Når man skal å se på valper...

[Aussieglis]

Ja altså. Når man skal å se på valper, og man gjerne vil se så mye av valpene som mulig og personligheten dems... Oppdretter blir antagelig ikke å ta noen spesiell valpetest selv, men jeg tenkte at det må da være noe jeg som valpekjøper kan gjøre for å se litt på reaksjonene til de små? Det viktigste for meg er å få en nysgjerrig, glad og trenbar valp. Det innebærer at valpen må være glad i å leke og synes godbiter er stas. Det er jo igrunnen ganske enkelt å finne ut av når man er så heldig å få observere dem over to dager... Men det er jo flere ting jeg kunne tenkt meg, som mot og nyskjerrighet. Noe jeg kanskje ikke er så flink til å legge merke til hos små valper. Jeg har ikke akkurat bildet fremfor meg av hvordan en modig og nysgjerrig valp skal se ut. Villighet til å samarbeide er jo også sterkt ønsket, og det er iallefall ikke noe jeg har masse erfaring med da jeg har en terrier i hus.

Noen erfaringer?

Også sitter jeg og lurer litt på navn da, sånn innimellom. Navnet må passe sammen med Emma (-som er en liten terrierblanding på 1 år), og jeg trenger TO navn, et til hvert kjønn da det ikke er bestemt enda!

[Fufie]

aner ikke hvilken rase du skal ha. men for å teste mot og nysgjerrighet kan du jo plassere dem i et nytt miljø for å se hvordan de reagerer og utforsker. hvis de ikke har væært i skog før så er det så mange lukter og rart så det kan være en test om de blir overveldet eller kjempenysgjerrig. evt (siden du nevner terrier) kan du forsøke med et mørkt rør med en godbit i enden, hvis de går inn for å få godbiten får du testet mot og godbit-iveren som du ville ha. (rør egner seg kanskje best for terriere og dachser)

[Aussieglis]

Hmm, tror nok de har vært i skog før jeg kommer dit. Oppdretter blir nok å gjøre en god jobb når det kommer til sånne ting... Det er en Australian Shepherd valp det er snakk om. ^_^

[xxx12345]

Ta med en kong og se hvem som er interessert i å utforske/leke.

[Helene]

Oppdretter utførte en valpetest på kullet til Tekla. Der ble en og en valp plassert alene inne, og utsatt for ulike ting. Her er utdrag fra bloggen min den dagen testen ble utført:

Vi satte valpene på verandaen, og tok inn en og en. De skulle gjennom 9 tester:

1) Kommer de villig bort for å hilse på en person som sitter på huk

2) Følger de etter en person som går

3) Kjemper de når de blir lagt på ryggen

4) Kjemper de når de holdes litt over bakken

5) Hva gjør de når de strykes og holdes fast

6) Hva gjør de med en avisball som kastes bortover gulvet

7) Hvor lang tid tar det før de reagerer på å klemmes på labben

8) Reagerer de på høy lyd (skje mot grytelokk)

9) Hva gjør de når et håndkle dras bortover gulvet, vekk fra valpen

Rekkefølgen husker jeg ikke helt, da. Hver øvelse hadde ulike alternativer, og til slutt kunne en lese litt personlighet utifra alternativene din hund var på.

Kanskje dette kan gi noen tips om hva du kan se på? Testen bør utføres av en person valpene ikke kjenner så godt, så du kan jo spørre oppdretter om du kan få utføre det rimelig raskt etter ankomst, dersom du tenker å prøve deg på dette.

EDIT: Her er hele testen med resultater etc.

[SusanneL]

Åh ja - "kjempefint" for valper i et kull når "Hr og Fru Hvermansen" kommer og skal "knøvle" hver enkelt valp for å se hvordan de reagerer på punkt 3, 4,5, 7 og 8..

Jeg har hatt nøyaktig TO valpeinteresserte som har prøvt på noe slikt - og behøver jeg engang nevne at begge fikk beskjed om å "slipp valpen og forlat mitt hjem!" ?

