Bompegutten min

[Inustaff]

Sitter med så mange minner...

Akkurat nå er de nærmeste minnene flekken på plenen.Gresset er bøyd av tyngden din der du lå.

For under et døgn siden løp du rundt i hagen med bamsen din...

Bamsen fikk deg til å ligne et forvokst hamster..Den var inni munnen og fyllte ut leppene.

Du var fornøyd med at der fikk du ha den i fred fra de andre hundene.

Klønete,glad og god som alltid...Halen i været..

Du drakk vann,og du siklet...du løp på meg,stakkars klønegutt..så jeg har også et minne som er blått på skinnleggen.Jeg har også slimflekker på klærne...Men det gjør ingenting.

Det er ikke ekkelt...Jeg skulle gjerne hatt mer av dem nå.

Nå vil jeg bare ha tilbake de gode minnene...

Jeg syntes du var urettferdig mistenkelig gjort pga din størrelse.Ditt utseende var ikke skummelt,du var ikke ond.Du er faktisk den hunden som har berørt hjertet mitt mest av de hundene jeg noen gang har hatt.Det var som om jeg var forelsket i en hund!

Kysset de store labbene dine,der du lå på ryggen som en forvokst baby.

Strøk på deg og koste med de myke leppene dine..

Du sjarmerte alle,selv om du kom med store sleiver og la i fanget oss.

Det lille jeg ble kjent med ga meg mye kjærlighet til rasen.

Og jeg har skjønt at vesenet i denne rasen er så inderlig og kjærlig at man må oppleve det for å skjønne det.

Jeg er litt sint fordi jeg føler meg lurt...Det var ikke deg jeg var redd for.

Ikke fordi du ikke betydde noe,men fordi du lurte oss alle.

Hadde jeg bare visst...

Uansett så vet jeg at du har det bra der du er...Jeg kommer til å savne deg hver dag.Men har fortsatt en liten "del av deg" her...

Kanskje var det en mening med at jeg fikk ham?

Hvem vet? Det bor en liten Marco i en liten Hugo vet du...Dere var litt like;)

Sov godt Marco bompegutt.

Stor klem!