Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva ville dere gjort?


Mud

Recommended Posts

Ok for ordens skyld: Jeg trener hundene mine mer enn de gangene jeg er på fellestrening. Burde vel kanskje presisere det, jeg kunne bare dra på fellestrening en gang annenhver uke tidligere. Resten av treningen har foregått hjemme, på jobb, i byen etc..Hundene mine er med meg overalt og blir trent der det passer. Hundene mine er en del av meg. Nettopp der er problemet med Lyra, som jeg har presisert, hun trives ikke med å være med overalt for tiden så jeg må holde henne litt separert fra resten av livet mitt og får dermed mindre tid til henne.

Og ja, en laeken kan være svært farlig og også Lyra kan være farlig hvis hun ikke er under kontroll og går i voktemodus. Akkurat som mallen, men laekenoisen er stort sett skarpere. Dette er ingen hemmelighet med rasen, enhver laekenentusiast kan fortelle det samme, dette var jeg forberedt på. En svært erfaren og respektert laekenoppdretter skreiv en gang på et svensk forum at laekenoisen ikke varsler, den ordner selv- i motsetning til de fleste andre raser. Dette har de blitt avlet til.

At hun skulle vokte i så stor grad som hun har gjort derimot, var jeg ikke forberedt på. I hvertfall ikke at hun skulle vokte meg såpass mye og at hun skulle vokte alt rundt jobb. Ja, jeg tar selvkritikk for å ha latt henne løpe bort å hilse på fremmede som valp, dette har nok gjort voktingen langt verre enn den burde blitt, men den er nå i ferd med å komme under god kontroll. Dette har jeg da også vært helt ærlig om i tidligere innlegg og i bloggen min.

De siste ukene har hun vært helt fantastisk, hun har bare hatt en negativ episode og det var når hun prøvde å nekte en vennine av meg(som hun knapt har møtt) å komme inn i bilen til kompisen min. En ærlig sak forsåvidt, man er da vakthund og biler er viktige.

Ellers presterte hun å gå i flott lineføring forbi nabohunder og nabodamen til en venn vi er endel hos i perioder (kortere reisevei til jobb så vi bor der i stressende perioder) til tross for at sint dame og enda sintere jrt (damen var sint på jrt, jrt var rasende på Lyra) brølte om hverandre under 2 meter fra henne og døra "vår". Dette sendte henne til himmels i raseri for 4 uker siden.

Dame som kommer løpende bort til oss og bilen vår på jobb for å spørre om hun er malle var også ingenting å ta notis av, mye morsommere å leke med båndet enn å bry seg med dumme damer..

Ingen tvil om at hun er i ferd med å bli mer samlet i det lille hodet sitt igjen, noe som selvfølgelig gjør det enda tristere å gi henne fra seg.

Mulig det hele hadde gått glatt heretter, meget mulig hun uansett blir en fantastisk hund når hun blir voksen, men jeg kan ikke tilby henne optimale forhold så lenge hun ikke lengre trives med å være med og jeg føler meg ikke 100% trygg på at jeg får henne til. Det er vel denne usikkerheten jeg ikke helt kan leve med, jeg vet så godt at hun er noe så sjeldent som en vakker laekenois tispe med et godt hode og jeg er ikke sikker på om jeg kan se meg selv i speilet hvis jeg nekter å selge henne og klarer å ødlegge henne på noen måte. Det er en balansekunst å oppdra en slik hund og når hun for tiden ikke trives med hverdagen jeg kan tilby henne og jeg ikke ser noen umiddelbar løsning på situasjonen så føles det litt mer usikkert enn jeg setter pris på.

Jeg vil si takk for alle innleggene i tråden, som sagt: jeg er også enige med mange av de største kritikerene (på de saklige punktene i det minste :) ) og jeg er takknemlig for alles synspunkt. Jeg vil også takke for all støtte jeg har mottat på PM/SMS og MSN.

Det er hektisk på den mye omtalte arbeidsplassen for tiden og b.l.a for å få mer tid til overs til lille Krølle bor vi for tiden hos en kompis som bare bor 15 min unna arbeidplassen. Desverre har han elendig nettilgang så dette blir nok det siste jeg får lest i tråden før i neste uke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...