løse hunder

[Heidi P]

Huff, nå MÅ jeg bare få lov til å skrive litt fra meg .

Kom nettopp hjem fra en *treningsøkt* med Aquila. Vi dro til byparken hvor vi tar timer, og skulle trene litt øvelser, og litt rusle rundt og snuse og litt sånn forskjellig. Hovermålet er jo å trene på hunder på avstand. Det er mye hunder der, men iogmed det er en park ahr jeg mulighet til å gå vekk på kryss og tvers, uansett kan jeg alltid snu og gå en annen vei og skape avstand.

HAH!

Jeg har brukt så lang tid på å samle opp litt selvtillitt til å begynne å jobbe med nettopp dette. Jeg trener masse med Aquila om dagen og vi føler oss nå klare fo å jakte på hunder. på avstand .

PArken var tom og ingen biler eller noe, så jeg jobbet litt borte ved bilen først, og hun var så konsentrert og flink. det kom noen hunder langs veien, men da gikk vi bare lenger bort og hun la aldri merke til dem en gang. Etter en stund skiftet jeg til langline som jeg takk og lov festet i selen og ikke halsbåndet, og tenkte vi skulle jobbe litt *løs* rundt i hele parken. Jeg kom ca midt i parken når en golden kommer gående løs i den ene enden. Dum som jeg er tar jeg det jo som en selvfølge at folk faktisk kaller inn bikkja si. Den går lit mot oss, og Aquila reagerer tvert, jeg lar henne bare løpe, holder igjen alt jeg kan, og venter, to sekunder, hun snur og kommer virrende tilbake til meg. masse ros og godis hun går mot hunden en gang til, men kommer tilbake øyeblikkelig uten at jeg sa noe ,., og jeg begynte bare å gå motsatt vei, klar for å belønne alt positivt jeg fant. Men tror dere den gamle goldenen holder seg der den er . Nei, den kommer sakte men sikkert etter oss den, for den skal jo hilse.

temmelig fortvilet ser jeg at den kommer nærmere , og Aquila blir mer og mer stressa . Tilslutt står jeg der da, og niholder på en Aquila som brøler alt hun kan med busta til værs, på to bein, mens denne bikkja står og snuser på henne. (jeg vurderte å slippe henne ,men det er andre hunder der også, og jeg vil faktisk ikke at hun skal løpe etter folk og bjeffe på hundene deres ) Tilsslutt roper jeg på den halvgamle dama *Du må kalle inn bikkja di*

Dama kommer tilslutt bort mens hun babler om noe (lett å høre ) og jeg sier , kan du vær så snill kalle inn bikkja di (Hun sto omtrent ved siden av den ) *han er 92 år og hører dårlig *

...........

Mens dette holder på kommer det en dame som tydeligvis kjenner disse , og lurte på om det var tispe...

Når man står der og omtrent ikke greier å holde bikkja si.... hvor vesentlig er det om det er tispe eller hannhund ?? HVorfro må folk med hund STOPPE og spørre om ting, når man ser at hunden omtrent har tenkt å rive deres hund i fillebiter ???? (Nå gjør hun ikke det da, men ingen som ser henne vil tro noe annet ) Kan man ikke bare gå ???

Jeg får halt bikkja bort til bilen, og går så rolig jeg kan tilbake til menneskene og prøver å forklare hvor urettferdig det der var for Aquila.

*Herregud jente, han kom med et blidt uttrykk og logrende hale, han skulle bare HILSE!*

...... MIN hund er veldig usikker på andre hunder når hun er i bånd, akkurat nå trente vi, og nettopp på å greier å høre og slappe av selvom det er andre hunder i nærheten. Som du kanskje så, så gikk det helt fint, hun fulgte etter meg, og vi prøvde å gå FRA dere. Da er det veldig dårlig gjort mot henne at en annen hund bare går bort til henne på den måten.

*Iallverden, hvorfor oppfører den seg slik ? Hvor lenge har du hatt den hunden??*

det har ingenting med noe å gjøre, Hun er engstelig og usikker for andre hunder når hun er i bånd, og du kan ikke bare slipe hunden din bort sånn. Hadde du spurt om de kunne hilse hadde det vært noe annet, da kunne jeg ha sluppet henne løs, og de kunne ha hilst.

