Gå til innhold
Hundesonen.no

Hodelus! *kløøøøø*


Vala

Recommended Posts

Skrevet

.... det er mulig at lus blir resistente mot linimentet man bruker til behandling hvis en bruker det til tross for at en ikke har lus? Jeg hadde forstått det hvis det var slik at man kun behandlet seg selv en gang (mens man faktisk hadde lus), men ikke gjentok behandlingen.. Da ville jo de nyklekkete eggene vært utsatt for linimentet og dermed kanskje fått en slags "antigreie" mot det, på neste hode.

Men altså, hvis en ikke har lus og en kjører disse greiene i håret og gjentar behandlingen(som man skal etter 8-14 dager), hvordan kan lus som ikke er tilstede da bli resistente??

Problemet er nemlig det at tøtto har nå (for første gang i sitt 9 årige liv) fått lus og jeg har ingen som kan sjekke meg. Dvs. tøtto har forsøkt, men akk så kjedelig det er å gre igjennom mitt hår og nistirre mot hodebunnen gitt.. så det holdt i et kvarter med ukjent deltakelse fra hennes side. Så når hun sier at det ikke er lus der, så aner jeg faktisk ikke om hun faktisk har sett skikkelig etter eller om hun bare sier det for å virke som om hun har sett etter... Dessuten er jeg litt usikker på om hun ville gjenkjenne luseegg hvis hun så det <_<

Joda, jeg har nistirret i speilet, jeg har nappet ut hårstrå i håp om å treffe på akkurat det ene som har et tomt luseegg på seg, samt vætet håret og kjemmet det med en korrekt lusekam nesten til blodet sprutet. Jeg har funnet "ukjente" elementer. Men alt ser merkelig nok ukjent og "skummelt" ut når en nesten klør seg ihjel i det øyeblikk noen sier "LUS" til en *ler*

Når en da videre er en latterlig lovlydig, så bruker en altså ikke linimentet med mindre en har påvist lus på seg selv (som man også får VELDIG klar beskjed om både via media og apotek), dermed oppstår følgende spørsmål:

1: Hvordan kan behandling av "ikke tilstedeværende lus" forårsake resistente lus??

hvis noen har en overbevisende grunn på overnevte spørsmål, så skal jeg la vær å smøre greiene inn... men da:

2: når man ikke har umiddelbar mulighet til å få andre til å sjekke hodebunnen sin, hva kan en da evt. behandle seg selv med for å drepe jævelskapen hvis den finnes, eller i motsatt fall skåne andre nordmenn mot resistente lus, hvis de ikke finnes på mitt hode :whistle: slik at jeg iaf føler at jeg har gjort mitt??

*venter klar med en hånd på flasken med liniment og en på barbermaskinen...*

Skrevet

ta barbermaskinen! for all del! :whistle: det er nok det aller aller lureste du kan gjøre.. ikke glem å legge ut før og etter bilder.. *glede seg til litt underholdning en sen søndagskveld*

Tror ikke en ikke-eksisterende lus vil bli motstandsdyktig mot linimentet. Evnt kan du ta noen expot dråper :D

Skrevet
ta barbermaskinen! for all del! :whistle: det er nok det aller aller lureste du kan gjøre.. ikke glem å legge ut før og etter bilder.. *glede seg til litt underholdning en sen søndagskveld*

Tror ikke en ikke-eksisterende lus vil bli motstandsdyktig mot linimentet. Evnt kan du ta noen expot dråper :D

Du onde, onde Charlie! Aner jeg en viss glede over andres frustrasjon her, hæææ?? *ler*

Vel, jeg tror jo heller ikke at de blir resistente, men hva vet jeg - er jo tross alt ikke utdannet til hodelus ekspert heller! Det må jo være en god grunn til at de sier at man må ha lus påvist FØR man bruker greiene liksom...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...