Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags sporline?


Maria

Recommended Posts

Jeg skal gå til anskaffelse av en sporline nå, og lurer litt på hvilke typer dere har best erfaringer med og gjerne hvorfor.

Har vurdert både plastbelagt line og nylonline. Dersom det er andre typer dere liker bedre må dere gjerne si ifra! Linen skal forøvrig brukes til sportrening og til turgåing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lærline jeg er veldig fornøyd med. Den sitter fint i hendene og glir fint i terrenget, minuset er at den lett blir veldig glatt når det er vått i været. Jeg var så heldig å få tak i en feilpriset en i den lokale dyrebutikken og fikk den for 200 kr, vanlig pris er vel 5-600 kr. På blodsporkurset jeg var på for noen uker siden anbefalte de plastbelagt line eller lærline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en plastbelagt line jeg nettopp har begynt å bruke. Men fikk høre at det var veldig fort gjort å få brannsår av de linene fordi det kunne bli så stor friksjon. I løpet av de to dagene på kurset jeg brukte sporlinen min fikk jeg ingen brannsår og linen glir lett og enkelt i terrenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse gummilinene (plastbelagte?) vil jeg ikke anbefale!

Jeg kjøpte denne da jeg skulle på sporkurs for noen uker siden, og med en gang den fikk litt vann på seg, satte den seg fast. Da hunden gikk rundt en enebærsbusk sylet den seg fast, og hunden ble stående, selv om den ville videre i sporet sitt. Taika tok ingen skade av dette, men hadde det vært en annen hund, kunne den ha tolket dette som en korrigering. Var flere på kurset som hadde kjøpt en slik line, og alle hadde problemer med disse.

Vil heller anbefale nylon- eller lærline :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil heller ikke anbefale de plastbelagte. De sitter fast overalt!

Syns nylonlina sklir fint i terrenget, men den brrrenner.

Kjøpte nylig en line på Brukshunden i Oslo. TROR det var Dogman, men er neimen ikke sikker. Er også litt usikker på hva slags materiale det er. Er noe nylon-lignende det og, men pittelitt tykkere enn den klassiske. Dessuten brenner den ikke.. :P

Bruker den som langline på valpisen min. Han er høyt og lavt, rundtomkring, frem og tilbake i terrenget og den sitter aldri fast. Dessuten flyter den :P

Prisen var kurant og.. betalte vel rundt 160 kr for 15 meter! Anbefales :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bomull og plastbelakte er "Big No No" :P i mine krester. Har enda ikke sett en eneste som bruker det i bruks.

Her går det i syntetiske stoffer. Nylon liner er faktisk det beste (eller skinn, men jeg orker ikke ha en jeg må bytte etter vær og føre, skinn kan også bli meget tungt for dem litt mindre rasene, som min.)

Hva slags nylon line du bruker er opp til deg.

Jeg har selv sansen for rundflettete og tynne. Brenner godt i hånden og jeg bruker iblandt en hanske i "bremse" hånden. Men for det meste blir jeg herdet etter en liten stund ut i sesongen. Føler også at jeg har bedre kontakt med bikkja og tråden flyter godt i terrenge. Noe som er viktig for meg ettersom jeg bruker alle dem 15m.

sporlinenylon.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bomull og plastbelakte er "Big No No" :P i mine krester. Har enda ikke sett en eneste som bruker det i bruks.

Her går det i syntetiske stoffer. Nylon liner er faktisk det beste (eller skinn, men jeg orker ikke ha en jeg må bytte etter vær og føre, skinn kan også bli meget tungt for dem litt mindre rasene, som min.)

Hva slags nylon line du bruker er opp til deg.

Jeg har selv sansen for rundflettete og tynne. Brenner godt i hånden og jeg bruker iblandt en hanske i "bremse" hånden. Men for det meste blir jeg herdet etter en liten stund ut i sesongen. Føler også at jeg har bedre kontakt med bikkja og tråden flyter godt i terrenge. Noe som er viktig for meg ettersom jeg bruker alle dem 15m.

sporlinenylon.jpg

Jeg er helt og holdent enig med Jeanette her.... de eneste linene som duger når du kommer i skogen er nylonline, helst rundflettet som på bildet. De sitter svært sjelden fast i noe som helst, er lette og utrolig holdebare. Eneste minus er jo at de kan brenne i hendene, men det har litt med teknikk og herding å gjøre også. Jeg har hatt min line siden 1993 (!!) og den er like fin ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig foretrekker jeg å bruke en flat stoffline med et slik "skligrep" i midten (slike som er på hestetøyler). Om den brenner, veit jeg ikke, men tviler på det (hunden min har ikke lov til å gå så fort i sporet at jeg har fått testa det ut) og det lille jeg har brukt den i skogen, så virker den OK der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...