Gå til innhold
Hundesonen.no

HundemagaZinet


JailyTina

Recommended Posts

Noen som har lest det nye bladet HundemagaZinet? Kjøpte det da jeg var innom veterinærkontoret sist. Ganske bra blad i grunn. Endel interessant å lese. Men jeg syns det var dårlig kvalitet på de store bildene.. Ganske pixlete.

Virker litt "schæferorientert", men det kan jo hende at vil variere fra nummer til nummer. Er visst det første nummeret som er sluppet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det på Narvesen her om dagen, men hadde ikke penger til å kjøpe det akkurat da. Tenkte å kjøpe det når jeg fikk lønn (ja, vi snakker blakk når man ikke har råd til et blad til 50-60 kr engang :P), og pengene kom i dag. Så får stikke ut og kjøpe det senere, må jo ta en titt på de få hundebladene som er å få tak i! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så det på Narvesen i går, men synes ikke det så så allverden ut. Veldig dårlig kvalitet på de store bildene, og det var mange bilder av kun mennesker også.. :P Jeg vil se hunder jeg! Også likte jeg ikke arkene i bladet..- hvis du skjønner! Liker bedre sånn som Hundesort er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en schäferoppdretter som driver det, såvidt jeg la merke til :P samme som prøvde å reformere raseklubbens eget blad, men som droppet ut derfra av årsaker som ikke vites.

Men det er jo forsåvidt litt interessant å se hva det blir til, når det faktisk er en profesjonell mediemann som nå gir ut hundeblad - det er jo en omvendt vri i forhold til det andre som er, der en av konkurrentene Hund & Fritid vel er en av de store hundeskolene som står bak.

NKKs Hundesport er blitt mye bedre etter at den nye redaktøren kom inn i bildet med sin medie/informasjonsbakgrunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser sjeldent Hundesport. Uvisst hvorfor i grunn, men har bare ikke blitt til det. :P

Tror han var schæferoppdretter, ja. Veterinærspesialisten i bladet er BC oppdretter. Den ene artikkelen begge dem to har uttalt seg om i forhold til sterilisering og kastrering av friske hunder var nok den beste artikkelen i hele bladet, syns jeg.

Skjønner hva du mener med arkene, Showtime. De er litt rare. Også er virkelig bildekvaliteten irriterende... <_<

Jeg må nok følge med på de neste numrene for å se om de får til et ordentlig blad eller ikke.. Litt nysgjerrig har jeg jo blitt.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo rasepresentasjon av scäferen så det er nok grunnen. kjenner han ene som jobber i bladet og skal si fra om de store bildene. syns det var dårlig kvalitet på de selv, men ellers likte jeg bladet veldig godt. morro med litt fler hundeblad syns jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva handlet det om da? ;) Artiklene og sånt? Jeg bryr meg ikke såå mye om bildekvaliteten hvis artiklene er gode, liksom.. ;)

I dette nummeret var det en artikkel om en som hadde mistet hunden sin pga indre blødning etter sterilisering, intervju med veterinæren som utførte inngrepet og en sak rundt det å sterilisere/kastrere friske dyr. Det var rasepresentasjon av schæfer, med intervju av et par tyske oppdrettere av gråschæfer og en artikkel om et stort arrangement i Tyskland. I tillegg var det en artikkel om bladets veterinær som er oppdretter av BC.

Husker i farta ikke om det var noe mer med unntak av litt reklamer for oppdrettere o.l.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...det var jo ganske klønete og barnlslig skrevet mange av de artiklene, mange skrivefeil o.l. Og ja, når bladet reklamerer for bildespesial så mener i hvert fall jeg at bildene bør ha mye bedre kvalitet enn det de hadde i dette første nummeret. I tillegg reagerte jeg på at det var trykket hvit skrift på bagrunn med veldig mye hvitt, og det ble det jo svært vanskelig å lese. Også var det jo alle disse artiklene som gikk mye ut på å fortelle om redaksjonen, det mener jeg kunne tatt litt mindre plass.

Med andre ord; jeg er ikke imponert, men det kan jo forandre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette nummeret var det en artikkel om en som hadde mistet hunden sin pga indre blødning etter sterilisering, intervju med veterinæren som utførte inngrepet og en sak rundt det å sterilisere/kastrere friske dyr. Det var rasepresentasjon av schæfer, med intervju av et par tyske oppdrettere av gråschæfer og en artikkel om et stort arrangement i Tyskland. I tillegg var det en artikkel om bladets veterinær som er oppdretter av BC.

Husker i farta ikke om det var noe mer med unntak av litt reklamer for oppdrettere o.l.. ;)

Hmm.. hørtes ut som propaganda imot å kasterere? Jaja..

ellers lurer jeg på hvorfor alle tror at Z er en bra bokstav å ha med i et navn..? :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja...det var jo ganske klønete og barnlslig skrevet mange av de artiklene, mange skrivefeil o.l. Og ja, når bladet reklamerer for bildespesial så mener i hvert fall jeg at bildene bør ha mye bedre kvalitet enn det de hadde i dette første nummeret. I tillegg reagerte jeg på at det var trykket hvit skrift på bagrunn med veldig mye hvitt, og det ble det jo svært vanskelig å lese. Også var det jo alle disse artiklene som gikk mye ut på å fortelle om redaksjonen, det mener jeg kunne tatt litt mindre plass.

