Gå til innhold
Hundesonen.no

nervøs


linniogamy

Recommended Posts

hei.

jeg har en "nervøs" hund. hun er ikke nervøs når hun vet hvem hun er med eller de har hilst. men når hun ser noen bjeffer hun og INGEN får lov til og hilse på henne.

har prøvd og trene det bot. men det virker ikke som om jeg gjør noe fram skrtt. det er veldig iriterende når jeg skal stille henne også får ikke dommeren ta på henne. det begynner og bli litt flaut. hun bryr sg ikke hvis menneskene tar sg tid til og hilse på henne, men hun bjeffer UANSETT og det begynner og bli iriterende.noen forslag til hva jeg kan gjøre..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør i alle fall ikke stille henne før du er kvitt dette problemet.

Hvorfor har hunden blitt sånn i det hele tatt? Har du ikke hatt den fra den var valp? Høres ut som om h*n er veldig dårlig sosialisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei;)

har hatt hun siden hunvar valp. men hun hadde en dårlig opplevelse med noen unger når hun var 9 uker gammel. har gått på mange kurs med henne og sosialisert henne godt m(ikke for mye eller for lite) jeg er aktiv innen hundeklubben med hennedet er bare de 2 siste gangene hun har verga sg for dommeren. på LP stevner bryr hun sg ikke om tannvisninga.

går på sosialkuurs med henen og det går fint. hun bryr sg ik om de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri hørt om at det går an å sosialisere en hund for mye men..

Det er jo ganske merkelig at hun er sånn hvis hun er sosialisert godt. Men det er vel bare å trene da. Hvis du har mulighet, så kan du stille opp henne, og få en masse mennesker, gjerne hundevant, til å gå bort å kjenne på henne, kikke på tennet o.l. Uten at hun får hilse først, sånn at det blir som når dommeren kommer bort. Kanskje du kan få hjelp til dette på miljøtrening i hundeklubben eller noe? Alle bare kommer bort tur etter tur og kikker på henne, helt til hun ikke gidder å bry seg lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mhm..kan jo prøve. det jeg mente med sosialiser for mye var at hun hadde vert så mye sammen mennesker at hun ble nervøs, hvis u skjønner:P hehe

Må innrømme at jeg ikke skjønte den nei. Skal ikke bli nervøse av å være mye sammen med mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en hund kan jo bli nervøs hvis den er for mye sammen med mennesker, hvis den er utrygg på mennesker fra før av også tar men den med til ben der folk løper rundt og hyler og skriker, så kanman få en nervøs hund:P

men samme det:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja vet det.

men hun er ikke nervøs over alle folk.

fek.s i LP ringen. hun bryr sg null når dommeren skal ta tannvisning på henne. men er det en ute på gata som vil hilse på henne kan hun bjeffe dem til døden:P eller hoppe opp i fanget dems:P det er veldig forskjellig. men somregel bjeffer hun på dem.

men syntes det er litt rart at hun ikke bryr sg om LP dommerene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstod det siste innlegget riktig så er det slik at det fungerer greit i LP-ringen, men kanskje ikke så godt ellers når det er ukjent i andre situasjoner???

I LP-ringer har du kanskje satt hilsingen i system, øvd mye og masse positivitet. Riktig?

Hvordan er kullsøsken? Hvordan er foreldrene? Hvis du har gjort en god jobb i forhold til sosialisering med mennesker, kan dette være rett og slett genetisk. Gentiske "feil" er vanskelig å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du tolka det siste innlegget riktig jah;) hehe

kan ha noe med at jeg har øvd mye på tannvisning ja..

har ikke kontakt med noen av de andre søskene. men har hørt at hun ene er litt nervøs. mora var ikke nervøs og faren har jeg ikke hilst på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...