Gå til innhold
Hundesonen.no

Offentliggjøring av rykter.


nullet

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har i det siste kommet over usannheter som legges ut på nett. Når jeg har påpekt dette, har jeg blitt møtt med mistenkeliggjøring og spørsmål om hva jeg får ut av det. Holder det ikke med å ønske at sannheten skal komme frem?

Jeg mener at man skulle kunne bevise påstander man legger ut på nettet. Iallefall hvis påstandene kan komme til å gå ut over noen. Det å gjemme seg bak en anonymitet fritar en IKKE for ansvar om at det man sier er riktig. Mangler man bevis, så får man heller legge det frem som en generell problemstilling. Iallefall ikke henvise til konkrete hendelser.

Det er mulig at det er et generasjons-spørsmål. Jeg er såpass gammel at jeg ikke er vokst opp med at alt er åpent for alle, at man kan påstå hva man vil og slippe unna med det. Når man skjønner at man ikke har hold i sine påstander, synes jeg det er feigt å bare si "tro hva du vil, jeg står på mitt". Hvordan skal man da få stoppet videre rykter?

Jeg er ingen data-ekspert, men jeg har lært at om jeg virkelig vil, så kan jeg finne svar på utrolig mye på nettet. En "anonymisert" historie kan lett spores til hvem og hva det gjelder. Og når svertingen er igang er skaden allerede ubotelig. Ringvirkningene kan bli mye større enn hva man tenkte da man stilte et "uskyldig spørsmål".

En annen side av saken er at jeg synes det vitner om total mangel på respekt for sine "rådgivere". Mange bruker både tid, krefter og bekymringer for å hjelpe andre til å finne svar på sine spørsmål. Lager man et fiktivt problem, så fører man folk bak lyset. Jeg ville iallefall følt meg lurt og utnyttet om jeg skulle gitt et gjennomtenkt råd til noe jeg i ettertid fikk vite ikke stemte.

Hva gjør dere andre? Påpeker dere feil og usannheter, eller velger dere å overse de? Kan man påstå hva man vil og slippe unna med det? Er det jeg som overreagerer? Er litt frustrert akkurat nå..

Skrevet
Jeg har i det siste kommet over usannheter som legges ut på nett. Når jeg har påpekt dette, har jeg blitt møtt med mistenkeliggjøring og spørsmål om hva jeg får ut av det. Holder det ikke med å ønske at sannheten skal komme frem?

Jeg mener at man skulle kunne bevise påstander man legger ut på nettet. Iallefall hvis påstandene kan komme til å gå ut over noen. Det å gjemme seg bak en anonymitet fritar en IKKE for ansvar om at det man sier er riktig. Mangler man bevis, så får man heller legge det frem som en generell problemstilling. Iallefall ikke henvise til konkrete hendelser.

Det er mulig at det er et generasjons-spørsmål. Jeg er såpass gammel at jeg ikke er vokst opp med at alt er åpent for alle, at man kan påstå hva man vil og slippe unna med det. Når man skjønner at man ikke har hold i sine påstander, synes jeg det er feigt å bare si "tro hva du vil, jeg står på mitt". Hvordan skal man da få stoppet videre rykter?

Jeg er ingen data-ekspert, men jeg har lært at om jeg virkelig vil, så kan jeg finne svar på utrolig mye på nettet. En "anonymisert" historie kan lett spores til hvem og hva det gjelder. Og når svertingen er igang er skaden allerede ubotelig. Ringvirkningene kan bli mye større enn hva man tenkte da man stilte et "uskyldig spørsmål".

En annen side av saken er at jeg synes det vitner om total mangel på respekt for sine "rådgivere". Mange bruker både tid, krefter og bekymringer for å hjelpe andre til å finne svar på sine spørsmål. Lager man et fiktivt problem, så fører man folk bak lyset. Jeg ville iallefall følt meg lurt og utnyttet om jeg skulle gitt et gjennomtenkt råd til noe jeg i ettertid fikk vite ikke stemte.

Hva gjør dere andre? Påpeker dere feil og usannheter, eller velger dere å overse de? Kan man påstå hva man vil og slippe unna med det? Er det jeg som overreagerer? Er litt frustrert akkurat nå..

Det er dessverre ikke uvanlig å tro at man vet og kjenner til andres motiver og konkludere ut i fra det. Som regel blir det galt og troll er vanlig på nettet og de vet å utnytte denne strategien fullt ut. Et kjent begrep DNFTT (do not feed the troll) er et veldig bra motmiddel. Troll blir større når de får oppmerskomhet og skrumper inn når de ignoreres. Selv er jeg ganske aktiv på ulike debattforaer og troll går igjen overalt, så lær deg å ignorere dem fordi de ellers vil sluke deg med hud og hår..
Skrevet
Et kjent begrep DNFTT (do not feed the troll) er et veldig bra motmiddel. Troll blir større når de får oppmerskomhet og skrumper inn når de ignoreres. Selv er jeg ganske aktiv på ulike debattforaer og troll går igjen overalt, så lær deg å ignorere dem fordi de ellers vil sluke deg med hud og hår..

DNFTT... Ikke hørt det uttrykket før, men det var et betegnende begrep! Fint å få råd av mer erfarne aktører. Og du har helt sikkert rett (dessverre, egentlig...) Det høres jo ut som et virkningsfullt motmiddel når jeg ser det på trykk og tenker over det. Får jobbe med meg selv, bli litt mer hardhudet og lære meg ignoreringens kunst. Takk!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...