Inkalling med stå (og dekk)

[ingar]

Stå og dekk og innkalling

Mange kvier seg for å begynne med denne øvelsen fordi man er redd for at hunden mister farten og for å balansere dette må man ikke trene for mye, ikke avbryte innkallingen for ofte med stå. Eller.? I praksis er det dette som ofte skjer ja fordi man vanligvis lurer hunden og som vi har vært inne på før, lokking og luring genererer mer lokking og luring og man ender opp med terping i stedet for læring

Tilbake til start

Ser vi på grunnprinsippene for læring en gang til så ser vi årsaken. Man skal sette navn på den atferden som er etablert mens hunden den gjør den. Dette prinsippet er man flink til å følge og hunden lærer hva de ulike atferder heter. Hvorfor oppstår det så lett problem med innkalling med stå da? Jo rett og slett fordi man forlater grunnprinsippet og begynner å lokke og lure hunden igjen som nevnt ovenfor og dette forvirrer den og da synker tempoet. Vi tar altså utgangspunkt i at hunden helt av seg selv vet at den skal komme raskt mellom momentene. Det vet den selvsagt ikke fordi det har vi aldri lært den. Vi har rett og slett lurt hunden ved å hoppe bokk over å navngi et særdeles viktig moment;å løpe mot fører. Akkurat der mener jeg hovedproblemet ligger! Hunden kan rett og slett ikke løpe mot fører. Den atferden har den aldri fått navngitt men blandet den i hop med andre atferder som; kom hit, på plass, Fido kom osv.

Innkalling på nytt

Når hunden løper mot deg av seg selv, navngi den atferden med f. eks. løpe. Det kan være artig å også lære den andre tempoer under innkalling som; gå vanlig og sakte marsj. Å stå, sitte og ligge er jo momenter vi i forkant har navngitt så da kan vi kombinere dem med ulike tempoer i innkallingen. Stilig? Slik blir øvelsen: Du gir kommando for bli og forlater hunden. På kommando fra dommer kaller du ikke inn hunden som før, men gir den kommando for; løp. Dette gjør du for hver gang du skal ha hunden mot deg i full galopp.

Kombinere momentene løp stå og dekk

Dette blir helt vanlig læring igjen. Å kombinere ulike momenter hunden kan fra før. Da kan man igjen baklengskjede.

[Margrete]

Skjønner ikke helt hvor du vil nå Ingar. Om vi nå bruker "kom her", "fot" eller hva nå en man bruker som kommando for å komme inn i utgangstilling og det er lært inn fra før, altså at man kommer pokker så fort, for da kommer det ball eller godbit, dette bør jo ikke være noe problem om man jobber skikkelig.

Kanskje jeg lurer hunden min, når jeg ber han komme "kom fot", men likevel så trener jeg sjeldent hele øvelsen. Enten så roper jeg "kom fot" og han skal hele veien inn, eller "kom fot" nesten helt inn før en dekk" så helt inn. Osv.

Jeg opplever hundetrening som ett samarbeid som ikke alltid følger boka. Vi jobber med indivder ved siden av oss selv. Individer lærer seg raskt ting. Så om man så kjører innkalling med stå og dekk ørten ganger, så vil jo hunden automatsik vite at etter stå kommer det dekk og det er ikke noe vits i løpe så fort. Lurer man hunden ved å være uforutsigbar, vil ikke hunden ha i "tanken" stå og dekk. Den vil alltid "tenke" full fart, jeg får ballen.

Jeg glemte en ting i sted. Mulig jeg lurer hunden min, men skjønner ikke helt hvorfor det er slik en krise. Hunden bryr seg jo ikke om det? Det er jo som du sier, det er kun hunden som avgjør hva som er galt og hva som rett. Da er det "bare" å se på hunden hvordan den reagerer. Eller?

Og, hunden blir jo vel så mye lurt når den går inn i en konkuranse situasjon. Her får den jo ikke noe over flere øvelser. Stort sett belønner vi jo under trening på ett eller annet tidspunk, under konkuranse blir den jo snytt for den belønning...

Dette blir litt som å diskutere lederskap, med en som vil att hunden skal jobbe for mennesket og ikke ballen. Samme for meg, så lenge den gjør jobben sin. Kanskje jeg er på jordet nå, men kom på den tanken mens jeg vasket gulvet *flir*

Ser du undres over en del ting om dagen

Redigert kl 12:57

[Teddy]

Jeg skjønte heller ikke hvor du vil med dette Ingar. Du sier "vi". Hvem er "vi"? Du stiller spørsmål, gir eksempler og svarer på spørsmålet i innlegget ditt, som minner mer om et blogginnlegg enn noe som passer inn på et diskusjonsforum. Det har en skriftlig form som en artikkel, så derfor blir det veldig vanskelig å svare noe som helst på. For hva skulle diskuteres? Trening av innkalling? Ståmomentet? Klikker vs tradisjonell trening? Lokking og luring?

Det begynner å bli latterlig denne "kampen mot tradisjonell trening" du fører. Selv om du banket hundene dine til lydighet en gang i tiden, så er det ikke dermed sagt at andre gjør det, selv om de ikke trener etter klikkerprinsippene.

