Kombinasjon eller oppdretter?

[Scarlet]

Ja takk, begge deler Selvfølgelig ser jeg først på kombinasjon, men jeg synes det er en fordel om jeg har en god kontakt med oppdretter også.

Enig med deg i dette, både som valpekjøper og oppdretter.

Klart man skal se på kombinasjoner, men av og til må man som oppdrettere ta noen sjanser også. Altså prøve nye kombinasjoner, som hverken jeg eller de potensielle valpekjøpere vet noe om på forhånd. Det trengs for å prøve å videreutvikle rasen.

For min del er det veldig viktig å ha en god kontakt med valpekjøper, spesielt før valpen blir hentet. Får jeg ikke god kontakt med valpekjøper før levering, ja da får de enkelt og greit ikke kjøpe hund av meg.

Jeg ser definitivt ikke valpekjøpere som er nødvendig onde, men som glede å bli kjent med nye hundeeiere av min hunderase

[Lotta]

Klart man skal se på kombinasjoner, men av og til må man som oppdrettere ta noen sjanser også. Altså prøve nye kombinasjoner, som hverken jeg eller de potensielle valpekjøpere vet noe om på forhånd. Det trengs for å prøve å videreutvikle rasen.

Joda, alle oppdrettere tar mer eller mindre velfunderte risiki og sjanser når de planlegger kombinasjoner - frågan er om man gjør disse kombinasjonene for egen og rasens del, eller om man setter i gang med valpekull for å tekkes valpekjøperne?

For min del er det veldig viktig å ha en god kontakt med valpekjøper, spesielt før valpen blir hentet. Får jeg ikke god kontakt med valpekjøper før levering, ja da får de enkelt og greit ikke kjøpe hund av meg.

Nemlig, og da sliter vel de som ikke er interessert i deg som mer enn en leverandør av valp, ikke sant?

Jeg ser definitivt ikke valpekjøpere som er nødvendig onde, men som glede å bli kjent med nye hundeeiere av min hunderase

:angel:

[Emilie]

Jeg gjentar så gjerne - de er et "nødvendig onde" - nødvendig fordi oppdrettere liker å drive med OPPDRETT og ikke kan beholde alle valpene selv og samtidig gi dem det de har krav og rett på.

- Kontakten med valpekjøperne, oppfølgingen og ressursbruken dette krever er "downsiden" av hundeoppdrett - på samme måte som de fleste som driver med hest vil mene at det kanskje ikke er det festligste de gjør å måke... (Get the picture?)

Ja, for det er sammenlignbart, å "måtte" følge opp valpekjøpere og måke drit mener jeg.

Åhhh, jeg bare elsker sånne utsagn - de er så glitrende! (For jeg tror selvsagt at *alle* tenker likt siden jeg deltar ganske ofte i nettdiskusjoner om hund! Nettopp...)

Takk, du har mange glitrende utsagn selv

Gidder du å vise meg 1 - en - seriøs oppdretter som har som HOVEDMÅL at valpekjøperne skal bli fornøyde og gjør kombinasjoner for å tekkes dem - og som ikke har egne avlsmål og rasen i tankene når de setter på tispene sine. Jeg er oppriktig interessert!

Nei, det gidder jeg ikke. Tviler på at det finnes en eneste oppdretter som har dette som hovedmål. Men jeg vet om oppdrettere som er interessert i å skaffe rasen og kennelen sin et godt rykte, oppdrettere som lever for hundene, og ikke pengene (eller egne champions, om du vil). Og de er naturligvis ute etter å skaffe seg gode valpekjøpere for samarbeid og oppfølging.

Vel - jeg er redd de mest nitide undersøkelser og grundigste forhåndssjekker ikke kan forhindre at valper får sprutdiare, eller at ektefellen har stukket av med en annen og bikkja må tilbake til oppdretter eller inn i et krisehjem... (Om ikke du da har et spørreskjema tilgjengelig som kan brukes for å eliminere livets skyggesider?)

Nei, men om man undersøker grundig nok, så vil man lett kunne eliminere de mer useriøse/ukyndige kjøperne. Jeg sier ikke at man kommer til å bli kvitt alle, eller at uforutsette ting ikke kan skje, men en god oppdretter klarer å luke ut de verste - før de selger - slik at det går an å leve med det.

Vel, du sier det jo selv - oppdrettere lever for HUND - ikke for folk...

Når en starter som oppdretter vet man at det kommer til å være folk inne i bildet, uansett. Liker man ikke det kan man drive med en annen hundesport.

