Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk sykdom og adferdsending


Recommended Posts

Skrevet

Må få ut litt frustrasjon og fortvilelse her nå.

Har en colliehanne på 5 år som har slitt med kronisk mage/tarm infeksjon samt gallevæske i magen og slapp lukkemuskel i spiserøret siden han var snaut 2 år. Diagnosen han har fått er gastrikit (er usikker på hvordan det skrives) og storfeallergi. Han har prøvd det som er å prøve av diettfor og en haug med medisiner uten at dette har ført til hverken forbedring eller forverring. I perioder har han oppkast og diare flere dager pr. uke med vekttap og dårlig matlyst, mens han er fin i andre perioder. Men han er en tidtrøyte å gå tur med - på en halvtimestur gjør han fra seg opptil 9 ganger men det kommer bare en spiseskje om gangen. Altså er denne lidelsen slitsom både for meg og han...

Adferdsmessig har han alltid vært en gladgutt uansett hvor dårlig han har vært, men andre hanner som stirrer på han får seg glatt en kavring uten forvarsel. Dette er jo noe jeg er klar over og er derfor alltid på hugget når vi er ute på turer, treninger etc., men i går kveld skjedde noe som gjør at jeg nå begynner å tvile på hva som er best: han lå løs ute i hagen sammen med de to andre da en nabo (bor i et borettslag) kom tuslende med sin lille dvergpuddel. Er usikker på om det er hanne eller tispe, men denne hunden har aldri på noen som helst måte "utfordret" hannen min - heller tvert i mot! Dvergpuddelen viser tydelig med hele kroppen sin at han ikke vil ha noe som helst med mine hunder å gjøre ved å "krype" forbi med halen mellom bena, går så langt unna som den kan og vil helst gå mellom bena til matmor.

Min hanne la på sprang uten noe forvarsel i går, svevde over gjerdet og fløy rett på denne stakkars puddelen. Både hunden og eieren ble livredde og løp av gårde så jeg har ikke fått bedt henne om unnskyldning enda, men jeg tror det gikk bra med puddelen.

Har bestilt dyrlegetime i morgen ettermiddag for en sjekk av han siden han blir mer og mer uforutsigbar, noe som ikke er noe særlig spesielt med tanke på mine to andre hunder + barn. Dyrlegen ville avlive han i fjor sommer, så jeg vet hva han vi anbefale, men hva mener dere er best sett fra hundens ståsted?

Skrevet

Hvis denne sykdommen gjør at han går rundt og har det vondt hele tiden og han ikke kan fungere i hverdagen.... så ville jeg kanskje ha latt han slippe... Høres fælt ut. Men du må selvfølgelig høre på hva veterinæren har å si, ikke sikkert han anbefaler å avlive han igjen.

Skrevet

Er han egentlig uforutsigbar, eller får han "bare" kort lunte?

Hunder som er syke, fortsetter vel ofte å være seg selv - så lenge det ikke er snakk om hjernesvulst - men reagerer kanskje mye hurtigere, og på mye mindre, enn de ville gjort ellers. Sånn veldig forenklet sagt (og med unntak av hunder som glefser når noen er nær hodet deres, fordi det viser seg at de har tannverk og slike ting); så og si at visse sider ved dem forsterkes.

Du blir vel den nærmeste til å vurdere hvordan hunden har det - kanskje ved hjelp av andre som ser ham jevnlig, men kanskje ikke hver dag (man kan bli blind for gradvise endringer). Men ikke sant... er det andre hunder som er problemet, så kanskje du må tenke på å skåne ham for ENHVER annen hund, og forhindre episoder som dette. Kanskje du ikke KAN slippe ham på denne måten, selv om det er et (lavt) gjerde der, men må ha ham i bånd - uten at det behøver være noen katastrofe.

Hunder som har det litt dårlig, kan få det for seg at det å være litt vemmelig mot andre er en kjekk måte å styrke egen selvfølelse på (ved å fly på en som garantert er redd dem, dessverre) - eller de kan rett og slett bare ikke orke å ha hunder rundt seg i det hele tatt, punktum. Puddelen merket vel noe evil utstråling der lenge før hunden din spratt over gjerdet, siden den krylet sånn? Men så "må" jo den være med eieren sin... den har jo ikke noe valg.

Endel hunder ville jo helst ikke løpt i galopp ved siden av eierens sykkel når det er andre hunder i nærheten, eller ikke marsjert rett mot andre hunder, men heller gått i bue. Men så "må" de jo med, selv om de vet at andre hunder reagerer på handlingen uansett.

Jeg vet ikke hvor mye konkrete smerter det kan være snakk om, hunder har vel ulik terskel kanskje? Men du kjenner jo både hunden din og veterinæren din... håper jeg. Jeg har et par dyrleger som jeg virkelig stoler på når det gjelder hva "de ville gjort hvis det var deres hund", men langt flere jeg neppe ville hørt så mye på når det gjaldt ting utover det rent fysisk behandlingsmessige.

Men skal du beholde ham, så krever det på en måte at du "vet" så mye du kan om smerter og hvordan han har det fysisk, og at du tar dine forholdsregler når det gjelder eventuell dum atferd - at du aldri tar sjanser, alltid passer på ham, men uten at det blir "streng og ubehagelig" overvåkning.

Skrevet

Nå har jeg vært oppe og pratet med hun som eieren puddelen og fikk mine mistanker bekreftet - det er ei tispe på over 9 år og det er ikke "normalt" at han flyr på tisper. Er det to ting han alltid har vært glad i så er det damer og små valper. Så etter hva jeg mener har han ikke bare ei kort lunte men begynner å desverre å bli uforutsigbar ja. I dag var det frem med langline slik at han har stått bundet i hele dag, men har hatt muligheten til å gå inn og ut som han selv vil som vanlig.

Puddelen er alltid "krypende" pga. et hardt liv hos tidligere eier, denne er omplassert til hun som har henne nå.

Sakens kjerne i alle år har nettopp vært det at han ikke er den type hund som viser smerte og det er det som gjør det hele så vanskelig med å ta den rette avgjørelsen. Han har vært innlagt noen ganger på en godt kjent dyreklinikk i nabofylket og de skjønnte heller ikke hvordan han kunne være slik en gladgutt mtp. hva som skjer inne i kroppen hans. Han gikk ned 10 kg. på 3 uker pga. diare og oppkast som ikke lot seg stoppe og var nær ved å gå hen, men like fordømrade blid, glad og leken var han.

Blir en runde med nye prøver i morgen for å se om det er noen endringer i verdiene hans da sykdommen blusser opp hver gang imunforsvaret svinger ned.

Skrevet

Fra hundens ståsted? Slippe å være syk.

Siden jeg selv har en kronisk magesykdom som blusser opp i perioder, kan jeg bare tenke meg de smerter han opplever i det daglige år etter år.

Hvis det ikke finnes medisiner eller noe som kan hjelpe han til å bli frisk, så er det ikke så mange alternativer igjen for min del. Men det er min personlige mening basert på at jeg vet godt hvor smertefullt det er å ha infeksjoner av den graden i tarmsystemet, og at jeg har et prinsipp om å heller la noe være uprøvd hvis det tar måneder og år før man kanskje kan se en viss bedring.

Skrevet

Besøket hos dyrlegen i dag ble mer nedslående enn forventet - i tillegg til den kroniske mage/tarm lidelsen viser det seg at han har betente ryggmuskler og litt redusert nevrologisk beherskelse/følelse i bakpotene pga. HD, antageligvis D. Da blir det å gi smertestillende en peiode for å se om det kan lette hverdagen hans litt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...