JEG har ikke noe imot slike valpetester. MEN, hvis det skal gjøres, så MÅ det gjøres av en kyndig person som faktisk VET hva han/hun ser etter. Denne personen må også ha gjort slikt før, og ALLE valpene i kullet må ha samme utgangspunkt for en slik test. Dvs. ikke at en er nyvåken, en er mett, en er sliten etter annen lek, en er...etc...

Tenk dere hvis ALLE som kommer og besøker et valpekull skal legge dem på ryggen, holde dem fast, løftes eller "klemmes på labben" (eller andre steder) til den gir seg - eller skremmes med høye lyder?

Hva vil slike valper føle for fremmende etter noe slikt?

HVA vil dette si til oss (vanlige dødelige) som egentlig ikke kan noe som helst om slike tester?

Og, ikke minst, HVA vil en slik behandlig gjøre mot valper som i utgangspunktet er tillitsfulle og glade i fremmende?

Nei, hvis man er avhengig av å få en uhildet test av din nye valp - gjør gjerne det. Men få da i alle fall noen "proffe" til å gjøre det. For det er faktisk veldig, veldig lite du som tilfeldig besøkende kan finne ut av likevel! Du gjør garantert mere skade enn gavn på en liten valp i hvertfall.

Susanne

[mrs.L]

Mange oppdrettere velger jo valp selv til sine valpekjøpere. Jeg synes det er en trygg måte å få den valpen som passer best til hver enkelt kjøper.

Regner med du har hatt en del samtaler med oppdretter fram mot overtakelse, og at h*n vet hva slags egenskaper du ser etter i hunden.

Oppdretteren har jo hatt mye bedre tid enn deg til å bli kjent med hver enkelt valp.

[Helene]

Åh ja - "kjempefint" for valper i et kull når "Hr og Fru Hvermansen" kommer og skal "knøvle" hver enkelt valp for å se hvordan de reagerer på punkt 3, 4,5, 7 og 8..

Jeg har hatt nøyaktig TO valpeinteresserte som har prøvt på noe slikt - og behøver jeg engang nevne at begge fikk beskjed om å "slipp valpen og forlat mitt hjem!" ?

JEG har ikke noe imot slike valpetester. MEN, hvis det skal gjøres, så MÅ det gjøres av en kyndig person som faktisk VET hva han/hun ser etter. Denne personen må også ha gjort slikt før, og ALLE valpene i kullet må ha samme utgangspunkt for en slik test. Dvs. ikke at en er nyvåken, en er mett, en er sliten etter annen lek, en er...etc...

Tenk dere hvis ALLE som kommer og besøker et valpekull skal legge dem på ryggen, holde dem fast, løftes eller "klemmes på labben" (eller andre steder) til den gir seg - eller skremmes med høye lyder?

Hva vil slike valper føle for fremmende etter noe slikt?

HVA vil dette si til oss (vanlige dødelige) som egentlig ikke kan noe som helst om slike tester?

Og, ikke minst, HVA vil en slik behandlig gjøre mot valper som i utgangspunktet er tillitsfulle og glade i fremmende?

Nei, hvis man er avhengig av å få en uhildet test av din nye valp - gjør gjerne det. Men få da i alle fall noen "proffe" til å gjøre det. For det er faktisk veldig, veldig lite du som tilfeldig besøkende kan finne ut av likevel! Du gjør garantert mere skade enn gavn på en liten valp i hvertfall.

Susanne

Nei, for all del - mente ikke at dette var en test hun burde utføre alene, og langt ifra uten oppdretters samtykke. Dette er en test som utføres èn gang, og da kan andre valpekjøpere få se resultatene siden. Synes også oppdretter da bør se an resultatene, om disse stemmer med hennes inntrykk av valpene i hverdagen, og velge ut kjøper til den enkelte valp utifra det.

