Noen som har erfaring med hund som reagerer på barn

[Dyrevenn]

Hunden min har nå hatt tre episoder med barn som han har snafset etter,to ganger i fjes,en kom løpende mot han,den andre bøyde seg over han.Den tredje skjedde nå i helgen,han sto bindt fast på vår eiendom når en gutt kom løpende forbi helt oppi han,da hoppet han til og bet ham i siden.Det ble ikke noe stort sår,men det er første gang han har bitt hull.Til hans forsvar så hørte han nok ikke at gutten kom for det ble klippt gress like ved han.Nå lurer jeg på om det er noen som har ett godt råd å gi meg ang. om det er noe jeg kan gjøre,eller er avlivning eneste utvei.Det er litt skummelt å ha en hund som reagere som han,spesielt når jeg har barn selv som har venner som er på besøk.

[AllStar]

Ja, ene hunden vår har snafset etter ei jente.. Han liker ikke at ukjente personer kommer løpende bort og stikker hånda ned i ansiktet hans for å klappe han, så han snafset etter henne...

Men det gikk heldigvis bra da, og vi sa til jenta at han ikke likte det...

Så, nå sier vi altid i fra, hvis noen vil hilse, at han må lukte på de først

[Djervekvinnen]

Tja, det jeg tenker selv er at du må være ekstra opåpasselig hvis du skal fortsette å ha hunden. En slik hund er ikke trygt å ha siden den har bitt etter/på noen. Så det vil si at du ikke forlater hunden alene ute i det hele tatt, selv ikke ute i hagen. Du får unngå direkte kontakt med barn, eller ihvertfall i kontrollerte former.

Jeg selv ville vært veldig usikker hvis min hund hadde glefset/bitt etter barn. Spesielt når det er en stor hund. Da ville jeg vurdert om hunden egentlig er trygg nok for dette samfunnet..

Har ingen erfaring med adfersspesialister og dette temaet. Men det skader ikke å snakke med noen. Hvis man virkelig vil satse og bruke penger på det.

Synd det ble sånn for deg, og jeg håper du finner ut av dette.

[Dyrevenn]

Jeg er veldig usikker selv,og jeg har passet på men det glapp i helgen for vi skulle bare rydde ut av hytta og reise hjem og da var det gjort.Det er en helt forferdelig avgjørelse for han er jo verdens største kose hund sammen med oss.

[Heidi P]

trene trene trene på å overse barn helt ? Det er ikke bare litt skummelt men veldig skummelt . Uff. ikke noe hyggelig situasjon og havne i...

[Turnip]

Min er eksptisk til små barn de fra 1-5 år ca, han rører de ikke, men bjeffer hysterisk, tror ikke helt han skjønner hva det er fornoet og hvorfor de er så små. men dersom de er noe høyere kanskje 8-10 år, så er det helt greit så lenge de setter seg ned og ikke strekker frem hånden...

[ida]

Tja, utfall har jeg erfaring med, men biting har vi heldigvis sluppet. Men det er vel delvis fordi vi tar våre forhåndsregler alltid og uten unntak:

• Hunden er aldri ute alene, uten tilsyn. Dvs. aldri ute uten bånd, der jeg holder i andre enden.
  
• Skal vi pakke, rydde, dvs. fly mye ut og inn, venter hunden inne.
  
• Barn som vil hilse får et klart og greit "nei",
  
• Foreldrene til småbarn blir bedt om å ta disse til seg, hvis de er på vei mot oss.
  
• Ved passering av unger, har jeg alltid hunden i sitt (evt. fot) og med godbitformidling i det de passerer. Jeg forsterker fremdeles at hun ikke har utfall, men skjemaet er tynnet betraktelig.
  
• Jeg har alltid et tonn med unnskyldninger klar, for det er utrolig mange som vil bort å klå på en hund som så tydelig er under kontroll...
  
• Voksne som vil hilse, eller sender ungen sin bort for å hilse (stønn), får altså en hyggelig men klar beskjed om hvorfor det ikke er så lurt.
  
• Litt større unger også.
  
• Hilsetrening bedrives under trygge rammer og med venner og kjente som kan hund, ikke tilfeldig forbipasserende!
  

