Gå til innhold
Hundesonen.no

MonsterWhippets!


Mari

Recommended Posts

Det mest skremmende her er ikke bilde av den stakkars hunden, men at noen tilsynelatende tror at sånn er det......

Dette er enten bildemanipulasjon, eller så er det hund misshandlet til en slik grad av anabole sterioder og veksthormon at noen burde være sperret inne. Dette har ingenting med genetikk og avl å gjøre, dette er misshandling på det groveste, og kunne heldigvis bare skje i Amerika.

Klart, fint å hjemme seg bak en masse fancy uttrykk, men beklager - man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at dette ikke er mulig.

Bildemanipulasjon er det *ikke* - de finnes! Helt sant! Var nettopp i USA og fikk spm som whippeteier selv om dette var et problem vi var kjent med i Norge. Jeg tror faktisk det er et eks av denne typen i Norge, jeg har ikke sett det selv, men kjenner noen som har møtt den. Vedkommende som så denne "whippeten" måtte spørre om rasen da hun mente å se en whippet under alle musklene, men var ikke sikker. Det er en omplassering/rescue fra Englang - *tror* jeg. I USA sa hun jeg snakket med at grunnen til at de ser sånn ut er at whippetene fikk et "dobbel" lag med muskler.

Vedr de som lurer på hva som er naturlig muskelmasse for whippet varierer dette veldig. De har et meget godt utganspunkt da de er sprintere med minimalt med kroppsfett. Min hund kunne sikkert for mange sett ut som en bærer av dette genet artikkelen nevner, MEN jeg kan med 99% sikkerhet si at det er han ikke, men man skal aldri si aldri...... Stor og sterk OG rask - det er han iaff. Og vakker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dette kan være en mutasjon så mye det bare vil, og de kan eksistere så mye de vil også - faktum er at denne mutasjonen hadde dødd ut om den hadde oppstått ett annet sted i verden.

Det er bare i USA at slike abnormiteter fremelsket, fordi alt som er spesielt er det mulig å tjene penger på ......

Igjen, dette er sykt - veldig sykt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men skiller dette seg fra ekstrem avl som gjøres på andre raser? Eks Schäfere som ikke kan gå i trapper fordi bakbeina ikke er funksjonelle, bulldogger som får luftveisproblemer fordi de går med ansiktet trykt inn i bakhodet, hunder som må klippe bort overflødig hud rundt øynene for å kunne se, store raser som dør i ung alder fordi hjertet er for lite til kroppen? Dette er jo alle "unaturlige" tilstander for en rase som på et tidspunkt hadde en funksjon. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan være en mutasjon så mye det bare vil, og de kan eksistere så mye de vil også - faktum er at denne mutasjonen hadde dødd ut om den hadde oppstått ett annet sted i verden.

Det er bare i USA at slike abnormiteter fremelsket, fordi alt som er spesielt er det mulig å tjene penger på ......

Igjen, dette er sykt - veldig sykt.

bare signere det du skriver her jeg.

Utrolig stygt og kan virkelig minne meg om belgisk blå, det var det første jeg tenkte på når jeg så bildet usj...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er i høyeste grad et naturlig fenomen. Eller en arvelig genetisk defekt sagt med andre ord. Altså hverken bildemanipulering eller hormonbehandling. Belgierne avler bevisst på denne defekten, når det gjelder Belgisk Blå. Og det er selvfølgelig verken god etikk eller god dyrevelferd, men det gir "gode" biffer og penger i kassa.

Genet for myostatin (et protein) er inaktivert. Dette proteinet er en regulator av muskelveksten og når det mangler vil altså musklene bare vokse og vokse.

Det samme fenomenet er faktisk også kjent hos mennesker (om enn sjeldent).