[Guest 2ne]

Okay, er det blitt "valpekjøpere" mot "oppdrettere" nå eller?

Som jeg skreiv før, jeg trenger egentlig ikke å like oppdretteren stort, så lenge jeg liker hundene - jeg klarer å skille på det jeg *føle seg flink* Om jeg liker oppdretteren i tillegg, så er det et pluss - selvsagt - men om et kull ser interessant ut på papiret, så trenger jeg ikke å bli bestevenn med oppdretteren av den grunn, selv om min nåværende oppdretter ER en av mine nærmeste venner. Jeg skal nok klare å sende en oppdatering til oppdretteren om evt. helsestatus og trening/konkurranser SELV om jeg ikke prater med oppdretteren daglig, helt uten å måtte like vedkommende som person av den grunn *føler meg flink igjen*

På den andre siden, så syns jeg som tispeeier (IKKE oppdretter, bare tispeeier - veldig kjekt, får være med på hele prosessen, men har null ansvar), at det er morsomt å ha kontakt med valpekjøperene (særlig fordi jeg ikke hører annet enn skryt) og høre hvordan "mine" valper har det, om de er sunne og friske, om eierene er fornøyde.. Men igjen - det kan man gjøre uten å bli "venner", eller?

Man MÅ ikke ha daglig kontakt med hverken valpekjøper eller oppdretter (følte plutselig at jeg sto i begge leire nå) eller at oppdretter er eneste og/eller største ressurs for å kunne gi en oppdatering nå og da? Det tar 5 minutter å sende en mail hvor man f.eks skriver "Har fått HD/AA-resultater i dag, hunden er fri foran og bak, og vi er fortsatt fornøyd med gemytt og utvikling", liksom..

[Scarlet]

"Klippet"

Nei, det gidder jeg ikke. Tviler på at det finnes en eneste oppdretter som har dette som hovedmål. Men jeg vet om oppdrettere som er interessert i å skaffe rasen og kennelen sin et godt rykte, oppdrettere som lever for hundene, og ikke pengene (eller egne champions, om du vil). Og de er naturligvis ute etter å skaffe seg gode valpekjøpere for samarbeid og oppfølging.

Nei, men om man undersøker grundig nok, så vil man lett kunne eliminere de mer useriøse/ukyndige kjøperne. Jeg sier ikke at man kommer til å bli kvitt alle, eller at uforutsette ting ikke kan skje, men en god oppdretter klarer å luke ut de verste - før de selger - slik at det går an å leve med det.

Når en starter som oppdretter vet man at det kommer til å være folk inne i bildet, uansett. Liker man ikke det kan man drive med en annen hundesport.

Enig

Kanskje det går an å spørre noen av disse som vet alt her om oppdrett og valpekjøpere hvor mange kull og valpekjøpere de har vært borti, og kanskje også over hvor lang tid?

[Lotta]

Ja, for det er sammenlignbart, å "måtte" følge opp valpekjøpere og måke drit mener jeg.

Sa jeg at det var sammenlignbart? Jeg ga deg enkle, lettfattelige (?) eksempler på "nødvendige onder" - jobber som må gjøres slik at man kan få beskjeftige seg med den EGENTLIGE interessen sin...

Takk, du har mange glitrende utsagn selv

Takk.

Nei, det gidder jeg ikke. Tviler på at det finnes en eneste oppdretter som har dette som hovedmål.

Nettopp.

Men jeg vet om oppdrettere som er interessert i å skaffe rasen og kennelen sin et godt rykte, oppdrettere som lever for hundene, og ikke pengene (eller egne champions, om du vil). Og de er naturligvis ute etter å skaffe seg gode valpekjøpere for samarbeid og oppfølging.

Nettopp. (Du tror vel ikke fortsatt at disse gode valpekjøperne kommer rekende på ei fjøl?)

[Nei, men om man undersøker grundig nok, så vil man lett kunne eliminere de mer useriøse/ukyndige kjøperne.

Min erfaring er at det er de beste valpekjøperne som er de mest krevende. Så - mener du jeg skal kvitte meg med dem og selge til bermen for å få en lettere hverdag?

Jeg sier ikke at man kommer til å bli kvitt alle, eller at uforutsette ting ikke kan skje, men en god oppdretter klarer å luke ut de verste - før de selger - slik at det går an å leve med det.