*jeg visste ikke at dere trente. Jeg driver ikke med sånn lydighet. Jeg syntes det var litt rart at h<an gikk bort til den, for han har (selvsagt ) fått juling av hann schæfere tre ganger før, så han er redd schæfere, og jeg dtrodde denne var en hann siden den var så stor ... hvor gammel er den ? Dere kan jo ikke ha trent den særlig godt når den oppfører seg sånn. Vi slipper hundene våre løs i parken her*

Jammen hva om min hund hadde vært hugdeaggressiv og tatt hunden din ?? Tisper kan også være det ...

*JEG har hatt hund i SÅ mange år ...blablabla*

*vel, jeg vile bare komme bort her uten hunden, og prøve å forklare hva som skjedde. Hun oppfører seg nå sånn, og det er nettopp det vi trener på. Men da vet vi jo det til en annen gang, at jeg ikke kan trene på nettopp det her, siden hundene kan hilse på hvem de vil. *

og hele greia avsluttes med at begge ble dritsure fordi jeg var så hjertesløs og ikke ville slippe løs aquila sammen deres to hunder slik at hun fikk en positiv avslutning på økta.

Jeg dro, har brannsår etter lina på begge henda, og er skikkelig lei meg, sinna og frustert, og selvtillitten min til å jobbe med hund dalte ti hakk

HVorfor SKJØNNER ikke folk at når man står med noe som ser ut som en så sinna schæfer at de kanskje kan gjøre ting LITT vanskeligere med å putte hunden sin under nesa på henne???? Det er nesten så man skulle ønske man hadde en hundeagressiv hund og lot den banke bikkja, hadde det ikke vært for at bikkja faktisk er uskyldig i denne settingen

[svensr]

Manglende innkalling fra andre hundeeiere er desverre et problem for veldig mange.

Veldig mange "hundemennesker" er idag av den oppfattning at "alle hunder er bestevenner" (kardemommeloven) og er det ikke slik er det noe galt enten med hunden din, eller deg som eier, kanskje helst begge deler. Har du en hund som enten ikke liker andre tisper, hannhunder, enkelraser trenger ikke dette bety at det er noe galt, og skulle det være noe galt, er det fortsatt ikke slik at det er fritt frem for andre å bryte de grensene du ønsker å sette.

Verst er det, som du sier, når man ikke møter noen forståelse i det hele tatt, hverken fra eier eller andre i nærheten. Enkelte ganger får man bare prøve å heve seg over andres dumskap. Men, når tilsynelatende oppegående mennesker, som i mange tilfeller har flotte og lydige hunder selv, ikke har fortståelse for dette, er det ikke like lett å svelge.

Skal ikke legge ut om hvordan deler av de ulike hundemiljøene og enkeltpersoner ikke ser lenger enn sin egen nese. Men, forståelse for ulike synspunkter er vel ikke det som står sterkest hos enkelte (f.eks. den fantastiske lydighets/treningsdebatten vi hadde på tv for ikke så lenge siden).

[ida]

Uff, jeg kjenner meg så godt igjen. Men det er nå vel engang sånn at den gjennomsnittlige parkgjenger med hund, ser på parken som et eneste stort frislepp for både sin hund og alle andres. Velg litt andre arenaer for treningen, dere og spar langlina til skogen, kanskje.

Men det er veldig deilig den dagen du kan gå tur i parken med hunden din og den mestrer hva det nå er som skjer, med glans! Når vi har klart det, klarer alle det!

[Heidi P]

Nei sant det. OG det er jeg fullstendig klar over også egentlig, har hørt mange skrekkhistorier av min mann med sin hund som faktisk VAR aggressiv mot andre tisper (Vår er faktisk ikke det, hun vet bare ikke hvordan hun skal oppføre seg i båndet ....) når han gikk turer rundt her og møtte folk som ropte * er det tispe ??* *JA*...*Ja, da kan de jo hilse da, og lar hunden løpe, mens min mann sier *Nei, det kan de ikke* *jammen denne er bare snill!* ... ja greit nok ... er du sikker på om denne er det ? En presterte faktsik å si at bikkja hadde godt av å få juing og bare slapp den bort, hvorpå min mann til slutt ikke hadde annet valg enn å slippe sin , da den jo kom bort og yppet, og den ble banket sønder og sammen .... hvorpå eier sto litt tafatt igjen og ...*den fikk jo skikkelig juling jo* .... utrolig synd at det må gå utover hundene at folk ikke kan tenke selv. Hvis man får beskjed om at slipper du disse to sammen, så får din hund rundjuling, kan du ikke bli overrasket når hunden faktisk blir ordentlig banket ... tro om folk skjønner hva *få juling betyr???