Følg denne linken så finner dere et bilde av et nyfødt barn og samme barnet etter 7 mnd

http://fig.cox.miami.edu/~cmallery/150/neuro/7months.jpg

Her er en annen historie, om en liten gutt med kjempekrefter. Han har en litt annen variant av muskelhypertrofi. Myostatin produseres i kroppen, men blir blokkert slik at muskelveksten ikke reguleres på normal måte.

http://www.ctv.ca/servlet/ArticleNews/prin...bhub=PrintStory

Det forskes en del på dette området, og da særlig med tanke på å finne en måte å aktivt inaktivere myostatin på - for behandling av pasienter med muskelsvinn. At noen med mindre edle hensikter fort kan misbruke slik viten er dessverre også et faktum..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan være en mutasjon så mye det bare vil, og de kan eksistere så mye de vil også - faktum er at denne mutasjonen hadde dødd ut om den hadde oppstått ett annet sted i verden.

Nja... Jeg synes du hopper veldig til konklusjoner? Om mutasjonen oppsto i USA vet jeg ingenting om. Selv om forskningen er utført ved amerikanske institusjoner er det ikke sikkert at mutasjonen finnes kun der, ei heller at den oppstod der.Jeg ser at forskningen er sponset av den engelske kennel klubben, så det virker definitivt som den samme problematikken dukker opp der. Det skriver vel Bazzin også. Faktum er vel heller at de forsøker å avle det bort, og først nå med innsats etter at mutasjonen er kartlagt. Det er jo først nå de aktivt kan gjøre noe med det, ikke sant? Nå som jeg har lest litt mer virker det som oppdrettere generelt har avlivet slike valper da de ble født. Slik som det ble gjort med hvite Boxere tidligere.

"Owners report that “bully” whippets do not have any health abnormalities other than muscle cramping in the shoulder and thigh. However, the dogs are often euthanized at an early age as they do not conform to the American Kennel Club breed standard."

Fra forskningrapporten i sin helhet.

Det er bare i USA at slike abnormiteter fremelsket, fordi alt som er spesielt er det mulig å tjene penger på ......

Blir mutasjonen fremelsket? Jeg søkte litt rundt og tittet jeg, og ser er ingen tegn på det. :) Ingen annonser for "rare bully Whippets!" å se. :) Mulig det kommer, det vil tide vise.

Nå som mutasjonen er kartlagt vil det være mulig å sørge for å ikke avle fram "buller", så dette må da virkelig være et steg i riktig retning? Akkurat slik som DNA-testing for helsemessige lidelser som VonWillebrandt hos Dobermann, og NCL hos Amerikansk Bulldog.

Mutasjonen er jo ikke mer virkelig selv om de har kartlagt genetikken bak den. De poppet opp før også, og om noe vil avle de fram så gjør de vel det uavhengig forskningen?

En interessant problemstilling er jo om de skal fortsette å avle fram bærere. De er raskere, vinner flere løp, og det er ingen helsemessige konsekvenser såvidt jeg kan finne. Altså er rase "forbedret", noe som jo er målet i avl. Alikevel er det en genetisk mutasjon. Det er vel kanskje der etikken mest spiller inn, og ikke hos hundene i seg selv. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Genet for myostatin (et protein) er inaktivert. Dette proteinet er en regulator av muskelveksten og når det mangler vil altså musklene bare vokse og vokse.

Det er riktig det du skriver når det kommer til belgisk blå, og sikkert også menneske-eksemplene du nevner. Men det er ikke helt den samme defekten hos Whippetene. De produserer en veldig forkortet versjon av myostatin. De to defektene ligner veldig, men er ikke helt 100%. Om jeg har forstått artikkelen riktig altså. :)

Er det forresten slik at belgisk blå har en svært kort livssyklus? De lever vel bare i et par år? Slik er det ikke med bully Whippets.

Det forskes en del på dette området, og da særlig med tanke på å finne en måte å aktivt inaktivere myostatin på - for behandling av pasienter med muskelsvinn. At noen med mindre edle hensikter fort kan misbruke slik viten er dessverre også et faktum..

