dør - det er ikke normalen. Men nå var det IKKE et slikt tilfelle du innledningsvis beskrev, og fikk svar på heller.

Så derfor er det litt pussig at du beskriver én situasjon som endte med knapt behandlingstrengende småskader som uhyre dramatisk, får svar ut fra den situasjonen, og så trekker frem en helt ekstrem situasjon som du nå gjør - for virkelig å vise at du har rett.

Hvis du vet svaret, og ikke vil ha noen motforestillinger, hva VAR det egentlig du ville i det første innlegget? Det virket jo "tilsynelatende" som om du bad om en eller annen form for råd eller andres erfaringer, hvorpå du forkaster alle som da tar deg alvorlig og svarer ut fra sine svært relevante erfaringer - som du så attpåtil trekker i tvil og forsøker å latterliggjøre. Ehhh?

Leerburg-far er forøvrig både skitt og kanel på samme tid, der er det mye nettopp av "gamleskolen" samtidig som det selvsagt er andre ting som er relevante og bra fordi fyren har svært lang hundeerfaring med reale hunder. Men hva er det han skriver da? Jo, ting som at det er svært viktig å vite hvordan man bryter opp et slagsmål når man har med hunder å gjøre:

"how important it is for everyone who works with dogs, or owns dogs to know how to break up a dogfight without getting hurt".

Han tar utgangspunkt i at man griper inn, og at det bare er i VERSTE fall man kanskje bør la være - eller hvis man ikke vet hav man bør gjøre. Så gir han "oppskrift" for både en og to personer, hele tiden med vekt på sikkerhet, og dessuten også på hvor viktig det er ikke å bli sint eller hardhendt (eller brøle kommandoer til hundene rett før det eventuelt smeller), fordi det gjør ting verre.

Samtidig understreker han litt nedover (http://www.leerburg.com/dogfight.htm) at hans metoder handler om å gripe inn mot "very hard, very tough, working dog" (som de fleste norske hunder IKKE er...).

Men hele poenget hans er: Man skal vite hva man gjør. Og det er jo det som vel gjentatte ganger er blitt skrevet her også?

Men fint å lese at du faktisk både har trent og konkurrert mot damer - og til og med tapt mot dem, det må jo bety at du virkelig er en tolerant og åpen mannsperson

[comit]

Takk for den Akela Det skled nok litt ut til ytterkanten for min egen del, men for å gå tilbake til starten. Det startet med to hunder og to eiere som forsøkte alle teknikker og metoder vi kunne, uten at ingen av hundene ville/turte ta sjansen på å slippe. Etterhvert kom det til flere(hundefolk) og til slutt løste det seg og det gikk egentlig bra. Grunnen til spørsmålet var vel egentlig: hva om jeg hadde vært alene? Er det noen som har noe veldig effektivt å bidra med ?

Og hvordan blir det gjort ? For i overnevnte tilfelle gikk jeg pysa imellom først men uansett fremgangsmåte og teknikk så var det ingen ting som hjalp.

og sånn helt til slutt: mmmmnei jeg går ikke uansett imellom

Har nettopp begynnt i nytt treningslag, og tror du jaggu meg ikke at det er en dame som er lederen, og attpå til tillot hun seg å kritisere lille meg

[akela]

Siden du liker Leerburg, så kan du jo lese det han skriver om hvis du er alene og det blir slåsskamp - beskrevet punktvis? Der har du jo svaret du ikke vil høre fra oss

[comit]

liker og liker fru blom <_< har har veldig mye bra inne spor arbeid-bl. a en film om sporing på asfalt og betong- men han er en flittig bruker av strømhalsbånd

til og med for å lære hunden å gå pent i bånd, og ved innkalling.

[Bastian...]

Egne meninger om temaet er avhengig av tidligere opplevelser, min erfaring fra tidligere hunder er at man ikke bør la fremmede hunder "ordne opp" seg i mellom.. mens hunder som kjenner hverandre og omgås ofte kanskje bør få anledning til å etablere en rangordning, men man bør likevel holde øye med dem så det ikke utarter seg.

Jeg blir rasende derimot når jeg treffer eiere som skal "instruere" meg til å "gå unna, så klarer de det selv" eller "du må slippe din, min hund liker ikke hunder som går i bånd når han er løs". De kan gå et annet sted der det ikke finnes normalt omgjengelige hunder... Man plikter også å holde oversikt, ikke skravle seg vekk, rope inn hunden sin hvis man ser ting tilspisser seg, og ellers vise normal aktsomhet.

Litt på siden av diskusjonen her jeg... Men det var godt å lese denne tråden og ikke minst det flere her inne sier om forebygging og det å være litt i forkant. Ble for ikke lenge siden stående i en situasjon hvor min basset fauve hann havnet under en boxer hann, bare småbråk og knurring, men en fremmed hund, og jeg ville slett ikke ta sjansen på hvordan denne situasjonen utviklet seg. Eieren av boxeren nektet å gripe inn og ta vekk hunden sin. De andre hundeeierne til stede hadde også holdningen "la de klare det selv". Nå i ettertid angrer jeg på at jeg ikke selv bare tok vekk boxern. Må ærlig innrømme at jeg syntes det var ubehagelig fordi jeg ikke kjente den, og fordi jeg virkelig mente at det var eiers ansvar. Det tok mye kjefting og smelling før situasjonen var over. Og nei, ikke på hundene selvsagt, men eiern til boxern og andre som blandet seg inn.. Oppgitt over folk *sukk*

[Baardl]

Noen generelle kommentarer igjen.

Først Akelas ønske om høyde og vekt - jeg er nok over 180 og 90 kg. Uten at det har så mye betydning her.

Det var en her som ble " rasende derimot når jeg treffer eiere som skal "instruere" meg til å "gå unna". Jeg kan i utgangspunktet være enig med deg - men jeg vet også at i mange tilfeller hvor to hanner står og "stiller seg"/ måler krefter - så vil en slik inntreden være dråpen som gjør at det smeller (det ble en håpløs miks av fraser). På min forrige hannhund kunne jeg nok funnet på å si noe slikt, da jeg var ganske sikker på hans oppførsel - men: jeg mener ikke at eierne skal bare stå der og vente på at brumminga er over - da må eierne prøve å avlede og gå hver til sitt. Det har jeg hatt god erfaring med, men det er som sagt med min hund.

Når det er full slagsmål, så har jeg hatt erfaring med to typer. Noen ganger fester de taket, og henger der=riveskader, andre ganger er det full brytekamp med innlagte bitt. De siste syns jeg er mest risikofylte for eier - da bruker jeg aldri noe annet enn beina - og da er jeg ikke spesielt fintfølende mht hvor jeg skulle komme til å treffe - særlig ikke hvis det var en annen hund som gikk på min. Hvis det var min hund som var "bad guy" rettet jeg skytset mot ham.

De slåsskampene hvor de henger fast kan man planlegge litt mer hva man gjør. Jeg har iallefall tatt bakbeina på en og lempet den vekk, da må den andre hunden også være under kontroll. Jeg har sett eiere hvor hunden har strup på seg, så har man løfte den opp til like bak ørene og dra til skikkelig - dette funker nok ikke på de hundene med tyrenakke - men andre vil gå rett i bakken etter noen få sekunder ( stopper blodomløpet til hjernen antar jeg).

Fader for et utrivelig tema dette var da...

[akela]

For å si det sånn... når kommentaren falt om at "du må gå unna" kommer fra en eier som først har gjort ørten forsøk på å kalle inn hunden sin, så den ikke skal komme stormende bort til oss som stod der, for så å komme halsende etter selv når hunden "tok runden" og drev og "viste seg" for de andre hundene, så FÅR jeg ikke den helt store tiltroen til resten av vedkommendes vurderingsevne når det gjelder egen hund heller - at den faktisk ikke VIL risikere å maltraktere min hund, som veide 20 kilo mindre <_<

Dét er jo sjansespillet, det er ikke alltid man treffer noen som faktisk HAR snøring på hva egen hund vil gjøre hvis det blir litt ypping, og når den ovennevnte kommentaren faller fra en hundeeier uten kontroll ellers... så TØR jeg rett og slett ikke vente og se nødvendigvis - særlig ikke hvis det er størrelsesforskjell.

Treffer vi derimot noen som virker som de har både kontroll og kunnskap, så blir det noe annet - da er det ikke for å "reparere" at de foreslår det.

Når vi omgås andre hunder, så titter jeg ofte litt jeg - så jeg ser an hvem som er der, og hvordan hunder oppfører seg mot andre, det kan gi en god pekepinn.

[CamillaM]

Boxeren til faren min fant plutselig ut at han ville ta staffen min for noen dager siden, han har jo blitt voksen må skjønne Jeg følte jeg måtte gripe inn raskt for å forhindre skader og da hadde jeg ikke noe annet valg enn å gripe inn i front. Ble selvfølgelig bitt helt etter boken.

