Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodsporspm


Fufie

Recommended Posts

Skrevet

hei,

"trener" en 4+ måneders strihårsvalp på blodspor. Han er ivrig og han gjør bra fremgang og klarer nå 100m uten problemer. Vi tar det rolig og gradvis og sørger for at det er veldig gøy. Men har noen spørsmål.

- Når bør en begynne med å trene på "rett" sporretning? Sett noen anbefale å legge relativt korte spor (20-40m) og så gå inn midt på og så la dachsen finne belønning kun i rett retning. Er det andre strategier som er velegnet?

- Vi ser noen ganger at han fortsetter på mitt spor efter han er ferdig med blodsporet og belønning. Har vel noe med at sporet typisk bare er 2-3 timer gammelt, og at vi sålangt ikke har brukt hjorteskank Er interessen for "folkespor" noe som forsvinner efterhvert som spor blir eldre eller en bruker skank?

på forhånd takk :icon_confused:

Skrevet

Jeg er ikke sikker på hva du mener med belønning i rett retning? Belønningen skal ligge i sporslutten og ikke ligge helt åpent slik at hunden kan ta den på overvær. Ei heller må den være så skjult at hunden har vanskelig for å finne den. Ellers kan du gjøre som du vil :hyper: Legg spor som følger terrenget mest mulig og tenk hjortedyr hvordan de oppfører seg.

Jo kortere liggetid jo mere luktsammensurium er det for hunden å utrede. Din lukt sitter sterkt i og blodet ligger og flyter litt overalt de første timene. Det betyr også litt hva slags sko du bruker - støvler avgir minst lukt og er det beste å bruke.

Når du går av sporet så gå av vinkelrett på det slik at hunden ikke fortsetter videre rett fram.

Et eldre spor vil være enklere for hunden faktisk fordi da ha blodet fått "satt seg" og ligger ikke å flyter overalt. Dessuten vil det begynne å råtne og det lukter sterkt. Du trenger ikke øke lengden på sporet men liggetida.

Lykke til!

PS: kikka på hjemmesida di - stilig :)

Skrevet
Jeg er ikke sikker på hva du mener med belønning i rett retning? Belønningen skal ligge i sporslutten og ikke ligge helt åpent slik at hunden kan ta den på overvær. Ei heller må den være så skjult at hunden har vanskelig for å finne den. Ellers kan du gjøre som du vil :hyper: Legg spor som følger terrenget mest mulig og tenk hjortedyr hvordan de oppfører seg.

Det jeg tenker på er ikke nødvendigvis ettersøk/blodspor hvor en oftest har startpunkt og startretning, men i forhold til ferskspor hvor en selvsagt vil unngå at han går bakfot. Er mulig at han bare skjønner det (vil ikke overraske meg), men vil jo sjekke/trene ham på retningsbestemme spor.

Jo kortere liggetid jo mere luktsammensurium er det for hunden å utrede. Din lukt sitter sterkt i og blodet ligger og flyter litt overalt de første timene. Det betyr også litt hva slags sko du bruker - støvler avgir minst lukt og er det beste å bruke.

Når du går av sporet så gå av vinkelrett på det slik at hunden ikke fortsetter videre rett fram.

Et eldre spor vil være enklere for hunden faktisk fordi da ha blodet fått "satt seg" og ligger ikke å flyter overalt. Dessuten vil det begynne å råtne og det lukter sterkt. Du trenger ikke øke lengden på sporet men liggetida.

Lykke til!

Kanskje vi skal øke alderen på sporet litt da, tre timer er kanskje litt kort. Men vi er forsiktige med å gjøre ting for fort og for vanskelig for en valp, vi vil jo ha ham motivert. Sjøstøvler istedetfor vanlige fjellstøvler er kanskje lurt ja.

Et annet spørsmål siden du er stø i dette, bør en unngå å gå folkespor/menneskespor eller er all nesebruk av det gode? Ellers, takk for svar.

PS: kikka på hjemmesida di - stilig :)

Takk takk, så nå at jeg hadde link til dine sider. Veldig mye god info der, og treningsjournalen din har vært nyttig lesning for progresjon. Men vi vil nok ta det litt roligere siden valpen er så ung.

Skrevet

Det er flere som kombinerer folke- og blodspor etter hva jeg har skjønt. Personlig vil jeg ikke gjøre det for jeg tror at hunden kan bli forvirret dersom den trener begge deler. Dessuten tror jeg du får en hund som er litt god på begge i stedet for en knakende god hund på èn ting om du skjønner? Og for egen del er det viktig å kunne stole på at hunden gjør det den skal og ikke jukser seg over på noe annet. Dette er mine synspunkter bare - andre kan ha andre erfaringer. Nå er det kun ettersøk som er av interesse for meg, så da er det ikke et dilemma for meg heller :) Men jeg mener: Enten blod eller folk :rolleyes:

Det er litt samma sak som å kombinere jakt- og ettersøkshund. Min hund er ren ettersøkshund og skal ikke brukes på jakt. For det er myyye kjekkere å gå ferskspor enn å gå etter døde/skadde dyr. Vil jeg bruke hund til jakt får jeg bruke en av de andre bikkjene.

Det er også lurt å ta det rolig med treningen. Altfor mange kaster seg idet - hunden synes jo det er såå gøy og vi kan trene hver dag liksom - men hvor mye at det sitter? Hunden - og særlig den unge hunden - trenger å la kunnskapen synke inn og bli forstått. Og ved å dure i vei og legge på det ene momentet etter det andre på kort tid gir ingen god læring.

En annen ting man kan risikere er å få en drittlei hund. Og skulle det skje at hunden ikke synes dette er gøy mer - ja da sliter man!

Tren jevnt og trutt og gjør som du sa i første innlegg - HA DET GØY!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...