Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodsporspm


Fufie

Recommended Posts

Skrevet

hei,

"trener" en 4+ måneders strihårsvalp på blodspor. Han er ivrig og han gjør bra fremgang og klarer nå 100m uten problemer. Vi tar det rolig og gradvis og sørger for at det er veldig gøy. Men har noen spørsmål.

- Når bør en begynne med å trene på "rett" sporretning? Sett noen anbefale å legge relativt korte spor (20-40m) og så gå inn midt på og så la dachsen finne belønning kun i rett retning. Er det andre strategier som er velegnet?

- Vi ser noen ganger at han fortsetter på mitt spor efter han er ferdig med blodsporet og belønning. Har vel noe med at sporet typisk bare er 2-3 timer gammelt, og at vi sålangt ikke har brukt hjorteskank Er interessen for "folkespor" noe som forsvinner efterhvert som spor blir eldre eller en bruker skank?

på forhånd takk :icon_confused:

Skrevet

Jeg er ikke sikker på hva du mener med belønning i rett retning? Belønningen skal ligge i sporslutten og ikke ligge helt åpent slik at hunden kan ta den på overvær. Ei heller må den være så skjult at hunden har vanskelig for å finne den. Ellers kan du gjøre som du vil :hyper: Legg spor som følger terrenget mest mulig og tenk hjortedyr hvordan de oppfører seg.

Jo kortere liggetid jo mere luktsammensurium er det for hunden å utrede. Din lukt sitter sterkt i og blodet ligger og flyter litt overalt de første timene. Det betyr også litt hva slags sko du bruker - støvler avgir minst lukt og er det beste å bruke.

Når du går av sporet så gå av vinkelrett på det slik at hunden ikke fortsetter videre rett fram.

Et eldre spor vil være enklere for hunden faktisk fordi da ha blodet fått "satt seg" og ligger ikke å flyter overalt. Dessuten vil det begynne å råtne og det lukter sterkt. Du trenger ikke øke lengden på sporet men liggetida.

Lykke til!

PS: kikka på hjemmesida di - stilig :)

Skrevet
Jeg er ikke sikker på hva du mener med belønning i rett retning? Belønningen skal ligge i sporslutten og ikke ligge helt åpent slik at hunden kan ta den på overvær. Ei heller må den være så skjult at hunden har vanskelig for å finne den. Ellers kan du gjøre som du vil :hyper: Legg spor som følger terrenget mest mulig og tenk hjortedyr hvordan de oppfører seg.

Det jeg tenker på er ikke nødvendigvis ettersøk/blodspor hvor en oftest har startpunkt og startretning, men i forhold til ferskspor hvor en selvsagt vil unngå at han går bakfot. Er mulig at han bare skjønner det (vil ikke overraske meg), men vil jo sjekke/trene ham på retningsbestemme spor.

Jo kortere liggetid jo mere luktsammensurium er det for hunden å utrede. Din lukt sitter sterkt i og blodet ligger og flyter litt overalt de første timene. Det betyr også litt hva slags sko du bruker - støvler avgir minst lukt og er det beste å bruke.

Når du går av sporet så gå av vinkelrett på det slik at hunden ikke fortsetter videre rett fram.

Et eldre spor vil være enklere for hunden faktisk fordi da ha blodet fått "satt seg" og ligger ikke å flyter overalt. Dessuten vil det begynne å råtne og det lukter sterkt. Du trenger ikke øke lengden på sporet men liggetida.

Lykke til!

Kanskje vi skal øke alderen på sporet litt da, tre timer er kanskje litt kort. Men vi er forsiktige med å gjøre ting for fort og for vanskelig for en valp, vi vil jo ha ham motivert. Sjøstøvler istedetfor vanlige fjellstøvler er kanskje lurt ja.

Et annet spørsmål siden du er stø i dette, bør en unngå å gå folkespor/menneskespor eller er all nesebruk av det gode? Ellers, takk for svar.

PS: kikka på hjemmesida di - stilig :)

Takk takk, så nå at jeg hadde link til dine sider. Veldig mye god info der, og treningsjournalen din har vært nyttig lesning for progresjon. Men vi vil nok ta det litt roligere siden valpen er så ung.

Skrevet

Det er flere som kombinerer folke- og blodspor etter hva jeg har skjønt. Personlig vil jeg ikke gjøre det for jeg tror at hunden kan bli forvirret dersom den trener begge deler. Dessuten tror jeg du får en hund som er litt god på begge i stedet for en knakende god hund på èn ting om du skjønner? Og for egen del er det viktig å kunne stole på at hunden gjør det den skal og ikke jukser seg over på noe annet. Dette er mine synspunkter bare - andre kan ha andre erfaringer. Nå er det kun ettersøk som er av interesse for meg, så da er det ikke et dilemma for meg heller :) Men jeg mener: Enten blod eller folk :rolleyes:

Det er litt samma sak som å kombinere jakt- og ettersøkshund. Min hund er ren ettersøkshund og skal ikke brukes på jakt. For det er myyye kjekkere å gå ferskspor enn å gå etter døde/skadde dyr. Vil jeg bruke hund til jakt får jeg bruke en av de andre bikkjene.

Det er også lurt å ta det rolig med treningen. Altfor mange kaster seg idet - hunden synes jo det er såå gøy og vi kan trene hver dag liksom - men hvor mye at det sitter? Hunden - og særlig den unge hunden - trenger å la kunnskapen synke inn og bli forstått. Og ved å dure i vei og legge på det ene momentet etter det andre på kort tid gir ingen god læring.

En annen ting man kan risikere er å få en drittlei hund. Og skulle det skje at hunden ikke synes dette er gøy mer - ja da sliter man!

Tren jevnt og trutt og gjør som du sa i første innlegg - HA DET GØY!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...