Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp.


ida

Recommended Posts

Skrevet

Når man får et nytt nurk i hus, er det en allmen kjøreregel at man skal videreføre en sosialiseringsprossess som oppdretter forhåpentligvis har startet. Mange husker vel denne tolvpunktslista som en eller annen hadde en link til for en god stund siden.

Det jeg opplever ofte og som jeg har noen spørsmål rundt, er denne stadige hilsingen på alt og alle. Det er ikke mange valper vi møter, som ikke blir styrt rett mot oss for "den har så godt av å hilse på voksne hunder". Nå er ikke min hund alltid så innmari sunn for små pelsdotter, så jeg avverger slike tilfeldige bekjentskaper, men det må jammen meg ofte mye overtalelse og god avstand til. (Nurket har jo flexibånd, må vite.) Men det er nå en digresjon.

Men så har man da sosialisert valpen sin på de aller fleste hunder man møter og ditto mennesker. Det vil si at hunden har lært at den skal bortom alle hunder og alle forbipasserende i det store og det hele for å dyrkes litt og leke litt.

Etter hvert begynner dette å bli litt plagsomt, for pelsdotten er ikke lenger en liten sak som sitter på armen og blir kosa på av kreti og pleti, men en femten kilos sak, som må sette forlabbene sine i brystkassa på folk for å oppnå samme posisjon. Andre hunder begynner å stille krav til oppførsel og alle andre hunder setter ikke pris på å bli beordret til lek i et eneste kjør, heller, så det er altså etter hvert greit å ikke skulle hilse på alt og alle. Da må man igang å avlære et atferdsreportoar som har blitt superforsterket gjennom lang lang tid, og da har man kanskje fått seg en kjempeutfordring.

Kan det være en ìde å revurdere denne sosialiseringstradisjonen som for de fleste foregår langt utover tolvukersalderen, men langt inn i puberteten og da heter det vel miljøtrening (men med begrepet trening burde det vel innebære en systematisk tilnærming med en plan og et mål)?

Skrevet

Min hund/valp får ikke lov til å hilse på fremede hunder eller andre hunder generellt når den er i bånd...folk får ikke lov i tide å utide hilse på valpen min når vi er på tur,valpen min får se at det finnes mange forskjellige hunder å folk,men den trenger ikke å hilse...nettopp av den grunnen at jeg ikke vil ha en hund som skal hilse på alt å alle når den blir en 50-60kg kraftplugg

Skrevet

Sosialisering og miljøtrening er da så mye mer enn at den skal hilse på folk og andre dyr.

Faktisk så foretrekker jeg at den skal se/høre/oppleve folk enn at den skal hilse på alle. (Nå har jo jeg en rase som det skal noe til å få den redd for folk da).

Har jobbet i seks uker nå med sosialisering på alt mulig rart, og igår dro vi på tivoli. Satte oss ned på en benk og hun begynte å tilby atferder med en gang :) Det tar jeg som et tegn på at hun ikke bryr seg om store maskiner som bråker, høy musikk og en haug med løpende barn. Fantastisk :D

Hun har forresten en fast "vennegjeng" i hundeklubben som hun får gå litt løs og leke sammen med, så behovet for å hilse på andre hunder ser jeg ikke.

Skrevet

Avviser dere alle som vil bort å hilse på nurket, eller bare lar dere være å oppfordre til det?

Skrevet

Jeg tror jeg må ha en utstråling/kroppsholdning som sier ikke rør hunden min for når jeg går ute å ikke vil at folk skal hilse så gjør di det ikke,men klart noen får hilse di gangene jeg legger opp turen sånn...men da forteller jeg at valpen min er skeptisk å at di må sette seg ned å la hun komme til di å ikke klappe henne på hodet,men på halsen...å di fleste gjør som jeg sier altså...

Skrevet
Jeg tror jeg må ha en utstråling/kroppsholdning som sier ikke rør hunden min for når jeg går ute å ikke vil at folk skal hilse så gjør di det ikke

Det har nok noe med rasen å gjøre også :)

Diva ser jo ikke akkurat ut som en liten 4mnd valp med sine 33kg og helt korte pels, tror nok det er et større problem at alle vil hilse på små nurk med deilig lang myk pels...

Diva er kjempe søt og "tantes" lille jente, men hun kan nok se ut som en voksen hund for folk som ikke er vandt med hund.

Skrevet
Det har nok noe med rasen å gjøre også :D

Diva ser jo ikke akkurat ut som en liten 4mnd valp med sine 33kg og helt korte pels, tror nok det er et større problem at alle vil hilse på små nurk med deilig lang myk pels...

Diva er kjempe søt og "tantes" lille jente, men hun kan nok se ut som en voksen hund for folk som ikke er vandt med hund.

Ja det har kanskje med det å gjøre :D +siggelet kan nok også skremme di fleste vekk fra henne :)

Men phalenen min er en annen historie vil folk hilse på henne så får di lov til det...men hun er ikke valp lenger da

Skrevet
Avviser dere alle som vil bort å hilse på nurket, eller bare lar dere være å oppfordre til det?

