Gå til innhold
Hundesonen.no

Offentliggjøring av rykter.


nullet

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har i det siste kommet over usannheter som legges ut på nett. Når jeg har påpekt dette, har jeg blitt møtt med mistenkeliggjøring og spørsmål om hva jeg får ut av det. Holder det ikke med å ønske at sannheten skal komme frem?

Jeg mener at man skulle kunne bevise påstander man legger ut på nettet. Iallefall hvis påstandene kan komme til å gå ut over noen. Det å gjemme seg bak en anonymitet fritar en IKKE for ansvar om at det man sier er riktig. Mangler man bevis, så får man heller legge det frem som en generell problemstilling. Iallefall ikke henvise til konkrete hendelser.

Det er mulig at det er et generasjons-spørsmål. Jeg er såpass gammel at jeg ikke er vokst opp med at alt er åpent for alle, at man kan påstå hva man vil og slippe unna med det. Når man skjønner at man ikke har hold i sine påstander, synes jeg det er feigt å bare si "tro hva du vil, jeg står på mitt". Hvordan skal man da få stoppet videre rykter?

Jeg er ingen data-ekspert, men jeg har lært at om jeg virkelig vil, så kan jeg finne svar på utrolig mye på nettet. En "anonymisert" historie kan lett spores til hvem og hva det gjelder. Og når svertingen er igang er skaden allerede ubotelig. Ringvirkningene kan bli mye større enn hva man tenkte da man stilte et "uskyldig spørsmål".

En annen side av saken er at jeg synes det vitner om total mangel på respekt for sine "rådgivere". Mange bruker både tid, krefter og bekymringer for å hjelpe andre til å finne svar på sine spørsmål. Lager man et fiktivt problem, så fører man folk bak lyset. Jeg ville iallefall følt meg lurt og utnyttet om jeg skulle gitt et gjennomtenkt råd til noe jeg i ettertid fikk vite ikke stemte.

Hva gjør dere andre? Påpeker dere feil og usannheter, eller velger dere å overse de? Kan man påstå hva man vil og slippe unna med det? Er det jeg som overreagerer? Er litt frustrert akkurat nå..

Skrevet
Jeg har i det siste kommet over usannheter som legges ut på nett. Når jeg har påpekt dette, har jeg blitt møtt med mistenkeliggjøring og spørsmål om hva jeg får ut av det. Holder det ikke med å ønske at sannheten skal komme frem?

Jeg mener at man skulle kunne bevise påstander man legger ut på nettet. Iallefall hvis påstandene kan komme til å gå ut over noen. Det å gjemme seg bak en anonymitet fritar en IKKE for ansvar om at det man sier er riktig. Mangler man bevis, så får man heller legge det frem som en generell problemstilling. Iallefall ikke henvise til konkrete hendelser.

Det er mulig at det er et generasjons-spørsmål. Jeg er såpass gammel at jeg ikke er vokst opp med at alt er åpent for alle, at man kan påstå hva man vil og slippe unna med det. Når man skjønner at man ikke har hold i sine påstander, synes jeg det er feigt å bare si "tro hva du vil, jeg står på mitt". Hvordan skal man da få stoppet videre rykter?

Jeg er ingen data-ekspert, men jeg har lært at om jeg virkelig vil, så kan jeg finne svar på utrolig mye på nettet. En "anonymisert" historie kan lett spores til hvem og hva det gjelder. Og når svertingen er igang er skaden allerede ubotelig. Ringvirkningene kan bli mye større enn hva man tenkte da man stilte et "uskyldig spørsmål".

En annen side av saken er at jeg synes det vitner om total mangel på respekt for sine "rådgivere". Mange bruker både tid, krefter og bekymringer for å hjelpe andre til å finne svar på sine spørsmål. Lager man et fiktivt problem, så fører man folk bak lyset. Jeg ville iallefall følt meg lurt og utnyttet om jeg skulle gitt et gjennomtenkt råd til noe jeg i ettertid fikk vite ikke stemte.

Hva gjør dere andre? Påpeker dere feil og usannheter, eller velger dere å overse de? Kan man påstå hva man vil og slippe unna med det? Er det jeg som overreagerer? Er litt frustrert akkurat nå..

Det er dessverre ikke uvanlig å tro at man vet og kjenner til andres motiver og konkludere ut i fra det. Som regel blir det galt og troll er vanlig på nettet og de vet å utnytte denne strategien fullt ut. Et kjent begrep DNFTT (do not feed the troll) er et veldig bra motmiddel. Troll blir større når de får oppmerskomhet og skrumper inn når de ignoreres. Selv er jeg ganske aktiv på ulike debattforaer og troll går igjen overalt, så lær deg å ignorere dem fordi de ellers vil sluke deg med hud og hår..
Skrevet
Et kjent begrep DNFTT (do not feed the troll) er et veldig bra motmiddel. Troll blir større når de får oppmerskomhet og skrumper inn når de ignoreres. Selv er jeg ganske aktiv på ulike debattforaer og troll går igjen overalt, så lær deg å ignorere dem fordi de ellers vil sluke deg med hud og hår..

DNFTT... Ikke hørt det uttrykket før, men det var et betegnende begrep! Fint å få råd av mer erfarne aktører. Og du har helt sikkert rett (dessverre, egentlig...) Det høres jo ut som et virkningsfullt motmiddel når jeg ser det på trykk og tenker over det. Får jobbe med meg selv, bli litt mer hardhudet og lære meg ignoreringens kunst. Takk!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
    • Kan jeg spørre om hvilke hunderaser som har minst jaktinstinkt? Er det kun selskapshundene?
    • Jeg har ingen som kan ha hunden så de må være her
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...