Gå til innhold
Hundesonen.no

Russisk Tsvetnaya Bolonka

Ninahz

Av Ninahz,
i Blandingshunder

 Share

Recommended Posts

Ninahz Explorer

Ninahz

Skrevet
Skrevet

Rasenavn: Russisk Tsvetnaya Bolonka

KopiavBilde033.jpg

Type: Selskapsrase

Størrelse: Liten (20-28cm)

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Lang

Behov for pelsstell: Ja, klippes

Allergivennlig: Ja

Fargevarianter: Alle farger tillates unntatt hvit.

Opprinnelseland: Russland

Generell omtale:

Tsvetnaya Bolonka er en liten russisk selskapsrase som er sosial, nysgjerrig og lettlært. Bolonka tilhører Bichongruppen, som for eksempel Bichon a poil frise, Bolognese, Coton de Tulear, Bichon havanais, Løwchen, Malteser. Som sine nevnte slektninger røyter Bolonken ikke og aksepteres derfor av noen allergikere. Pelsen skal være lang, med krøller eller bølget pels, alle farger tillates unntatt hvit.

Fordi rasen er så ung eksisterer bare en begrenset standard. Selv søsken varierer i kroppsbygning, pelskvalitet, tegninger, farge og andre karakteregenskaper. En Bolonka er en åpen og lojal familiehund som har evnen til å sjarmere de fleste i senk. Det er en sosial hunderase med mye fart og glede, men som samtidig har evnen til å tilpasse seg sin eiers livsstil og aktivitetsnivå.

Historisk sett er ikke Russland kjent for miniatyrhunder, primært fordi bønder ikke kunne nytte seg av selskapshunder. Stamhunder til Tsvetnaya Bolonka kom nok til Russland allerede for Napoleon og var kjent som French Bolonka . De hvite små selskapshunder var populære gaver hos den Russiske adelen, og den tette forbindelsen med fyrstehuset i Frankrike førte French Bolonka til landet. Disse hundene var grunnlaget for dagens Tsvetnaya Bolonka. Hundene gikk ikke fri for historiske begivenheter og ble i likhet med siden eierer i adelen og tsarfamilien drept og bare få overlevde. Etter andre verdenskrig utviklet det seg en økende interesse for hunderaser og miniatyrhunder.

På begynnelsen av 1950-tallet ble franske Bichon/ Bolonka Franzuska (fra 6.juli 1997 er de kjent som Italiensk Bolognese) krysset med forskjellige raser som lhasa- apso , Toy puddel, Shih-Tzu, franske bolognese, Pekigneser, samt noen blandingshunder med krøllete pels. Det utviklet seg en ny hunderase, Tsvetnaya bolonka en fargevariant av Bolonka Franzuska. I 1997 formulerte Russland en rasestandard og samme år godkjente den russiske FCI-toppklubben (RKF) tsvetnaya bolonka som nasjonal rase. Rasen er ikke ennå internasjonalt godkjent av FCI og er heller ikke godkjent i NKK. I Norge ble rasen introdusert i 2005 etter at en tysk oppdretter av rasen flyttet til landet. I Tyskland blir rasen betegnet som Bolonka Zwetna.

Russisk Tsvetnaya Bolonka rase standard

Helhetsinntrykk: Liten, robust, avbalansert hund, lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Rasen opptrer smart på grunn av den umåtelige pelsen.

Viktige proporsjoner: Lengde av kroppen er lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Kjeften er litt kortere enn skallen.

Adferd / temperament: Avbalansert, livlig, vennlig.

Hode: Middels lengde proporsjonal med lengden av kroppen

HODESKALLEREGION:

Skalle: Moderat tydelig, litt rund

Stopp: Utpreget.

ANSIKTSREGION:

Nese: Ikke protrudert. Svart og i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Snute: Knapp, strak, lite grann kortere enn skallen, litt skrå til nesen.

Lepper: Smal

Kjever / Tenner: Saksebitt foretrekkes. Jevnt bitt er lovlig. Lett underbitt blir tålt.

Øyne: Middels størrelse, rund, mørk brun eller hasselnøtt farget, lite grann skrått plassert. Øyelokket er tynt, knapt og smalt. Øyeranden er svart eller i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Ører: Smale, høyt plassert, slapp eller brettet båret. Øyrespisser ligger kloss til skallen.

Hals: Middels lang, knapp, høy båret.

Kroppen: Kompakt.

Skulder: Middels utviklet.

Rygg: Strak, fast, tydelig med muskler.

Lend: Kort, lite grann hvelvet.

Kryss: Tydelig, lite grann hellet.

Bryst: Dypt, middels tydelig, oval formet.

Buk: Lite grann dratt opp.

Hale: Midtre lengde, høyt festet, båret som en bue over ryggen.

LEMMER:

Forlemmer: Sett fra framsiden, er frambeina strake, vertikale og parallele med god proporsjon og god lengde i relasjon til kroppen.

Skulder: Kroken på den skulderforbindelse varierer mellom 90 og 110 grader.

Albue: Skal aldri snues inn eller ut.

Spore: Sterk, nesten loddrett.

Baklemmer: Sett fra baksiden, er bakbeina vertikale og parallele, lite grann videre plassert enn frambeina. Bakbeina skal være så velvinklet at ryggen er på et nivå.

Poter: Smal, hvelvet, kloss, lite grann oval formet

Ganglag: Lett, fri.(ledig)

PELS:

Hår: Tett, tykk, samtig, myk og smidig, utvikler store krøller eller er veldig bølgelig. Store krøller er ønsket. Underpelsen er bra utviklet. Det formes ikke skill på ryggen. Hodet har vel utviklet skjegg og bart.

Farger: Alle farger unntatt hvit. Svart, black and tan, brun, brown and tan, grå (ulv,sølv), rød, lysbrun, krem, sal, flekket. Litt hvit på frambryst og/eller poter er tålt.

Størrelse: Ønsket skulderhøyde er mellom 24 og 26 cm.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifikasjon: - Overbitt

- Stort utviklet underbitt

- Hvite felter mer enn 20 % av hele overflaten

- Mangel av skjegg og bart

- Kort hale eller ingen hale

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
 Share
Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Martine432
      Tidspunkter for foring av valp

      Av Martine432 · Skrevet

      Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • LØJ
      Valp og katter

      Av LØJ · Skrevet

      Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Mentha
      Valp og katter

      Av Mentha · Skrevet

      Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Mentha
      Valp og katter

      Av Mentha · Skrevet

      Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Mentha
      Når og hvor kan man og bør man si ifra når man vet om mishandling?

      Av Mentha · Skrevet

      Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...