Hva synes dere om kombinasjonen? -Linjeavl/innavl?

[dorab01]

Tispen sin mor er lik hannen sin beste mor. Det er kun de to som er like ingenting annen i hele stammtavlen. Hverken kombinasjoner eller slikt. Så hva synes dere blir valpen for nære? oppdrettern mener at de ikke blir det jeg er fryktelig usikker.

[SFX]

Det blir i hvert fall galt å si at ikke noen andre hunder vil gå igjen i stamtavla, enn den aktuelle tispa - for alle hennes forfedre vil jo også gå igjen.

Ja, det er tett, men hvorvidt en kombinasjon er aktuell eller ikke går ikke kun på tetthet. Da må du heller se på det du dobler. Og du må se på mer enn den ene tispa.

[tm100021]

Nei, det blir ikke for likt hvis oppdretteren vet hva han holder på med... Det synes jeg ikke.

[SusanneL]

Det er ikke en helt uvanlig måte å linjeavle på - men oftest gjøres dette på en hannhund (i min rase i hvertfall). Og hvis det er en hannhund som har mye avkom er det jo også litt enklere å sjekke avkom, se hva han gir, og vurdere utifra DET om det er greit å linjeavle på han på den måten eller ikke.

En tispe rekker jo ikke å få så mange kull etter seg i sitt liv, så det er i alle fall vanskeligere å vurdere hvor mye HUN nedarver - og derved om hun er verdt å linjeavle såpass tett på.

Men hvis det er en super tispe, uten noen feil og mangler, man VET at hun har gitt gode kull, hennes søsken er gode avlsdyr, etc - ja, så er det ikke nødvendigvis noe problem med en så tett kombinasjon.

Susanne

[HHC]

Jeg har nesten noe av det samme.. Vet at det er greit. Men hva syntes dere om det. Hundens oldemor og linjene fra oldemor og utover er like. Hva syntes dere om det?

[Jane]

Er ikke linjeavl et annet og penere ord for innavl ?

[akela]

Det man så kjekt kalte linjeavl på gamlerasen, ble på min nye rase - som er større i antall - kort og greit kalt innavl. Så der later det til å være visse raseforskjeller.

I veldig etablerte og velkjente raser tror jeg kanskje det er mindre fare, enn det er med nyere raser som er blitt godkjent senere, og som har kortere historie og oversikt over. Gamlerasen var en relativt frisk og sunn rase helsemessig, med få arvelige lidelser utover krypter, og da "tålte" den det - og det visste man, fordi det hadde pågått lenge. Mens endel andre raser kan ha sine "arvelige forbannelser" i slekten, og da tåler de kanskje dårligere tettere avl - risikoen for at noe skal dukke opp, blir større.

Kjenner to "nyere" raser fra hvert sitt land, som dels er rekonstruert og så blitt en rase etter å ha vært gårds/arbeidshunder av "ukjent" avstamning i gammel tid. For å etablere en typelikhet, så "linjeavlet" man - og på hver av dem viste det seg så at det var visse anlegg for øyelidelser, som deretter ble altfor utbredt på grunn av den tidlige linjeavlen, som gjorde at "alle var i slekt".

Men hvis det er raser uten særlige problemer, og man har en god oversikt over kullsøsken etc, så blir det jo mindre risikabelt. Men så må man jo sjøl ta høyde for dette hvis man selv har avlsplaner videre.