Det er vel stykket mellom å "kunne leve med" og "å trives med" vi diskuterer nå, ikke sant? Jeg lever helt ypperlig med mine mange, fantastiske valpekjøpere -men det er ikke dermed sagt at jeg oppdretter valper for å tekkes dem.

Når en starter som oppdretter vet man at det kommer til å være folk inne i bildet, uansett. Liker man ikke det kan man drive med en annen hundesport.

Tror du oppdretteri er en "hundesport"? Hvilken annen hundesport anbefaler du for meg som erstatning, da?

Okay, er det blitt "valpekjøpere" mot "oppdrettere" nå eller?

Som jeg skreiv før, jeg trenger egentlig ikke å like oppdretteren stort, så lenge jeg liker hundene - jeg klarer å skille på det jeg *føle seg flink* Om jeg liker oppdretteren i tillegg, så er det et pluss - selvsagt - men om et kull ser interessant ut på papiret, så trenger jeg ikke å bli bestevenn med oppdretteren av den grunn, selv om min nåværende oppdretter ER en av mine nærmeste venner. Jeg skal nok klare å sende en oppdatering til oppdretteren om evt. helsestatus og trening/konkurranser SELV om jeg ikke prater med oppdretteren daglig, helt uten å måtte like vedkommende som person av den grunn *føler meg flink igjen*

På den andre siden, så syns jeg som tispeeier (IKKE oppdretter, bare tispeeier - veldig kjekt, får være med på hele prosessen, men har null ansvar), at det er morsomt å ha kontakt med valpekjøperene (særlig fordi jeg ikke hører annet enn skryt) og høre hvordan "mine" valper har det, om de er sunne og friske, om eierene er fornøyde.. Men igjen - det kan man gjøre uten å bli "venner", eller?

Man MÅ ikke ha daglig kontakt med hverken valpekjøper eller oppdretter (følte plutselig at jeg sto i begge leire nå) eller at oppdretter er eneste og/eller største ressurs for å kunne gi en oppdatering nå og da? Det tar 5 minutter å sende en mail hvor man f.eks skriver "Har fått HD/AA-resultater i dag, hunden er fri foran og bak, og vi er fortsatt fornøyd med gemytt og utvikling", liksom..

Nemlig. Men som oppdretter (og ikke bare tispeeier) så må du være beredt til å ta den jobben (og den kan bli stor) det er å følge opp valpene dine fra før de blir født til de dør. Helst i høy alder!

[Emilie]

Sa jeg at det var sammenlignbart? Jeg ga deg enkle, lettfattelige (?) eksempler på "nødvendige onder" - jobber som må gjøres slik at man kan få beskjeftige seg med den EGENTLIGE interessen sin...

Ja, det kalles (til opplysning) å sammenligne.

Nettopp. (Du tror vel ikke fortsatt at disse gode valpekjøperne kommer rekende på ei fjøl?)

Min erfaring er at det er de beste valpekjøperne som er de mest krevende. Så - mener du jeg skal kvitte meg med dem og selge til bermen for å få en lettere hverdag?

Neh..de kommer ikke rekende på en fjøl, såpass vet jeg. Du om din erfaring. Det jeg mener er at du får kvitte deg med akkurat de valpekjøperne du vil. Synd for deg at det skal være så vanskelig å skaffe seg seriøse, lettvindte valpekjøpere.

Det er vel stykket mellom å "kunne leve med" og "å trives med" vi diskuterer nå, ikke sant? Jeg lever helt ypperlig med mine mange, fantastiske valpekjøpere -men det er ikke dermed sagt at jeg oppdretter valper for å tekkes dem.

Tja...nå vet ikke jeg hvor dine terskler går hva det gjelder trivsel og levlighet, så det uttaler jeg meg ikke om.

Tror du oppdretteri er en "hundesport"? Hvilken annen hundesport anbefaler du for meg som erstatning, da?

Kall det hva du vil, men det er jo synd for deg som elsker å drive oppdrett, misliker valpekjøpere så intenst, som du gir uttrykk for. Jeg kjenner ikke deg, så jeg anbefaler deg ingenting, men siden valpekjøpere automatisk hører med det å drive oppdrett, så bør du vel gå i deg selv og kanskje vurdere å få deg en annen hobby. Ikke verre enn det

[Guest 2ne]

Nemlig. Men som oppdretter (og ikke bare tispeeier) så må du være beredt til å ta den jobben (og den kan bli stor) det er å følge opp valpene dine fra før de blir født til de dør. Helst i høy alder!

