Gå til innhold
Hundesonen.no

Å importere drektig tispe


SFX

Recommended Posts

Skrevet

Hva synes folk om å importere ei drektig tispe?

Jeg så på ei hjemmeside ei som hadde gjort det. Det framgår ikke hvor drektig tispa var da den kom til henne.

Jeg blir med en gang skeptisk. OK, denne oppdretteren har kanskje satt seg godt inn i tispa og vet at hun har et gemytt som kan avles på. Kanskje har hun til og med truffet tispa flere ganger. Men hvor lang tid trenger ei voksen tispa på å slå seg skikkelig til ro i et nytt hjem? (Retorisk spørsmål) Jeg synes ei fødende tispe fortjener å kunne slappe av og føle seg trygg i fødselssituasjonen - vil denne tispa gjøre det?

Jeg ser for meg et worst case scenario med tispe som ikke er 100 prosent trygg, og dermed får litt stressa og utrygge valper.

En annen side ved saken er selvfølgelig det med å utsette parrede tisper for mye stress, så hun ikke kaster valpene. Men jeg tenker her mer på tispas eget beste, og om det kan påvirke valpene.

Har noen erfaringer med dette, og kan fortelle om det?

(Hvis dette er en debatt som tar av, håper jeg noen flytter den til diskusjoner.)

Guest Jonna
Skrevet

En kompis av meg importerte en drektig tispe, 14 dager før termin. Han kjørte ned til Frankrike og hentet henne-tok ikke fly.

Tispen viste han var god og trygg. Hun hadde også bodd hele livet på kennel og ble satt på kennel for å gjøre overgangen inn i huset så liten som mulig.

Hun fungerte utemerket og valpene ble også meget bra.

Dette var en voksen tispe som hadde hatt to kull fra før.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er jo ikke så veldig anderledes enn ei fortispe som kommer tilbake til oppdretter/ eier for ha ha kullet sitt der..

Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, rent bortsett fra at jeg selv ikke nødvendigvis ville valgt den løsningen.

Skrevet

Personlig ville jeg ikke tatt sjansen på å importere en drektig tispe, pga det stresset det fører med seg (uansett hvor rolig tispen er), og den påvirkningen det kan ha på valpene.

Mener jeg har lest om noen regler ang dette om importering av drektige tisper, var det sånn at det ikke var lov å importere etter første trimester? Og hadde det noe å gjøre med hvilke land det var snakk om? Tror jeg leste om noen som importerte fra USA.. :hmm:

Skrevet
En kompis av meg importerte en drektig tispe, 14 dager før termin. Han kjørte ned til Frankrike og hentet henne-tok ikke fly.

Tispen viste han var god og trygg. Hun hadde også bodd hele livet på kennel og ble satt på kennel for å gjøre overgangen inn i huset så liten som mulig.

Hun fungerte utemerket og valpene ble også meget bra.

Dette var en voksen tispe som hadde hatt to kull fra før.

Tror du det kan være en fordel at hun hadde hatt et kull før?

Jeg tenker på en tispe jeg selv hadde, som jeg lot ha bare ett kull, da hun under valpetiden skuffet meg med sin atferd. Jeg hadde aldri forutsett at hun skulle være så lite interessert i valpene, ta seg så dårlig av dem, og ønsket derfor ikke at hun skulle ha kull nummer to. Denne tisper du forteller om har man jo da en mulighet til å vite litt om?

Det er jo ikke så veldig anderledes enn ei fortispe som kommer tilbake til oppdretter/ eier for ha ha kullet sitt der..

Jeg ser ikke helt det kontroversielle i det, rent bortsett fra at jeg selv ikke nødvendigvis ville valgt den løsningen.

Jeg synes det er noen forskjeller. Det kommer selvfølgelig an på hvordan fôrvertavtalen er, men jeg er i hvert fall vant til at eier, hund og fôrvert har jevnlig kontakt. Hunden som skal føde kommer ikke til et fremmed hjem, men kommer til et hjem hvor den kanskje er født, er jevnlig på besøk (for å passes i ferier, for å følge utviklingen, for å være med på ustilling og prøver, for å opprettholde kontakt, osv), og til mennesker den har et forhold til.

Men for all del, det finnes de som har hunder på fôr som de knapt ser, og da blir jo situasjonen sammenlignbar - bortsett fra at hunden kanskje har kortere og enklere reise.

Personlig ville jeg ikke tatt sjansen på å importere en drektig tispe, pga det stresset det fører med seg (uansett hvor rolig tispen er), og den påvirkningen det kan ha på valpene.

Mener jeg har lest om noen regler ang dette om importering av drektige tisper, var det sånn at det ikke var lov å importere etter første trimester? Og hadde det noe å gjøre med hvilke land det var snakk om? Tror jeg leste om noen som importerte fra USA.. :hmm:

Det hadde vært interessant å vite om det er et regelverk. Jeg kjenner at jeg deler din skepsis, men samtidig er det jo en flott mulighet til å få nytt blod til rasen som garantert blir videreført (kjipt å importere steril hannhund, for eksempel...)

Guest Jonna
Skrevet
Tror du det kan være en fordel at hun hadde hatt et kull før?

Jeg tenker på en tispe jeg selv hadde, som jeg lot ha bare ett kull, da hun under valpetiden skuffet meg med sin atferd. Jeg hadde aldri forutsett at hun skulle være så lite interessert i valpene, ta seg så dårlig av dem, og ønsket derfor ikke at hun skulle ha kull nummer to. Denne tisper du forteller om har man jo da en mulighet til å vite litt om?

Ja jeg tror det er en fordel.

Tispen er litt mer "klar" for det som kommer (tror jeg). Han som hentet tispen viste hvordan hun var med valpene og hadde god kontakt med oppdretter gjennom tidligere kjøp og viste hva oppdretterene sto for når det kom til avlstisper. Han hadde også hilst på tispen ved hennes forje kull.

Tispen hadde jo også produsert bra avkom tidligere.

Det fins noen regler på transport av drektge dyr, men jeg husker ikke hvordan dem var. Men jeg tror nok ikke han hadde fått reist med fly om han hadde ønsket å transportere henne på den måten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...