Jepp. Jeg har en venn med muskelsykt barn, og det skulle vært interessant å se hva gode forskningresultater ville gjort for hans livskvalitet. Samtidig ville vel hele bodybuilder-miljøet gått bananas over det samme. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ojda.. Det så rimelig horribelt ut.. Ser jo ut som en bolet bodybuilder - gone bad... Men interessant problemstilling om man skal fortsette å avle frem bærere... Men blir det ikke lett da at de blir dominerende (mer ønsket fordi de vinner mye)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men interessant problemstilling om man skal fortsette å avle frem bærere... Men blir det ikke lett da at de blir dominerende (mer ønsket fordi de vinner mye)?

Det er slik det allerede er. :) Hele DNA-greia ble startet da de fant ut at mange løpstitulerte Whippets produserte bullyer når de ble parret med hverandre. Whippets som er bærere er raskere, vinner derfor flere løp, og blir parret med hverandre for å skape nye og bedre vinnere. Forskerne tok prøver av både løpstitulerte Whippets og andre Whippets, og de fant en større andel bærere blandt coursinghundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke jeg noe ekspert...men dette er noe av det styggeste jeg har sett i mitt liv!

Det er en skam for hunder,og de kunne værtmedi skrekkfilm...Stakkars dyr...Det er fælt at folk "fremelsker" sånt!De kan umulig være normale...At det kan være en feil?Kanskje...men hvorfor avle på dette?Det var en direkte EKKEL hund det der...Får mareritt inatt...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du milde - her når debatten virkelige lavmål og hysterisk konspirasjonsteoretisering :rolleyes:

Mari, alt du skriver er riktig - Belgerpia, gå og sjekk fakta - gjennom noen av Maris utmerkede linker, før du drar ut i hysteriet om USA og alt det "fæle" de gjør der og det grusomme dyreplageriet. Dette er ikke noe noen "ønsker", men det finnes, man har begynt å få vite om det på grunn av internett og fordi man faktisk har funnet årsaken.

Forøvrig er det like mye - eller lite - av det i England.

De er nemlig ganske sjeldne. Dette anses som et PROBLEM for løpswhippet, fordi disse "dobbeltmusklede" hundene ikke er særlig raske og tidvis sliter med muskelkramper. Over halvparten er også ekstremt overbitt. Siden man ikke spiser whippet, har man ikke bruk for hunder med mer kjøttmasse - slik man har med belgisk blå. Det finnes ikke på noen annen hunderase som man har sjekket.

Men det dukker opp en og annen slik en, i whippetkull der resten ellers er normale - eller kanskje er litt ekstra raske. Det er når TO raske hunder parres, at det dukker opp slike - du kan få én i et kull med ellers normale søsken.

Det var oppdrettere som ville ha BORT disse hundene med dobbeltgen, som tok initiativet til gentestene - for å finne ut hva årsaken kunne være; om det var genetisk, om det var forårsaket av noe ytre, etc. Da man fant årsaken, ønsker noen oppdrettere ikke å ta bort de med det ENKLE genet - fordi de er raskere enn andre. Mens andre whippetracefolk ønsket å genteste alle, og la de med enkelt ekstragen gå egne løp.

Dette står da høyst enkelt forklart i New York Times-artikkelen, LESTE noen den egentlig?

Der ble forøvrig bullewhippetene (som de kalles, fordi de ligner en krysning mellom staffordshire bull terrier og whippet) brukt som eksempel på DNA-testingen som nå begynner å ta av. Mange raser krysser fingrene vilt for å få genetikken til å hjelpe dem med å få bort øyensykdommer, som ellers vil være vanskelig å avle ned fordi rasene er små - kanskje for små antallsmessig - til at man vil klare det på forsvarlig vis ellers.

