Gå til innhold
Hundesonen.no

Å importere drektig tispe


SFX

Recommended Posts

Hva synes folk om å importere ei drektig tispe?

Jeg så på ei hjemmeside ei som hadde gjort det. Det framgår ikke hvor drektig tispa var da den kom til henne.

Jeg blir med en gang skeptisk. OK, denne oppdretteren har kanskje satt seg godt inn i tispa og vet at hun har et gemytt som kan avles på. Kanskje har hun til og med truffet tispa flere ganger. Men hvor lang tid trenger ei voksen tispa på å slå seg skikkelig til ro i et nytt hjem? (Retorisk spørsmål) Jeg synes ei fødende tispe fortjener å kunne slappe av og føle seg trygg i fødselssituasjonen - vil denne tispa gjøre det?

Jeg ser for meg et worst case scenario med tispe som ikke er 100 prosent trygg, og dermed får litt stressa og utrygge valper.

En annen side ved saken er selvfølgelig det med å utsette parrede tisper for mye stress, så hun ikke kaster valpene. Men jeg tenker her mer på tispas eget beste, og om det kan påvirke valpene.

Har noen erfaringer med dette, og kan fortelle om det?

(Hvis dette er en debatt som tar av, håper jeg noen flytter den til diskusjoner.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

En kompis av meg importerte en drektig tispe, 14 dager før termin. Han kjørte ned til Frankrike og hentet henne-tok ikke fly.

Tispen viste han var god og trygg. Hun hadde også bodd hele livet på kennel og ble satt på kennel for å gjøre overgangen inn i huset så liten som mulig.

Hun fungerte utemerket og valpene ble også meget bra.

Dette var en voksen tispe som hadde hatt to kull fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er jo ikke så veldig anderledes enn ei fortispe som kommer tilbake til oppdretter/ eier for ha ha kullet sitt der..

Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, rent bortsett fra at jeg selv ikke nødvendigvis ville valgt den løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg ikke tatt sjansen på å importere en drektig tispe, pga det stresset det fører med seg (uansett hvor rolig tispen er), og den påvirkningen det kan ha på valpene.

Mener jeg har lest om noen regler ang dette om importering av drektige tisper, var det sånn at det ikke var lov å importere etter første trimester? Og hadde det noe å gjøre med hvilke land det var snakk om? Tror jeg leste om noen som importerte fra USA.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kompis av meg importerte en drektig tispe, 14 dager før termin. Han kjørte ned til Frankrike og hentet henne-tok ikke fly.

Tispen viste han var god og trygg. Hun hadde også bodd hele livet på kennel og ble satt på kennel for å gjøre overgangen inn i huset så liten som mulig.

Hun fungerte utemerket og valpene ble også meget bra.

Dette var en voksen tispe som hadde hatt to kull fra før.

Tror du det kan være en fordel at hun hadde hatt et kull før?

Jeg tenker på en tispe jeg selv hadde, som jeg lot ha bare ett kull, da hun under valpetiden skuffet meg med sin atferd. Jeg hadde aldri forutsett at hun skulle være så lite interessert i valpene, ta seg så dårlig av dem, og ønsket derfor ikke at hun skulle ha kull nummer to. Denne tisper du forteller om har man jo da en mulighet til å vite litt om?

Det er jo ikke så veldig anderledes enn ei fortispe som kommer tilbake til oppdretter/ eier for ha ha kullet sitt der..

Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, rent bortsett fra at jeg selv ikke nødvendigvis ville valgt den løsningen.

Jeg synes det er noen forskjeller. Det kommer selvfølgelig an på hvordan fôrvertavtalen er, men jeg er i hvert fall vant til at eier, hund og fôrvert har jevnlig kontakt. Hunden som skal føde kommer ikke til et fremmed hjem, men kommer til et hjem hvor den kanskje er født, er jevnlig på besøk (for å passes i ferier, for å følge utviklingen, for å være med på ustilling og prøver, for å opprettholde kontakt, osv), og til mennesker den har et forhold til.

Men for all del, det finnes de som har hunder på fôr som de knapt ser, og da blir jo situasjonen sammenlignbar - bortsett fra at hunden kanskje har kortere og enklere reise.

Personlig ville jeg ikke tatt sjansen på å importere en drektig tispe, pga det stresset det fører med seg (uansett hvor rolig tispen er), og den påvirkningen det kan ha på valpene.

Mener jeg har lest om noen regler ang dette om importering av drektige tisper, var det sånn at det ikke var lov å importere etter første trimester? Og hadde det noe å gjøre med hvilke land det var snakk om? Tror jeg leste om noen som importerte fra USA.. :hmm:

Det hadde vært interessant å vite om det er et regelverk. Jeg kjenner at jeg deler din skepsis, men samtidig er det jo en flott mulighet til å få nytt blod til rasen som garantert blir videreført (kjipt å importere steril hannhund, for eksempel...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Tror du det kan være en fordel at hun hadde hatt et kull før?

Jeg tenker på en tispe jeg selv hadde, som jeg lot ha bare ett kull, da hun under valpetiden skuffet meg med sin atferd. Jeg hadde aldri forutsett at hun skulle være så lite interessert i valpene, ta seg så dårlig av dem, og ønsket derfor ikke at hun skulle ha kull nummer to. Denne tisper du forteller om har man jo da en mulighet til å vite litt om?

Ja jeg tror det er en fordel.

Tispen er litt mer "klar" for det som kommer (tror jeg). Han som hentet tispen viste hvordan hun var med valpene og hadde god kontakt med oppdretter gjennom tidligere kjøp og viste hva oppdretterene sto for når det kom til avlstisper. Han hadde også hilst på tispen ved hennes forje kull.

Tispen hadde jo også produsert bra avkom tidligere.

Det fins noen regler på transport av drektge dyr, men jeg husker ikke hvordan dem var. Men jeg tror nok ikke han hadde fått reist med fly om han hadde ønsket å transportere henne på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
×
×
  • Opprett ny...