[Artemis]

Vi hadde en hund som glefset etter små barn. Han viste tydelig at han ikke likte dem, og det virket som om terskelen for å bite ble lavere etter hvert. Da han var ung var han verdens snilleste mot barn, men etter hvert som han ble eldre begynte han å glefse etter dem hvis de klappet på ham osv. Ettersom glefsingen hans var som en advarsel(dvs. han bet ikke for å bite, men som en advarsel), så avlivet vi ham ikke, men han fikk ikke under noen omstendigheter være sammen med (små) barn. Hvis jeg forstår deg rett, så virker det som om din hund har en enda lavere terskel for å bite. Jeg ville vært litt betenkt med å beholde din hund, men det er jo ikke noe kjekt når du står i situasjonen selv. Vår hund var også verdens snilleste med oss. Vi kunne gjøre hva som helst med ham, men barn tålte han ikke.

[Renate A]

Tja, utfall har jeg erfaring med, men biting har vi heldigvis sluppet. Men det er vel delvis fordi vi tar våre forhåndsregler alltid og uten unntak:

• Hunden er aldri ute alene, uten tilsyn. Dvs. aldri ute uten bånd, der jeg holder i andre enden.
  
• Skal vi pakke, rydde, dvs. fly mye ut og inn, venter hunden inne.
  
• Barn som vil hilse får et klart og greit "nei",
  
• Foreldrene til småbarn blir bedt om å ta disse til seg, hvis de er på vei mot oss.
  
• Ved passering av unger, har jeg alltid hunden i sitt (evt. fot) og med godbitformidling i det de passerer. Jeg forsterker fremdeles at hun ikke har utfall, men skjemaet er tynnet betraktelig.
  
• Jeg har alltid et tonn med unnskyldninger klar, for det er utrolig mange som vil bort å klå på en hund som så tydelig er under kontroll...
  
• Voksne som vil hilse, eller sender ungen sin bort for å hilse (stønn), får altså en hyggelig men klar beskjed om hvorfor det ikke er så lurt.
  
• Litt større unger også.
  
• Hilsetrening bedrives under trygge rammer og med venner og kjente som kan hund, ikke tilfeldig forbipasserende!
  

Jeg gjør akkurat det samme som Ida, Chicka har aldri bitt eller prøvd på det, men jeg merker at hun ikke liker seg rundt barn og da holdes hun også unna barna.

[xxx12345]

Hunden min har nå hatt tre episoder med barn som han har snafset etter,to ganger i fjes,en kom løpende mot han,den andre bøyde seg over han.Den tredje skjedde nå i helgen,han sto bindt fast på vår eiendom når en gutt kom løpende forbi helt oppi han,da hoppet han til og bet ham i siden.Det ble ikke noe stort sår,men det er første gang han har bitt hull.Til hans forsvar så hørte han nok ikke at gutten kom for det ble klippt gress like ved han.Nå lurer jeg på om det er noen som har ett godt råd å gi meg ang. om det er noe jeg kan gjøre,eller er avlivning eneste utvei.Det er litt skummelt å ha en hund som reagere som han,spesielt når jeg har barn selv som har venner som er på besøk.

Jeg hadde nok avlivet hunden. Det er ikke akseptabelt at en hund biter, og i alle fall ikke uprovosert. Du sier du har ban selv som gjerne har venner på besøk, og jeg skjønner ikke at du tør å ha en hund som biter i hus i så måte.

Jeg skjønner at det er en forferdelig tanke, og det hadde nok sittet langt inne hos meg også. Men jeg hadde rett og slett ikke tatt sjansen på at et barn skulle bli vansiret for livet.

[ida]

Jeg hadde nok avlivet hunden. Det er ikke akseptabelt at en hund biter, og i alle fall ikke uprovosert. Du sier du har ban selv som gjerne har venner på besøk, og jeg skjønner ikke at du tør å ha en hund som biter i hus i så måte.

Jeg skjønner at det er en forferdelig tanke, og det hadde nok sittet langt inne hos meg også. Men jeg hadde rett og slett ikke tatt sjansen på at et barn skulle bli vansiret for livet.

Nå kjenner jeg jo ikke denne hunden.

