Gå til innhold
Hundesonen.no

Å få fugle babyer


MegaMarie

Recommended Posts

Skrevet

En vennine av meg har 2 undulater. 1 hunn og 1 hann. Hannen er en eller annen rase, hun vet ikke hvilken.

Hun har hatt gutten i 2 år og jenten et halvt år.

Hun har et fugle hus men hun har ikke noe inne det.

Hva skal man ha inne i fugle huset?? Høy eller hva? Eller skal man kjøpe sånn ball med hull i ??

Hva er det som kan være årsaken til at dem ikke får babyer og hva skal man gjøre for at de skal få?

Hva skal man legge til rette for dem?

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja, en engelsk undulat og en "vanlig" undulat parrer seg. Engelsk undulat er bare en utstillingsvariant av vanlig undulat. I redekassen(holk for undulat/dvergpapegøye, ikke finkerede) legger man ett par cm. med vanlig sagflis, sånn som brukes i bur til smådyr.

Det kan være mange årsaker til at de ikke parrer seg, f.eks. at ingen av dem er i avlskondisjon. Hva forer hun med, bare frø? Gi grønt, f.eks. vassarve, løvetann(unge blader) og salat. Hardkok egg og bland eggeplommen med knust kavring og litt vann. Skal bli en tykk grøt. Husk å bytte dette hver dag, da det surner fort!

Plasseringen av buret og redekassen har også en del å si..Står buret plassert lavt? Fugler føler seg tryggere i høyden. Er det lite dagslys? Fugler skal plasseres lyst. Hvor på buret er redekassen plassert? Den skal stå plassert høyt på buret, ikke lavt, da er det stor sannsynlighet for at hunnen ikke vil bruke den.

Sist men ikke minst, så kan det faktisk være så enkelt som at de to fuglene ikke er spesiellt begeistret for hverandre..Det er ikke så enkelt at det er bare å ha en hunn og en hann. så voila`, så blir det unger! Dyr gjør også forskjell på "folk" akkurat som vi! :P

Skrevet
Ja, en engelsk undulat og en "vanlig" undulat parrer seg. Engelsk undulat er bare en utstillingsvariant av vanlig undulat. I redekassen(holk for undulat/dvergpapegøye, ikke finkerede) legger man ett par cm. med vanlig sagflis, sånn som brukes i bur til smådyr.

Hun har en trekasse med lokk og hull på, er det noe for undulater?

Det kan være mange årsaker til at de ikke parrer seg, f.eks. at ingen av dem er i avlskondisjon. Hva forer hun med, bare frø? Gi grønt, f.eks. vassarve, løvetann(unge blader) og salat. Hardkok egg og bland eggeplommen med knust kavring og litt vann. Skal bli en tykk grøt. Husk å bytte dette hver dag, da det surner fort!

Jeg tror hun bare gir dem frø så jeg kan si at hun kan lage den grøten der jeg :D

Plasseringen av buret og redekassen har også en del å si..Står buret plassert lavt? Fugler føler seg tryggere i høyden. Er det lite dagslys? Fugler skal plasseres lyst. Hvor på buret er redekassen plassert? Den skal stå plassert høyt på buret, ikke lavt, da er det stor sannsynlighet for at hunnen ikke vil bruke den.

Buret står lavt men sollys tror jeg at de får i hvetfall. Hun skal kanskje kjøpe et mindre bur som hun kan plassere i høyden, det er ikke for lite altså. Fugle kassen står gøyt oppe.

Sist men ikke minst, så kan det faktisk være så enkelt som at de to fuglene ikke er spesiellt begeistret for hverandre..Det er ikke så enkelt at det er bare å ha en hunn og en hann. så voila`, så blir det unger! Dyr gjør også forskjell på "folk" akkurat som vi! :icon_cry:

De kysser jo på hverandre og når den ene er ute av buret (den andre vil ikke ut) så skriker de på hverandre.

  • 4 months later...
Skrevet

Hmmm.Hvordan skal man oppmuntre undulatene til egglegging og ruging?

Vel, jeg har noen tips:

Mine undulater brukte endel tid på å slå seg til ro sammen og finne ut at de trivdes før de begynnte på familien.

Det tok mere enn et år.

Kanskje disse to bare trenger mere tid sammen?

Redekassen de har høres helt ok ut dersom det er en passe avlang undulatkasse, med en liten fordypning i gulvet i hjørnet lengst fra åpningen.