Jeg forstår ikke at folk tør slippe noen bort til henne når hun holder på jeg, for hun ser virkelig livsfarlig ut.

Jeg fikk beskjed om at ...ja jeg fikk bare trene og trene og om et års tid hadde jeg kanksje kontroll på henne ....Hva søren var det jeg prøvde på da ??? nettopp, trene. Forøvrig KOM min hund på innkalling i langlina si, det var når hunden hennes kom nærmere og nærmere jeg fikk problemer ,men alikevel sto nå vi på samme sted.

Det jeg ble mest lei meg for var faktisk at, vi hadde hatt så vellykket økt om den hunden hadde gått etter eieren sin eller noe sånt. iallfall ikke etter oss. For hun kom tilbake til meg på eget initiativ, og tilbød masse jeg kunne klikke for, da den hunden brått kom mot oss .

Velg litt andre arenaer for treningen, dere og spar langlina til skogen, kanskje.

Langlina hadde ingenting med saken å gjøre, det hadde blitt helt likt resultat i kort tau. Hele poenget med å jobbe i parken var jo nettopp at vi skulle kunne jobbe med andre hunder ... på avstand. Poenget med langlina var å trene på litt andre ting rundt i parken. Vi har gjort dette mange ganger uten problem, da andre folk har hatt kontroll på hundene sine ...

Hvordan skal man klare å trene med andre hunder uten å oppsøke andre hunder ?

[Nirm]

En vanlig park er nok ikke det beste stedet å trene på slike ting som du sliter med. Der vil du nok oppleve flere slike episoder, og du kan være mer uheldig treffe på fremmede hunder som ikke er like trivelige som denne her var.

Du må heller avtale med folk som har hunden sin under kontroll om å trene sammen med de, evt en hundeklubb eller noe. Slik at hunden din unngår å få slike opplevelser. Du må ha mulighet til å bestemme avstanden mellom din hund og den andre hunden hele veien. Og vite at denne ikke kommer stormende mot dere plutselig.

Anbefaler forresten boka "Klikkertrening og dempende signaler" (Emma Parsons). Det henvender seg vel mer til hunder som har aggressjonsproblemer, men metodene og oppskriftene der kan brukes på både usikre hunder, og oversosiale hunder.

[JailyTina]

Kjenner meg så igjen i det du skriver! Mikey har jo virkelig vært j***** når han har sett andre hunder. Men vi er "heldige" nok til at alle med hund i en 5 mil radius er overbevist om at Mikey er dritskummel og farlig, da... Så ingen som kommer løs bort til han uten å ha spurt om han er aggressiv eller ikke først.

Jeg ga opp å trene på tilfeldige forbi passerende. Meldte meg inn i hundeklubben her for et par uker siden og allerede nå etter kun 3 treningøkter klarer han faktisk å hilse på andre hunder! Jeg er totalt i sjokk egentlig, men veldig glad for at han klarer å hilse uten at det bare blir bråk og stress for alle innvolverte.

Så jeg støtter Nirm sitt forslag om å trene sammen med noen som har kontroll på bikkjene og gjerne litt peiling også. Lykke til hvertfall!

[akela]

Jeg tror "vanlige folk" - de som har greie hunder som ikke bråker med andre, og som er null interessert i atferdsgreier og trening og alt annet enn bare det å "ha hund" - de forventer rett og slett ikke at det skal dukke opp hundeaggressive, kanskje farlige hunder midt i parken.

Og når man bruker langline, så "ser" jo hunden løs ut - og så baller det på seg.

Vi var i parken igår, og i løpet av de timene vi var der var det kanskje 25-30 hunder innom, og alt gikk bra, det var til og med opp til mange schäfere der som var greie; det er dette folk "regner med" når de går i parken. Sånn bare er det - sånn oppfatter folk flest som har greie hunder selv, at hundehold skal være.

