Gå til innhold
Hundesonen.no

Gjør jeg riktig eller feil?


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Misty hater å gå i byen. Det har hun gjort siden jeg kjøpte henne for 1 år og 4 mnd siden.

Har fulgt mange råd, og de fleste har vært at jeg må ignorere henne når hun blir redd -altså late som ingenting å fortsette å gjøre det jeg skal(altså gå tur).

Har jobbet med dette i 1år og 4 mnd. Og ser ikke store fremskritt ved å gå frem på denne måten, så jeg bestemte meg får å prøve ut noe annet. Nemlig at jeg gikk å trøstet/snakket rolig til henne... Det gikk bedre enn før og vi gikk i byen i nesten 1 time uten at hun ble særlig redd...Litt redd ble hun jo (hun er redd for bråkete kjøretøy, forståelig, siden hun er lydvar), men ikke så redd som tidligere..

Så det gikk bra..

Leste i en tråd på dette forumet at man faktisk forstreker redselen ved å trøste/prate til hunden.

Så hvordan har det seg at bikkja faktisk ble tryggere av snakkingen/trøstingen, når det faktisk skal være motsatt? Bør jeg fortsette med trøstingen/snakkingen eller skal jeg gå tilbake til å ignorere henne?

Har jeg missfortsått noe?

Skrevet

Vitsen er uansett at det skal HJELPE :icon_cry:

Synes du din måte å gjøre det på nå later til å hjelpe, så gjør du det antagelig på en riktig måte. Og det er jo flott!

Kanskje det å ignorere tidligere ikke var rette måten for din hund, eller kanskje gjorde du det på akkurat litt "gale" måten... at hun følte seg mutters aleine blant alle farene, med en eier som bare sviktet? Det er aldri godt å si, hunder er utrolig forskjellige og har forskjellig forhold til eier.

Det er ulempen med "nettråd" - ingen ser dere!

For det er noe med både timing og med hvordan og hvorfor hunden reagerer. Noen hunder trenger å få vite at eieren ser "faren" som lurer og er klar over det, og sier "dette går bra" - andre trenger kanskje en eier som bare sier "slutt å tull" mens han eller hun marsjerer ubekymret videre. Noen trenger oppbacking, andre ikke, det er alt ettersom!

Jeg har også trøstet med feil timing før, samtidig virker ikke "ignorering"/at jeg later som ingenting heller - så der fant jeg vår egen vei, og det virker betryggende for den hunden.

Men det er jo bra hvis du har funnet noe du synes virker - og at det hjelper på hunden. Da gjør du det kanskje helt instinktivt riktig også, og at det passer DEG - der dette rådet om å overse kanskje ikke var helt "deg". Hunder merker fort slike forskjeller, om DU tror på det du gjør SELV.

Lykke til videre iallfall, det virker som dere er på rett vei nå :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...