Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk sykdom og adferdsending


Recommended Posts

Skrevet

Må få ut litt frustrasjon og fortvilelse her nå.

Har en colliehanne på 5 år som har slitt med kronisk mage/tarm infeksjon samt gallevæske i magen og slapp lukkemuskel i spiserøret siden han var snaut 2 år. Diagnosen han har fått er gastrikit (er usikker på hvordan det skrives) og storfeallergi. Han har prøvd det som er å prøve av diettfor og en haug med medisiner uten at dette har ført til hverken forbedring eller forverring. I perioder har han oppkast og diare flere dager pr. uke med vekttap og dårlig matlyst, mens han er fin i andre perioder. Men han er en tidtrøyte å gå tur med - på en halvtimestur gjør han fra seg opptil 9 ganger men det kommer bare en spiseskje om gangen. Altså er denne lidelsen slitsom både for meg og han...

Adferdsmessig har han alltid vært en gladgutt uansett hvor dårlig han har vært, men andre hanner som stirrer på han får seg glatt en kavring uten forvarsel. Dette er jo noe jeg er klar over og er derfor alltid på hugget når vi er ute på turer, treninger etc., men i går kveld skjedde noe som gjør at jeg nå begynner å tvile på hva som er best: han lå løs ute i hagen sammen med de to andre da en nabo (bor i et borettslag) kom tuslende med sin lille dvergpuddel. Er usikker på om det er hanne eller tispe, men denne hunden har aldri på noen som helst måte "utfordret" hannen min - heller tvert i mot! Dvergpuddelen viser tydelig med hele kroppen sin at han ikke vil ha noe som helst med mine hunder å gjøre ved å "krype" forbi med halen mellom bena, går så langt unna som den kan og vil helst gå mellom bena til matmor.

Min hanne la på sprang uten noe forvarsel i går, svevde over gjerdet og fløy rett på denne stakkars puddelen. Både hunden og eieren ble livredde og løp av gårde så jeg har ikke fått bedt henne om unnskyldning enda, men jeg tror det gikk bra med puddelen.

Har bestilt dyrlegetime i morgen ettermiddag for en sjekk av han siden han blir mer og mer uforutsigbar, noe som ikke er noe særlig spesielt med tanke på mine to andre hunder + barn. Dyrlegen ville avlive han i fjor sommer, så jeg vet hva han vi anbefale, men hva mener dere er best sett fra hundens ståsted?

Skrevet

Hvis denne sykdommen gjør at han går rundt og har det vondt hele tiden og han ikke kan fungere i hverdagen.... så ville jeg kanskje ha latt han slippe... Høres fælt ut. Men du må selvfølgelig høre på hva veterinæren har å si, ikke sikkert han anbefaler å avlive han igjen.

Skrevet

Er han egentlig uforutsigbar, eller får han "bare" kort lunte?

Hunder som er syke, fortsetter vel ofte å være seg selv - så lenge det ikke er snakk om hjernesvulst - men reagerer kanskje mye hurtigere, og på mye mindre, enn de ville gjort ellers. Sånn veldig forenklet sagt (og med unntak av hunder som glefser når noen er nær hodet deres, fordi det viser seg at de har tannverk og slike ting); så og si at visse sider ved dem forsterkes.

Du blir vel den nærmeste til å vurdere hvordan hunden har det - kanskje ved hjelp av andre som ser ham jevnlig, men kanskje ikke hver dag (man kan bli blind for gradvise endringer). Men ikke sant... er det andre hunder som er problemet, så kanskje du må tenke på å skåne ham for ENHVER annen hund, og forhindre episoder som dette. Kanskje du ikke KAN slippe ham på denne måten, selv om det er et (lavt) gjerde der, men må ha ham i bånd - uten at det behøver være noen katastrofe.

Hunder som har det litt dårlig, kan få det for seg at det å være litt vemmelig mot andre er en kjekk måte å styrke egen selvfølelse på (ved å fly på en som garantert er redd dem, dessverre) - eller de kan rett og slett bare ikke orke å ha hunder rundt seg i det hele tatt, punktum. Puddelen merket vel noe evil utstråling der lenge før hunden din spratt over gjerdet, siden den krylet sånn? Men så "må" jo den være med eieren sin... den har jo ikke noe valg.

Endel hunder ville jo helst ikke løpt i galopp ved siden av eierens sykkel når det er andre hunder i nærheten, eller ikke marsjert rett mot andre hunder, men heller gått i bue. Men så "må" de jo med, selv om de vet at andre hunder reagerer på handlingen uansett.

Jeg vet ikke hvor mye konkrete smerter det kan være snakk om, hunder har vel ulik terskel kanskje? Men du kjenner jo både hunden din og veterinæren din... håper jeg. Jeg har et par dyrleger som jeg virkelig stoler på når det gjelder hva "de ville gjort hvis det var deres hund", men langt flere jeg neppe ville hørt så mye på når det gjaldt ting utover det rent fysisk behandlingsmessige.

Men skal du beholde ham, så krever det på en måte at du "vet" så mye du kan om smerter og hvordan han har det fysisk, og at du tar dine forholdsregler når det gjelder eventuell dum atferd - at du aldri tar sjanser, alltid passer på ham, men uten at det blir "streng og ubehagelig" overvåkning.

Skrevet

Nå har jeg vært oppe og pratet med hun som eieren puddelen og fikk mine mistanker bekreftet - det er ei tispe på over 9 år og det er ikke "normalt" at han flyr på tisper. Er det to ting han alltid har vært glad i så er det damer og små valper. Så etter hva jeg mener har han ikke bare ei kort lunte men begynner å desverre å bli uforutsigbar ja. I dag var det frem med langline slik at han har stått bundet i hele dag, men har hatt muligheten til å gå inn og ut som han selv vil som vanlig.

Puddelen er alltid "krypende" pga. et hardt liv hos tidligere eier, denne er omplassert til hun som har henne nå.

Sakens kjerne i alle år har nettopp vært det at han ikke er den type hund som viser smerte og det er det som gjør det hele så vanskelig med å ta den rette avgjørelsen. Han har vært innlagt noen ganger på en godt kjent dyreklinikk i nabofylket og de skjønnte heller ikke hvordan han kunne være slik en gladgutt mtp. hva som skjer inne i kroppen hans. Han gikk ned 10 kg. på 3 uker pga. diare og oppkast som ikke lot seg stoppe og var nær ved å gå hen, men like fordømrade blid, glad og leken var han.

Blir en runde med nye prøver i morgen for å se om det er noen endringer i verdiene hans da sykdommen blusser opp hver gang imunforsvaret svinger ned.

Skrevet

Fra hundens ståsted? Slippe å være syk.

Siden jeg selv har en kronisk magesykdom som blusser opp i perioder, kan jeg bare tenke meg de smerter han opplever i det daglige år etter år.

Hvis det ikke finnes medisiner eller noe som kan hjelpe han til å bli frisk, så er det ikke så mange alternativer igjen for min del. Men det er min personlige mening basert på at jeg vet godt hvor smertefullt det er å ha infeksjoner av den graden i tarmsystemet, og at jeg har et prinsipp om å heller la noe være uprøvd hvis det tar måneder og år før man kanskje kan se en viss bedring.

Skrevet

Besøket hos dyrlegen i dag ble mer nedslående enn forventet - i tillegg til den kroniske mage/tarm lidelsen viser det seg at han har betente ryggmuskler og litt redusert nevrologisk beherskelse/følelse i bakpotene pga. HD, antageligvis D. Da blir det å gi smertestillende en peiode for å se om det kan lette hverdagen hans litt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...