Jeg har også opplevd hvordan det har kommet folk med hund i bånd, og det har vist seg at det er dønn aggressive hunder - med eiere som nærmest velger å hevde sin rett ("det ER båndtvang", ikke sant), og gå rett mot en hel flokk fredelig lekende hunder. Ja, selvsagt skal ALLE i teorien ha full innkalling - men jeg mener, svært mange av de "spesielt interesserte" her inne har ikke det heller... og da bare er det sånn at ting kan skje, ikke minst steder der mange ulike typer hundeeiere møtes.

Vil man trene, så gjør som Nirm foreslår - og finn et miljø der ting kan bli tilrettelagt, istedenfor å få treningen sin ødelagt. Da lærer man inn et mønster i slike situasjoner, som man så får ta med seg ut igjen - hundene kan kjapt venne seg til hverandre, har jeg hørt av folk jeg har kjent som har gått passeringskurs; ting kan bli like ille "ute i hverdagen" igjen.

Men når man først begynner å trene, så tror jeg også det er litt viktig å prøve å tenke ut "hva gjør jeg HVIS det kommer en hund bort"? Blir man selv forbannet og stående og krangle - selv om eierne av den andre hunden er så dum at du synes de fortjener det, så hjelper det definitivt IKKE egen hund... For når du begynner å nærme deg andre hunder, så må du nesten regne med at så skjer - og da hjelper det å ha tenkt gjennom "kriseplanen" på forhånd, og da en kriseplan som gavner egen hund.

Kanskje er det bedre å bare komme seg vekk derfra, eller ta styringen på en helt annen måte enn ren klikkertrening. Kan du få henne til å sette seg, og kreve at hun blir i sitten, for eksempel, så gir det hunden et alternativ til egen usikkerhet. En dyktig hundetrener som Eva Bodfäldt sa på et kurs engang at for endel usikre hunder, som vil "rives mellom valgene" og ikke helt vet hva de skal velge, så kan det være bedre å gi dem en fastere beskjed - noe de "skal" gjøre. Det kan hjelpe dem mer enn å la dem henge ute på greina selv, hvis du skjønner.

Har du oppsøkt noen hundetrener og fått "oppskrift" på hvordan du skal gjøre det? Det er en gammel kjepphest jeg har, at slike råd også bør omfatte nettopp de "uønskede" situasjonene - fordi det er mange hunder rundt om, og man ikke kan styre alt. Har nevnt det i en annen tråd; et par med en utagerende schäferhann, som hadde fått råd om å trene gradvis rundt andre hunder. Men problemet var at de fikk ikke hunden med seg vekk hjemmefra - og til bilen, for å dra til et stille område - uten at de traff flere andre hunder (i bånd, men det holdt liksom at de var nærmere enn 50 meter). Tror det var rekkehus og parkering et stykke unna eller noe sånt. Og da rev de ned mye, før de fikk trent litt ut fra Rugaas-metoden.

Jeg tror Terje Østlie kunne ha like mye å by på for dere, det der er et utrolig typisk schäferproblem - og nettopp som du sier, at det ikke ligger så mye under. Men får hun holde på med det en stund til, så kan det bli dumme mønstre.

[Heidi P]

For å ha nevnt dette : Nå er ikke dette en park ala oslo parkene hvor det kryr av hunder. Det er en liten park hvor endel hunder trener lydighet, samt folk i nabolaget lufter hundene sine der. de fleste i bånd. VI hvar møtt løse hunder der før, men da hunder som faktisk hører på eierne sine. Jeg forventer selvsagt ikke at om jeg ser en flokk med hunder som løper løse , at de skal være under full kontroll. Me njeg forventer faktisk, da jeg anser det som normal folkeskikk, når EN hund er løs, og man ser det er på vei toil å bli et problem, at eier iallfall gidder å PRØVE å innkalle hunden sin, når den er på vei til noen. Jeg anser det faktisk for en uting at hunder bare går bort til andre folk både med og uten hund. Dessverre mener ikke alle det. Hadde det vært et uhell også, at der og da hørte ikke hunden, så hadde det også vært greit. Det som jeg hang meg mest opp i, var den totale mangel på forståelse når jeg prøvde å forklare situasjonen på en rolig og ordentlig måte, uten hunden .

