Gå til innhold
Hundesonen.no

to hunder sammen


Heidi P

Recommended Posts

Jeg lurte egentlig på om hvilke erfaringen folk gjør seg med tanke på det å ha to hunder ? Hvordan opplevde dere å innføre en liten valp i en ellers *vant' hverdag ? Vi har ei tispe på 13 mnd. HVordan vil det være å ta inn en valp i den alderen ? Ulemper og fordeler ? Hvordan blir det første året med så forsjkellige behov? HVordan vil det være å dele på de, ta med bare en et sted foreksempel, hvor avhengig blir de av hverandre ? hvordan vil hunden synes det er å måtte dele flokken sin ? Trives hunder best som flere, eller synes de menneskeflokken er mer enn bra nok ? Vår hund er sjeldne alene, og er mye med oss rundtomkring...

vil gjerne at noen deler sine er faringer med to hunder kontra en :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Bichon Frisé hann på 6 år (blir 7 i år) da vi skaffet oss en Luzern Støver hann på 17 månder. Det gikk helt greit, uvanene til Bicon Friséen min ble helt borte. Men de ble veldig knyttet til hverandre også da. Jeg er ikke helt sikker på det med å ta bare en av de med seg, for vi kunne ikke levne igjen noen hundene der vi leide før. Men nå som vi ikke har Luzern Støveren merker jeg at Rocky kjeder seg litt -_- Men vi skal snart skaffe oss en valp da...Da tenker jeg det blir andre saker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ventet til eldste hunden var godt over 2 år. Den skal gjennom både en fysisk og psykisk kjønnsmodning selv, og det å få en liten valp i den perioden kan gi merarbeid i den forstand at begge krever nokså mye av deg individuelt og det er krevende å gi helt ulik oppmerksomhet til dem.

Når det er sagt så er det veldig kjekt med flere hunder i heimen - selv har jeg tre stykker (12 - 8 - 2 år). Det er mer styr med flere i og med hver og en krever sitt - og det er ikke alltid like lett å ta med seg alle sammen på reise/besøk/overnatting osv. Det koster også mer i form av mat, forsikring, vaksine osv. osv.

Men så er det jo kjekt da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ventet til den andre hunden din er voksen. Og det er den ikke før den er to år, minst. Faktisk kan det være greiest å vente til hunden er blitt enda eldre, gjerne 4-5 år. Husk hunden din er ikke fylt to en gang og den har fortsatt mye å lære, både av deg og omverden. Det lureste er å få valpen når du har "trent ferdig" den eldste hunden og den er blitt mer selvstendig, slik at du kan konsentrere deg om valpen når den kommer. Det er ikke særlig enkelt å ha to viltre unghunder løpende rundt med full fokus på hverandre og ikke på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det litt surmuling fra eldstemann når vi kom hjem med en valp. Valpen var morsom en liten stund, men så mente Buster at vi bare kunne dra å levere den tilbake, og aller helst tvert! Og gjett om "noen" ble fornærmet når lille valpen også skulle få lov til å ligge på soverommet, og ja faktisk i sengen og. At det var mulig å bli så frekk <_< Han kunne driste seg til litt leking med Decoy men håpet om at pelsballen skulle returneres satt i han i iallefall en uke. Nå deler de kurv, Buster lar Decoy låne leker, de ligger tett sammen i bilen, de leker sammen, og sover i sengen begge to. Jeg syns det er kjempekos med to hunder, og *host* har begynt å tenke på nr tre :)

Hva som er fordeler og ulemper med å få en til hund mens den andre er så ung vet jeg ikke så mye om. Vår eldste var jo 4 år når vi fikk nr to og blitt mer voksen i hodet.

For oss så går det greit å dele dem. De er ikke for avhengige av hverandre, og vi forebygget det fra første stund med å ha de hver for seg på tur og kurs/treninger. Det er veldig greit å venne de til å være alene hver for seg også, så det ikke plutselig blir krise om de må være det en dag.

Jeg har sålangt bare positive erfaringer med å få en ekstra hund i hverdagen. Slitsomt er det, men det er sånn god-slitsomt. Dobbelt så mye arbeid, ti ganger så stor glede syns jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det kjempefint! Tassen er jo blitt 6 år så han kan det han skal kunne for å si det slik. Tassen liker å ha litt fred rundt seg så de er ikke sammen hele dagen. Og det er jo viktig at valpen ikke ser på den andre hunden som sin bestevenn og ikke deg. Men det går kjempefint her. Og det er ingenting kosligere en å se to hunder ha det flott sammen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på 4- snart 5 år..

Har tenkt på en hund til, tror du det er går bra å skaffe seg nå?

Ellr lurt å vente ?Ikke så lange te jeg skal begynne vidergående,, så vet jeg ikke om jeg skal vente da..eller har dere fått hund, når dere gikk på vidergående..Ossen gikk det for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en måned siden fikk jeg en Groenendaelvalp på 8 uker, da var vorstehertispa vår 1 år og 2 mnd. Fordelen med å ha to unge hunder er at de leker godt med hverandre og at de alltid har en lekekompis i umiddelbar nærhet.

Ulempen er at de leker godt med hverandre og at de alltid har en lekekompis i umiddelbar nærhet...

Den ene har veldig lett for å dra i gang den andre på pøbelstreker og herjing, så vi må følge med hele tiden hvis vi vil at huset skal stå til sommeren. Det er liksom alltid en vi må be om å gå legge seg. Vorsteherjenta har utømmelig med energi og virketrang, så henne er det ikke barebare å slite ut på forhånd heller. Ofte legger vi dem i hvert sitt rom for at spesielt valpen skal få den hvilen den trenger. Når vi har tid til å følge dem med haukeøyne ligger de i samme rom, med en meter i mellom seg også trener vi på dette med å ligge rolig - for begge to.

Jeg ville aldri kjøpt den valpen jeg har nå på dette tidspunktet hadde det ikke vært for at vorsteheren er samboeren sin, dvs jeg ville ikke tatt på meg eneansvaret for en valp og en såpass ung hund som vorsteheren samtidig. Det er mye lettere når vi er to om ansvaret og at vi trener hver sin hund på en måte. Jeg har en pointer på 3 år fra før som er min, og det synes jeg var en veldig fin alder å introdusere min hund nr. 2 på. Jeg vil ikke at det skal være for lenge mellom den eldste og den yngste fordi det da blir litt vanskeligere når den eldste blir gammel og de to ikke kan være med på samme turene - for vi er veldig glad i gå lange turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...