Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Rasenavn: Russisk Tsvetnaya Bolonka

KopiavBilde033.jpg

Type: Selskapsrase

Størrelse: Liten (20-28cm)

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Lang

Behov for pelsstell: Ja, klippes

Allergivennlig: Ja

Fargevarianter: Alle farger tillates unntatt hvit.

Opprinnelseland: Russland

Generell omtale:

Tsvetnaya Bolonka er en liten russisk selskapsrase som er sosial, nysgjerrig og lettlært. Bolonka tilhører Bichongruppen, som for eksempel Bichon a poil frise, Bolognese, Coton de Tulear, Bichon havanais, Løwchen, Malteser. Som sine nevnte slektninger røyter Bolonken ikke og aksepteres derfor av noen allergikere. Pelsen skal være lang, med krøller eller bølget pels, alle farger tillates unntatt hvit.

Fordi rasen er så ung eksisterer bare en begrenset standard. Selv søsken varierer i kroppsbygning, pelskvalitet, tegninger, farge og andre karakteregenskaper. En Bolonka er en åpen og lojal familiehund som har evnen til å sjarmere de fleste i senk. Det er en sosial hunderase med mye fart og glede, men som samtidig har evnen til å tilpasse seg sin eiers livsstil og aktivitetsnivå.

Historisk sett er ikke Russland kjent for miniatyrhunder, primært fordi bønder ikke kunne nytte seg av selskapshunder. Stamhunder til Tsvetnaya Bolonka kom nok til Russland allerede for Napoleon og var kjent som French Bolonka . De hvite små selskapshunder var populære gaver hos den Russiske adelen, og den tette forbindelsen med fyrstehuset i Frankrike førte French Bolonka til landet. Disse hundene var grunnlaget for dagens Tsvetnaya Bolonka. Hundene gikk ikke fri for historiske begivenheter og ble i likhet med siden eierer i adelen og tsarfamilien drept og bare få overlevde. Etter andre verdenskrig utviklet det seg en økende interesse for hunderaser og miniatyrhunder.

På begynnelsen av 1950-tallet ble franske Bichon/ Bolonka Franzuska (fra 6.juli 1997 er de kjent som Italiensk Bolognese) krysset med forskjellige raser som lhasa- apso , Toy puddel, Shih-Tzu, franske bolognese, Pekigneser, samt noen blandingshunder med krøllete pels. Det utviklet seg en ny hunderase, Tsvetnaya bolonka en fargevariant av Bolonka Franzuska. I 1997 formulerte Russland en rasestandard og samme år godkjente den russiske FCI-toppklubben (RKF) tsvetnaya bolonka som nasjonal rase. Rasen er ikke ennå internasjonalt godkjent av FCI og er heller ikke godkjent i NKK. I Norge ble rasen introdusert i 2005 etter at en tysk oppdretter av rasen flyttet til landet. I Tyskland blir rasen betegnet som Bolonka Zwetna.

Russisk Tsvetnaya Bolonka rase standard

Helhetsinntrykk: Liten, robust, avbalansert hund, lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Rasen opptrer smart på grunn av den umåtelige pelsen.

Viktige proporsjoner: Lengde av kroppen er lite grann lenger enn høy i skulderhøyde. Kjeften er litt kortere enn skallen.

Adferd / temperament: Avbalansert, livlig, vennlig.

Hode: Middels lengde proporsjonal med lengden av kroppen

HODESKALLEREGION:

Skalle: Moderat tydelig, litt rund

Stopp: Utpreget.

ANSIKTSREGION:

Nese: Ikke protrudert. Svart og i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Snute: Knapp, strak, lite grann kortere enn skallen, litt skrå til nesen.

Lepper: Smal

Kjever / Tenner: Saksebitt foretrekkes. Jevnt bitt er lovlig. Lett underbitt blir tålt.

Øyne: Middels størrelse, rund, mørk brun eller hasselnøtt farget, lite grann skrått plassert. Øyelokket er tynt, knapt og smalt. Øyeranden er svart eller i harmoni med de forskellige farger av pelsen.

Ører: Smale, høyt plassert, slapp eller brettet båret. Øyrespisser ligger kloss til skallen.

Hals: Middels lang, knapp, høy båret.

Kroppen: Kompakt.

Skulder: Middels utviklet.

Rygg: Strak, fast, tydelig med muskler.

Lend: Kort, lite grann hvelvet.

Kryss: Tydelig, lite grann hellet.

Bryst: Dypt, middels tydelig, oval formet.

Buk: Lite grann dratt opp.

Hale: Midtre lengde, høyt festet, båret som en bue over ryggen.

LEMMER:

Forlemmer: Sett fra framsiden, er frambeina strake, vertikale og parallele med god proporsjon og god lengde i relasjon til kroppen.

Skulder: Kroken på den skulderforbindelse varierer mellom 90 og 110 grader.

Albue: Skal aldri snues inn eller ut.

Spore: Sterk, nesten loddrett.

Baklemmer: Sett fra baksiden, er bakbeina vertikale og parallele, lite grann videre plassert enn frambeina. Bakbeina skal være så velvinklet at ryggen er på et nivå.

Poter: Smal, hvelvet, kloss, lite grann oval formet

Ganglag: Lett, fri.(ledig)

PELS:

Hår: Tett, tykk, samtig, myk og smidig, utvikler store krøller eller er veldig bølgelig. Store krøller er ønsket. Underpelsen er bra utviklet. Det formes ikke skill på ryggen. Hodet har vel utviklet skjegg og bart.

Farger: Alle farger unntatt hvit. Svart, black and tan, brun, brown and tan, grå (ulv,sølv), rød, lysbrun, krem, sal, flekket. Litt hvit på frambryst og/eller poter er tålt.

Størrelse: Ønsket skulderhøyde er mellom 24 og 26 cm.

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifikasjon: - Overbitt

- Stort utviklet underbitt

- Hvite felter mer enn 20 % av hele overflaten

- Mangel av skjegg og bart

- Kort hale eller ingen hale

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...