Gå til innhold
Hundesonen.no

Bitt av Rottweiler


tuppetroll

Recommended Posts

Hallo? Når han var så dum fortjente han nesten å bli bitt. (Nesten.) Stusser bare litt over at noen vil ha en hund som det ikke går an å klappe? :P Jeg vet jo ingenting om den hunden, men.

Jeg har en hund fremmede ikke alltid kan klappe, men jeg kvitter meg ikke av med hu av den grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hallo? Når han var så dum fortjente han nesten å bli bitt. (Nesten.) Stusser bare litt over at noen vil ha en hund som det ikke går an å klappe? :P Jeg vet jo ingenting om den hunden, men.

Min hund vil heller ikke klappes av fremmede, med mindre det er på hans premisser. Det vil si at han får muligheten til å snuse og bli litt trygg først. Han er veldig trygg, glad og fin på folk når vi er hjemme, men i andre omgivelser blir han ofte litt skeptisk og trekker seg unna (spesielt om de går rett mot hodet hans). Men dersom han, som nevnt, får mulighet til å bli vant med situasjonen og føle seg trygg er det null problem.

Så konklusjonen er at hunder er forskjellige, ikke alle vil bli overøst med klapp og kos fra folk de ikke kjenner :P

Tilbake til topic: synes nesten det er vel fortjent at mannen ble bitt, når han tross alt har trosset tre advarsler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være at mannen ikke var helt frisk. Vi har en mann nede i bygda som elsker hunder, men er allikevell redd for dem. Han kommer vær gang han ser en hund. En gang da far og bror min vatr nede og spiste på et gatekjøkken, så lå Labbetuss i bilen. De hadde ikke låst døra. Så hadde mannen bare komt og åpnet døra. Da hadde han visst bjeft noe veldig. Heldigvis så rygde mannen unna.

Labbetuss merker om det er noe feil med folk. Vi har e annen mann som kommer på besøk en gang i blant. Han er heller ikke helt som vanlige. Labbetuss har blitt vant til han. Men han bjeffer alltid spesielt når han kommer, så da vet vi det :rolleyes: . Men han får lov til å klappe Labbetuss da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mulig jeg tar feil, men vi var på Krohnegården i går i ti-tiden og snakket en god stund med en hyggelig rottweilereier, og lot valpen vår få hilse på rottweileren. Kjempebra for valpen vår å få hilse på flere stoore hunder på like vilkår, og den var kosete og snill når den var rolig. Virket ikke som en hund som ville vært begeistret for (berusede) tullinger som skal bort, lene seg over og klappe den på hodet. Håper ikke at det var dem, og hvis det var dem at alt er bra og at rottisen ikke blir nervøs-aggressiv. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jo være at mannen ikke var helt frisk.

I følge artikkelen hadde vel fyren drukket om jeg husker riktig.

"- Han fortalte at han fikk beskjed av hundens eier tre ganger, om at hunden ville bite hvis han klappet den. Men han var litt beruset og litt for modig, og insisterte på å klappe hunden likevel. Dermed ble han bitt. Mannen tar på seg all skyld, og dette er dermed ikke en sak for oss, sier Johannessen."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo eieren er rimelig dum, som må advare en person mot å klappe hunden hans, og allikevel lar vedkommende holde på til bikkja biter.. Så hvem som er mest kørka av den som klappa og den som eide hunden, er ikke godt å si - INGEN hadde fått klappe min hund til den beit, liksom..

