Gå til innhold
Hundesonen.no

Å importere drektig tispe


SFX

Recommended Posts

Hva synes folk om å importere ei drektig tispe?

Jeg så på ei hjemmeside ei som hadde gjort det. Det framgår ikke hvor drektig tispa var da den kom til henne.

Jeg blir med en gang skeptisk. OK, denne oppdretteren har kanskje satt seg godt inn i tispa og vet at hun har et gemytt som kan avles på. Kanskje har hun til og med truffet tispa flere ganger. Men hvor lang tid trenger ei voksen tispa på å slå seg skikkelig til ro i et nytt hjem? (Retorisk spørsmål) Jeg synes ei fødende tispe fortjener å kunne slappe av og føle seg trygg i fødselssituasjonen - vil denne tispa gjøre det?

Jeg ser for meg et worst case scenario med tispe som ikke er 100 prosent trygg, og dermed får litt stressa og utrygge valper.

En annen side ved saken er selvfølgelig det med å utsette parrede tisper for mye stress, så hun ikke kaster valpene. Men jeg tenker her mer på tispas eget beste, og om det kan påvirke valpene.

Har noen erfaringer med dette, og kan fortelle om det?

(Hvis dette er en debatt som tar av, håper jeg noen flytter den til diskusjoner.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

En kompis av meg importerte en drektig tispe, 14 dager før termin. Han kjørte ned til Frankrike og hentet henne-tok ikke fly.

Tispen viste han var god og trygg. Hun hadde også bodd hele livet på kennel og ble satt på kennel for å gjøre overgangen inn i huset så liten som mulig.

Hun fungerte utemerket og valpene ble også meget bra.

Dette var en voksen tispe som hadde hatt to kull fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Det er jo ikke så veldig anderledes enn ei fortispe som kommer tilbake til oppdretter/ eier for ha ha kullet sitt der..

Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, rent bortsett fra at jeg selv ikke nødvendigvis ville valgt den løsningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig ville jeg ikke tatt sjansen på å importere en drektig tispe, pga det stresset det fører med seg (uansett hvor rolig tispen er), og den påvirkningen det kan ha på valpene.

Mener jeg har lest om noen regler ang dette om importering av drektige tisper, var det sånn at det ikke var lov å importere etter første trimester? Og hadde det noe å gjøre med hvilke land det var snakk om? Tror jeg leste om noen som importerte fra USA.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kompis av meg importerte en drektig tispe, 14 dager før termin. Han kjørte ned til Frankrike og hentet henne-tok ikke fly.

Tispen viste han var god og trygg. Hun hadde også bodd hele livet på kennel og ble satt på kennel for å gjøre overgangen inn i huset så liten som mulig.

Hun fungerte utemerket og valpene ble også meget bra.

Dette var en voksen tispe som hadde hatt to kull fra før.

Tror du det kan være en fordel at hun hadde hatt et kull før?

Jeg tenker på en tispe jeg selv hadde, som jeg lot ha bare ett kull, da hun under valpetiden skuffet meg med sin atferd. Jeg hadde aldri forutsett at hun skulle være så lite interessert i valpene, ta seg så dårlig av dem, og ønsket derfor ikke at hun skulle ha kull nummer to. Denne tisper du forteller om har man jo da en mulighet til å vite litt om?

Det er jo ikke så veldig anderledes enn ei fortispe som kommer tilbake til oppdretter/ eier for ha ha kullet sitt der..

Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, rent bortsett fra at jeg selv ikke nødvendigvis ville valgt den løsningen.

Jeg synes det er noen forskjeller. Det kommer selvfølgelig an på hvordan fôrvertavtalen er, men jeg er i hvert fall vant til at eier, hund og fôrvert har jevnlig kontakt. Hunden som skal føde kommer ikke til et fremmed hjem, men kommer til et hjem hvor den kanskje er født, er jevnlig på besøk (for å passes i ferier, for å følge utviklingen, for å være med på ustilling og prøver, for å opprettholde kontakt, osv), og til mennesker den har et forhold til.

Men for all del, det finnes de som har hunder på fôr som de knapt ser, og da blir jo situasjonen sammenlignbar - bortsett fra at hunden kanskje har kortere og enklere reise.

Personlig ville jeg ikke tatt sjansen på å importere en drektig tispe, pga det stresset det fører med seg (uansett hvor rolig tispen er), og den påvirkningen det kan ha på valpene.

Mener jeg har lest om noen regler ang dette om importering av drektige tisper, var det sånn at det ikke var lov å importere etter første trimester? Og hadde det noe å gjøre med hvilke land det var snakk om? Tror jeg leste om noen som importerte fra USA.. :hmm:

Det hadde vært interessant å vite om det er et regelverk. Jeg kjenner at jeg deler din skepsis, men samtidig er det jo en flott mulighet til å få nytt blod til rasen som garantert blir videreført (kjipt å importere steril hannhund, for eksempel...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Tror du det kan være en fordel at hun hadde hatt et kull før?

Jeg tenker på en tispe jeg selv hadde, som jeg lot ha bare ett kull, da hun under valpetiden skuffet meg med sin atferd. Jeg hadde aldri forutsett at hun skulle være så lite interessert i valpene, ta seg så dårlig av dem, og ønsket derfor ikke at hun skulle ha kull nummer to. Denne tisper du forteller om har man jo da en mulighet til å vite litt om?

Ja jeg tror det er en fordel.

Tispen er litt mer "klar" for det som kommer (tror jeg). Han som hentet tispen viste hvordan hun var med valpene og hadde god kontakt med oppdretter gjennom tidligere kjøp og viste hva oppdretterene sto for når det kom til avlstisper. Han hadde også hilst på tispen ved hennes forje kull.

Tispen hadde jo også produsert bra avkom tidligere.

Det fins noen regler på transport av drektge dyr, men jeg husker ikke hvordan dem var. Men jeg tror nok ikke han hadde fått reist med fly om han hadde ønsket å transportere henne på den måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...