Tja.. Hvis måten du omtaler valpekjøpere på er representativt for oppdrettere, så tror jeg kanskje at jeg skal slutte å opplyse oppdretteren min om hverdagens mange gleder og sorger jeg? Så får jeg heller få evt hjelp i hundeklubb eller på kurs, hvor jeg forhåpentligvis ikke blir sett på som "jobb" eller "et nødvendig onde" som bør føle meg heldig som får kjøpe valp hos akkurat den oppdretteren

[Lotta]

Ja, det kalles (til opplysning) å sammenligne.

Tja, jeg ville vel kalle det for å eksemplifisere - men if it makes you happy it´s fine by me

Neh..de kommer ikke rekende på en fjøl, såpass vet jeg. Du om din erfaring. Det jeg mener er at du får kvitte deg med akkurat de valpekjøperne du vil. Synd for deg at det skal være så vanskelig å skaffe seg seriøse, lettvindte valpekjøpere.

Jeg har faktisk ingen problemer med å ta den (****)jobben det er jeg å sørge for knallbra hjem til valpene mine - jeg gjør det for dem, skjønner du - for disse små, hjelpeløse og fantastiske individene som er helt avhengig av min innsats for å få gode liv. Men det er jo greit å se at du igjen er tilbake til samme konklusjon som meg - det er de useriøse, lettvinte oppdretterne som ikke bryr seg så mye med hvor valpene havner, og som heller ikke legger særlig jobb i hverken siling av interessenter eller oppfølging når valpene er levert.

Tja...nå vet ikke jeg hvor dine terskler går hva det gjelder trivsel og levlighet, så det uttaler jeg meg ikke om.

Det var lurt av deg.

Kall det hva du vil, men det er jo synd for deg som elsker å drive oppdrett, misliker valpekjøpere så intenst, som du gir uttrykk for. Jeg kjenner ikke deg, så jeg anbefaler deg ingenting, men siden valpekjøpere automatisk hører med det å drive oppdrett, så bør du vel gå i deg selv og kanskje vurdere å få deg en annen hobby. Ikke verre enn det

Niks - du sa jeg kunne finne meg en annen hundesport - så bør du jo som det oppegående (?) mennesket du er klare å finne på noe, da? Eller?

Forøvrig har jeg ikke gitt uttrykk for at jeg misliker valpekjøpere hverken "intenst" eller "moderat", jeg konstaterer bare at de er en krevende, utfordrende, vanskelig og særs viktig faktor i oppdretteriet, for seriøse hundeoppdrettere - fordi de seriøse ikke kan beholde alle valpene selv og gi dem det de trenger for resten av livet.

Det JEG - og andre oppdrettere jeg kjenner og identifiserer meg med, synes er spennende med å være hundeoppdrettere er altså IKKE å få lov å treffe allverdens besynderlige og mindre besynderlige mennesker som kanskje skulle få lyst til å kjøpe en valp, men å få arbeide med rasen vår, utvikle linjene våre, takle genetiske utfordringer, fødsler og nye små liv - ikke tufsen som ringer og lurer på hva "sånne hunder koster, egentlig". Sorry.

Jeg skjønner at det sikkert ikke er hyggelig når det går opp for en at verden ikke dreier rundt din navle - men det forandrer ikke faktum.

Tja.. Hvis måten du omtaler valpekjøpere på er representativt for oppdrettere, så tror jeg kanskje at jeg skal slutte å opplyse oppdretteren min om hverdagens mange gleder og sorger jeg? Så får jeg heller få evt hjelp i hundeklubb eller på kurs, hvor jeg forhåpentligvis ikke blir sett på som "jobb" eller "et nødvendig onde" som bør føle meg heldig som får kjøpe valp hos akkurat den oppdretteren

*Kremt* - du får altså den samme hjelpen og oppfølgingen hos oppdretteren din (og mye av det skal og bør alle kunne forvente av den de kjøper hund av!) som mindre heldige valpekjøpere må betale for i dyre dommer hos hundeklubber og på kurs?

Enig

Kanskje det går an å spørre noen av disse som vet alt her om oppdrett og valpekjøpere hvor mange kull og valpekjøpere de har vært borti, og kanskje også over hvor lang tid?