Om du leser gjennom testen jeg la til på linken, ser du at den ikke skal klemmes etc. til den gir seg, men til du får en reaksjon, det være seg en liten trekking på labben, at den slikker deg eller lignende.

Oppdretter vet alt litt om valpene, og jeg tar det som en selvfølge at oppdretter da informeres om hva testen går ut på, for så å godkjenne (eller ikke) at den gjennomføres.

[Eva-Kihla]

Mange oppdrettere velger jo valp selv til sine valpekjøpere. Jeg synes det er en trygg måte å få den valpen som passer best til hver enkelt kjøper.

Regner med du har hatt en del samtaler med oppdretter fram mot overtakelse, og at h*n vet hva slags egenskaper du ser etter i hunden.

Oppdretteren har jo hatt mye bedre tid enn deg til å bli kjent med hver enkelt valp.

Helt enig. Men da ville jeg vært nøye på at oppdretter har hold på med dette ei stønn og er flink.

[Aussieglis]

Det er nettopp det.. Oppdretter har ikke så mye erfaring med rasen, og det er et "showkull" som ikke har så mye annet å vise til enn ustillingsresultater. Oppdretter har hatt kull tidligere mener jeg, men ikke på denne rasen. Men valpene blir jo garantert å ha futt i seg, og jeg føler meg iallefall trygg på at jeg ikke tar meg vann over hodet. Men igjen så kommer jo det som er så himla viktig for meg, nemlig å faktisk finne en valp som går under beskrivelsen til "drømmevalpen" - som er en nysgjerrig, glad, leken og tøysete valp. Og sånne ting er kanskje ikke akkurat denne oppdretter så "fiksert" på som meg, har jeg følelsen av - og det er kanskje ikke en av de tingene hun blir å legge mest merke til under oppveksten dems..

Også lurer jeg på om noen har erfaringer med to hunder av forskjellig kjønn å dele? Det er en mulighet at det blir en gutt og en jente til slutt under dette taket, så jeg er nysgjerrig på hvordan hverdagene deres går for seg når den ene har løpetid. Jeg har en hund som går best overens med hanhunder, av en eller annen grunn... Selv så elsker hun alt av hunder, men mange tisper er tydeligvis ikke like glad i henne akkurat. Tror de syns hun er litt for lita, rar og selvsikker med sin høye hale eller noe sånt. Men hanhunder tar alltid godt imot henne. Jeg har litt lyst på hanhund... Jo mer jeg leser om hanhunder jo mer får jeg nesten lyst på en. Spretten og glad, jevne i humøret, full av ideer og egne meninger... Men så er jeg skeptisk til å få en hund med steeerke kjønnsdrifter og som blir tussete i nærvær av "damer" .. Det er skrekken. Særlig med tanke på at vi har ei lita tispe fra førav på 4kg som ikke akkurat blir å tåle en svær hanhund på 20+ kg over ryggen.

Disse løpetidene er jo også litt kjedelige.. Emma f.eks blir superslapp. Hun ligger for det meste og sover seg igjennom løpetiden sin. Og når hun er våken så må hun kose. Eller spise... Ute er hun "døv" og tusler rundt i sin egen lille verden av lukter. Stopper ved hver busk langs vei og sti og snuser i vei... Går jeg videre og båndet sier stopp så klorer hun seg fast i bakken for å få lukte litt ekstra før hun veit at hun blir dratt videre. Sukk!

[mrs.L]

Helt enig. Men da ville jeg vært nøye på at oppdretter har hold på med dette ei stønn og er flink.

Ja, det er helt klart en fordel at oppdretter da har erfaring med sånt.

Men igjen så kommer jo det som er så himla viktig for meg, nemlig å faktisk finne en valp som går under beskrivelsen til "drømmevalpen" - som er en nysgjerrig, glad, leken og tøysete valp. Og sånne ting er kanskje ikke akkurat denne oppdretter så "fiksert" på som meg, har jeg følelsen av - og det er kanskje ikke en av de tingene hun blir å legge mest merke til under oppveksten dems..