[akela]

Hmm... tenkte litt på dette, og det du sier med hva hunden tror "kom" er i denne situasjonen (jeg faller av litt på resten, men nå har nå innkalling med stå og dekk alltid vært litt komplisert - siden eldstemann bråstopper og brådekker når hun løper FRA meg, men har en uhyggelig sterk dragning til dette å komme til meg, jo lenger vekk jeg går, jo raskere løper hun).

Tror du det går an å "nyinnlære" innkallingen igjen, bytte ord, eller blir det for likt det opprinnelige?

Jobber nå med å lære mine to innkalling med sitt foran, og det er VELDIG forvirrende... også for minsten, som er trent positivt. Men altså til å komme rundt. "Ordet" mitt betyr tydeligvis noe sånt som "kom i galopp hit, løp kjapt rundt meg og sitt på plass".

Hva tror du?

[belgerac]

Tror kanskje jeg skjønner hva du tenker på ...øh, hvis jeg forstår deg rett..?

Altså, du mener at vi bør sette et eksplisitt navn på adferden "løpe til mor". F.eks kalle denne adferden "HIT". Når vi siden ber hunden om å "BLI", forsterker vi "BLI" med "HIT" (i betydningen "kom til mor i full fart"). Og når hunden kommer i rett fart blir den belønnet med "STÅ" eller "SITT" eller "DEKK". Adferdskjeding, sant?

Men...hva med den non-verbale kommandoen som hunden er blitt forsterket på ørtenogfjørti ganger tidligere, ja sågar preget på fra den er bitteliten valp? Jeg mener, er det noe vi hundeeiere virkelig blir drillet på, så er det å belønne hunden (helst) HVER eneste gang den kommer i fullt firsprang mot fører. Da ofte i hverdagssituasjoner, helst... Miljøsignalet blir etterhvert veldig sterkt (hvis innkallingsjobben er gjort riktig, vel å merke..)

Konklusjonen jeg trekker utfra ditt budskap (forutsatt at jeg forstår deg rett), er at særlig konkurransehunder bør preges tidlig på innkalling med STÅ, DEKK, og SITT, sånn at man slipper avlæring/reparering senere?

[Huldra]

Det er da ikke noe problem å lære en hund forskjellige former for "innkalling"! Forrige hunden kunne forskjell på klapp (innkallingssignal som betydde kom hit fortere enn svint), hit (som betydde kom nærmere meg, uten krav om høy fart) og her (som betydde kom tett inntil meg, uten krav om høy fart).

Hvis jeg skulle lære Tulla innkalling med dekk, så ville jeg aldri ha gitt henne innkallingssignalet mitt som er "hellig". Jeg ville lært henne det å komme til meg fra begynnelsen av, og satt på ny kommando. Jeg vil ikke at hun på tur løs, skal lure på om det kanskje plutselig kommer en dekk når jeg kaller henne inn. Bortsett fra at momenter i øvelsen ligner på innkalling, er det jo ikke for hunden det samme. Et innkallingssignal betyr for min hund, (bråsnu og) kom helt inn til meg i rasende fart. I en lp-øvelse, ville jeg brukt annet signal for atferden, selv om den i mine øyne kan ligne på innkalling. Men den består jo at "løpe fort mot fører" og "dekk" og "løpe fort mot fører" og "kom i utgangsstilling". Min hverdagsinnkalling ligner ikke på denne, så hadde jeg skullet lære min hund lp-varianten, hadde det blitt ny kommando. Man ser det i andre grener også; felt-søk, spor og spesialsøk; man bruker ikke nødvendigvis samme kommando på alle formene for søk, selv om alle innebærer bruk av nesen. Sier jeg fx "spor", vet hunden at det er spor (i tillegg til miljøet), det samme gjelder felt-søk og spesialsøk.

[ingar]

Jeg mener, er det noe vi hundeeiere virkelig blir drillet på, så er det å belønne hunden (helst) HVER eneste gang den kommer i fullt firsprang mot fører. Da ofte i hverdagssituasjoner, helst... Miljøsignalet blir etterhvert veldig sterkt (hvis innkallingsjobben er gjort riktig, vel å merke..)

Konklusjonen jeg trekker utfra ditt budskap (forutsatt at jeg forstår deg rett), er at særlig konkurransehunder bør preges tidlig på innkalling med STÅ, DEKK, og SITT, sånn at man slipper avlæring/reparering senere?

Om vi ser på nøkkelpunktene så ser man at f. eks. timingen er dårlig. Et vanlig eksempel er kommando "På plass" Hunden lærer først at det er å innta utgangsstilling...raskt og korrekt..fin timing altså.

Så skal hunden ha innkalling og fører går bort fra hunden og vender seg om. Så brukes på nytt kommandoen "på plass", men nå skal den ikke på plass...men den skal løpe først og å løpe aner ikke hunden hva heter for den atferden har den ikke fått navngitt. Da starter altså hunden å lære seg at å løpe mot fører også heter på plass. Og hunden har da to atferder som heter det samme. Så for å gjøre forvirringen komplett så begynner man etter en tid å endre navn på å løpe en gang til. Mens hunden løper... som den endelig nå har begynt å forstå og akseptere at også heter på plass, med ett heter "stå". Forvirringen er komplett..Følger man grunnprinsippene for læring, unngår man dette. Man timer, klikker og belønner alle atferder/momenter separat med hver sine respektive navn.."påplass", "løpe", "stå" og "dekk"...og kjeder dem og dommeren holder opp en blank tier..