Ja, kanskje det? Kanskje vi kan begynne å stille litt dyptpløyende spørsmål utover "susse-", "dikkedare-" og "tosemoseklumpe"-kategorien og høre hva folk har som mål for oppdrettergjerningen sin? Hvorfor de gjør de kombinasjonene de gjør (eller om det bare er fordi hannhunden bor i nærheten, og det er så mange som vil ha valp og da er det jo så greit å parre tispa når man har en liten og lettsolgt rase, uten å tenke noe videre over saken? Kanhende rasen rett og slett er så lett omsettelig at det kan bli penger til overs når kullet er levert?).

Vi kan starte med deg for eksempel, som jo aspirerer til "seriøsitets"kategorien? Har du tenkt å begynne å HD-røntge tispene dine før du parrer dem nå som det er oppdaget HD E på oppdrettet ditt, eller har du fortsatt til hensikt å overlate ansvaret for HD-røntginga til hannhundeierne?

[Guest 2ne]

*Kremt* - du får altså den samme hjelpen og oppfølgingen hos oppdretteren din (og mye av det skal og bør alle kunne forvente av den de kjøper hund av!) som mindre heldige valpekjøpere må betale for i dyre dommer hos hundeklubber og på kurs?

Ehem.. Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om her?

Ja, JEG får veldig god hjelp og oppfølging av min oppdretter jeg, men så håper og tror jeg ikke at hun ser på meg som "et nødvendig onde" eller "jobb" heller? Isåfall kan det være det samme med hele greia, liksom..

Og ja, jeg kan få den samme hjelpen hos f.eks hundeklubben - jeg betaler forøvrig 600 kr i året for å være medlem av Norsk Kennel Klubb, Norsk Belgisk Fårehund Klubb og Nannestad og Omegn Hundeklubb (jeg mener det var alle?), noe jeg ikke syns er "dyre dommer" - som jeg har fått hos min oppdretter. Kurs har jeg ikke gått med noen av de jeg har nå (dvs, datterbarnet har gått agilitykurs med eldstetispa - og hennes oppdretter har jeg forøvrig ingen kontakt med).

Jeg spør min oppdretter (dvs oppdretteren til yngste tispa) om "hjelp" og råd fordi vi er venner.. Ikke fordi hun er oppdretteren min.. Det er mulig vi ikke hadde vært venner om jeg ikke hadde hund fra henne, det er mulig vi hadde vært venner selv om jeg ikke har hund fra henne.. Men jeg ser ikke på henne som O'store Orakel FORDI hun er oppdretteren til hunden min, men fordi jeg veit hun har peiling.. Hvilket flere av mine andre venner har og, selv om jeg ikke har kjøpt hund av de.. Sånn er det å være i et forholdsvis aktivt hundemiljø, liksom..

Men, bare for å ha noe å diskutere - OM det var sånn at jeg skulle ha enda en hund nå (noe jeg ikke skal), så er det noen kombinasjoner som ER interessante, som jeg kunne tenkt meg hund fra. Ikke alle disse kombinasjonene inkluderer en oppdretter jeg har noe behov for å spørre om hjelp eller råd fra, selv om altså hundene deres er interessante nok til at jeg kanskje kunne tenkt meg avkom etter dem.

Eller, jeg kunne tenkt meg å kjøpe hund sammen med min datter, og da blir det selvsagt en mindre rase enn belger. La oss nå si at jeg kjøper f.eks sheltie (som er en av rasene som er under vurdering), så vil jeg nok spørre oppdrettere om linjer og sykdommer og evt få hjelp til utvelgelse av valp til oss, men jeg kommer ikke til å føle meg forplikta til å spørre denne oppdretteren om råd og hjelp OM det skulle bli nødvendig siden, BARE fordi at det er oppdretteren til den hunden. Jeg vil ikke føle noe enormt behov for å innlemme den oppdretteren i vennekretsen heller, BARE fordi at vedkommende er oppdretter til en av mine hunder.. Jeg skal nok klare å holde vedkommende oppdatert om helsestatus, trening, hverdagsliv og evt konkurranser allikevel, selv om jeg neppe kommer til å ringe vedkommende kl. 2 om natta fordi jeg er bekymret for ett eller annet - jeg er ikke ute etter en ny hundeguru/assistenttrener/atferdsekspert/kall det hva du vil, jeg vil bare ha en hund.. OM det skulle være sånn at vedkommende blir mer enn "bare oppdretteren", så er det fint, men det er ikke en nødvendighet..

[Lotta]

Ehem.. Jeg er ikke helt sikker på hva du spør om her?

