Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør jeg riktig eller feil?


Red Merle

Recommended Posts

Misty hater å gå i byen. Det har hun gjort siden jeg kjøpte henne for 1 år og 4 mnd siden.

Har fulgt mange råd, og de fleste har vært at jeg må ignorere henne når hun blir redd -altså late som ingenting å fortsette å gjøre det jeg skal(altså gå tur).

Har jobbet med dette i 1år og 4 mnd. Og ser ikke store fremskritt ved å gå frem på denne måten, så jeg bestemte meg får å prøve ut noe annet. Nemlig at jeg gikk å trøstet/snakket rolig til henne... Det gikk bedre enn før og vi gikk i byen i nesten 1 time uten at hun ble særlig redd...Litt redd ble hun jo (hun er redd for bråkete kjøretøy, forståelig, siden hun er lydvar), men ikke så redd som tidligere..

Så det gikk bra..

Leste i en tråd på dette forumet at man faktisk forstreker redselen ved å trøste/prate til hunden.

Så hvordan har det seg at bikkja faktisk ble tryggere av snakkingen/trøstingen, når det faktisk skal være motsatt? Bør jeg fortsette med trøstingen/snakkingen eller skal jeg gå tilbake til å ignorere henne?

Har jeg missfortsått noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vitsen er uansett at det skal HJELPE :icon_cry:

Synes du din måte å gjøre det på nå later til å hjelpe, så gjør du det antagelig på en riktig måte. Og det er jo flott!

Kanskje det å ignorere tidligere ikke var rette måten for din hund, eller kanskje gjorde du det på akkurat litt "gale" måten... at hun følte seg mutters aleine blant alle farene, med en eier som bare sviktet? Det er aldri godt å si, hunder er utrolig forskjellige og har forskjellig forhold til eier.

Det er ulempen med "nettråd" - ingen ser dere!

For det er noe med både timing og med hvordan og hvorfor hunden reagerer. Noen hunder trenger å få vite at eieren ser "faren" som lurer og er klar over det, og sier "dette går bra" - andre trenger kanskje en eier som bare sier "slutt å tull" mens han eller hun marsjerer ubekymret videre. Noen trenger oppbacking, andre ikke, det er alt ettersom!

Jeg har også trøstet med feil timing før, samtidig virker ikke "ignorering"/at jeg later som ingenting heller - så der fant jeg vår egen vei, og det virker betryggende for den hunden.

Men det er jo bra hvis du har funnet noe du synes virker - og at det hjelper på hunden. Da gjør du det kanskje helt instinktivt riktig også, og at det passer DEG - der dette rådet om å overse kanskje ikke var helt "deg". Hunder merker fort slike forskjeller, om DU tror på det du gjør SELV.

Lykke til videre iallfall, det virker som dere er på rett vei nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...