Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om kombinasjonen? -Linjeavl/innavl?


dorab01

Recommended Posts

Skrevet

Tispen sin mor er lik hannen sin beste mor. Det er kun de to som er like ingenting annen i hele stammtavlen. Hverken kombinasjoner eller slikt. Så hva synes dere blir valpen for nære? oppdrettern mener at de ikke blir det jeg er fryktelig usikker.

Skrevet

Det blir i hvert fall galt å si at ikke noen andre hunder vil gå igjen i stamtavla, enn den aktuelle tispa - for alle hennes forfedre vil jo også gå igjen.

Ja, det er tett, men hvorvidt en kombinasjon er aktuell eller ikke går ikke kun på tetthet. Da må du heller se på det du dobler. Og du må se på mer enn den ene tispa.

Skrevet

Det er ikke en helt uvanlig måte å linjeavle på - men oftest gjøres dette på en hannhund (i min rase i hvertfall). Og hvis det er en hannhund som har mye avkom er det jo også litt enklere å sjekke avkom, se hva han gir, og vurdere utifra DET om det er greit å linjeavle på han på den måten eller ikke.

En tispe rekker jo ikke å få så mange kull etter seg i sitt liv, så det er i alle fall vanskeligere å vurdere hvor mye HUN nedarver - og derved om hun er verdt å linjeavle såpass tett på.

Men hvis det er en super tispe, uten noen feil og mangler, man VET at hun har gitt gode kull, hennes søsken er gode avlsdyr, etc - ja, så er det ikke nødvendigvis noe problem med en så tett kombinasjon.

Susanne

Skrevet

Jeg har nesten noe av det samme.. Vet at det er greit. Men hva syntes dere om det. Hundens oldemor og linjene fra oldemor og utover er like. Hva syntes dere om det?

Skrevet

Det man så kjekt kalte linjeavl på gamlerasen, ble på min nye rase - som er større i antall - kort og greit kalt innavl. Så der later det til å være visse raseforskjeller.

I veldig etablerte og velkjente raser tror jeg kanskje det er mindre fare, enn det er med nyere raser som er blitt godkjent senere, og som har kortere historie og oversikt over. Gamlerasen var en relativt frisk og sunn rase helsemessig, med få arvelige lidelser utover krypter, og da "tålte" den det - og det visste man, fordi det hadde pågått lenge. Mens endel andre raser kan ha sine "arvelige forbannelser" i slekten, og da tåler de kanskje dårligere tettere avl - risikoen for at noe skal dukke opp, blir større.

Kjenner to "nyere" raser fra hvert sitt land, som dels er rekonstruert og så blitt en rase etter å ha vært gårds/arbeidshunder av "ukjent" avstamning i gammel tid. For å etablere en typelikhet, så "linjeavlet" man - og på hver av dem viste det seg så at det var visse anlegg for øyelidelser, som deretter ble altfor utbredt på grunn av den tidlige linjeavlen, som gjorde at "alle var i slekt".

Men hvis det er raser uten særlige problemer, og man har en god oversikt over kullsøsken etc, så blir det jo mindre risikabelt. Men så må man jo sjøl ta høyde for dette hvis man selv har avlsplaner videre.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
    • Hunden min på 9 måneder har plutselig begynt å bjeffe og å stresse om natta. Jeg må ofte på do om natta og etter jeg er ferdig så bjeffer hunden på alt og alle. Bjeffer for seg selv og går urolig i huset. Er dette spøkelsesalderen? Tenåringsfase?
    • Shit, 17 år, det er virkelig en brukbar alder.    Kjipt når det blir sånn. Håper det går seg litt til igjen. ❤️ 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...