Gå til innhold
Hundesonen.no

nervøs


linniogamy

Recommended Posts

hei.

jeg har en "nervøs" hund. hun er ikke nervøs når hun vet hvem hun er med eller de har hilst. men når hun ser noen bjeffer hun og INGEN får lov til og hilse på henne.

har prøvd og trene det bot. men det virker ikke som om jeg gjør noe fram skrtt. det er veldig iriterende når jeg skal stille henne også får ikke dommeren ta på henne. det begynner og bli litt flaut. hun bryr sg ikke hvis menneskene tar sg tid til og hilse på henne, men hun bjeffer UANSETT og det begynner og bli iriterende.noen forslag til hva jeg kan gjøre..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør i alle fall ikke stille henne før du er kvitt dette problemet.

Hvorfor har hunden blitt sånn i det hele tatt? Har du ikke hatt den fra den var valp? Høres ut som om h*n er veldig dårlig sosialisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei;)

har hatt hun siden hunvar valp. men hun hadde en dårlig opplevelse med noen unger når hun var 9 uker gammel. har gått på mange kurs med henne og sosialisert henne godt m(ikke for mye eller for lite) jeg er aktiv innen hundeklubben med hennedet er bare de 2 siste gangene hun har verga sg for dommeren. på LP stevner bryr hun sg ikke om tannvisninga.

går på sosialkuurs med henen og det går fint. hun bryr sg ik om de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aldri hørt om at det går an å sosialisere en hund for mye men..

Det er jo ganske merkelig at hun er sånn hvis hun er sosialisert godt. Men det er vel bare å trene da. Hvis du har mulighet, så kan du stille opp henne, og få en masse mennesker, gjerne hundevant, til å gå bort å kjenne på henne, kikke på tennet o.l. Uten at hun får hilse først, sånn at det blir som når dommeren kommer bort. Kanskje du kan få hjelp til dette på miljøtrening i hundeklubben eller noe? Alle bare kommer bort tur etter tur og kikker på henne, helt til hun ikke gidder å bry seg lenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mhm..kan jo prøve. det jeg mente med sosialiser for mye var at hun hadde vert så mye sammen mennesker at hun ble nervøs, hvis u skjønner:P hehe

Må innrømme at jeg ikke skjønte den nei. Skal ikke bli nervøse av å være mye sammen med mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en hund kan jo bli nervøs hvis den er for mye sammen med mennesker, hvis den er utrygg på mennesker fra før av også tar men den med til ben der folk løper rundt og hyler og skriker, så kanman få en nervøs hund:P

men samme det:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja vet det.

men hun er ikke nervøs over alle folk.

fek.s i LP ringen. hun bryr sg null når dommeren skal ta tannvisning på henne. men er det en ute på gata som vil hilse på henne kan hun bjeffe dem til døden:P eller hoppe opp i fanget dems:P det er veldig forskjellig. men somregel bjeffer hun på dem.

men syntes det er litt rart at hun ikke bryr sg om LP dommerene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg forstod det siste innlegget riktig så er det slik at det fungerer greit i LP-ringen, men kanskje ikke så godt ellers når det er ukjent i andre situasjoner???

I LP-ringer har du kanskje satt hilsingen i system, øvd mye og masse positivitet. Riktig?

Hvordan er kullsøsken? Hvordan er foreldrene? Hvis du har gjort en god jobb i forhold til sosialisering med mennesker, kan dette være rett og slett genetisk. Gentiske "feil" er vanskelig å trene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du tolka det siste innlegget riktig jah;) hehe

kan ha noe med at jeg har øvd mye på tannvisning ja..

har ikke kontakt med noen av de andre søskene. men har hørt at hun ene er litt nervøs. mora var ikke nervøs og faren har jeg ikke hilst på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...