Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som lever opp til navnet sitt


MegaMarie

Recommended Posts

Mike heter det fordi jeg er en stor tilhenger av Friends, og skulle jeg ha tispe så hadde det blitt phoebe"Fibi" og gutt så var det Mike. (fra Friends) Men stamtavle navnet hans er Lanlady`s Mike Tyson, så han lever kanske litt opp til det siden han er en fighter... Mene er vel ingen gamle historier om det navnet som jeg fant hvertfall :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja dem første hundene mine valgte jeg liksom ikke navn på..

Shani, fikk navnet av oppdretteren. Ingen betydning.

Stevie fikk navnet sitt etter gitaristen Stevie Ray Voughan (vet ikke hvordan etternavnet skives) Påtvunget navn fra min far sin store helt om jeg skulle ha hund. Han var ganske så show-off da, og det var nå gitaristen også :P

Blaze er vell den første jeg har som lever opp til navnet sitt. Det har jo litt dobbel betydning. Strippeklubben Blaze i Oslo som hun har navnet til :rolleyes: Og Blaze er en liten luremus når det gjelder gutter, og strutter gjerne rundt og viser seg fram! Så ordets betydning, "flamme" og hun er en liten flamme--> Heit som fy iblandt og brenner virkelelig for å jobbe :P

At hun heter Ô-Blaze i stamtavlen, viser vell egentlig bare mor sin forvirring iblandt...(ØØøøøø Blaze??) :P

Talli heter egentlig Talia al Ghul og er datteren til en mega skurk i tegneserien "Batman" og forfører Batman iblandt. Redder ham også ved flere andledninger og gjør slik at Lex Luthor går under. Ikke helt kriminell, men ikke helt heltinne heller :P Hva skal det bli av denne hunden :P

Nå er jeg virkelig helt OT her, men er Batman og Lex Luthor med i samme greia? :P Trodde det var Supermann og Lex Luthor jeg :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Nå er jeg virkelig helt OT her, men er Batman og Lex Luthor med i samme greia? :wacko: Trodde det var Supermann og Lex Luthor jeg :P

Hi hi i tegneserie verden går alt :P Men ja, det stemmer faktisk. Det er samme forlag som gir ut Supermann & Batman dermed trikser og mikser dem med rollefigurer iblandt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hi hi i tegneserie verden går alt :P Men ja, det stemmer faktisk. Det er samme forlag som gir ut Supermann & Batman dermed trikser og mikser dem med rollefigurer iblandt.

Aha, da forstår jeg! Satt litt småforlegen nå og lurte på om hele min (lille) tegneseriekunnskap var heeeelt på trynet :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Njaaaaaaaaaa.. Emma heter Emma som i dilEmma, og jeg brukte sånn omtrent 7 uker på å si at jeg ikke skulle ha noen valp, eller kanskje jeg skulle ha en allikevel? Men næh, jeg skulle ikke ha en valp.. Eller kanskje jeg skulle? Jeg bestemte meg, etter lang tids vingling, den dagen jeg skulle dra hjem med Dina at jeg skulle ha en valp jeg, og da måtte hun jo bare hete Emma, siden dilemma blir litt langt og tungvint.. Nå lever hun forøvrig opp til navnet Emma ved å være en smule uh-Emma og.. Søteste jenta til mor det! :P

Sånn bortsett fra det.. Frk. Dinersen heter Sundown Dancer på stamtavla, og selv om hun ikke danser så mye i solnedgang, så har hun litt dansende bevegelser når hun traver (går vi på tur passer hun jo så en islandshest ville vært misunnelig - det gjør forøvrig uh-Emma og)

Ellers så syns jeg vel at det er de "tilleggsnavnene" hundene mine får som passer best - jeg er god på tilleggsnavn, om jeg får være ærlig :P Frk. Dinersen oppfører seg som en litt eldre frøken, snerpete og små-fin på det (sånn bortsett fra når hun snøfter og snorker og raper som en voksen kar da), litt korrekt, kan man si..

Tommy fikk navnet sitt etter Tommy&Tigern-Tommy, og han var rett nok sånn når han var bare valpen, men som voksen ble han bare kalt Tomsen.. For han var litt tomsete.. Så ble det til Måns når han ble gammel hund, og det bare passet på han, uvisst av hvilken grunn. Han visste utmerket godt at det var han som var Måns og, han hørte nesten bedre på det enn Tommy.. Og Gubbelille.. Vel, han var min snille gamle gode gubbe.. Han kledde det og veldig godt..