Ja, JEG får veldig god hjelp og oppfølging av min oppdretter jeg, men så håper og tror jeg ikke at hun ser på meg som "et nødvendig onde" eller "jobb" heller? Isåfall kan det være det samme med hele greia, liksom..

Er det ikke ett fett for deg hva folk TENKER i sitt stille sinn? Jeg skjønner helt oppriktig talt ikke hvorfor noen overhode bryr seg om hva motivasjonen er (og for hundeoppdrettere er det jo stort sett å oppdrette hunder, fordi det er gøy og spennende og en flott hobby!) så lenge de får det de trenger og har krav på fra "leverandøren sin". Sorry - det er hinsides min veldig ringe forstand.

Jeg lever ihvertfall ikke i den illusjon at "mine" oppdrettere har parret tisper og laget kull for å "please" meg - jeg håper og tror de har gjort det for å lage best mulig hunder, og så har jeg vært så heldig å få overta noen av dem... (Kjempetakknemlig for det jeg - at jeg har fått hund fra kombinasjoner som interesserer meg og som jeg mener er interessante og spennende for meg og mitt hundeliv - hva oppdretterne sånn for ellers måtte mene om meg er totalt og komplett likegyldig, så lenge de betror meg en hund og mener jeg kan ta god hånd om den, og forvalte den arven (genmassen, om du vil) på fornuftig vis i framtida. Min sann, jeg har til og med utvekslet valper med enkelte i ettertid, forhåpentligvis til felles nytte og glede!

Og ja, jeg kan få den samme hjelpen hos f.eks hundeklubben - jeg betaler forøvrig 600 kr i året for å være medlem av Norsk Kennel Klubb, Norsk Belgisk Fårehund Klubb og Nannestad og Omegn Hundeklubb (jeg mener det var alle?), noe jeg ikke syns er "dyre dommer" - som jeg har fått hos min oppdretter. Kurs har jeg ikke gått med noen av de jeg har nå (dvs, datterbarnet har gått agilitykurs med eldstetispa - og hennes oppdretter har jeg forøvrig ingen kontakt med).

Jeg kan ha misforstått (det har skjedd før engang, i 1976 eller der om kring) men jeg mener bestemt du ga uttrykk for at hvis du ikke fikk det du trengte fra oppdretteren din så fantes "tjenestene" tilgjengelige i kurs og hos klubber rundt om. Såvidt jeg har skjønt (men jeg kan ha misforstått også dette) så er det ganske vanlig å betale for kurs og instruksjon hos kompetente folk/hundeskoler. Slikt har ikke inngått i noe klubbmedlemsskap jeg har hatt siden 1978. Men, så har jeg aldri sognet til Nannestad Hundeklubb heller.

Jeg spør min oppdretter (dvs oppdretteren til yngste tispa) om "hjelp" og råd fordi vi er venner.. Ikke fordi hun er oppdretteren min..

Nei vel. Jeg pleier å spørre folk til råds som jeg tror har noe å bidra med, enten de er venner eller ei, jeg.

Det er mulig vi ikke hadde vært venner om jeg ikke hadde hund fra henne, det er mulig vi hadde vært venner selv om jeg ikke har hund fra henne.. Men jeg ser ikke på henne som O'store Orakel FORDI hun er oppdretteren til hunden min, men fordi jeg veit hun har peiling.. Hvilket flere av mine andre venner har og, selv om jeg ikke har kjøpt hund av de.. Sånn er det å være i et forholdsvis aktivt hundemiljø, liksom..

Nei, men du kan kanskje tenke tanken at dette mennesket av kjøtt og blod legger ganske mye ressurser i oppfølging og arbeid med (andre) valpekjøpere, selv om hun i tillegg til å være hundeoppdretter OGSÅ er vennen din? (Hvis ikke så er det alvorlig grunn til bekymring...)

Men, bare for å ha noe å diskutere - OM det var sånn at jeg skulle ha enda en hund nå (noe jeg ikke skal), så er det noen kombinasjoner som ER interessante, som jeg kunne tenkt meg hund fra. Ikke alle disse kombinasjonene inkluderer en oppdretter jeg har noe behov for å spørre om hjelp eller råd fra, selv om altså hundene deres er interessante nok til at jeg kanskje kunne tenkt meg avkom etter dem.

- Det er mulig du ikke trenger råd eller hjelp - men du er prisgitt oppdretteren for å få kloa i den valpen fra den kombinasjonen du vil ha. Og oppdretteren er prisgitt sine valpekjøpere for å "få mest mulig" ut av kullet sitt. