Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om kombinasjonen? -Linjeavl/innavl?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Tispen sin mor er lik hannen sin beste mor. Det er kun de to som er like ingenting annen i hele stammtavlen. Hverken kombinasjoner eller slikt. Så hva synes dere blir valpen for nære? oppdrettern mener at de ikke blir det jeg er fryktelig usikker.

Skrevet

Det blir i hvert fall galt å si at ikke noen andre hunder vil gå igjen i stamtavla, enn den aktuelle tispa - for alle hennes forfedre vil jo også gå igjen.

Ja, det er tett, men hvorvidt en kombinasjon er aktuell eller ikke går ikke kun på tetthet. Da må du heller se på det du dobler. Og du må se på mer enn den ene tispa.

Skrevet

Det er ikke en helt uvanlig måte å linjeavle på - men oftest gjøres dette på en hannhund (i min rase i hvertfall). Og hvis det er en hannhund som har mye avkom er det jo også litt enklere å sjekke avkom, se hva han gir, og vurdere utifra DET om det er greit å linjeavle på han på den måten eller ikke.

En tispe rekker jo ikke å få så mange kull etter seg i sitt liv, så det er i alle fall vanskeligere å vurdere hvor mye HUN nedarver - og derved om hun er verdt å linjeavle såpass tett på.

Men hvis det er en super tispe, uten noen feil og mangler, man VET at hun har gitt gode kull, hennes søsken er gode avlsdyr, etc - ja, så er det ikke nødvendigvis noe problem med en så tett kombinasjon.

Susanne

Skrevet

Jeg har nesten noe av det samme.. Vet at det er greit. Men hva syntes dere om det. Hundens oldemor og linjene fra oldemor og utover er like. Hva syntes dere om det?

Skrevet

Det man så kjekt kalte linjeavl på gamlerasen, ble på min nye rase - som er større i antall - kort og greit kalt innavl. Så der later det til å være visse raseforskjeller.

I veldig etablerte og velkjente raser tror jeg kanskje det er mindre fare, enn det er med nyere raser som er blitt godkjent senere, og som har kortere historie og oversikt over. Gamlerasen var en relativt frisk og sunn rase helsemessig, med få arvelige lidelser utover krypter, og da "tålte" den det - og det visste man, fordi det hadde pågått lenge. Mens endel andre raser kan ha sine "arvelige forbannelser" i slekten, og da tåler de kanskje dårligere tettere avl - risikoen for at noe skal dukke opp, blir større.

Kjenner to "nyere" raser fra hvert sitt land, som dels er rekonstruert og så blitt en rase etter å ha vært gårds/arbeidshunder av "ukjent" avstamning i gammel tid. For å etablere en typelikhet, så "linjeavlet" man - og på hver av dem viste det seg så at det var visse anlegg for øyelidelser, som deretter ble altfor utbredt på grunn av den tidlige linjeavlen, som gjorde at "alle var i slekt".

Men hvis det er raser uten særlige problemer, og man har en god oversikt over kullsøsken etc, så blir det jo mindre risikabelt. Men så må man jo sjøl ta høyde for dette hvis man selv har avlsplaner videre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...