Men hvis du sier hva som er viktig for deg da, så tar hun vel hensyn til det, og kan hjelpe deg å velge valp ut fra dine ønsker..?

Ute er hun "døv" og tusler rundt i sin egen lille verden av lukter. Stopper ved hver busk langs vei og sti og snuser i vei... Går jeg videre og båndet sier stopp så klorer hun seg fast i bakken for å få lukte litt ekstra før hun veit at hun blir dratt videre. Sukk!

Du kan jo ende opp med en hanne som er sånn hele året da...

[Aussieglis]

Haha, ja, det er jo sant! Men denne gangen blir jeg kanskje å ta tak i det tidlig, sette kommando på det, eller noe sånt. "Vær så god, lukt på busken!"

[Guest 2ne]

Haha, ja, det er jo sant! Men denne gangen blir jeg kanskje å ta tak i det tidlig, sette kommando på det, eller noe sånt. "Vær så god, lukt på busken!"

Ja, tisper kan ikke lære sånt de da kanskje?

[Aussieglis]

Joda, men jeg liker ikke å gå rundt å mase på henne når hun har løpetid og er så døv som hun er for tiden. Vi jobber med en "fri" kommando inne om dagen som jeg tenker å bruke til doggie zen-aktige øvelser hvor busker og lukteflekker blir belønningen, men siden hun er så i sin egen verden ute blir det nok lenge til vi kan flytte oss ut sammen med luktene for å trene.

[Emilie]

Oppdretteren som sannsynligvis er med valpene sine mer eller mindre 24 timer i døgnet, har vel lettere for å finne riktig valp til riktig eier. De vet jo betraktelig mer om valpene sine enn en valpekjøper som ser dem gjerne bare noen timer til sammen før han/hun henter valp.

[Guest Vicky]

Oppdretteren som sannsynligvis er med valpene sine mer eller mindre 24 timer i døgnet, har vel lettere for å finne riktig valp til riktig eier. De vet jo betraktelig mer om valpene sine enn en valpekjøper som ser dem gjerne bare noen timer til sammen før han/hun henter valp.

Absolutt enig

Joda, men jeg liker ikke å gå rundt å mase på henne når hun har løpetid og er så døv som hun er for tiden. Vi jobber med en "fri" kommando inne om dagen som jeg tenker å bruke til doggie zen-aktige øvelser hvor busker og lukteflekker blir belønningen, men siden hun er så i sin egen verden ute blir det nok lenge til vi kan flytte oss ut sammen med luktene for å trene.

Øvelse gjør mester! hehe, de fleste tisper vil nok gjerne ha nesa i bakken i løpetiden, og det går fint å lære dem alle at de ikke får lov å gjøre det når du ikke ønsker det Hannhundene er opptatt av tispelukter hele året til sammenligning. De må også trenes til å holde fokus selv om tispa står ved siden av eller det er en spennende luktflekk på bakken.

[Aussieglis]

Ja det er jo igrunnen sant.

Huff, jeg leste på Canis tidligere idag at noen hadde hatt to hanhunder i nær alder og de sloss så bustene føyk. Noen andre hadde hatt to tisper i nær alder som sloss enda værre, men sjeldere. Men jeg vet ikke... Jeg føler litt at Emma er en liten fredsmegler, og hun vil iallefall ikke lage bråk. Men det hadde jo ikke blitt koselig om vi får en tispe som blir å "tråkke Emma på tærne" når hun vokser opp og blir kjønnsmoden... Det vil vel ikke være hyggelig for Emma å bli knøvla av den yngste nykomlingen som kom sist? Men jeg ser ikke for meg at de to kan sloss, liksom... Emma er jo så liten. Det vil jo valpen vite også, siden den tross alt blir å vokse opp sammen med henne. Jeg blir å gå imellom hvis det er noe alvorlig krøll. Det skal ikke få være lov å være bølle med hverandre i mitt hus. Her er det mine regler som gjelder..

