Sosialisering av valp.

[ida]

Når man får et nytt nurk i hus, er det en allmen kjøreregel at man skal videreføre en sosialiseringsprossess som oppdretter forhåpentligvis har startet. Mange husker vel denne tolvpunktslista som en eller annen hadde en link til for en god stund siden.

Det jeg opplever ofte og som jeg har noen spørsmål rundt, er denne stadige hilsingen på alt og alle. Det er ikke mange valper vi møter, som ikke blir styrt rett mot oss for "den har så godt av å hilse på voksne hunder". Nå er ikke min hund alltid så innmari sunn for små pelsdotter, så jeg avverger slike tilfeldige bekjentskaper, men det må jammen meg ofte mye overtalelse og god avstand til. (Nurket har jo flexibånd, må vite.) Men det er nå en digresjon.

Men så har man da sosialisert valpen sin på de aller fleste hunder man møter og ditto mennesker. Det vil si at hunden har lært at den skal bortom alle hunder og alle forbipasserende i det store og det hele for å dyrkes litt og leke litt.

Etter hvert begynner dette å bli litt plagsomt, for pelsdotten er ikke lenger en liten sak som sitter på armen og blir kosa på av kreti og pleti, men en femten kilos sak, som må sette forlabbene sine i brystkassa på folk for å oppnå samme posisjon. Andre hunder begynner å stille krav til oppførsel og alle andre hunder setter ikke pris på å bli beordret til lek i et eneste kjør, heller, så det er altså etter hvert greit å ikke skulle hilse på alt og alle. Da må man igang å avlære et atferdsreportoar som har blitt superforsterket gjennom lang lang tid, og da har man kanskje fått seg en kjempeutfordring.

Kan det være en ìde å revurdere denne sosialiseringstradisjonen som for de fleste foregår langt utover tolvukersalderen, men langt inn i puberteten og da heter det vel miljøtrening (men med begrepet trening burde det vel innebære en systematisk tilnærming med en plan og et mål)?

[Karina+cathy]

Min hund/valp får ikke lov til å hilse på fremede hunder eller andre hunder generellt når den er i bånd...folk får ikke lov i tide å utide hilse på valpen min når vi er på tur,valpen min får se at det finnes mange forskjellige hunder å folk,men den trenger ikke å hilse...nettopp av den grunnen at jeg ikke vil ha en hund som skal hilse på alt å alle når den blir en 50-60kg kraftplugg

[sveintore]

Sosialisering og miljøtrening er da så mye mer enn at den skal hilse på folk og andre dyr.

Faktisk så foretrekker jeg at den skal se/høre/oppleve folk enn at den skal hilse på alle. (Nå har jo jeg en rase som det skal noe til å få den redd for folk da).

Har jobbet i seks uker nå med sosialisering på alt mulig rart, og igår dro vi på tivoli. Satte oss ned på en benk og hun begynte å tilby atferder med en gang Det tar jeg som et tegn på at hun ikke bryr seg om store maskiner som bråker, høy musikk og en haug med løpende barn. Fantastisk

Hun har forresten en fast "vennegjeng" i hundeklubben som hun får gå litt løs og leke sammen med, så behovet for å hilse på andre hunder ser jeg ikke.

[ida]

Avviser dere alle som vil bort å hilse på nurket, eller bare lar dere være å oppfordre til det?

[Karina+cathy]

Jeg tror jeg må ha en utstråling/kroppsholdning som sier ikke rør hunden min for når jeg går ute å ikke vil at folk skal hilse så gjør di det ikke,men klart noen får hilse di gangene jeg legger opp turen sånn...men da forteller jeg at valpen min er skeptisk å at di må sette seg ned å la hun komme til di å ikke klappe henne på hodet,men på halsen...å di fleste gjør som jeg sier altså...

[ElinT]

Jeg tror jeg må ha en utstråling/kroppsholdning som sier ikke rør hunden min for når jeg går ute å ikke vil at folk skal hilse så gjør di det ikke

Det har nok noe med rasen å gjøre også

Diva ser jo ikke akkurat ut som en liten 4mnd valp med sine 33kg og helt korte pels, tror nok det er et større problem at alle vil hilse på små nurk med deilig lang myk pels...

Diva er kjempe søt og "tantes" lille jente, men hun kan nok se ut som en voksen hund for folk som ikke er vandt med hund.

[Karina+cathy]

Det har nok noe med rasen å gjøre også

Diva ser jo ikke akkurat ut som en liten 4mnd valp med sine 33kg og helt korte pels, tror nok det er et større problem at alle vil hilse på små nurk med deilig lang myk pels...

Diva er kjempe søt og "tantes" lille jente, men hun kan nok se ut som en voksen hund for folk som ikke er vandt med hund.

Ja det har kanskje med det å gjøre +siggelet kan nok også skremme di fleste vekk fra henne

Men phalenen min er en annen historie vil folk hilse på henne så får di lov til det...men hun er ikke valp lenger da

[maylo]

Avviser dere alle som vil bort å hilse på nurket, eller bare lar dere være å oppfordre til det?

