Gå til innhold
Hundesonen.no

to hunder sammen


Heidi P

Recommended Posts

Jeg lurte egentlig på om hvilke erfaringen folk gjør seg med tanke på det å ha to hunder ? Hvordan opplevde dere å innføre en liten valp i en ellers *vant' hverdag ? Vi har ei tispe på 13 mnd. HVordan vil det være å ta inn en valp i den alderen ? Ulemper og fordeler ? Hvordan blir det første året med så forsjkellige behov? HVordan vil det være å dele på de, ta med bare en et sted foreksempel, hvor avhengig blir de av hverandre ? hvordan vil hunden synes det er å måtte dele flokken sin ? Trives hunder best som flere, eller synes de menneskeflokken er mer enn bra nok ? Vår hund er sjeldne alene, og er mye med oss rundtomkring...

vil gjerne at noen deler sine er faringer med to hunder kontra en :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Bichon Frisé hann på 6 år (blir 7 i år) da vi skaffet oss en Luzern Støver hann på 17 månder. Det gikk helt greit, uvanene til Bicon Friséen min ble helt borte. Men de ble veldig knyttet til hverandre også da. Jeg er ikke helt sikker på det med å ta bare en av de med seg, for vi kunne ikke levne igjen noen hundene der vi leide før. Men nå som vi ikke har Luzern Støveren merker jeg at Rocky kjeder seg litt -_- Men vi skal snart skaffe oss en valp da...Da tenker jeg det blir andre saker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ventet til eldste hunden var godt over 2 år. Den skal gjennom både en fysisk og psykisk kjønnsmodning selv, og det å få en liten valp i den perioden kan gi merarbeid i den forstand at begge krever nokså mye av deg individuelt og det er krevende å gi helt ulik oppmerksomhet til dem.

Når det er sagt så er det veldig kjekt med flere hunder i heimen - selv har jeg tre stykker (12 - 8 - 2 år). Det er mer styr med flere i og med hver og en krever sitt - og det er ikke alltid like lett å ta med seg alle sammen på reise/besøk/overnatting osv. Det koster også mer i form av mat, forsikring, vaksine osv. osv.

Men så er det jo kjekt da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ventet til den andre hunden din er voksen. Og det er den ikke før den er to år, minst. Faktisk kan det være greiest å vente til hunden er blitt enda eldre, gjerne 4-5 år. Husk hunden din er ikke fylt to en gang og den har fortsatt mye å lære, både av deg og omverden. Det lureste er å få valpen når du har "trent ferdig" den eldste hunden og den er blitt mer selvstendig, slik at du kan konsentrere deg om valpen når den kommer. Det er ikke særlig enkelt å ha to viltre unghunder løpende rundt med full fokus på hverandre og ikke på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det litt surmuling fra eldstemann når vi kom hjem med en valp. Valpen var morsom en liten stund, men så mente Buster at vi bare kunne dra å levere den tilbake, og aller helst tvert! Og gjett om "noen" ble fornærmet når lille valpen også skulle få lov til å ligge på soverommet, og ja faktisk i sengen og. At det var mulig å bli så frekk <_< Han kunne driste seg til litt leking med Decoy men håpet om at pelsballen skulle returneres satt i han i iallefall en uke. Nå deler de kurv, Buster lar Decoy låne leker, de ligger tett sammen i bilen, de leker sammen, og sover i sengen begge to. Jeg syns det er kjempekos med to hunder, og *host* har begynt å tenke på nr tre :)

Hva som er fordeler og ulemper med å få en til hund mens den andre er så ung vet jeg ikke så mye om. Vår eldste var jo 4 år når vi fikk nr to og blitt mer voksen i hodet.

For oss så går det greit å dele dem. De er ikke for avhengige av hverandre, og vi forebygget det fra første stund med å ha de hver for seg på tur og kurs/treninger. Det er veldig greit å venne de til å være alene hver for seg også, så det ikke plutselig blir krise om de må være det en dag.

Jeg har sålangt bare positive erfaringer med å få en ekstra hund i hverdagen. Slitsomt er det, men det er sånn god-slitsomt. Dobbelt så mye arbeid, ti ganger så stor glede syns jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det kjempefint! Tassen er jo blitt 6 år så han kan det han skal kunne for å si det slik. Tassen liker å ha litt fred rundt seg så de er ikke sammen hele dagen. Og det er jo viktig at valpen ikke ser på den andre hunden som sin bestevenn og ikke deg. Men det går kjempefint her. Og det er ingenting kosligere en å se to hunder ha det flott sammen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på 4- snart 5 år..

Har tenkt på en hund til, tror du det er går bra å skaffe seg nå?

Ellr lurt å vente ?Ikke så lange te jeg skal begynne vidergående,, så vet jeg ikke om jeg skal vente da..eller har dere fått hund, når dere gikk på vidergående..Ossen gikk det for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en måned siden fikk jeg en Groenendaelvalp på 8 uker, da var vorstehertispa vår 1 år og 2 mnd. Fordelen med å ha to unge hunder er at de leker godt med hverandre og at de alltid har en lekekompis i umiddelbar nærhet.

Ulempen er at de leker godt med hverandre og at de alltid har en lekekompis i umiddelbar nærhet...

Den ene har veldig lett for å dra i gang den andre på pøbelstreker og herjing, så vi må følge med hele tiden hvis vi vil at huset skal stå til sommeren. Det er liksom alltid en vi må be om å gå legge seg. Vorsteherjenta har utømmelig med energi og virketrang, så henne er det ikke barebare å slite ut på forhånd heller. Ofte legger vi dem i hvert sitt rom for at spesielt valpen skal få den hvilen den trenger. Når vi har tid til å følge dem med haukeøyne ligger de i samme rom, med en meter i mellom seg også trener vi på dette med å ligge rolig - for begge to.

Jeg ville aldri kjøpt den valpen jeg har nå på dette tidspunktet hadde det ikke vært for at vorsteheren er samboeren sin, dvs jeg ville ikke tatt på meg eneansvaret for en valp og en såpass ung hund som vorsteheren samtidig. Det er mye lettere når vi er to om ansvaret og at vi trener hver sin hund på en måte. Jeg har en pointer på 3 år fra før som er min, og det synes jeg var en veldig fin alder å introdusere min hund nr. 2 på. Jeg vil ikke at det skal være for lenge mellom den eldste og den yngste fordi det da blir litt vanskeligere når den eldste blir gammel og de to ikke kan være med på samme turene - for vi er veldig glad i gå lange turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...