Gå til innhold
Hundesonen.no

Inkalling med stå (og dekk)


ingar

Recommended Posts

Skrevet

Stå og dekk og innkalling

Mange kvier seg for å begynne med denne øvelsen fordi man er redd for at hunden mister farten og for å balansere dette må man ikke trene for mye, ikke avbryte innkallingen for ofte med stå. Eller.? I praksis er det dette som ofte skjer ja fordi man vanligvis lurer hunden og som vi har vært inne på før, lokking og luring genererer mer lokking og luring og man ender opp med terping i stedet for læring

Tilbake til start

Ser vi på grunnprinsippene for læring en gang til så ser vi årsaken. Man skal sette navn på den atferden som er etablert mens hunden den gjør den. Dette prinsippet er man flink til å følge og hunden lærer hva de ulike atferder heter. Hvorfor oppstår det så lett problem med innkalling med stå da? Jo rett og slett fordi man forlater grunnprinsippet og begynner å lokke og lure hunden igjen som nevnt ovenfor og dette forvirrer den og da synker tempoet. Vi tar altså utgangspunkt i at hunden helt av seg selv vet at den skal komme raskt mellom momentene. Det vet den selvsagt ikke fordi det har vi aldri lært den. Vi har rett og slett lurt hunden ved å hoppe bokk over å navngi et særdeles viktig moment;å løpe mot fører. Akkurat der mener jeg hovedproblemet ligger! Hunden kan rett og slett ikke løpe mot fører. Den atferden har den aldri fått navngitt men blandet den i hop med andre atferder som; kom hit, på plass, Fido kom osv.

Innkalling på nytt

Når hunden løper mot deg av seg selv, navngi den atferden med f. eks. løpe. Det kan være artig å også lære den andre tempoer under innkalling som; gå vanlig og sakte marsj. Å stå, sitte og ligge er jo momenter vi i forkant har navngitt så da kan vi kombinere dem med ulike tempoer i innkallingen. Stilig? Slik blir øvelsen: Du gir kommando for bli og forlater hunden. På kommando fra dommer kaller du ikke inn hunden som før, men gir den kommando for; løp. Dette gjør du for hver gang du skal ha hunden mot deg i full galopp.

Kombinere momentene løp stå og dekk

Dette blir helt vanlig læring igjen. Å kombinere ulike momenter hunden kan fra før. Da kan man igjen baklengskjede.

Skrevet

Skjønner ikke helt hvor du vil nå Ingar. Om vi nå bruker "kom her", "fot" eller hva nå en man bruker som kommando for å komme inn i utgangstilling og det er lært inn fra før, altså at man kommer pokker så fort, for da kommer det ball eller godbit, dette bør jo ikke være noe problem om man jobber skikkelig.

Kanskje jeg lurer hunden min, når jeg ber han komme "kom fot", men likevel så trener jeg sjeldent hele øvelsen. Enten så roper jeg "kom fot" og han skal hele veien inn, eller "kom fot" nesten helt inn før en dekk" så helt inn. Osv.

Jeg opplever hundetrening som ett samarbeid som ikke alltid følger boka. Vi jobber med indivder ved siden av oss selv. Individer lærer seg raskt ting. Så om man så kjører innkalling med stå og dekk ørten ganger, så vil jo hunden automatsik vite at etter stå kommer det dekk og det er ikke noe vits i løpe så fort. Lurer man hunden ved å være uforutsigbar, vil ikke hunden ha i "tanken" stå og dekk. Den vil alltid "tenke" full fart, jeg får ballen.

Jeg glemte en ting i sted. Mulig jeg lurer hunden min, men skjønner ikke helt hvorfor det er slik en krise. Hunden bryr seg jo ikke om det? Det er jo som du sier, det er kun hunden som avgjør hva som er galt og hva som rett. Da er det "bare" å se på hunden hvordan den reagerer. Eller?

Og, hunden blir jo vel så mye lurt når den går inn i en konkuranse situasjon. Her får den jo ikke noe over flere øvelser. Stort sett belønner vi jo under trening på ett eller annet tidspunk, under konkuranse blir den jo snytt for den belønning...

Dette blir litt som å diskutere lederskap, med en som vil att hunden skal jobbe for mennesket og ikke ballen. Samme for meg, så lenge den gjør jobben sin. Kanskje jeg er på jordet nå, men kom på den tanken mens jeg vasket gulvet *flir*

Ser du undres over en del ting om dagen :)

Redigert kl 12:57

Skrevet

Jeg skjønte heller ikke hvor du vil med dette Ingar. Du sier "vi". Hvem er "vi"? Du stiller spørsmål, gir eksempler og svarer på spørsmålet i innlegget ditt, som minner mer om et blogginnlegg enn noe som passer inn på et diskusjonsforum. Det har en skriftlig form som en artikkel, så derfor blir det veldig vanskelig å svare noe som helst på. For hva skulle diskuteres? Trening av innkalling? Ståmomentet? Klikker vs tradisjonell trening? Lokking og luring?

Det begynner å bli latterlig denne "kampen mot tradisjonell trening" du fører. Selv om du banket hundene dine til lydighet en gang i tiden, så er det ikke dermed sagt at andre gjør det, selv om de ikke trener etter klikkerprinsippene.

