Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville dere gjort?


Mud

Recommended Posts

Ok for ordens skyld: Jeg trener hundene mine mer enn de gangene jeg er på fellestrening. Burde vel kanskje presisere det, jeg kunne bare dra på fellestrening en gang annenhver uke tidligere. Resten av treningen har foregått hjemme, på jobb, i byen etc..Hundene mine er med meg overalt og blir trent der det passer. Hundene mine er en del av meg. Nettopp der er problemet med Lyra, som jeg har presisert, hun trives ikke med å være med overalt for tiden så jeg må holde henne litt separert fra resten av livet mitt og får dermed mindre tid til henne.

Og ja, en laeken kan være svært farlig og også Lyra kan være farlig hvis hun ikke er under kontroll og går i voktemodus. Akkurat som mallen, men laekenoisen er stort sett skarpere. Dette er ingen hemmelighet med rasen, enhver laekenentusiast kan fortelle det samme, dette var jeg forberedt på. En svært erfaren og respektert laekenoppdretter skreiv en gang på et svensk forum at laekenoisen ikke varsler, den ordner selv- i motsetning til de fleste andre raser. Dette har de blitt avlet til.

At hun skulle vokte i så stor grad som hun har gjort derimot, var jeg ikke forberedt på. I hvertfall ikke at hun skulle vokte meg såpass mye og at hun skulle vokte alt rundt jobb. Ja, jeg tar selvkritikk for å ha latt henne løpe bort å hilse på fremmede som valp, dette har nok gjort voktingen langt verre enn den burde blitt, men den er nå i ferd med å komme under god kontroll. Dette har jeg da også vært helt ærlig om i tidligere innlegg og i bloggen min.

De siste ukene har hun vært helt fantastisk, hun har bare hatt en negativ episode og det var når hun prøvde å nekte en vennine av meg(som hun knapt har møtt) å komme inn i bilen til kompisen min. En ærlig sak forsåvidt, man er da vakthund og biler er viktige.

Ellers presterte hun å gå i flott lineføring forbi nabohunder og nabodamen til en venn vi er endel hos i perioder (kortere reisevei til jobb så vi bor der i stressende perioder) til tross for at sint dame og enda sintere jrt (damen var sint på jrt, jrt var rasende på Lyra) brølte om hverandre under 2 meter fra henne og døra "vår". Dette sendte henne til himmels i raseri for 4 uker siden.

Dame som kommer løpende bort til oss og bilen vår på jobb for å spørre om hun er malle var også ingenting å ta notis av, mye morsommere å leke med båndet enn å bry seg med dumme damer..

Ingen tvil om at hun er i ferd med å bli mer samlet i det lille hodet sitt igjen, noe som selvfølgelig gjør det enda tristere å gi henne fra seg.

Mulig det hele hadde gått glatt heretter, meget mulig hun uansett blir en fantastisk hund når hun blir voksen, men jeg kan ikke tilby henne optimale forhold så lenge hun ikke lengre trives med å være med og jeg føler meg ikke 100% trygg på at jeg får henne til. Det er vel denne usikkerheten jeg ikke helt kan leve med, jeg vet så godt at hun er noe så sjeldent som en vakker laekenois tispe med et godt hode og jeg er ikke sikker på om jeg kan se meg selv i speilet hvis jeg nekter å selge henne og klarer å ødlegge henne på noen måte. Det er en balansekunst å oppdra en slik hund og når hun for tiden ikke trives med hverdagen jeg kan tilby henne og jeg ikke ser noen umiddelbar løsning på situasjonen så føles det litt mer usikkert enn jeg setter pris på.

Jeg vil si takk for alle innleggene i tråden, som sagt: jeg er også enige med mange av de største kritikerene (på de saklige punktene i det minste :) ) og jeg er takknemlig for alles synspunkt. Jeg vil også takke for all støtte jeg har mottat på PM/SMS og MSN.

Det er hektisk på den mye omtalte arbeidsplassen for tiden og b.l.a for å få mer tid til overs til lille Krølle bor vi for tiden hos en kompis som bare bor 15 min unna arbeidplassen. Desverre har han elendig nettilgang så dette blir nok det siste jeg får lest i tråden før i neste uke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...