DNA-testing er strålende når det brukes forsvarlig; les om tollerne - den nye moterasen - der man i USA fant at tror det var 60 prosent av hundene var anleggsbærere/rammet av PRA, og der DNA har vært uvurderlig hjelp. Men DNA-testing og -kartlegging kan også ha andre sider. Det koster dyrt, skal det pålegges alle oppdrettere å gjøre, og hvor mye BØR man teste - det blir som HD-debatten, om man skal pålegges å røntge raser som for eks myndene, der HD aldri har vært ansett som et problem, fordi det KAN dukke opp? Det stod i Aftenposten om gentesting av mennesker nylig, meget tankevekkende.

På whippetene er det seleksjon for EGENSKAP - altså fart - som har ført til at dette tidvis dukker opp. På andre raser har man selektert for andre ekstreme egenskaper, enten det er utseende eller gemytt. Dette har dukket opp "av seg selv", på en rasevariant - raceutgaven - der man driter i utseende, noe som ellers, i for eksempel brukskretser, regnes som mer "edelt" enn å avle vilt på ekstremt utseende, som pekingeser, nakenhund etc.

Bullywhippetene SER mer ekstreme ut, men gemyttmessig er de akkurat like trivelige og greie som en vanlig whippet. De er heller IKKE resultat av en målrettet avl for å få dette utseendet, men av en genetisk mutasjon. Å kalle levende dyr for "ekle" på den måten som flere gjør, synes jeg er enda eklere... særlig når de er resultatet av en "freak accident" som INGEN har ønsket, mens hunder som menneskene BEVISST har avlet ekstreme (basset, dachs, corgi, neapolitanske mastiffer) anerkjennes og likes selv om de har tildels stor risiko for bevegelsesproblemer (hunder som vralter og er altfor tunge for små bein...)/ryggproblemer etc.

For annet enn utseendet sitt, som de ikke merker, så er bullywhippetene ellers friske (krampene kan holdes i sjakk ved fornuftig fôring og kosttilskudd, sies det) og sunne, glade i å løpe etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk, Akela! Du sier det jeg har forsøkt å poengtere på langt bedre vis enn meg (som vanlig... :)).

Du milde - her når debatten virkelige lavmål og hysterisk konspirasjonsteoretisering :rolleyes:

Mari, alt du skriver er riktig - Belgerpia, gå og sjekk fakta - gjennom noen av Maris utmerkede linker, før du drar ut i hysteriet om USA og alt det "fæle" de gjør der og det grusomme dyreplageriet. Dette er ikke noe noen "ønsker", men det finnes, man har begynt å få vite om det på grunn av internett og fordi man faktisk har funnet årsaken.

Takk igjen! :x Det gagner ingen å være forutinntatt og ta sats og hoppe til konklusjoner. Amerikanere er ikke nødvendigvis stokk tette i huet i alt det de gjør, liksom.

Siden man ikke spiser whippet, har man ikke bruk for hunder med mer kjøttmasse

Denne fikk meg til å skokkle! Mulig jeg har i overkant dårlig humor, men jeg så for meg Whippet Tartar, marinert Whippetfilét og Whippet de L'Orange på menyen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da dette finnes i høyeste grad. En venninde av meg har en slik hund. Hun kjøpte han da hun bodde i england. Jeg synes person at han er nydelig, men hun sier at dette er deffinitivt uønsket da de langt ifra kan løpe så fort som vanlige løpswipeter. hennes hund er fra ett slikt kull altså fra løpshund kull. Hun fortalte meg også at i england har hun vert med i ett gentest program for slike wippetter helt siden hun fikk hunden når han var 8 uker gammel. Her i norge blir hun ofte veldig lei seg. det er mange slike som belgerpia her som anklager henne for å ha bola hunden sin.

Men som hun sier hunden har mange problemer. han er stiv og hun maserer han ofte. Veldig stiv når han våkner men kvikner fint til om han bare for løpt litt om morgenen. Rumpeballene ligger så nære inntik hverandre om det er litt varmt må hun smøre det i mellom med en krem hun har fått fra dyrlegene for ellers for han gnagsår. Men ellers er han en kvikk og fin hund på alle måter. selv om han ser litt "rar" ut til å begynne med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...