Skrevet

Hmm... tenkte litt på dette, og det du sier med hva hunden tror "kom" er i denne situasjonen (jeg faller av litt på resten, men nå har nå innkalling med stå og dekk alltid vært litt komplisert - siden eldstemann bråstopper og brådekker når hun løper FRA meg, men har en uhyggelig sterk dragning til dette å komme til meg, jo lenger vekk jeg går, jo raskere løper hun).

Tror du det går an å "nyinnlære" innkallingen igjen, bytte ord, eller blir det for likt det opprinnelige?

Jobber nå med å lære mine to innkalling med sitt foran, og det er VELDIG forvirrende... også for minsten, som er trent positivt. Men altså til å komme rundt. "Ordet" mitt betyr tydeligvis noe sånt som "kom i galopp hit, løp kjapt rundt meg og sitt på plass".

Hva tror du?

Skrevet

Tror kanskje jeg skjønner hva du tenker på :unsure: ...øh, hvis jeg forstår deg rett..?

Altså, du mener at vi bør sette et eksplisitt navn på adferden "løpe til mor". F.eks kalle denne adferden "HIT". Når vi siden ber hunden om å "BLI", forsterker vi "BLI" med "HIT" (i betydningen "kom til mor i full fart"). Og når hunden kommer i rett fart blir den belønnet med "STÅ" eller "SITT" eller "DEKK". Adferdskjeding, sant?

Men...hva med den non-verbale kommandoen som hunden er blitt forsterket på ørtenogfjørti ganger tidligere, ja sågar preget på fra den er bitteliten valp? :) Jeg mener, er det noe vi hundeeiere virkelig blir drillet på, så er det å belønne hunden (helst) HVER eneste gang den kommer i fullt firsprang mot fører. Da ofte i hverdagssituasjoner, helst... Miljøsignalet blir etterhvert veldig sterkt (hvis innkallingsjobben er gjort riktig, vel å merke..)

Konklusjonen jeg trekker utfra ditt budskap (forutsatt at jeg forstår deg rett), er at særlig konkurransehunder bør preges tidlig på innkalling med STÅ, DEKK, og SITT, sånn at man slipper avlæring/reparering senere? ;)

Skrevet

Det er da ikke noe problem å lære en hund forskjellige former for "innkalling"! Forrige hunden kunne forskjell på klapp (innkallingssignal som betydde kom hit fortere enn svint), hit (som betydde kom nærmere meg, uten krav om høy fart) og her (som betydde kom tett inntil meg, uten krav om høy fart).

Hvis jeg skulle lære Tulla innkalling med dekk, så ville jeg aldri ha gitt henne innkallingssignalet mitt som er "hellig". Jeg ville lært henne det å komme til meg fra begynnelsen av, og satt på ny kommando. Jeg vil ikke at hun på tur løs, skal lure på om det kanskje plutselig kommer en dekk når jeg kaller henne inn. Bortsett fra at momenter i øvelsen ligner på innkalling, er det jo ikke for hunden det samme. Et innkallingssignal betyr for min hund, (bråsnu og) kom helt inn til meg i rasende fart. I en lp-øvelse, ville jeg brukt annet signal for atferden, selv om den i mine øyne kan ligne på innkalling. Men den består jo at "løpe fort mot fører" og "dekk" og "løpe fort mot fører" og "kom i utgangsstilling". Min hverdagsinnkalling ligner ikke på denne, så hadde jeg skullet lære min hund lp-varianten, hadde det blitt ny kommando. Man ser det i andre grener også; felt-søk, spor og spesialsøk; man bruker ikke nødvendigvis samme kommando på alle formene for søk, selv om alle innebærer bruk av nesen. Sier jeg fx "spor", vet hunden at det er spor (i tillegg til miljøet), det samme gjelder felt-søk og spesialsøk.

Skrevet
Jeg mener, er det noe vi hundeeiere virkelig blir drillet på, så er det å belønne hunden (helst) HVER eneste gang den kommer i fullt firsprang mot fører. Da ofte i hverdagssituasjoner, helst... Miljøsignalet blir etterhvert veldig sterkt (hvis innkallingsjobben er gjort riktig, vel å merke..)

Konklusjonen jeg trekker utfra ditt budskap (forutsatt at jeg forstår deg rett), er at særlig konkurransehunder bør preges tidlig på innkalling med STÅ, DEKK, og SITT, sånn at man slipper avlæring/reparering senere? :P

Om vi ser på nøkkelpunktene så ser man at f. eks. timingen er dårlig. Et vanlig eksempel er kommando "På plass" Hunden lærer først at det er å innta utgangsstilling...raskt og korrekt..fin timing altså.

Så skal hunden ha innkalling og fører går bort fra hunden og vender seg om. Så brukes på nytt kommandoen "på plass", men nå skal den ikke på plass...men den skal løpe først og å løpe aner ikke hunden hva heter for den atferden har den ikke fått navngitt. Da starter altså hunden å lære seg at å løpe mot fører også heter på plass. Og hunden har da to atferder som heter det samme. Så for å gjøre forvirringen komplett så begynner man etter en tid å endre navn på å løpe en gang til. Mens hunden løper... som den endelig nå har begynt å forstå og akseptere at også heter på plass, med ett heter "stå". Forvirringen er komplett..Følger man grunnprinsippene for læring, unngår man dette. Man timer, klikker og belønner alle atferder/momenter separat med hver sine respektive navn.."påplass", "løpe", "stå" og "dekk"...og kjeder dem og dommeren holder opp en blank tier..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...