Og jeg skjønner ikke helt hvorfor man vil ha en hund som biter.. At den ikke liker å bli klappet av fremmede er en ting, at den faktisk biter er noe helt annet.. Har man en sånn hund, bør man ha vett på å skjerme den fra fremmede da, særlig i disse dager hvor det nærmest er null-toleranse for bittepisoder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er det fort gjort... Jeg sto og prata med noen bekjente, da deres datter på ti år hoppet over søledammen som skilte oss og føyk rett bort til Fibi. Jeg hadde akkurat stått og snakket med dem om at Fibi ikke likte å bli klappet av fremmede og at hun på flere måter var svært ulik deres golden... I det ungen jumpet mot oss, sa jeg et skarpt "nei", noe hun ignorerte og så satte hun seg ned og omfavnet Fibi . Det vil si at hun satte hodet hennes i en skruestikke og dro til. Jeg har sett at hun gjør dette på sin egen hund og forundret meg litt over at ikke foreldrene korrigerer henne på det, men man kan jo ikke blande seg i alt. Denne gangen blandet jeg meg så kjapt jeg maktet og forlot åstedet, med en noe fortumlet, men fattet bikkje. På god avstand sa jeg til foreldrene at det var flaks at Fibi taklet situasjonen greit, og at hun slett ikke var bekvem med slike omfavnelser fra fremmede barn. Ungen manglet oppdragelse i å holde seg unna fremmede hunder, var svaret. De var tydelig ganske fornærmet over at det lille gullet deres ble irettesatt og mangler tydeligvis evnen til å se at litt grensesetting og innsikt i at en hund faktisk er et levende dyr og ikke en kosebamse, kan beskytte ungen mot å forårsake farlige situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ganger er det fort gjort... Jeg sto og prata med noen bekjente, da deres datter på ti år hoppet over søledammen som skilte oss og føyk rett bort til Fibi. Jeg hadde akkurat stått og snakket med dem om at Fibi ikke likte å bli klappet av fremmede og at hun på flere måter var svært ulik deres golden... I det ungen jumpet mot oss, sa jeg et skarpt "nei", noe hun ignorerte og så satte hun seg ned og omfavnet Fibi . Det vil si at hun satte hodet hennes i en skruestikke og dro til. Jeg har sett at hun gjør dette på sin egen hund og forundret meg litt over at ikke foreldrene korrigerer henne på det, men man kan jo ikke blande seg i alt. Denne gangen blandet jeg meg så kjapt jeg maktet og forlot åstedet, med en noe fortumlet, men fattet bikkje. På god avstand sa jeg til foreldrene at det var flaks at Fibi taklet situasjonen greit, og at hun slett ikke var bekvem med slike omfavnelser fra fremmede barn. Ungen manglet oppdragelse i å holde seg unna fremmede hunder, var svaret. De var tydelig ganske fornærmet over at det lille gullet deres ble irettesatt og mangler tydeligvis evnen til å se at litt grensesetting og innsikt i at en hund faktisk er et levende dyr og ikke en kosebamse, kan beskytte ungen mot å forårsake farlige situasjoner.

Joda, noen ganger er det fort gjort, men du sto ikke akkurat å så på mens du advarte jente og foreldrene om at hun kom til å bite, sant? Du sa ikke fra TRE ganger først at det kunne skje?

Igjen, har du ei bikkje som du veit at kan bite noen, så står du ikke bare å sier ifra at det kan skje? Da blander du deg, aller helst FØR det skjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, noen ganger er det fort gjort, men du sto ikke akkurat å så på mens du advarte jente og foreldrene om at hun kom til å bite, sant? Du sa ikke fra TRE ganger først at det kunne skje?

Igjen, har du ei bikkje som du veit at kan bite noen, så står du ikke bare å sier ifra at det kan skje? Da blander du deg, aller helst FØR det skjer..

Selvfølgelig! :wub: Men altså, det hender at jeg tror jeg har blandet meg, men en unge som aldri har fått et "nei", vet vel ikke hva det betyr og ignorerer glatt instruksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo eieren er rimelig dum, som må advare en person mot å klappe hunden hans, og allikevel lar vedkommende holde på til bikkja biter.. Så hvem som er mest kørka av den som klappa og den som eide hunden, er ikke godt å si - INGEN hadde fått klappe min hund til den beit, liksom..

Ja, forferdelig dum...eller ikke? Det er ikke alltid det er så lett å vri seg ut av en hver situasjon. Og nå vet vi jo ikke nøyaktig hva som skjedde heller.

Og jeg skjønner ikke helt hvorfor man vil ha en hund som biter..

Hvem er det som vil ha en hund som biter da? Jeg har en tispe her med rimelig lav biteterskel dersom hun kommer i en presset situasjon, men jeg gir ikke henne sprøyten for det. Selv om jeg skulle ønske terskelen var noe høyere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig! :wub: Men altså, det hender at jeg tror jeg har blandet meg, men en unge som aldri har fått et "nei", vet vel ikke hva det betyr og ignorerer glatt instruksen.