Hero.. hehe - Ikke akkurat en helt nei, selv om jeg falt pladask for udyret :wacko: Jeg vurderte en liten stund å døpe han om til Virrum, fordi han virret rundt og fikk med seg alt og ingenting på en gang, men han ble dessverre "bare" Hero, sånn til daglig. På folkemunne er han vel mest kjent som Herverket, og det var han! En bra mentalt hund med alt man kan ønske seg og litt til, og ødelagt av dårlig/manglende oppdragelse.. I tillegg var han veldig glad i å ødelegge ting, kan man si.. Et dusin eller mer med kosebamser, et par julekalendre, en krystallbolle, utallige papirgreier i ymse varianter.. Fikk han sjansen til å kjede seg litt og hadde tilgang på ting, så var han veldig flink til å engasjere seg selv i dissikering og makulering, det skal han ha for..

Zar.. Fordi det på stamtavla sto Balthazar til slutt.. Og da tenker jeg på den rare lille professorsaken på barnetv.. Og Zar var rar (håhåhå - det rimer ja, vi visste det!). Zarten, fordi han var sart.. Tigergutt - for en tigergutt er jo fantastisk, og han var den eneste her, med et hode som er laget av gummi og en hale som er laget av fjær. Av onde tunger kalt planke-Petter fordi han var omtrent like brei som en to tomm fire, eller (av den samme onde tunga :P ) Jølle, etter katta til Pusur.. Tipper vi holder oss til Tigergutt jeg, med et hode som var laget av gummi *flirer*

Lurer forøvrig på om neste hund bare skal hete "Normal" eller "Flink"? hehe

Tja,hunden min heter Ike,og den eneste Ike jeg kommer på i farta er Ike turner,og han vet jeg ingenting om egentlig :P

Ike Turner opptrådde og var gift med Tina Turner og denga hu rundt sånn nå og da, for å oppsummere veldig kort.. Veit ikke helt om du vil at bikkja di skal leve opp til det navnet? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, som het Rambo, levde opp til navnet sitt med glans. Storpuddel, som han var, med ekte Rambo-sveis, men ikke nok med det. Han oppførte seg nemlig som en Rambo også. Det var vel egentlig derfor han ble tildelt dette navnet fra der jeg fikk ham omplassert til meg.

Min andre hund, som heter Pondus, ble litt tilfeldig tildelt dette navnet. Siden alle de andre valpene på kennelen (der jeg jobber) det året hadde navn på bokstaven P, måtte jo Pondemannen også få det. Vi holdt på å ramse opp flere navn da noen skulle si Ponto og Pilatus, men ved en feiltakelse sa Pondus, så ble det slik. I etterkant fant vi ut at han stod til navnet, med kulemagen hengende og slengende :wacko: (ikke så galt som det høres ut... Valper skal ha litt mage) :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund heter Snorre, og hvor vidt han lever opp til navnet sitt er jeg noe usikker på...

I hvert fall, jeg fikk høre av mine svenske kollegaer, at Snorre i enkelte distrikter i Sverige, er kjælenavn på... ja... altså... mannens snurrebass (for å kalle den det) :wacko:

De tidligere nevnte kollegaene synes selvfølgelig det er ustyrtelig morsomt når jeg flyr rundt å roper på Snorre, og de svarer hele gjengen...

Forrige helg var jeg i Stockholm (uten hund) og fikk bekreftet at jeg antakelig ville få en del oppmerksomhet i Sverige om jeg fløy rundt og ropte på Snorre (så ja, jeg tror nok han blir omdøpt om vi skal dit...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillemors stamtavlenavn er Cute Freya. Søt er hun så det holder, sjarmerer alt og alle på to eller fire bein, lita og nett og litt sånn maskot blandt de store på tirsdagstreningene våre.

Freya er jo kjærlighetens og fruktbarhetens gudinne. Dette prøvde hun nå under siste løpetid å leve opp til som best hun kunne når hun frista alt og alle - hannhund eller tispe spilte kaine rolle, hun prøvde seg lell (ja, hun er trønder) :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...