Leste det som sto på Leerborg.com om hva man skal gjøre om man er alene, men dette må jo ta alltfor lang tid? Skulle jeg gjordt dette kunne det ha blitt skader i mellomtiden, skal man ta sjangsen på det?

Jeg ville nok gjordt det samme igjen, alt var over på 30 sek, ingen fikk selvtillit av dette og kan gå sammen i dag under strengt oppsyn. Det tror jeg ikke hadde vært tilfelle om de fikk sloss noe lenger

[Inustaff]

Jeg ble bitt i armen av en akita som fikk nok,som var veldig lei av at "dama"en GJD(på den tiden) skulle ta han hele tiden.

Han var en dominant og rolig hund,men hun derimot ga seg ikke selv om han trakk seg og viste at han "ga seg" og ikke var ute etter bråk.

Gang på gang skulle denne tispa likevel dure på uten og ta hensyn til at hannen var stødig og rolig og trakk seg.

Vi gikk turer og de snuste hver for seg.Dersom hannen tilfeldigvis skulle være så uheldig å snuse på/i nærheten av en ekkel og gjerne våt brødskalk..så kom tispa fresende helt manisk..Hun var jo overbevist om at han hadde planlagt å ha dette for seg selv,(han likte ikke ting fra gata engang!)så for å forsikre seg at han holdt seg unna fikk han skikkelig pryl.Gang på gang fikk han saftig pryl av denne tispa.For ingen grunn.

Selfølgelig ble han nødt til å svare.Jeg så hans tapre forsøk i og dempe og snu seg vekk fra den glefsende og kranglevorne djevel.Han ble alltid bitt til blods.

Hun var helt sprø.

En dag hadde vi kjøpt hundefor.Og stefar min(bodde hjemme da) satt matsekkene inntil husveggen der som hundene stod.Keela som hun heter,ble veldig opptatt av at Zito ikke skulle se på disse sekkene.Siden han så den veien..så var det gjort.Ingen av hundene hadde mulighet til å nå sekkene som var noen meter unna.MEN at de var der var nok for henne..så hun røk rett og slett i ham med hat i blikket.Hun var så aggressiv at jeg måtte inn å få ham unna.

Jeg løftet ham opp i lufta fordi han ikke var den som ville sloss,og det var det eneste jeg kunne gjøre der og da.

Det var ganske tungt,selv om han var rolig "der oppe" så var det en smule ekkelt med en større hund som hoppetopp for å ville ta ham.Seriøst så hadde jeg trodd at da jeg fjerna han,så ville hun roe seg ned og at det gikk an å få kontakt å få henne til å kutte ut.

Ikke tale om.

Hu hoppa opp så jeg mista ham,og hu begynte å rive å slite.Jeg måtte i mellom..og dessverre gjorde jeg dette i det øyeblikk hannen hadde funnet ut at dette var snakk om selvforsvar,på liv og død.

Så akkurat i det jeg grep etter henne,så kom han med åpen kjeft mot henne(skjedde fort)så han traff over armen min istedet for henne.Jeg rykket jo til i det han traff...så han fulgte armen opp i lufta før han raskt slapp,og ble sittende med kjempe dårlig samvittighet og virket forvirret over at han beit meg.Skulle sett det utrykket!Huff!

Slossingen sluttet PANG.I det jeg ble bitt var kampen over.Begge hundene smisket og Keela var plutselig så myk og rolig.

Jeg lyver ikke når jeg sier at armen ble mer enn dobbelt så stor.

Jeg ble full av alle regnbuens farger,og etter et par dager om jeg ikke husker feil,fikk jeg en veldig rød stor flekk som spredte seg på armen .Min mor fikk angst,og jeg ble sent til sykehus!Jeg kunne ikke bevege armen på ca 3 mndr.

Håndflaten pekte fremover som hvis du prøver og pritle med fingrene mot håndleddet.Jeg så ut som en krøpling.

Måtte ta tester pga at senen i armen virket skadet.Det sa de var okei,men det stemmer ikke for jeg har vondt i den senen om jeg plasserer hendene mot en vegg.Føles som om de er kortere på den sidenog tøye dem gjør vondt.

Så jeg skiller hunder,og jeg blir like dum og tankeløs der,som jeg blir ovenfor slossing mellom mennesker.

Dessverre kobler hjernen,jeg blir uredd og aggressivt innstilt!

Hundeslossing er noe dritt!

Men å la det stå til skjer bare om jeg ser at det er fisekamp,som ikke engang gir bitt med blødninger og stort sett stopper etter få sekund.