Ja, forferdelig dum...eller ikke? Det er ikke alltid det er så lett å vri seg ut av en hver situasjon. Og nå vet vi jo ikke nøyaktig hva som skjedde heller.

Hvem er det som vil ha en hund som biter da? Jeg har en tispe her med rimelig lav biteterskel dersom hun kommer i en presset situasjon, men jeg gir ikke henne sprøyten for det. Selv om jeg skulle ønske terskelen var noe høyere.

Jeg skjønner ikke helt at det skal være så himla vanskelig å skjerme omgivelsene fra en hund som kan komme til å bite - eller omvendt jeg da.. Og jo, jeg har hatt en sånn en sjøl..

Nei, vi veit ikke hva som skjedde her, men JEG hadde ALDRI gitt TRE advarsler om at hunden min kunne komme til å bite! Da sier du ikke fra tydelig nok om folk ikke tar tegninga! Og da isåfall, går du imellom, fjerner hunden fra vedkommende, eller vedkommende fra hunden.. Det er faktisk ikke en umenneskelig stor oppgave - da isåfall burde du ikke ha en hund med lav bitterskel!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tja.... jeg mener nå at mannen burde anmelde uansett hvor mange advarsler han fikk jeg da. En så ustabil hund med en så tafatt eier er etter min mening en vandrende katastrofe waiting to happen, og bikkje burde avlives av sikkerhetsmessige årsaker.

Sorry, null sympati for eier og hund her i gården, ikke særlig sympati for han som ble bitt heller, men måtte jeg ta parti så ville det i alle fall ikke bli bikkja's parti jeg tok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vil jeg presisere at min hund aldri har bitt og at hun kronisk avledes mot enhver potensiell utfallssituasjon. I den situasjonen jeg beskrev, satt Fibi ved min side og ble i en bevegelse omfavnet av denne tuppa som ikke ville høre mitt "nei" i det hun var på vei imot. Jeg trakk selvfølgelig Fibi unna så fort jeg rakk, men det er egentlig noe jeg ikke burde måtte gjøre fordi jeg med det risikerer å bekrefte for henne at "her er det fare på ferde, best å pelle seg vekk". Nei, i utgangspunktet er det selvfølgelig mitt ansvar å passe på bikkja mi, men man må da gå ut fra at folk respekterer det man sier. De værste er igrunnen de som på død og liv skal sosialisere valpen sin hele tiden. Jeg må virkelig smøre på for å få dem til å koble på pelsdotten sin, så den ikke vimer inn i en usikker tispe med liten valpetoleranse. Nei, nå er jeg igang. Hva var topic, igjen? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.... jeg mener nå at mannen burde anmelde uansett hvor mange advarsler han fikk jeg da. En så ustabil hund med en så tafatt eier er etter min mening en vandrende katastrofe waiting to happen, og bikkje burde avlives av sikkerhetsmessige årsaker.

Sorry, null sympati for eier og hund her i gården, ikke særlig sympati for han som ble bitt heller, men måtte jeg ta parti så ville det i alle fall ikke bli bikkja's parti jeg tok.

Du hadde vel lagt deg flat, og avlivet hunden din glatt, hadde det samme skjedd med deg da, går jeg ut i fra. Og hvis det er tilfelle er det jo beundringsverdig. Men de aller fleste av oss har det vel med å sitte på sin høye hest og mene ditt og datt om folk og hundene deres, men når det kommer til en selv så er tonen en helt annen.

Vi vet jo minimalt om hva som egentlig hendte, så jeg synes det blir for dumt å dømme folk uten å vite noe særlig om hendelsesforløpet. Men det er vel som alt annet her i verden et helt svart/hvitt forhold det er snakk om...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Bergens Tidende og VG ville nok skrevet om ENHVER hunderase som hadde bitt noen såpass ille i hånden, at det var nødvendig med AMBULANSE.

"- Mannen ble bitt i hånden, og det var såpass alvorlig at ambulanse ble tilkalt, sier operasjonsleder Sven Johannessen ved Hordaland politidistrikt." (til BT)

Da snakker vi neppe om et rift? Og da snakker vi om en hund som biter nokså brått (jeg antar at dersom den hadde brølt og gjort et utfall så ville kanskje han som ble bitt, definitivt ha flyttet seg?) og en eier som ikke tar ansvar, for du SKJERMER hundene dine fra fulle folk, uansett. Som Belgerpia skriver... ingen heldig kombinasjon.

