Gå til innhold
Hundesonen.no

Kronisk sykdom og adferdsending

mowgli

Av mowgli,
i Hundens helse og sykdommer

Recommended Posts

mowgli Rising Star

mowgli

Skrevet
Skrevet

Må få ut litt frustrasjon og fortvilelse her nå.

Har en colliehanne på 5 år som har slitt med kronisk mage/tarm infeksjon samt gallevæske i magen og slapp lukkemuskel i spiserøret siden han var snaut 2 år. Diagnosen han har fått er gastrikit (er usikker på hvordan det skrives) og storfeallergi. Han har prøvd det som er å prøve av diettfor og en haug med medisiner uten at dette har ført til hverken forbedring eller forverring. I perioder har han oppkast og diare flere dager pr. uke med vekttap og dårlig matlyst, mens han er fin i andre perioder. Men han er en tidtrøyte å gå tur med - på en halvtimestur gjør han fra seg opptil 9 ganger men det kommer bare en spiseskje om gangen. Altså er denne lidelsen slitsom både for meg og han...

Adferdsmessig har han alltid vært en gladgutt uansett hvor dårlig han har vært, men andre hanner som stirrer på han får seg glatt en kavring uten forvarsel. Dette er jo noe jeg er klar over og er derfor alltid på hugget når vi er ute på turer, treninger etc., men i går kveld skjedde noe som gjør at jeg nå begynner å tvile på hva som er best: han lå løs ute i hagen sammen med de to andre da en nabo (bor i et borettslag) kom tuslende med sin lille dvergpuddel. Er usikker på om det er hanne eller tispe, men denne hunden har aldri på noen som helst måte "utfordret" hannen min - heller tvert i mot! Dvergpuddelen viser tydelig med hele kroppen sin at han ikke vil ha noe som helst med mine hunder å gjøre ved å "krype" forbi med halen mellom bena, går så langt unna som den kan og vil helst gå mellom bena til matmor.

Min hanne la på sprang uten noe forvarsel i går, svevde over gjerdet og fløy rett på denne stakkars puddelen. Både hunden og eieren ble livredde og løp av gårde så jeg har ikke fått bedt henne om unnskyldning enda, men jeg tror det gikk bra med puddelen.

Har bestilt dyrlegetime i morgen ettermiddag for en sjekk av han siden han blir mer og mer uforutsigbar, noe som ikke er noe særlig spesielt med tanke på mine to andre hunder + barn. Dyrlegen ville avlive han i fjor sommer, så jeg vet hva han vi anbefale, men hva mener dere er best sett fra hundens ståsted?

Turnip Community Regular

Turnip

Skrevet
Skrevet

Hvis denne sykdommen gjør at han går rundt og har det vondt hele tiden og han ikke kan fungere i hverdagen.... så ville jeg kanskje ha latt han slippe... Høres fælt ut. Men du må selvfølgelig høre på hva veterinæren har å si, ikke sikkert han anbefaler å avlive han igjen.

akela Contributor

akela

Skrevet
Skrevet

Er han egentlig uforutsigbar, eller får han "bare" kort lunte?

Hunder som er syke, fortsetter vel ofte å være seg selv - så lenge det ikke er snakk om hjernesvulst - men reagerer kanskje mye hurtigere, og på mye mindre, enn de ville gjort ellers. Sånn veldig forenklet sagt (og med unntak av hunder som glefser når noen er nær hodet deres, fordi det viser seg at de har tannverk og slike ting); så og si at visse sider ved dem forsterkes.

Du blir vel den nærmeste til å vurdere hvordan hunden har det - kanskje ved hjelp av andre som ser ham jevnlig, men kanskje ikke hver dag (man kan bli blind for gradvise endringer). Men ikke sant... er det andre hunder som er problemet, så kanskje du må tenke på å skåne ham for ENHVER annen hund, og forhindre episoder som dette. Kanskje du ikke KAN slippe ham på denne måten, selv om det er et (lavt) gjerde der, men må ha ham i bånd - uten at det behøver være noen katastrofe.