Vi har faktisk også trent passering og sammen hunder hun kjenner, men disse er jo hun også vant til. Selvom hun tilfeldigvis har møtt disse og eierne har latt som de ikke har sett oss og bare drevet med sitt, så blir hun jo vant til dem med en gang.det er noe helt annet med hunder som dukker opp plutselig ute i verden. Og skal mantrene på den situasjonen må man jo nødvendigvis også ut i verden. Hvis jeg BARE skal trene drar vi steder hvor vi sannsynligvis ikke møter hund. Men skal vi ut og titte på hunder , så må vi nødvendigvis dra et sted man treffer noen. Fordelen med en park da er muligheten til å velge vei akkurat hvilken vei man vil, og kan opprettholde akkurat den avstanden man vil. Jeg avr ikke klar over at i akkurat denne parken lar man hundene gjøre som de vil, men det har jeg lært nå, og vi holder oss unna den parken, med unntak når vi tar timer. (Jeg nekter å la være å ta timer med henne bare fordi andre mennesker slipper løs hundene sine )

Vi skal også på kurs i august, og hun vuil da lære seg og jobbe sammen andre hunder, men det blir igjen ikke det samme som å møte hunder ute i verden. Jeg ahr tilbragt alt for masse tid på bestemte klokkeslett inne i skogen hvor vi så godt som garantert ikke møter noen. Skal vi noen gang få bukt med det her, så MÅ vi nødvendigvis ut i verden ....

Men ja, jeg tar til meg alle råd og skjønner jo at det er min egen feil det her

[akela]

Det som alltid gjør det vanskelig når man har en hund med problematferd som utagering, er at folk som ikke har hatt hunder med slike problemer faktisk ikke helt KLARER å leve seg inn i det - fordi de ikke har erfart det selv; de har jo hunder som fungerer med andre hunder og folk, og derfor så synes ikke de at det er så farlig om deres snille hunder rusler bort til andre som også er og lufter i parken. Eller de legger kanskje ikke merke til det, før det er for seint!

(og "hvermansen" som får problemhund, ender ofte opp med å gå på øde stier selv, dersom de ikke får hjelp i tide - gikk noen turer nattestid med en bekjent med "gal hund", og der traff vi likesinnede gitt! Midt i svarte natta!)

Har man hatt hunder med ymse atferd selv, så blir man gjerne nokså mye mer forståelsesfull - man ser kjapt forskjell på folks holdninger rundt om i parker og andre steder hundefolk bruker, om de "vet" hva det er å ha en mindre grei hund, eller ikke. Dessverre ER det mye dumme folk og hunder rundt, men sånn er det bare. Og det er på en måte poenget mitt, at man må lære seg å håndtere også tullingene og situasjonene de skaper, for sin egen hunds skyld...

Ja, det er kjipt når man føler man har gjort sitt beste, og likevel har en hund som oppfører seg som en "tulling", å bli stilt til rette for det av fremmede som ikke aner noe om bakgrunnen for at hunden gjør det. Men blås i å ta diskusjonen, ikke bli stående i en situasjon dersom du mener det er uheldig, få heller kontroll på hunden og kom deg ut av situasjonen - det hørtes jo ut som om du stod og "ventet". Da river du mye ned for egen hund, fordi DU ikke klarer å "frelse henne" fra den situasjonen, med mindre hun da ikke klarte å roe seg da (noen situasjoner "bør" man bli i, andre bør man komme seg ut av raskt, det kommer an på).

Det er dette jeg mener med å tenke kriseplan... Ser du at det kommer en hund mot, så bør du for det første si ifra til eier mye tidligere - lenge før den kommer helt bort, fordi du altså ikke kan forvente at de skjønner hva du forventer av dem. Rop tidlig! Ikke overlat til hunden din å måtte "jage bort" den andre hunden, slik hun kanskje oppfatter det nå, men få hjelp så du lærer deg hvordan du skal få kontakt, få hunden ned på alle fire, og gå deres vei - ut av situasjonen.

Brølingen hunden din driver med er sikkert en måte å "be" de andre hundene om å komme seg vekk. Men hunder oppfatter dessverre kjapt dersom det "bare" er usikkerhet og påtatt barskhet, og da finnes det endel uhøflige hunder som fortsetter å gå mot (ekle, slemme hunder, det synes jeg også).