Hei,

Jeg synes sosialisering er veldig viktig, og tar med meg hunden min over alt. Men, det er jeg som bestemmer hvem, hvor og når noen skal hilse på hunden min. Og jeg er klar i min tale. F.eks hvis hunden min har lagt seg til å sove mens vi er et sted det er mange, og noen vil bort for å klappe, får de beskjed om at hun skal sove og ikke klappes. De kan få klappe når hun våkner. Da kommer de som regel ikke tilbake:-)

Men, som sagt, jeg synes det er viktig at jenta mi får kontakt med mange mennesker. Hun skal kunne takle at fremmede folk kommer bort til henne. Men, hun skal også takle at hun ikke får hilse, så jeg tror en kombinasjon er veldig bra!

Skrevet
Avviser dere alle som vil bort å hilse på nurket, eller bare lar dere være å oppfordre til det?

Nei ikke alle... Men jeg bestemmer hvem og når, dessuten er passering også viktig å trene på :icon_confused:

Riktignok et par år siden noen her i huset ble kalt nurk...

Skrevet

De valpeeierne som er såpass "avanserte" at de kjenner til og dels praktiserer den tolvpunktsplanen for sosialisering, og faktisk også innser at denne skjer innenfor de første to månedene man har lille valpen (den tidsluken som stenger seg i en viss alder), de er vel ikke "problemet" her. Og det innebærer jo MYE mer enn "bare" å møte ørten andre hunder hver dag...

Det er vel alle de som snilt og velmenende nok mener valpen har så godt av å hilse på alle hunder, at de lar den storme bort til alt og alle, som gjør seg selv en bjørnetjeneste. Hunden skader det neppe - med mindre den treffer på vemmelige hunder.

Men eierne legger frivillig stein til en byrde som kan være vanskelig nok i seg selv; å forbli like "allmektige" og "interessante" for valpen etterhvert som den vokser til, og alternativet til de kjedelige eierne blir en hel verden full av festlige hunder.

Hvem er det som beskrev mange hundeeiere som en slags "budordning", som budet valpen sin ut til parken - der alt det morsomme skjedde - og som siden budet den hjem igjen til alenelivet?

Eiere blir lett en slags "gledesdrepere" som bare hindrer og stopper hunden i alt det morsomme, altså evig lek med andre hunder, og hvem har lyst til å stoppe og gjøre noe morsomt og bli med gledesdreperen hjem? Innkalling er det mange som sliter med, og ikke minst innkalling når hunden ser eller allerede er i gang med å leke med andre hunder.

Jeg hadde selv en hund som ble "sosialisert" etter datidens beste råd fra Lundqvist, som ble nærmest manisk opptatt av at alle hunder "måtte" man bort til - for det hadde han jo "lært" fra han var valp. Joda, man skulle treffe alle slags raser, siden hver rase nok snakket så spesielt språk at det bare gjaldt å få hilst på dem alle... og det ble jo travelt. Siden, når hunden var nokså stor og i rette alderen, så holdt jo den læren seg. Med gamlehunden lærte jeg mye - også at jeg hadde lært mye galt av tidens guruer. Hadde jeg dumpet borti Nordenstamm istedet, med hans holdninger om at "du er flokk nok, du og hunden", så tror jeg faktisk at den hunden hadde fått det lettere.

Turid Rugaas har også snakket om at vi nærmest "avlærer" hunden en del av det naturlige språket ved stadig å strene rett bort i full fart til andre hunder - der hunden av seg selv kanskje ville nærmet seg roligere, snust litt her, gått en liten omvei der. Du ser det på "parkhunder" - hvordan noen kommer i strak galopp bort til "alt", mens andre, de mer nøye og "fintfølende", ofte kan spankulere og bruke lang tid på å nærme seg, særlig hvis det er en gruppe hunder som allerede er på stedet.

Problemet er vel egentlig å kommunisere HVA man bør gjøre, og hvordan "alt henger sammen med alt". Jeg vet ikke hva dagens allmenne hundekurs foredrar om dette - de burde jo ha en gyllen sjanse til å kunne forklare om disse tingene? Heller det enn endel andre ting som læres, kanskje?

Og så tror jeg mange hundeeiere har dårlig samvittighet og kanskje er litt trøtte etter en hard arbeidsdag, og vil at valpen/hunden skal ha det "morsomst mulig" i den tiden man har til rådighet - og det innebærer ofte andre hunder og "vill lek". Man har lett for å føle seg litt mindreverdig, fordi hunder dras mot andre artsfrender, og det ikke alltid er like greit å klare å ta grepene som gjør at hunden er mest interessert i å drive med eieren - se hva eieren kan tilby. Det er dels en teknikk man lærer seg dersom man driver med litt mer organisert trening, kanskje. Det var artig å se hvordan en kapasitet som Eva Bodfäldt fikk "med seg" hunder i lek, gjennom å se hva som trigget individet, på et kurs en gang.

Og så er det jo noe med balansen da: At dersom man lar hunden leke vilt og frydefullt med den "perfekte lekekameraten", så bør man sørge for balanse som eier gjennom å "fylle på" med noe annet neste dag - at ikke hver dag blir vill lek, men at man balanserer det slik at neste dag kanskje blir "nå leker vi to" istedet... enten det er med noe spor eller gjemsel eller tull og gøy, som fokuserer på eier. Jeg tror slik balanse også er viktig, ut fra det jeg ser rundt meg, har ikke sett noe mer "vitenskapelig" om det, men!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...