Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor ofte trener dere spor?


Carina

Recommended Posts

Hvor ofte trener dere som har ambisjoner om å bli gode/konkurrere i spor?

Hvordan har dere lært inn dekkmarkering?

Dere som trener IPO-spor, bruker dere dekkmarkering eller noe annet?

Hva slags underlag er best å begynne med, hvilke er vanskelige?

Hvor lange spor legger dere i begynnelsen? Har en hund som gjerne sporer av seg selv og som liker det godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener spor flere ganger i uken, om jeg kan. Det er jo ikke alltid tiden strekker til, selvfølgelig.

Jeg liker spontantspor på valper og "nybegynnere", for jeg tror de aller fleste hunder kan gå spor. Metoden med å la eier løpe avgårde for så ikke å la hunden gå etter med mindre den har nesa i bakken er helt klart siste utvei og brukes kun på en hund som nekter å spore. Ser overhode ikke poenget med en slik metode på en normalt sporlysten hund.

Underlag som er best mener jeg er vanlig gressplen. Det gir mindre fert og mer nøyaktig sporgang, men vanskeligere å merke sporet, om man vil det, siden gress ofte gir mangel på trær å henge merker i. IPO-folka bruker vel stålpinner de setter i sporet som markører, men jeg er ikke et IPO-menneske ;-)

På det aller første sporet er 50 meter mer enn langt nok. Poenget er å vekke hunden for sporgåing. Har den skjønt poenget, tror jeg vi ofte har en tendens til å undervurdere hundenes kapasitet både til å gå lange spor og vanskelige spor. Jeg tror ofte vi lærer dem å spore enkle spor, og ofte hindrer dem i å utvikle potensialet de har.

En voksen hund, som din hund (?), som viser sporinteresse, så ville jeg også gått et sportanspor på omtrent 50 meter, for å se om han faktisk følger det, eller om han mister interessen. Legg sporet i medvind (med vinden i ryggen) og en gjenstand, eller mat, som han liker i enden. Tar han det på strak arm (evt labb) så ville jeg fort kjørt opp på både lengde, liggetid og vanskelighetsgrad. Det er mange ting man må tenke på i sporet for å kunne bli virkelig avansert, så det lønner seg å gå et kurs. Det er alt fra lengde, alder, underlag, værforhold (tørt eller vått), vind, hvordan du fører lina osv osv. Det kommer selvfølgelig også an på hva slags hund du har, siden ingen hunder sporer på nøyaktig samme måte.

Lettes underlag er lyng, vanskeligst er asfalt. Jo mindre vegetasjon, og jo hardere underlaget er, jo vanskeligere blir det. Tørt er vanskeligere enn vått, og yngre spor er lettere enn gamle. Sporingen blir mer nøyaktig, men mer krevende for hunden, jo vanskeligere sporet er. Er det mange krysninger i terrenget du går (vilt, turgåere osv), så er også det forstyrrende for mange hunder, og må ofte trenes på.

Når jeg trener dekkmarkering, så må selvfølgelig hunden kunne dekk, det er jo en forutsetning. Så legger jeg et kort spor med masse gjenstander/pinner i. Sporet her er altså ikke poenget, men jeg vil koble dekkmarkeingen og pinnene til sporet med en gang. Mange vet jeg trener dekkamrkering utenom, men siden jeg må ha felt også, så vil jeg skille disse to, siden hunden må apportere i feltet. Vil ikke ha noe kluss i hodet på den her.

Når jeg kommer til en gjenstand, så vil forhåpentligvis hunden markere den (mange stanser spontant når de oppdager den). Ved å gå tett opp i hunden kommanderer jeg da dekk og sørger for at den legger seg korrekt med gjenstanden mellom labbene. Slik holder jeg på gjennom hele sporet og belønner selvfølgelig for hver gjenstand. Det tar ikke lang tid før de begynner å fatte poenget. Viktigviktig at de ikke får lov til å ta på gjenstanden med munnen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for langt og utfyllende svar!

Hunden det er snakk om er en groenendaelvalp på nesten 4 mnd. :P

Har vært på RIK grunnkurs hvor vi fikk en innføring i dette med spor, men vi lærte ikke så altfor mye om dette med underlag og slike ting. Også syntes jeg det var litt greit å høre med andre som har holdt på med spor, hvordan de gjør det. Instruktøren på kurset sa at han tok dekkmarkeringen separat, han fikk valpen til å legge seg ved alle slags gjenstander hjemme i stua... Det er ikke en metode jeg ønsker å bruke, i tilfelle vi skal trene 'vanlig' bruks etterhvert og dermed feltsøk.

Når det gjelder dette med spontanspor så lærte vi på kurset å ha godbiter i hvert eneste fotspor på de første sporene pga at hundene som går IPO spor skal være 100% nøyaktige, nesa skal være plantet i bakken hele sporet. Det tror jeg er en riktig måte å gjøre det på, dermed vil jeg bruke godbiter slik jeg lærte på kurset. :P

Begynner du å trene dekkmarkering samtidig som du begynner med spor eller venter du litt med det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal holde på med IPO, så ville nok også jeg vært svært nøye med hvordan sporgangen var. Hvis valpen ikke bryr seg om godbitene, eller snur seg i sporet for å ta de, så ville jeg oppsøkt noen for hjelp om du ikke kommer opp med en løsning med en gang. Det er ingen hast med en valp på 4 mnd, så da er det bedre å vente på hjelpen.

Jeg venter med dekkmarkeringen, siden jeg tar det i sporet. Sporgangen er viktigere, og jeg synes selve dekkmarkeringen er lettere å få inn og krever mindre enn selve sporet. Derfor stresser jeg ikke med det. Blir gjerne en naturlig prograsjon når man kanskje mener at hunden går så lange spor at den trenger litt bekreftelse/spenning i sporet.

Det er veldig nyttig å trene sammen med noen, erfarne eller ikke, rett og slett fordi flere hoder tenker bedre ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
×
×
  • Opprett ny...