Gå til innhold
Hundesonen.no

to hunder sammen


Heidi P

Recommended Posts

Jeg lurte egentlig på om hvilke erfaringen folk gjør seg med tanke på det å ha to hunder ? Hvordan opplevde dere å innføre en liten valp i en ellers *vant' hverdag ? Vi har ei tispe på 13 mnd. HVordan vil det være å ta inn en valp i den alderen ? Ulemper og fordeler ? Hvordan blir det første året med så forsjkellige behov? HVordan vil det være å dele på de, ta med bare en et sted foreksempel, hvor avhengig blir de av hverandre ? hvordan vil hunden synes det er å måtte dele flokken sin ? Trives hunder best som flere, eller synes de menneskeflokken er mer enn bra nok ? Vår hund er sjeldne alene, og er mye med oss rundtomkring...

vil gjerne at noen deler sine er faringer med to hunder kontra en :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Bichon Frisé hann på 6 år (blir 7 i år) da vi skaffet oss en Luzern Støver hann på 17 månder. Det gikk helt greit, uvanene til Bicon Friséen min ble helt borte. Men de ble veldig knyttet til hverandre også da. Jeg er ikke helt sikker på det med å ta bare en av de med seg, for vi kunne ikke levne igjen noen hundene der vi leide før. Men nå som vi ikke har Luzern Støveren merker jeg at Rocky kjeder seg litt -_- Men vi skal snart skaffe oss en valp da...Da tenker jeg det blir andre saker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ventet til eldste hunden var godt over 2 år. Den skal gjennom både en fysisk og psykisk kjønnsmodning selv, og det å få en liten valp i den perioden kan gi merarbeid i den forstand at begge krever nokså mye av deg individuelt og det er krevende å gi helt ulik oppmerksomhet til dem.

Når det er sagt så er det veldig kjekt med flere hunder i heimen - selv har jeg tre stykker (12 - 8 - 2 år). Det er mer styr med flere i og med hver og en krever sitt - og det er ikke alltid like lett å ta med seg alle sammen på reise/besøk/overnatting osv. Det koster også mer i form av mat, forsikring, vaksine osv. osv.

Men så er det jo kjekt da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ventet til den andre hunden din er voksen. Og det er den ikke før den er to år, minst. Faktisk kan det være greiest å vente til hunden er blitt enda eldre, gjerne 4-5 år. Husk hunden din er ikke fylt to en gang og den har fortsatt mye å lære, både av deg og omverden. Det lureste er å få valpen når du har "trent ferdig" den eldste hunden og den er blitt mer selvstendig, slik at du kan konsentrere deg om valpen når den kommer. Det er ikke særlig enkelt å ha to viltre unghunder løpende rundt med full fokus på hverandre og ikke på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det litt surmuling fra eldstemann når vi kom hjem med en valp. Valpen var morsom en liten stund, men så mente Buster at vi bare kunne dra å levere den tilbake, og aller helst tvert! Og gjett om "noen" ble fornærmet når lille valpen også skulle få lov til å ligge på soverommet, og ja faktisk i sengen og. At det var mulig å bli så frekk <_< Han kunne driste seg til litt leking med Decoy men håpet om at pelsballen skulle returneres satt i han i iallefall en uke. Nå deler de kurv, Buster lar Decoy låne leker, de ligger tett sammen i bilen, de leker sammen, og sover i sengen begge to. Jeg syns det er kjempekos med to hunder, og *host* har begynt å tenke på nr tre :)

Hva som er fordeler og ulemper med å få en til hund mens den andre er så ung vet jeg ikke så mye om. Vår eldste var jo 4 år når vi fikk nr to og blitt mer voksen i hodet.

For oss så går det greit å dele dem. De er ikke for avhengige av hverandre, og vi forebygget det fra første stund med å ha de hver for seg på tur og kurs/treninger. Det er veldig greit å venne de til å være alene hver for seg også, så det ikke plutselig blir krise om de må være det en dag.

Jeg har sålangt bare positive erfaringer med å få en ekstra hund i hverdagen. Slitsomt er det, men det er sånn god-slitsomt. Dobbelt så mye arbeid, ti ganger så stor glede syns jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det kjempefint! Tassen er jo blitt 6 år så han kan det han skal kunne for å si det slik. Tassen liker å ha litt fred rundt seg så de er ikke sammen hele dagen. Og det er jo viktig at valpen ikke ser på den andre hunden som sin bestevenn og ikke deg. Men det går kjempefint her. Og det er ingenting kosligere en å se to hunder ha det flott sammen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på 4- snart 5 år..

Har tenkt på en hund til, tror du det er går bra å skaffe seg nå?

Ellr lurt å vente ?Ikke så lange te jeg skal begynne vidergående,, så vet jeg ikke om jeg skal vente da..eller har dere fått hund, når dere gikk på vidergående..Ossen gikk det for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en måned siden fikk jeg en Groenendaelvalp på 8 uker, da var vorstehertispa vår 1 år og 2 mnd. Fordelen med å ha to unge hunder er at de leker godt med hverandre og at de alltid har en lekekompis i umiddelbar nærhet.

Ulempen er at de leker godt med hverandre og at de alltid har en lekekompis i umiddelbar nærhet...

Den ene har veldig lett for å dra i gang den andre på pøbelstreker og herjing, så vi må følge med hele tiden hvis vi vil at huset skal stå til sommeren. Det er liksom alltid en vi må be om å gå legge seg. Vorsteherjenta har utømmelig med energi og virketrang, så henne er det ikke barebare å slite ut på forhånd heller. Ofte legger vi dem i hvert sitt rom for at spesielt valpen skal få den hvilen den trenger. Når vi har tid til å følge dem med haukeøyne ligger de i samme rom, med en meter i mellom seg også trener vi på dette med å ligge rolig - for begge to.

Jeg ville aldri kjøpt den valpen jeg har nå på dette tidspunktet hadde det ikke vært for at vorsteheren er samboeren sin, dvs jeg ville ikke tatt på meg eneansvaret for en valp og en såpass ung hund som vorsteheren samtidig. Det er mye lettere når vi er to om ansvaret og at vi trener hver sin hund på en måte. Jeg har en pointer på 3 år fra før som er min, og det synes jeg var en veldig fin alder å introdusere min hund nr. 2 på. Jeg vil ikke at det skal være for lenge mellom den eldste og den yngste fordi det da blir litt vanskeligere når den eldste blir gammel og de to ikke kan være med på samme turene - for vi er veldig glad i gå lange turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...