Hunder som har det litt dårlig, kan få det for seg at det å være litt vemmelig mot andre er en kjekk måte å styrke egen selvfølelse på (ved å fly på en som garantert er redd dem, dessverre) - eller de kan rett og slett bare ikke orke å ha hunder rundt seg i det hele tatt, punktum. Puddelen merket vel noe evil utstråling der lenge før hunden din spratt over gjerdet, siden den krylet sånn? Men så "må" jo den være med eieren sin... den har jo ikke noe valg.

Endel hunder ville jo helst ikke løpt i galopp ved siden av eierens sykkel når det er andre hunder i nærheten, eller ikke marsjert rett mot andre hunder, men heller gått i bue. Men så "må" de jo med, selv om de vet at andre hunder reagerer på handlingen uansett.

Jeg vet ikke hvor mye konkrete smerter det kan være snakk om, hunder har vel ulik terskel kanskje? Men du kjenner jo både hunden din og veterinæren din... håper jeg. Jeg har et par dyrleger som jeg virkelig stoler på når det gjelder hva "de ville gjort hvis det var deres hund", men langt flere jeg neppe ville hørt så mye på når det gjaldt ting utover det rent fysisk behandlingsmessige.

Men skal du beholde ham, så krever det på en måte at du "vet" så mye du kan om smerter og hvordan han har det fysisk, og at du tar dine forholdsregler når det gjelder eventuell dum atferd - at du aldri tar sjanser, alltid passer på ham, men uten at det blir "streng og ubehagelig" overvåkning.

mowgli Rising Star

mowgli

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Nå har jeg vært oppe og pratet med hun som eieren puddelen og fikk mine mistanker bekreftet - det er ei tispe på over 9 år og det er ikke "normalt" at han flyr på tisper. Er det to ting han alltid har vært glad i så er det damer og små valper. Så etter hva jeg mener har han ikke bare ei kort lunte men begynner å desverre å bli uforutsigbar ja. I dag var det frem med langline slik at han har stått bundet i hele dag, men har hatt muligheten til å gå inn og ut som han selv vil som vanlig.

Puddelen er alltid "krypende" pga. et hardt liv hos tidligere eier, denne er omplassert til hun som har henne nå.

Sakens kjerne i alle år har nettopp vært det at han ikke er den type hund som viser smerte og det er det som gjør det hele så vanskelig med å ta den rette avgjørelsen. Han har vært innlagt noen ganger på en godt kjent dyreklinikk i nabofylket og de skjønnte heller ikke hvordan han kunne være slik en gladgutt mtp. hva som skjer inne i kroppen hans. Han gikk ned 10 kg. på 3 uker pga. diare og oppkast som ikke lot seg stoppe og var nær ved å gå hen, men like fordømrade blid, glad og leken var han.

Blir en runde med nye prøver i morgen for å se om det er noen endringer i verdiene hans da sykdommen blusser opp hver gang imunforsvaret svinger ned.

Terrier Contributor

Terrier

Skrevet
Skrevet

Fra hundens ståsted? Slippe å være syk.

Siden jeg selv har en kronisk magesykdom som blusser opp i perioder, kan jeg bare tenke meg de smerter han opplever i det daglige år etter år.

Hvis det ikke finnes medisiner eller noe som kan hjelpe han til å bli frisk, så er det ikke så mange alternativer igjen for min del. Men det er min personlige mening basert på at jeg vet godt hvor smertefullt det er å ha infeksjoner av den graden i tarmsystemet, og at jeg har et prinsipp om å heller la noe være uprøvd hvis det tar måneder og år før man kanskje kan se en viss bedring.

mowgli Rising Star

mowgli

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Besøket hos dyrlegen i dag ble mer nedslående enn forventet - i tillegg til den kroniske mage/tarm lidelsen viser det seg at han har betente ryggmuskler og litt redusert nevrologisk beherskelse/følelse i bakpotene pga. HD, antageligvis D. Da blir det å gi smertestillende en peiode for å se om det kan lette hverdagen hans litt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Coolie1538
      Hund som sliter med stress og bjeffing

      Av Coolie1538 · Skrevet

      Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Martine432
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av Martine432 · Skrevet

      Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • simira
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av simira · Skrevet

      Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Martine432
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av Martine432 · Skrevet

      Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • simira
      Valp 6 måneder med store utfordringer

      Av simira · Skrevet

      Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...