Men vår hund lå mye i bur da hun var ny hos oss (og ikke fullt så ny), når minstejenta var alene hjemme og/eller hadde venner på besøk. Hun hoppet, nafset i armen, var "skummel" og knurrebjeffet og i det hele tatt ikke trivelig å være i hus med. Etter konsekvent positiv trening, er buret for lengst pakket bort, hun elsker Ingvild og alle hennes venner og igrunnen alle jenter som kan se ut til å være på Ingvilds alder og ungene kommer og går som det passer og begeistringen er like stor hver gang de kommer inn på stua!

Ta signalende på alvor og tren kontinuerlig og konsekvent. Har dere ikke mulighet for å følge opp hunden 100%, er det vel ikke så mye å lure på?

[Guest Belgerpia]

Hunden min har nå hatt tre episoder med barn som han har snafset etter,to ganger i fjes,en kom løpende mot han,den andre bøyde seg over han.Den tredje skjedde nå i helgen,han sto bindt fast på vår eiendom når en gutt kom løpende forbi helt oppi han,da hoppet han til og bet ham i siden.Det ble ikke noe stort sår,men det er første gang han har bitt hull.Til hans forsvar så hørte han nok ikke at gutten kom for det ble klippt gress like ved han.Nå lurer jeg på om det er noen som har ett godt råd å gi meg ang. om det er noe jeg kan gjøre,eller er avlivning eneste utvei.Det er litt skummelt å ha en hund som reagere som han,spesielt når jeg har barn selv som har venner som er på besøk.

Det er mulig at jeg er sær altså, men seriøst - om hunden har bitt en unge så ville jeg ikke tenkt meg om to ganger engang, da ville jeg ha avlivet hunden tvert - men det er meg.

Du har barn selv som har venner på besøk, kan du garantere at du alltid klarer å holde hunden unna? Er du alltid hjemme når barna kommer hjem? Har du full kontroll?

Jeg synes ikke det er noen unnskyldning at hunden "antagelig" ikke hørte ungen - faktisk synes jeg det er enda værre enn om den hadde sett ungen og så bitt. Tross alt - om han hadde sett ungen kom løpende og så kastet seg etter så hadde du i alle fall kunne skyldt på at den gikk i jaktmodus. En hund som har så liten kontroll på tenna at den hiver seg rundt å biter ting den ikke vet hva er er langt mer skummel.

Tenk om det var en av dine egne barn?

Beklager at jeg høres streng ut, men jeg mener helt alvorlig at en slik hund ikke har livets rett.

Vi har ikke barn selv, og vi har fem hunder som dermed ikke frekventerer barn - allikevel så er det aldri noe problem når det kommer barn på besøk. Her har det hendt tidvis at små barn har snublet i sovende hunder og tryna over dem og det er ingen reaksjon annet enn at de kvepper til - ingen glefsing, ingen knurring ingenting - de kvepper, reiser seg og går ett annet sted. Etter min mening er det en slik reaksjon man bør forvente av en hund som er sunn i hodet.

Med egne barn i huset så er den hunden slik jeg ser det en katastrofe waiting to happen - tør du ta sjansen på det?

[siljestokka]

Har hørt Labbetuss knurra sånn sint/redd for en unge en gang. . Han var da i en trua situvasjon. Jeg hadde han i bånd og ungen kom løpende med en gren . Og holdt på å stikke den rundt i fjeset på han da synes jeg at han har lov til å knurre. Så gikk ungen videre og mumlet " For en sur hund" .

Så en gang så satt han i bilen alene. Plutselig kom en ikke helt frisk mann og åpnet bildøra. Labbetuss merker på folk at det ikke er noe som helt stemmer. Så han tok til å bjeffe noe veldig. Heldigvis så gikk mannen bort.

måtte bare dele noen historier . Min er ikke redd for barn. Kanskje bare litt skptisk med en gang. men da går han og legger seg et annet sted.

[ida]

Jeg har tenkt så mye på denne tråden her og skulle ønske jeg kjente hunden, slik at det var enklere å komme med råd som kunne være litt fruktbare... Det er jo på en måte en hel pakke man påtar seg, hvis man velger å gi en usikker hund en sjanse til å leve. I tillegg til de punktene jeg tidligere nevnte vil jeg slenge på:

• Aldri sette hunden i en situasjon der den opplever at den må "ordne opp".
  
• La den vente i stua (eller hvor det nå er naturlig) når det kommer noen. Det er du som skal ønske gjester velkommen og slippe dem inn i huset.
  