Er det noen som har erfaring med hvilke kjønn som passer best når den eldste hunden er en miniatyr på 1år? Jeg skulle likt å høre noen personlige erfaringer...

[Guest Vicky]

Ja det er jo igrunnen sant.

Huff, jeg leste på Canis tidligere idag at noen hadde hatt to hanhunder i nær alder og de sloss så bustene føyk. Noen andre hadde hatt to tisper i nær alder som sloss enda værre, men sjeldere. Men jeg vet ikke... Jeg føler litt at Emma er en liten fredsmegler, og hun vil iallefall ikke lage bråk. Men det hadde jo ikke blitt koselig om vi får en tispe som blir å "tråkke Emma på tærne" når hun vokser opp og blir kjønnsmoden... Det vil vel ikke være hyggelig for Emma å bli knøvla av den yngste nykomlingen som kom sist? Men jeg ser ikke for meg at de to kan sloss, liksom... Emma er jo så liten. Det vil jo valpen vite også, siden den tross alt blir å vokse opp sammen med henne. Jeg blir å gå imellom hvis det er noe alvorlig krøll. Det skal ikke få være lov å være bølle med hverandre i mitt hus. Her er det mine regler som gjelder..

Er det noen som har erfaring med hvilke kjønn som passer best når den eldste hunden er en miniatyr på 1år? Jeg skulle likt å høre noen personlige erfaringer...

Til ditt bruk ville jeg valgt tispe Hvis begge hundene er gode i topplokket(som de fleste er) burde det ikke bli noe problem når de vokser opp sammen.

[Lockheed]

Noen personer mener at den valpen moren "plukker" mest på er den som oftest blir mest dominant og selvstendig, noe å tenke på kanskje.

[akela]

Hvis man sjøl er ganske grønn og knapt har sett valper før (i den betydning følge noen kull, se dem når de er små til de er voksne og sett tester av dem/hvordan de ble, og med kunnskapen til å sette det inn i en sammenheng), og oppdretter er ditto, så tror jeg ikke det blir særlig mer vellykket å lese seg til en valpetest på nett og forske ut...

Da får man enten finne et erfarent aussiemenneske, som kjenner litt til linjene, eller finne en med solid erfaring fra valpetester (http://privat.bluezone.no/signe.kleppe/index_page0007.htm).

Jeg ser at når Canis-Morten beskriver sin måte å velge ut valp på, ser han bort fra endel av dette (http://hundetrening.blogspot.com/search/label/valpetester). Jeg antar at dette ikke utgjør noe mer enn personlig synsing fra hans side heller (ingen kildehenvisninger...), og mitt motargument som også er personlig synsing og erfaring er at en hund som er veldig samarbeidsvillig i tillegg til å være leken, kan risikere å være litt veik til å være en brukshund som skal arbeide selvstendig (jeg valgte også engang hund ut fra leke/samarbeidekriteriet, fordi hele kullet ellers var fjellstøtt, og den ble nesten over-samarbeidsvillig og litt for opptatt av hundefører).

Men en slik valpetest kan etter min mening forøvrig være litt meningsløs, dersom man ikke kjenner BÅDE rasen OG linjene OG hva rasen har av svakheter og styrke, sett i sammenheng med for eksempel MH-statistikk fra Sverige og det lille man måtte ha av mentaltesting gjort her i Norge.

Du virker jo ganske fersk rundt hund ut fra det du skriver om hannhund og tispe og valget der, så jeg tror det beste for deg hadde vært å velge en trivelig tispe - så det ikke blir kastrering ved neste korsvei som er temaet. Har man hund av et kjønn, ER det greiest å velge hund av samme kjønn av flere årsaker - du kan få en hannhund som passer på tispen, en hannhund som blir helt på styr i løpetiden til tispen du har etc.