Mye bjeffing og sånn er såkalt avstandssskapende atferd, hunden din vil ha dem vekk - ikke "ta dem". Dermed må DU ta mer ansvar, for å befri hunden din fra det ansvaret, og også nærmest lære den til å bli litt "mer herdet" - til å tåle mer ting i omgivelsene.

Du får henne neppe til å "like" å omgås andre hunder i bånd, men du kan sikkert - dersom hun er en noenlunde typisk schäfer - klare å få hjelp til å styre det. De er jo samtidig også lettlærte hunder, mye bedre enn om du hadde hatt en akita med ditto problemer!

Og da handler det om hva DU klarer å utrette av å få kontroll og sving på det i en slik situasjon, at hun får økt tiltro til at så lenge du styrer det, vil det gå bra. Jeg har selv vært borti lignende hunder, og det hjalp MYE å få hjelp til å innse hvor viktig man som hundefører er - inklusive egne reaksjoner - er på egen hund. Jo mer positiv, men også kontrollert, man er, jo bedre. Det er en slags kunst, men den kan læres...

Stå på, og synes du ikke du får nok uttelling på ene kurset, så sjekk ut andre steder. Jeg mener Østlie har mye å by på for schäfereiere som deg, og jeg både tror og håper at dere kan få orden på dette! Er hun ok med andre hunder løs, forresten? Lykke til, håper det går bedre etterhvert!

[Heidi P]

Hun er helt ok med hunder løs. Hun leker litt voldsomt, men ser ut til å snakke hund helt ok . Den hunden hun er mest sammen med er en halvparten så stor bearded dame på 13 år, og hun bare kaster et blikk på henne så underkaster hun seg tvert. Enda hun aldri har rørt henne. Hun har dessverre litt for få venner, og jeg jobber med den saken nå, ser ut til at det brått ramlet to treningskamerater ned i fanget på meg, må kjøre et stykke til begge, men det gjør ingenting. Så får vi rett og slett seg hvordan det utvikler seg det her .

Tusen takk for gode råd !

[akela]

Kom på én ting til...

Er det så at hun er usikker i bånd, altså at dette skyldes usikkerhet (på et eller annet, at "noe" er rart med dette; jeg mener ikke at hun behøver å være generelt usikker, de kan ha situasjonsbetingede greier, er min erfaring), så er det til STOR nytte å lære inn en konkret atferd som du terper på gang etter gang i "kontrollerte" situasjoner - så det sitter - og så tar med videre ut i verden.

Ikke bare fordi at du da har trent det inn på "rette måten" - altså gradvis, latt hunden få mestre, etc og alt det der.

Men for en usikker hund, så vil det også være en god mental krykke å klamre seg til når usikkerheten blomstrer opp - det å ha noe "absolutt" å ty til. Å GJØRE noe kan for en usikkerhet hund være bedre enn å svirre rundt i et slags "tomrom" med "hva gjør jeg nå, hva gjør jeg nå, jo BRØØØØLE, det prøvde jeg før" - og da er det jo kjekt å få dem til å gjøre noe som demper situasjonen.

En sitt er jo mye brukt, eller - hvis det er litt avstand og den andre hunden er i bånd - en "gå unna" eller "vi går" og så er det marsj avsted. Og jo mer hunden din da lærer at dette funker, jo mer vil den forholde seg til det noe mer positive. Så du får en hel sirkel der...

Lykke til videre!

[Heidi P]

jeg vet ikke helt hva som er grunnen til at hun oppfører seg slik , hun bjeffer jo på hunder som passerer porten også. men da kommer hun alltid når vi bare sier kom. Men vi opplever henne ikke som sint, og vi tror hun kort og godt ikke helt takler situasjonen og vet hva hun skal gjøre. Min mann bruker mye sitt på henne når vi passerer hunder i hager osv gatelangs, og også når hunder er langt vekk. Det er når den andre hunden er nærme eller som nevnte eksempel, regelrett står og SNUSER på henne... det blir voldsomt . Er det på avstand løper hun mot hunden, stopper i tauet, kommer tilbake, og vi kan begynne å jobbe med henne. Derfor følte vi oss klare til å begynne å jobbe med hunder på avstand ... og som nevnt .. dette er en park hvor man kanskje ser en 5 hunder på avstand i løpet av en økt, det krur ikke av hunder der, som det gjerne gjør i større byer ....her er det så mye skog og mark og oppholde seg i, at det er der lufting vanligvis foregår.