For å begynne på slutten, kan jo hende de brukte mye av 1. nr på å presentere redaksjonen så en skal bli litt "kjent" med folka bak bladet....?

De sidene med hvit skrift på lys bakgrunn var utrolig lite gjennomtenkt, ja. (Huska ikke de i farta i stad ;) )

Hmm.. hørtes ut som propaganda imot å kasterere? Jaja..

Nei, ikke egentlig. Mer en tankevekker rundt det å kastrere friske dyr... Det var hvertfall sånn jeg oppfattet det. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ikke egentlig. Mer en tankevekker rundt det å kastrere friske dyr... Det var hvertfall sånn jeg oppfattet det. ;)

For å snu på det da; hadde de droppet artikkelen om hunden som fikk indre blødninger, og heller hatt en artikkel om hvor fin og grei hunden ble etter kastrering, så hadde det jo virket som "propaganda" for å kastrere (tenker da på hunder som ikke har fysiske årsaker til kastrering, men psykiske, noe det ikke er "lov" å kastrere). Nå har jo ikke jeg lest artiklene (eller kjøpt bladet), men hvis de bare har negativ vinkling på det å kastrere fysisk friske dyr, så er det jo ikke nødvendigvis en balansert fremstilling av saken, men det er det heller ikke tiltenkt, antar jeg. (Dette er bare en kommentar, ikke noe kritikk sånn sett, og jeg har jo heller ikke lest det, så jeg uttaler meg jo på grunnlag av det jeg har lest her..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å snu på det da; hadde de droppet artikkelen om hunden som fikk indre blødninger, og heller hatt en artikkel om hvor fin og grei hunden ble etter kastrering, så hadde det jo virket som "propaganda" for å kastrere (tenker da på hunder som ikke har fysiske årsaker til kastrering, men psykiske, noe det ikke er "lov" å kastrere). Nå har jo ikke jeg lest artiklene (eller kjøpt bladet), men hvis de bare har negativ vinkling på det å kastrere fysisk friske dyr, så er det jo ikke nødvendigvis en balansert fremstilling av saken, men det er det heller ikke tiltenkt, antar jeg. (Dette er bare en kommentar, ikke noe kritikk sånn sett, og jeg har jo heller ikke lest det, så jeg uttaler meg jo på grunnlag av det jeg har lest her..)

Det er nok ikke en veldig balansert fremstilling siden de begynner den delen av bladet med en historie om en fyr som mistet tispa si etter en sterilisering. Men (nå husker jeg ikke helt hva som sto, så ikke skyt meg hvis jeg husker feil ;) ) jeg tror den delen skrevet av redaktøren av bladet var forholdsvis nøytral, men imot kastrering av friske dyr. Han begynner vel artikkelen med en sammenligning til å operere vekk pupper på jenter som forebygging til å utvikle brystkreft i fremtiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden det er rene "halleluja"-stemningen blant endel veterinærer såvel som hundeeiere både her og der når det gjelder kastrering, og man ser hvor galt det også KAN gå for eksempel fysisk - som med stakkars lille Mike her inne på herresiden - så handler det vel like mye om å BALANSERE dette bildet, og gi en viss motvekt.

Enhver operasjon er en potensielt stor sjanse å ta, hunden KAN faktisk risikere å dø - som den friske voksne tispen til en bekjent som skulle kastreres, og som fikk en reaksjon på narkosen, tror det var noe med at hun hadde en hjertegreie som var uoppdaget gjennom et flereårig sprekt og aktivt liv, og døde på bordet.

Kanskje veterinærer ikke tenker på at legfolk ikke kan nok/vil vite nok om dette... men jeg har sett stor forskjell på to dyreklinikker, begge gode, ordentlige steder, der en hund jeg vet om ble operert med et års mellomrom. Den ene tok eieren litt som en "selvfølge", sa ikke så mye, den andre måtte eier underskrive et langt dokument der man uttrykkelig gjorde det klart at ethvert inngrep innebar en fare.

Så det er noe med hvilke "sjanser" man tar når, og hvorfor man gjør det. Det er som å gi medisiner: Enhver medisin som virker har også bivirkninger, men hvor mye får man høre om for eksempel bivirkningene ved Rimadyl? Som virkelig kan være redningen for mange, men man BØR vite at det kunne/fremdeles kan antagelig ha sideeffekter. Jeg tror aldri noen dyrlege har opplyst om det, noe jeg også har hørt fra mer "menige" venner som ikke kjenner sin veterinær like godt nødvendigvis.

http://home.online.no/~roeysla/rimadyl.htm

http://www.srdogs.com/Pages/rimadylfr.html

(amerikanske retningslinjer der myndighetene anbefaler urin/blodprøve før man setter hunder på Rimadyl, når ble noen sist spurt/anbefalt det, før man kjørte igang for et forstuet bein?).

Det er generelt veldig lite kritiske reportasjer om hundesaker og -ting, så dette kan kanskje være en start?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...