Hei,

Jeg synes sosialisering er veldig viktig, og tar med meg hunden min over alt. Men, det er jeg som bestemmer hvem, hvor og når noen skal hilse på hunden min. Og jeg er klar i min tale. F.eks hvis hunden min har lagt seg til å sove mens vi er et sted det er mange, og noen vil bort for å klappe, får de beskjed om at hun skal sove og ikke klappes. De kan få klappe når hun våkner. Da kommer de som regel ikke tilbake:-)

Men, som sagt, jeg synes det er viktig at jenta mi får kontakt med mange mennesker. Hun skal kunne takle at fremmede folk kommer bort til henne. Men, hun skal også takle at hun ikke får hilse, så jeg tror en kombinasjon er veldig bra!

[mokken]

Avviser dere alle som vil bort å hilse på nurket, eller bare lar dere være å oppfordre til det?

Nei ikke alle... Men jeg bestemmer hvem og når, dessuten er passering også viktig å trene på

Riktignok et par år siden noen her i huset ble kalt nurk...

[akela]

De valpeeierne som er såpass "avanserte" at de kjenner til og dels praktiserer den tolvpunktsplanen for sosialisering, og faktisk også innser at denne skjer innenfor de første to månedene man har lille valpen (den tidsluken som stenger seg i en viss alder), de er vel ikke "problemet" her. Og det innebærer jo MYE mer enn "bare" å møte ørten andre hunder hver dag...

Det er vel alle de som snilt og velmenende nok mener valpen har så godt av å hilse på alle hunder, at de lar den storme bort til alt og alle, som gjør seg selv en bjørnetjeneste. Hunden skader det neppe - med mindre den treffer på vemmelige hunder.

Men eierne legger frivillig stein til en byrde som kan være vanskelig nok i seg selv; å forbli like "allmektige" og "interessante" for valpen etterhvert som den vokser til, og alternativet til de kjedelige eierne blir en hel verden full av festlige hunder.

Hvem er det som beskrev mange hundeeiere som en slags "budordning", som budet valpen sin ut til parken - der alt det morsomme skjedde - og som siden budet den hjem igjen til alenelivet?

Eiere blir lett en slags "gledesdrepere" som bare hindrer og stopper hunden i alt det morsomme, altså evig lek med andre hunder, og hvem har lyst til å stoppe og gjøre noe morsomt og bli med gledesdreperen hjem? Innkalling er det mange som sliter med, og ikke minst innkalling når hunden ser eller allerede er i gang med å leke med andre hunder.

Jeg hadde selv en hund som ble "sosialisert" etter datidens beste råd fra Lundqvist, som ble nærmest manisk opptatt av at alle hunder "måtte" man bort til - for det hadde han jo "lært" fra han var valp. Joda, man skulle treffe alle slags raser, siden hver rase nok snakket så spesielt språk at det bare gjaldt å få hilst på dem alle... og det ble jo travelt. Siden, når hunden var nokså stor og i rette alderen, så holdt jo den læren seg. Med gamlehunden lærte jeg mye - også at jeg hadde lært mye galt av tidens guruer. Hadde jeg dumpet borti Nordenstamm istedet, med hans holdninger om at "du er flokk nok, du og hunden", så tror jeg faktisk at den hunden hadde fått det lettere.

Turid Rugaas har også snakket om at vi nærmest "avlærer" hunden en del av det naturlige språket ved stadig å strene rett bort i full fart til andre hunder - der hunden av seg selv kanskje ville nærmet seg roligere, snust litt her, gått en liten omvei der. Du ser det på "parkhunder" - hvordan noen kommer i strak galopp bort til "alt", mens andre, de mer nøye og "fintfølende", ofte kan spankulere og bruke lang tid på å nærme seg, særlig hvis det er en gruppe hunder som allerede er på stedet.

Problemet er vel egentlig å kommunisere HVA man bør gjøre, og hvordan "alt henger sammen med alt". Jeg vet ikke hva dagens allmenne hundekurs foredrar om dette - de burde jo ha en gyllen sjanse til å kunne forklare om disse tingene? Heller det enn endel andre ting som læres, kanskje?

Og så tror jeg mange hundeeiere har dårlig samvittighet og kanskje er litt trøtte etter en hard arbeidsdag, og vil at valpen/hunden skal ha det "morsomst mulig" i den tiden man har til rådighet - og det innebærer ofte andre hunder og "vill lek". Man har lett for å føle seg litt mindreverdig, fordi hunder dras mot andre artsfrender, og det ikke alltid er like greit å klare å ta grepene som gjør at hunden er mest interessert i å drive med eieren - se hva eieren kan tilby. Det er dels en teknikk man lærer seg dersom man driver med litt mer organisert trening, kanskje. Det var artig å se hvordan en kapasitet som Eva Bodfäldt fikk "med seg" hunder i lek, gjennom å se hva som trigget individet, på et kurs en gang.

Og så er det jo noe med balansen da: At dersom man lar hunden leke vilt og frydefullt med den "perfekte lekekameraten", så bør man sørge for balanse som eier gjennom å "fylle på" med noe annet neste dag - at ikke hver dag blir vill lek, men at man balanserer det slik at neste dag kanskje blir "nå leker vi to" istedet... enten det er med noe spor eller gjemsel eller tull og gøy, som fokuserer på eier. Jeg tror slik balanse også er viktig, ut fra det jeg ser rundt meg, har ikke sett noe mer "vitenskapelig" om det, men!