Gå til innhold
Hundesonen.no

Offentliggjøring av rykter.


nullet

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har i det siste kommet over usannheter som legges ut på nett. Når jeg har påpekt dette, har jeg blitt møtt med mistenkeliggjøring og spørsmål om hva jeg får ut av det. Holder det ikke med å ønske at sannheten skal komme frem?

Jeg mener at man skulle kunne bevise påstander man legger ut på nettet. Iallefall hvis påstandene kan komme til å gå ut over noen. Det å gjemme seg bak en anonymitet fritar en IKKE for ansvar om at det man sier er riktig. Mangler man bevis, så får man heller legge det frem som en generell problemstilling. Iallefall ikke henvise til konkrete hendelser.

Det er mulig at det er et generasjons-spørsmål. Jeg er såpass gammel at jeg ikke er vokst opp med at alt er åpent for alle, at man kan påstå hva man vil og slippe unna med det. Når man skjønner at man ikke har hold i sine påstander, synes jeg det er feigt å bare si "tro hva du vil, jeg står på mitt". Hvordan skal man da få stoppet videre rykter?

Jeg er ingen data-ekspert, men jeg har lært at om jeg virkelig vil, så kan jeg finne svar på utrolig mye på nettet. En "anonymisert" historie kan lett spores til hvem og hva det gjelder. Og når svertingen er igang er skaden allerede ubotelig. Ringvirkningene kan bli mye større enn hva man tenkte da man stilte et "uskyldig spørsmål".

En annen side av saken er at jeg synes det vitner om total mangel på respekt for sine "rådgivere". Mange bruker både tid, krefter og bekymringer for å hjelpe andre til å finne svar på sine spørsmål. Lager man et fiktivt problem, så fører man folk bak lyset. Jeg ville iallefall følt meg lurt og utnyttet om jeg skulle gitt et gjennomtenkt råd til noe jeg i ettertid fikk vite ikke stemte.

Hva gjør dere andre? Påpeker dere feil og usannheter, eller velger dere å overse de? Kan man påstå hva man vil og slippe unna med det? Er det jeg som overreagerer? Er litt frustrert akkurat nå..

Skrevet
Jeg har i det siste kommet over usannheter som legges ut på nett. Når jeg har påpekt dette, har jeg blitt møtt med mistenkeliggjøring og spørsmål om hva jeg får ut av det. Holder det ikke med å ønske at sannheten skal komme frem?

Jeg mener at man skulle kunne bevise påstander man legger ut på nettet. Iallefall hvis påstandene kan komme til å gå ut over noen. Det å gjemme seg bak en anonymitet fritar en IKKE for ansvar om at det man sier er riktig. Mangler man bevis, så får man heller legge det frem som en generell problemstilling. Iallefall ikke henvise til konkrete hendelser.

Det er mulig at det er et generasjons-spørsmål. Jeg er såpass gammel at jeg ikke er vokst opp med at alt er åpent for alle, at man kan påstå hva man vil og slippe unna med det. Når man skjønner at man ikke har hold i sine påstander, synes jeg det er feigt å bare si "tro hva du vil, jeg står på mitt". Hvordan skal man da få stoppet videre rykter?

Jeg er ingen data-ekspert, men jeg har lært at om jeg virkelig vil, så kan jeg finne svar på utrolig mye på nettet. En "anonymisert" historie kan lett spores til hvem og hva det gjelder. Og når svertingen er igang er skaden allerede ubotelig. Ringvirkningene kan bli mye større enn hva man tenkte da man stilte et "uskyldig spørsmål".

En annen side av saken er at jeg synes det vitner om total mangel på respekt for sine "rådgivere". Mange bruker både tid, krefter og bekymringer for å hjelpe andre til å finne svar på sine spørsmål. Lager man et fiktivt problem, så fører man folk bak lyset. Jeg ville iallefall følt meg lurt og utnyttet om jeg skulle gitt et gjennomtenkt råd til noe jeg i ettertid fikk vite ikke stemte.

Hva gjør dere andre? Påpeker dere feil og usannheter, eller velger dere å overse de? Kan man påstå hva man vil og slippe unna med det? Er det jeg som overreagerer? Er litt frustrert akkurat nå..

Det er dessverre ikke uvanlig å tro at man vet og kjenner til andres motiver og konkludere ut i fra det. Som regel blir det galt og troll er vanlig på nettet og de vet å utnytte denne strategien fullt ut. Et kjent begrep DNFTT (do not feed the troll) er et veldig bra motmiddel. Troll blir større når de får oppmerskomhet og skrumper inn når de ignoreres. Selv er jeg ganske aktiv på ulike debattforaer og troll går igjen overalt, så lær deg å ignorere dem fordi de ellers vil sluke deg med hud og hår..
Skrevet
Et kjent begrep DNFTT (do not feed the troll) er et veldig bra motmiddel. Troll blir større når de får oppmerskomhet og skrumper inn når de ignoreres. Selv er jeg ganske aktiv på ulike debattforaer og troll går igjen overalt, så lær deg å ignorere dem fordi de ellers vil sluke deg med hud og hår..

DNFTT... Ikke hørt det uttrykket før, men det var et betegnende begrep! Fint å få råd av mer erfarne aktører. Og du har helt sikkert rett (dessverre, egentlig...) Det høres jo ut som et virkningsfullt motmiddel når jeg ser det på trykk og tenker over det. Får jobbe med meg selv, bli litt mer hardhudet og lære meg ignoreringens kunst. Takk!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...