Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasenavn: Russisk Tsvetnaya Bolonka

KopiavBilde033.jpg

Type: Selskapsrase

Størrelse: Liten (20-28cm)

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Lang

Behov for pelsstell: Ja, klippes

Allergivennlig: Ja

Fargevarianter: Alle farger tillates unntatt hvit.

Opprinnelseland: Russland

Generell omtale:

Tsvetnaya Bolonka er en liten russisk selskapsrase som er sosial, nysgjerrig og lettlært. Bolonka tilhører Bichongruppen, som for eksempel Bichon a poil frise, Bolognese, Coton de Tulear, Bichon havanais, Løwchen, Malteser. Som sine nevnte slektninger røyter Bolonken ikke og aksepteres derfor av noen allergikere. Pelsen skal være lang, med krøller eller bølget pels, alle farger tillates unntatt hvit.

Fordi rasen er så ung eksisterer bare en begrenset standard. Selv søsken varierer i kroppsbygning, pelskvalitet, tegninger, farge og andre karakteregenskaper. En Bolonka er en åpen og lojal familiehund som har evnen til å sjarmere de fleste i senk. Det er en sosial hunderase med mye fart og glede, men som samtidig har evnen til å tilpasse seg sin eiers livsstil og aktivitetsnivå.

Historisk sett er ikke Russland kjent for miniatyrhunder, primært fordi bønder ikke kunne nytte seg av selskapshunder. Stamhunder til Tsvetnaya Bolonka kom nok til Russland allerede for Napoleon og var kjent som French Bolonka . De hvite små selskapshunder var populære gaver hos den Russiske adelen, og den tette forbindelsen med fyrstehuset i Frankrike førte French Bolonka til landet. Disse hundene var grunnlaget for dagens Tsvetnaya Bolonka. Hundene gikk ikke fri for historiske begivenheter og ble i likhet med siden eierer i adelen og tsarfamilien drept og bare få overlevde. Etter andre verdenskrig utviklet det seg en økende interesse for hunderaser og miniatyrhunder.

På begynnelsen av 1950-tallet ble franske Bichon/ Bolonka Franzuska (fra 6.juli 1997 er de kjent som Italiensk Bolognese) krysset med forskjellige raser som lhasa- apso , Toy puddel, Shih-Tzu, franske bolognese, Pekigneser, samt noen blandingshunder med krøllete pels. Det utviklet seg en ny hunderase, Tsvetnaya bolonka en fargevariant av Bolonka Franzuska. I 1997 formulerte Russland en rasestandard og samme år godkjente den russiske FCI-toppklubben (RKF) tsvetnaya bolonka som nasjonal rase. Rasen er ikke ennå internasjonalt godkjent av FCI og er heller ikke godkjent i NKK. I Norge ble rasen introdusert i 2005 etter at en tysk oppdretter av rasen flyttet til landet. I Tyskland blir rasen betegnet som Bolonka Zwetna.

Russisk Tsvetnaya Bolonka rase standard

Helhetsinntrykk: Liten, robust, avbalansert hund, lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Rasen opptrer smart på grunn av den umåtelige pelsen.

Viktige proporsjoner: Lengde av kroppen er lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Kjeften er litt kortere enn skallen.

Adferd / temperament: Avbalansert, livlig, vennlig.

Hode: Middels lengde proporsjonal med lengden av kroppen

HODESKALLEREGION:

Skalle: Moderat tydelig, litt rund

Stopp: Utpreget.

ANSIKTSREGION:

Nese: Ikke protrudert. Svart og i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Snute: Knapp, strak, lite grann kortere enn skallen, litt skrå til nesen.

Lepper: Smal

Kjever / Tenner: Saksebitt foretrekkes. Jevnt bitt er lovlig. Lett underbitt blir tålt.

Øyne: Middels størrelse, rund, mørk brun eller hasselnøtt farget, lite grann skrått plassert. Øyelokket er tynt, knapt og smalt. Øyeranden er svart eller i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Ører: Smale, høyt plassert, slapp eller brettet båret. Øyrespisser ligger kloss til skallen.

Hals: Middels lang, knapp, høy båret.

Kroppen: Kompakt.

Skulder: Middels utviklet.

Rygg: Strak, fast, tydelig med muskler.

Lend: Kort, lite grann hvelvet.

Kryss: Tydelig, lite grann hellet.

Bryst: Dypt, middels tydelig, oval formet.

Buk: Lite grann dratt opp.

Hale: Midtre lengde, høyt festet, båret som en bue over ryggen.

LEMMER:

Forlemmer: Sett fra framsiden, er frambeina strake, vertikale og parallele med god proporsjon og god lengde i relasjon til kroppen.

Skulder: Kroken på den skulderforbindelse varierer mellom 90 og 110 grader.

Albue: Skal aldri snues inn eller ut.

Spore: Sterk, nesten loddrett.

Baklemmer: Sett fra baksiden, er bakbeina vertikale og parallele, lite grann videre plassert enn frambeina. Bakbeina skal være så velvinklet at ryggen er på et nivå.

Poter: Smal, hvelvet, kloss, lite grann oval formet

Ganglag: Lett, fri.(ledig)

PELS:

Hår: Tett, tykk, samtig, myk og smidig, utvikler store krøller eller er veldig bølgelig. Store krøller er ønsket. Underpelsen er bra utviklet. Det formes ikke skill på ryggen. Hodet har vel utviklet skjegg og bart.

Farger: Alle farger unntatt hvit. Svart, black and tan, brun, brown and tan, grå (ulv,sølv), rød, lysbrun, krem, sal, flekket. Litt hvit på frambryst og/eller poter er tålt.

Størrelse: Ønsket skulderhøyde er mellom 24 og 26 cm.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifikasjon: - Overbitt

- Stort utviklet underbitt

- Hvite felter mer enn 20 % av hele overflaten

- Mangel av skjegg og bart

- Kort hale eller ingen hale

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...