Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi har vært på saurenhetskurs, og det var ikke greit, men nå er han saurein...


Lemen

Recommended Posts

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Leser med interesse denne diskusjonen...

Her er det fire fuglehunder i hus - alle med sauerenhetsbevis. Av disse har tre fått ETT lite støt ved interesse for sau. Den siste er livredd disse dyra og har aldri fått noe... Felles for alle er at de ikke før kommer inn i sauehagen - før de vil ut igjen! På fjellet i møte med sau ser en hvordan de unngår sauen ved å endre kurs..

Her retestes det hvert annet år, men det har aldri vært nødvendig med mer strøm!

MEN, vi har også hatt en som hadde et så sterkt jaktinstinkt at han måtte i veien fire ganger første året, og enda viste han interesse ved retesting to år senere. Dette er de tøffe individene som virkelig TRENGER denne behandlingen.... Ser jo reaksjonen fra mange her inne på de 11 sauene som ble revet ihjel av hund.... Han var, til opplysning, den "mykeste" hunden vi har hatt i alle andre situasjoner og ellers i hverdagen. en "ulv i fåreklær"!!!!

Så dette anser faktisk jeg som en nødvendighet, og dyktige folk finnes innen dette også! Har hørt om ukyndige folk hvor hundene er blitt ødelagt, så det er nok lurt å høre litt rundt omkring og ta i mot anbefalinger. Ikke gå til den første og beste!

Og jaktlyst / jagelyst, Shilamon.... Begge er like ille for oss med fuglehunder!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Til min enorme lettelse er Sophus erklært sauerein (jada, jeg vet det bare er et stykke papir, men likevel..). :icon_cry:

Vi har vært på 14 dagers oppfølgning for å se om støtene "satt", (det var forrige uke faktisk, men det har vært for fint vær til å sitte inn på dataen).

Sophus ble villig med inn i innhegningen, helt til han så sauene, da stoppet han helt opp, og begynte å hyle fordi min bror (som var med han inn) gikk fra han og bort til sauene for å få de til å løpe. Sauene løp og Sophus hylte, med halen ned og var ganske forskremt. Men så så han meg opp ved porten til innhegningen, og løp opp til meg, hoppet på porten og ville ut. Han ville ikke jage de vemmelige sauene.

Ganske motsatt av første gang med andre ord, da hoppet han på porten og hylte fordi han ville inn i innhegningen og ta sauene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjorde jeg også.... <_< Fortsatt ikke å anbefale. Det er mulig at det var noe slitasje på lina fra før, men den sjansen tar jeg ikke igjen.

Anbefaler heller ikke flexiline! Luftet eldste salukitispa for endel år siden i et stort og kraftig flexibånd bare rundt huset. En katt løp rett foran oss og jeg stod igjen med halve båndet i hånden. Hvor ble det av bikkja? <_<

Bestefaren min drev stor gård når han var ung. Han hadde ett stk sauevond rottweiler og ett stk sint bukk. Disse to bandt han sammen, og hver gang hunden nærmet seg bukken fikk den juling. Bestefar lot de stå sånn en stund, og etterpå slapp han hunden løs på gården. Den nærmet seg aldri en sau i hele sitt liv!

Jeg synes denne metoden er altfor brutal og man har null kontroll på hvor skadet en av de kan bli, men det var normalt å gjøre på den tiden og heldigvis for hunden (og sauen) så gjorde de hverandre ingenting før hunden prøvde seg. Ja den var effektiv, men hunden kunne faktisk ha blitt drept!

Pepper skal nok strømmes fordi vi er mye på hytta med sau overalt. Onkelen hans ble det i fjor sommer. Han trengte bare et svakt lite strøm og etterpå var han livredd sau, så myke hannhunder ligger til familien :icon_cry: Får bare håper Pepper reagerer på samme måte, det har man jo ingen garanti for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :icon_redface:

Har ikke erfaring med sauedressur på Theodor ennå, men var på xrådyrdressur med han (tror det var i april en gang) og det går jo ut på det samme, bortsett fra at sauen er byttet ut med et rådyr. Grunnen til at jeg gjorde dette var ikke av "ren nysgjerrighet", men i et håp om at vesle gutten min (leses råtassen) kanskje skulle miste interessen for rådyr slik at han kan få gå løs igjen (når det ikke er båndtvang så klart)

Han reagerte på samme måte som sophus, og fikk strøm til sammen 4 ganger. Råtassen gav full los så fort han så rådyret og satte avgårde. Fikk strøm 4 ganger - og først da viste han tegn på at det fungerte - han la seg med ryggen til rådyret med nesa i bakken (tydeligere tegn enn det kan man vel ikke få ). Han som utførte dete har drevet med rådyrdressur i mange tiår, og sa at noen hunder går det rett og slett ikke ann å få saue og rådyr reine, og da er det kun en ting å gjøre, å holde de i bånd.

Håpet jo at dettte hadde fungert - for det er lite gøy å ha en hund som blir helt ukontaktbar så fort han lukter eller ser vilt. De første gangene vi møtte rådyr la han seg ned, og jeg trodde faktisk at dette hadde funket - men den gang ei. Det tok ikke lang tid før villdyret våknet hos Theodor igjen, og vi var tilbake der vi startet. Så nå går han alltid i bånd eller langline, og ser han rådyr og reagerer nå så "tar jeg han", og dette fungerer til en viss grad. Avleder litt med ball og go`bit også, men det er veeeldig sjeldent at dette fungerer da han er mer interesert i rådyret.

Hadde tenkt til å ta han på sauedressur i august, da det kryr av sauer i området der vi bor (naboen er sauebonde). Men nå er jeg sterkt i tvil, da rådyrdressur ikke hadde effekt., Så han nå begynt å gå masse tur i området der det er sau. Satt utenfor en innheining med sau i 4timer, og han roet seg overraskende fort. Theodor fikk beskjed om å legge seg og bli, og der lå han, stille som en mus. En del av lammene ble selvsagt veeeldig nysgjerrige og kom faktisk helt opp til gjerdet, og Theodor ble liggende (måtte minne han på bli kommandoen et par ganger da ) Vi gikk ikke før bikkja viste tydelige tegn på å kjede seg og la seg til å sove...Når vi passerer sau nå så er han forholdsvis rolig, han titter mye på sauen, men går pent forbi. Innimellom må jeg korrigere med et lite nykk i halsbåndet hvis han forsøker å trekke mot sauen, men ellers så går det fint.

... Får tenke på hva jeg gjør frem til august, men tviler på at strømming på sau vil ha noe effekt p¨å denne karen, ser ut som denne metoden med å gjøre sau til noe "hverdagslig og litt kjedelig" fungerer bedre. Støm fungerer ikke for alle - desverre. Men da må man løse problemet på en annen måte. Men Theodor kommer ALDRI til å gå løs i område med sau - den sjansen tar jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...