Det går an å legge litt strø i kassen av den typen de selger til redekasser i dyreforretninger. Denne typen strø er finere enn den som brukes til å strø gnagerbur med. Den minner litt om sagmugg.

Undulater liker å legge eggene sine i en kasse med slikt strø.

Man skal være forsiktig med å åpne lokket og titte inn til fuglen når den er i kassen, fordi den kan komme til å føle seg utrygg i kassen sin dersom taket plutselig åpnes over den.

Men det må også være mulig for deg å åpne kassen og se ned i den uten å ta den ut av buret. Dette for at du kan holde oppsyn med hva som skjer i kassen. Se ned i kassen når hunnen er ute for å drikke for eksempel. Da kan du sjekke at allt står bra til.

Kassen må ha lett adkomst for fuglene. Det bør være en sittepinne foran inngangen så hunnfuglen kan se inn og bestemme seg for om hun liker redehulen.

Undulatene må ha god nok plass i buret. Det vil si at de ikke må sitte i et trangt lite bur, om man forventer at de skal ville starte familie.

Buret må også være plassert på et sted der fuglene føler seg trygge og trives. Fuglene trives best dersom de sitter i øyenhøyde med dem som bor i huset. De foretrekker faktisk best å sitte over hodene på oss og titte ned :P

Fuglene må ha det bra, med flygetid utenfor buret, bademuligheter og variert mat. De må ha tilgang til friskt vann og eggefôr.

Eggefôr kan man utmerket godt kjøpe ferdig i dyreforretnigen. Det er mye enklere å kjøpe ferdig enn å lage sitt eget.

Kjøper man eggefôret er man også sikker på at det er riktig sammensatt, og det er mere holdbart.

Fuglene må ha tilgang på kalkstein, skjellsand og få vitaminer i drikkevannet.

Det er en god ide å bytte ut eventuelle plastpinner i buret med trepinner.

De må føle seg trygge på menneskene som bor i huset.

Undulater som ikke koser seg der de bor kommer sannsynligvis ikke til å ville starte familie.

Dersom de derimot trives kan det være vanskelig å få hunnen til å stoppe å legge egg ;)

Pass på at hunnfuglen får nok kalk og næringsstoffer når hun har begynnt å legge egg, slik at hun ikke blir avkreftet eller mangler kalk til å gi eggene hardt nok skall.

Får hunnen kalkmangel kan skallet på eggene bli mykt og hunnen greier da ikke å legge egget. Dette er ikke bra, og kan bli livsfarlig for fuglen ;)

Ikke forvent at alle ungene skal overleve første gangen en hunn får unger. ;) Synd men sant. Det å være mor til mange små må læres av hunnen, og undulatunger klekkes i den rekkefølgen eggene ble lagt.

Derfor vil det alltid være større kyllinger som skriker høyere på mat enn den minste... ;) Så man må stålsette seg og følge med på hva som skjer. (Men men kan ikke hjelpe til med å mate ungene, det må hunnen gjøre selv.)

Hvis man vil at fuglene skal få unger spiller det en rolle hvor varmt man har det i det rommet der fuglene bor.

En temperatur som ligger under 20-22grader vil ikke oppmuntre fugler til egglegging og ruging.

Det har også noe å si hvilken tid på året det er. Undulatene har instinkt som tilsier at det ikke er ideellt å få unger på vinteren og høsten. Da venter de heller på våren slik at ungene de får kan bli store til sommeren igjen :P

Håper det ordner seg slik at disse to får unger.

Det er veldig artig å se på når ungene kommer ut av redet og skal lære seg å fly.

Dekk til vinduer i rommet med tynne gardiner før du slipper fuglene ut av buret, slik at uerfarne unger ikke flyr rett på ruten og brekker nakken :P

PS! Det er alltid lurt å vite hvem som skal ta over ungene når de blir store, før man gir et voksent undulatpar en rugekasse... :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har hatt undulater siden jeg var liten.

Har hatt undulater som fikk unger etter å bare ha vært sammen to-tre måneder.

Mens andre undulater jeg har hatt, ikke fikk unger i det hele tatt.

De to undulatene jeg har nå, har levd sammen i to år og har ikke vist noe interesse.

Så noen undulater kan det ta lang tid med, mens noen kort tid og noen får aldri unger.

Håper venninnen din sin undulater får.

Så lykke til.. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...