De aller fleste jeg kjenner som har hatt flere tisper, har aldri hatt problemer med det - forutsatt at vi snakker om normalt vettuge hundeeiere med sunt bondevett. Jeg har hørt om litt flere som har opplevd perioder der hannhundene deres har litt issues, men igjen - det har med håndtering å gjøre. Men å være en "normal" hundeeier som bare skal ha en hund til... så har du jo på en måte allerede gjort valget, siden du har tispe i utgangspunktet.

Det har vel vært flere eksempler her inne på folk som har "måttet" kastrere hannhunden sin fordi de ikke klarer å styre den, i forhold til andre hunder de har fra før av, i en annen diskusjon her. Merkelig nok er dette sjeldent et problem hos mer erfarne folk som oppdrettere, som svært ofte har hunder av begge kjønn i huset.. men det har jo kanskje noe å gjøre med både boforhold, valg av individ, hva hundene venner seg til, og rett og slett med kunnskap og oppdragelse.

Tisper er strålende, vi har hatt mange, og får man rette tispen, er de fantastiske - bedre (synes jeg) enn hannene, som på sin side er litt "enklere" og mer rettfremme, men ikke så "lure".... Og jeg har en av hver, og liker dem på hver sin måte svært godt.

Jo en siste ting til slutt: Man kan lære mye om et kull dersom man får anledning til å sitte passiv og observere dem over tid også. Jeg har vært så heldig at jeg har kunnet være mye hos oppdretter når jeg før har kjøpt valp, og det har vært lærerikt. Da har jeg kjent moren fra før, slik at jeg vet hvordan hun er, og så sett både på hennes atferd i forhold til kullet, og så sett hvordan kullet plasserer seg ut fra hverandre; hvem som er "bråkmakeren", hvem som er den som aldri helt roer seg ned eller er "jamreren" etc. Men det fordrer også litt kunnskap om rasen; hvor frempå det er vanlig at de er. Er man vant til én rase, så kan en ny rase virke nokså annerledes. Og linjer kan også variere.

[Aussieglis]

Takk for mange lure ord.

Vi har nå valgt å antagelig velge vekk dette kullet alikevel, og velge et annet som ventes født om ikke så lenge. Det blir det første kullet på denne rasen for oppdretterne, men de har hatt rottweilerkull tidligere og det får meg til å bli litt varmere i skrotten enn oppdrettere som har drevet med cocker og utstilling mainly, med litt LP på siden. Kullet vil testes også, og jeg tror nok oppdretter vil skjønne hva jeg ser etter og jeg stoler på hennes vurdering fullt og helt så langt. Valpene vil ikke bli utdelt før de er 6-7uker gamle for å se så mye av personligheten som mulig osvosv. Forhåpentligvis tar jeg meg en tur nedover og trosser maaaange timer på tog for å se på dem før leveringsalder. Dessuten tror jeg nok jeg skal be om en tispe, og da ikke en av de tøffeste. Tror kanskje ikke en beintøff aussiefrøken og en selvsikker terriermix hadde vært den beste kombinasjonen kanskje. Jeg har planlagt å gi Emma div. små goder som valpen ikke vil få, f.eks å være i møblene og i senga. Valpen skal sove på gulvet på soverommet, og skal få sine egne liggeplasser rundt i stua akkurat som Emma - men den vil ikke få komme opp i sofaen. Håper vi klarer å gjennomføre sofa-saken.

Jeg har sett på dette kullet lenge egentlig, faktisk siden i vinter, så det føles litt moro at det kanskje blir en liten sånn rød en som jeg har drømt litt om. Faren ser ut som drømme hunden min utseendemessig og han skal ha et godt hode. Moren skal jeg få møte selv, og det blir stas. Ser flere hunder i stamtavla jeg liker godt... Håper dette er siste gangen jeg bestemmer meg altså! Men nå klaffer liksom det meste. Gleder meg til de kommer til verden... Denne uken blir lang!