Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags sporline?


Maria

Recommended Posts

Jeg skal gå til anskaffelse av en sporline nå, og lurer litt på hvilke typer dere har best erfaringer med og gjerne hvorfor.

Har vurdert både plastbelagt line og nylonline. Dersom det er andre typer dere liker bedre må dere gjerne si ifra! Linen skal forøvrig brukes til sportrening og til turgåing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en lærline jeg er veldig fornøyd med. Den sitter fint i hendene og glir fint i terrenget, minuset er at den lett blir veldig glatt når det er vått i været. Jeg var så heldig å få tak i en feilpriset en i den lokale dyrebutikken og fikk den for 200 kr, vanlig pris er vel 5-600 kr. På blodsporkurset jeg var på for noen uker siden anbefalte de plastbelagt line eller lærline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en plastbelagt line jeg nettopp har begynt å bruke. Men fikk høre at det var veldig fort gjort å få brannsår av de linene fordi det kunne bli så stor friksjon. I løpet av de to dagene på kurset jeg brukte sporlinen min fikk jeg ingen brannsår og linen glir lett og enkelt i terrenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse gummilinene (plastbelagte?) vil jeg ikke anbefale!

Jeg kjøpte denne da jeg skulle på sporkurs for noen uker siden, og med en gang den fikk litt vann på seg, satte den seg fast. Da hunden gikk rundt en enebærsbusk sylet den seg fast, og hunden ble stående, selv om den ville videre i sporet sitt. Taika tok ingen skade av dette, men hadde det vært en annen hund, kunne den ha tolket dette som en korrigering. Var flere på kurset som hadde kjøpt en slik line, og alle hadde problemer med disse.

Vil heller anbefale nylon- eller lærline :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil heller ikke anbefale de plastbelagte. De sitter fast overalt!

Syns nylonlina sklir fint i terrenget, men den brrrenner.

Kjøpte nylig en line på Brukshunden i Oslo. TROR det var Dogman, men er neimen ikke sikker. Er også litt usikker på hva slags materiale det er. Er noe nylon-lignende det og, men pittelitt tykkere enn den klassiske. Dessuten brenner den ikke.. :P

Bruker den som langline på valpisen min. Han er høyt og lavt, rundtomkring, frem og tilbake i terrenget og den sitter aldri fast. Dessuten flyter den :P

Prisen var kurant og.. betalte vel rundt 160 kr for 15 meter! Anbefales :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bomull og plastbelakte er "Big No No" :P i mine krester. Har enda ikke sett en eneste som bruker det i bruks.

Her går det i syntetiske stoffer. Nylon liner er faktisk det beste (eller skinn, men jeg orker ikke ha en jeg må bytte etter vær og føre, skinn kan også bli meget tungt for dem litt mindre rasene, som min.)

Hva slags nylon line du bruker er opp til deg.

Jeg har selv sansen for rundflettete og tynne. Brenner godt i hånden og jeg bruker iblandt en hanske i "bremse" hånden. Men for det meste blir jeg herdet etter en liten stund ut i sesongen. Føler også at jeg har bedre kontakt med bikkja og tråden flyter godt i terrenge. Noe som er viktig for meg ettersom jeg bruker alle dem 15m.

sporlinenylon.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bomull og plastbelakte er "Big No No" :P i mine krester. Har enda ikke sett en eneste som bruker det i bruks.

Her går det i syntetiske stoffer. Nylon liner er faktisk det beste (eller skinn, men jeg orker ikke ha en jeg må bytte etter vær og føre, skinn kan også bli meget tungt for dem litt mindre rasene, som min.)

Hva slags nylon line du bruker er opp til deg.

Jeg har selv sansen for rundflettete og tynne. Brenner godt i hånden og jeg bruker iblandt en hanske i "bremse" hånden. Men for det meste blir jeg herdet etter en liten stund ut i sesongen. Føler også at jeg har bedre kontakt med bikkja og tråden flyter godt i terrenge. Noe som er viktig for meg ettersom jeg bruker alle dem 15m.

sporlinenylon.jpg

Jeg er helt og holdent enig med Jeanette her.... de eneste linene som duger når du kommer i skogen er nylonline, helst rundflettet som på bildet. De sitter svært sjelden fast i noe som helst, er lette og utrolig holdebare. Eneste minus er jo at de kan brenne i hendene, men det har litt med teknikk og herding å gjøre også. Jeg har hatt min line siden 1993 (!!) og den er like fin ennå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig foretrekker jeg å bruke en flat stoffline med et slik "skligrep" i midten (slike som er på hestetøyler). Om den brenner, veit jeg ikke, men tviler på det (hunden min har ikke lov til å gå så fort i sporet at jeg har fått testa det ut) og det lille jeg har brukt den i skogen, så virker den OK der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...