Gå til innhold
Hundesonen.no

Oisann - øynene er forskjellig


siljestokka

Recommended Posts

Ehm.. Jeg har da bodd med hunden min i ca 5 år, og kjenner hunden min på alle områder(Trodde jeg). Vet at han har en hvit stripe på øret osv.

Men så var det noe jeg la merke til i går da vi prøvde litt sånn kontakt greie. Han har nemlig to forskjellige øyne. Fra vår synsvinkel, så er nemlig høyre øyne større og litt mørkere i nederste del av øyet*Mystisk*. Mens venstre er ganske lyst og oransjbrun...Kan det være noe feil.? Han ser jo normal ut da :unsure:

:P

Han er jo blanding, så tenk viss han hadde ett border collie øye og et øye fra den andre rasen/de andre rasene. :ahappy: . :ahappy: .

Jeg skal se om jeg finner bilder ... :P *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktige er jo ikke om de er forskjellige eller ikke - men om de endrer seg. Hvis de alltid har vært ulike så er det jo harmløst (det finnes hunder med forskjellige øyefarger).

Men dersom ett plutselig begynner å "myse" (bli mindre), endre fasong eller farge - så ville jeg nok vært mere bekymret. Og definitivt vurdert en tur til en veterinær som er dyktig på dette med øyne (f.eks. en som er autorisert øyelyser).

Tenk dog på at øynene ser veldig ulike ut i forskjellige lys - så hvis man er i tvil må man "prøve seg fram" i forskjellige vinkler i forhold til forskjellige lyskilder.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har nå studert litt bilder og øyene på hunden min :P . Og har kommet fem til at øyet faktisk var litt mørkere enn det andre allerede som "Valp". Du ser det ikke så bra på bildene. Så jeg tror at han bare er slik. Dermed så gidder jeg ikke søke veten, men følger heller litt med på det.

Var nå akkuratt borte o sjekket han :P . Øynene ser akkuratt like store ut nå. Men tidliere så var det ene øyet litt mer åpent(større). Har sett bilder av aussier som har halve øyet blått og resten brunt. Så min har ett oransjbrunt øye og ett halvt oransjbrunt der resten er brunt :ahappy:.

Edit: Virker som det ene øyet blir større i lyset. Altså at det er mer åpent. :ahappy: . Men tror ikke det er så veldig farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er det sikkert ikke noe å uroe seg for - fint!

Ja, pupillene utvider seg når det blir mørkere (og omvendt) - så ikke så rart om det ser "annerledes" ut av og til.

Ha en fin dag!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en hund som ble "mørkere" på den ene delen av øyet, men når du ser den i sollys, så ser du at det er et mørkere "felt" som ligger "foran" det andre. Husker ikke hva eier kalte det, men det er muligens dette:

http://www.oejendyrlaegen.dk/iris_cyster.shtml

Selv om bildene ikke stemmer helt overens slik jeg husker det.

Det var bare noe jeg kom på, sånt er jo helt umulig å gjette på ut fra en beskrivelse. Men du kan jo spørre veterinæren om det neste gang du er der, det er mye rart som kan dukke opp - og mye som bare "er sånn" og ikke farlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Akela - nå fant jeg ut hva eldstebikkja mi har fått på øyet sitt :rolleyes: Iriscyster! Hun er en gammel dame på snart 12 år og en dag oppdaget jeg at det var "noe der" under pupillen. Trodde jeg så syner for det flytta liksom på seg!

Men hun har ingen symptomer og smerter så da gjør vi heller ingenting med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...