Når man står og snakker med noen, så må man enten vite at man kan takle nærmest ENHVER situasjon - eller man må flytte seg og gå sin vei. Har man en hund som risikerer å bite noen, så må man vite at man klarer å gå mellom vedkommende og hunden UANSETT, ikke skylde på at "det skjedde så raskt", eller man fjerner seg langt NOK vekk.

Folk som ikke innser det, bør neppe ha en solidbitende rottweiler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hadde vel lagt deg flat, og avlivet hunden din glatt, hadde det samme skjedd med deg da, går jeg ut i fra. Og hvis det er tilfelle er det jo beundringsverdig. Men de aller fleste av oss har det vel med å sitte på sin høye hest og mene ditt og datt om folk og hundene deres, men når det kommer til en selv så er tonen en helt annen.

Vi vet jo minimalt om hva som egentlig hendte, så jeg synes det blir for dumt å dømme folk uten å vite noe særlig om hendelsesforløpet. Men det er vel som alt annet her i verden et helt svart/hvitt forhold det er snakk om...

Hadde min hund bitt når hun ble klappa, hadde veien til avlivning vært kort. Det er bla derfor jeg er så redd for at det skal skje. Det er vel ingen unnskyldning at det er en rottweiler. Snarere tvert imot.

Det er vel ikke snakk om å sitte på sin høye hest, men en meningsutveksling der sonen absolutt er det rette stedet å bruke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde min hund bitt når hun ble klappa, hadde veien til avlivning vært kort. Det er bla derfor jeg er så redd for at det skal skje. Det er vel ingen unnskyldning at det er en rottweiler. Snarere tvert imot.

Det er vel ikke snakk om å sitte på sin høye hest, men en meningsutveksling der sonen absolutt er det rette stedet å bruke til.

Hadde hunden min bitt, så er det ikke sikkert at noe annet enn sprøyten hadde vært aktuelt. Men så var det det å se an situasjonen. Jeg har litt vanskelig for å svelge svart/hvitt kommentarer fra folk som vet såpass lite om hva som egentlig skjedde. Det er bare det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Du hadde vel lagt deg flat, og avlivet hunden din glatt, hadde det samme skjedd med deg da, går jeg ut i fra. Og hvis det er tilfelle er det jo beundringsverdig. Men de aller fleste av oss har det vel med å sitte på sin høye hest og mene ditt og datt om folk og hundene deres, men når det kommer til en selv så er tonen en helt annen.

Vi vet jo minimalt om hva som egentlig hendte, så jeg synes det blir for dumt å dømme folk uten å vite noe særlig om hendelsesforløpet. Men det er vel som alt annet her i verden et helt svart/hvitt forhold det er snakk om...

Pointet er at jeg aldri ville hatt en sånn hund, hadde jeg hatt det så hadde den blitt avlivet FØR den i det hele tatt fikk bitt noen. Og skulle jeg mot formoding ikke ha gjort kort prosess med ett slikt individ så ville jeg i alle fall aldri i verden tatt med meg hunden på steder der man står i fare for å møte idioter og skulle jeg møtt en idiot allikevel så hadde jeg fjernet hunden fra settingen..........

Du har helt rett, vi vet lite om situasjonen - men seriøst - om du er så tafatt at du ikke fjerner bikkja (som du VET kommer til å bite om den ikke blir fjernet eller uønsket kontakt opphører) så burde man kanskje vurdere en annen rase enn rottweiler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde hunden min bitt, så er det ikke sikkert at noe annet enn sprøyten hadde vært aktuelt. Men så var det det å se an situasjonen. Jeg har litt vanskelig for å svelge svart/hvitt kommentarer fra folk som vet såpass lite om hva som egentlig skjedde. Det er bare det.

Det er jo klart. Jeg er også blitt bitt av en rottis og har fire sting i kneet som evig minne. Syntes så synd på den gamle mannen som passet henne at jeg trøsta litt i stedenfor å anmelde. Nei, jeg ville ikke klappe, men tråtte inn på hennes "territorium" uten å ane at det var hund der.

EDIT: Men hadde hun vært min, hadde jeg gjort kort prossess.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...