Vi opplever på ingen måte hunden som en nervøs hund eller usikker, iandre situasjoner. Men noe skjer altså da med hund i bånd. Vi har gjort noe veldig galt et sted, som vi nå da prøver å rette opp.

[akela]

Vel... for å si det litt slemt... sånn har schäfere VELDIG, VELDIG lett for å bli - med mindre man ikke tar tak i det fra starten av, forebygger, og vet hva man har i vente. Kanskje dette båndgreiene er "deres" schäfergreie, der andre har "skremmere" som ruser bjeffende mot andre hunder, eller hele tiden må "herse" og "trykke dem ned".

Har vært mye borti rasen, og dessverre, sånn kan de bli - det "gode" i det er at det ofte ikke stikker så veldig dypt, og at det derfor er gode grep å ta. Har du lest den andre tråden, der en annen schäfereier fikk gode tips i hundeklubben på Kongsberg? Det er dette jeg mener med at "tradisjonelle metoder" a la endel av brukshundfolket, enten det er Østlie eller den som ikke ble navngitt i den andre tråden, kan være noe å vurdere - ikke på grunn av selve metoden, men fordi man kanskje er litt mer tydelig, fast, "no nonsense" og så videre, enn deler av den nye klikkertreningsleiren.

Kanskje du kan høre med hun i den andre tråden, hun med hunden som såvidt jeg husker heter Mikey? Det kan ofte lønne seg å dra til de som har hatt endel hundre, for ikke å snakke om tusenvis, med ymse schäfere mellom hendene - som for eksempel Terje Østlie. Har sett folk med lignende hunder som det din høres ut som, få god hjelp der - fordi det egentlig er ganske "banalt" - så vanlig og så "lett" er det å trå feil.

Dere er jo et stykke på vei, nå blir utfordringen det å få det til også tettere på - og det kan faktisk OGSÅ være et rent "lydighetsproblem". Trente med endel schäferfolk som hadde real dressur på sine, konkurransefolk på høyt nivå, og hannhundene deres kunne godt gå løs sammen de - under kommando... eller smalt det. Ikke sant, det gjelder å få hunden så lydig at man "når gjennom".

Og når man når gjennom, og hunden dessuten erfarer at den overlever likevel... så kan man få spinoffeffekter, at den begynner å synes at situasjonene i seg selv ikke er så skumle.

[starlight]

Er så enig med deg Heidi P, eiere som ikke bryr seg om å kalle inn hundene sine er og blir et irriterende problem! da jeg tidligere var krisehjem for omplasseringshunder, kunne det være litt av hvert jeg hadde med og gjøre. Noen av hundene elsket andre hunder, mens spesielt en var rasende. Og da var det veldig gøy å stå der med mange kg, sterk og sint hund, mens en annen hund bare stormer bort.

Der vi bor er det ufattelig mange hunder, de fleste er veldig greie, men det finnes et par hvor eier har null kontroll, og hvor hunden i tillegg er helt adhd og i noen tilfeller også er sint. DIsse hundene bare raser bort til hvem som helst, det være seg folk eller hunder, og eierne er ofte ikke med ut selv engang (hunden bare går løs ute i gården og får stikke av sånn som den selv vil). Da er det veldig gøy å komme med min egen hund, som etter gjentatte "overfall" har blitt livredd for disse hundene. (ikke så rart når de har lagt henne under en bil blant annet). En gang var det en nabo som var ute med den litt aggressive hunden, og selvfølgelig med et laaaangt bånd. Jeg tok til meg hunden min og gikk på andre sida av vegen for tydelig å vise at vi ikke ville hilse. men hva skjeR? joda, vi slipper hunden så langt båndet går. Og vips, der lå hunden min i bakken med en glefsende, rasende hund oppå seg. Hvorpå hundelufter spør "de er kanskje ikke så gode venner disse?". Nei, tenk de er ikke det. Hva med å spørre først?

Og det verste er at det er ille å møte på slike problemer enten man har en redd hund (som ikke bør bli skremt mer), eller en sint (som faktisk kan ta bikkja).