• Ha hunden i sitt og la den hilse på "værsegod", uansett om det er gjester, ute på gaten, andre hunder eller mennesker.
  
• Altså, i en hver situasjon som innebærer sosial omgang med noen utenom "flokken", er det du som har kontroll.
  
• Om du ikke lar den hilse, men bare går forbi, eller går videre etter at du har stoppet og pratet med naboen, skal hunden følge deg. Hilsing er ikke noe man "alltid" bedriver.
  
• La aldri hunden være alene i hagen om den er løs, eller i bånd. Det er en stor oppgave å vokte reviret til flokken og det er ikke hundens jobb.
  
• Vær streng og konsekvent med barn som oppholder seg i nærheten av dere. Din hund er ditt ansvar, så får du heller være gatas hurpe, hvis det er det som skal til for å holde barn på avstand.
  

[akela]

Idas råd er "hele pakka" det, og klarer man å være påpasselig og observant og rask og forutseende, så kan man godt berge hunden et helt hundeliv. Det jeg liker minst, er at han faktisk lager hull - det betyr at han er blitt verre i løpet av de to episodene.

Det betyr også - og nå må jeg dessverre være litt vemmelig, sorry - at DERE ikke klarer å passe godt nok på, selv om dere visste at han ikke "likte barn". Dere har heller ikke oppsøkt hjelp, er det så? Det burde dere gjort etter første gangen, senest etter den andre, og fått råd av noen som SER hunden - slik Ida er inne på. En slik hund MÅ ikke bindes NOE sted - selv om dere er i nærheten og det er deres eiendom, så er fem meter for langt unna. En bundet hund som er usikker blir enda verre, og det er kanskje derfor det nå ble hull. Altså viser han at han faktisk går lenger enn "bare" å bjeffe. Hunder har stålkontroll over tenna, og uhell skjer knapt - de bruker den styrken de føler for/tror er "nødvendig". De kan også holde opp det mikrosekundet de innser HVA det er; klarer de ikke det, har de problemer med avreagering gjerne.

Er dere flere i huset, så blir det verre - enn om det er et menneske som har full kontroll over dører og hund. Til man har sett det skje selv, er det lett å tro at de andre i huset overdriver. Barn/unge skjønner sjelden graden av alvor; har man en hund som er grei mot dem, er det vanskelig å fatte at den kan prøve å skade bestevennen.

Spørsmålet er: Er det verdt det, og kommer han til å bli enda verre?

Hadde en hund i omgangskretsen som ikke likte barn, som ble usikker og knurrete av familiens egne barn. Den ble omplassert til et barnløst ektepar, som likte å gå lange turer og hadde god tid, som visste utmerket godt hva de fikk mellom hendene, og som aldri tok noen sjanser. Den levde et langt liv hos dem, men det var aldri aktuelt at den forble hos sin opprinnelige eierfamilie - med barn i huset og et viltert familieliv.

Men man må virkelig ta konsekvensene av en slik utrygg hund, og da er Idas huskeliste nærmest MINIMUM av årvåkenhet, det er et liv i helspenn og med øyne i nakken - samtidig som man må gi hunden et godt hundeliv, og ikke et liv i "fengsel", da er det nesten bedre å la den slippe.

Men du må GJØRE noe nå, oppsøke hjelp, få kyndige råd - allerede er du ute og sykler dersom det virkelig skulle skje noe enda verre, fordi du nå "vet" at hunden ikke er god.

Få en evaluering på hvor kjapp hunden er til å bite, hvor raskt den føler seg truet, så har du en realisme i det - og så kan du vurdere hvordan du bør trene. Hvis det er dit valget går, og det ikke blir anbefalt avlivning da... Det er harde ord, og det føles virkelig ille å ha en hund som gjør slikt, man er lei seg på ALLES vegne, inklusive hunden som gjør slikt - har hatt det tett på i omgangskretsen og sett det på nært hold.

[Dyrevenn]

På fredag ble avgjørelsen tatt og gjennomført med tungt hjerte.Nå er han borte og det er tomt og stille i stua.

[Guest Belgerpia]

På fredag ble avgjørelsen tatt og gjennomført med tungt hjerte.Nå er han borte og det er tomt og stille i stua.

Sånt er veldig trist, men honnør til deg for å orke å ta det tunge valget.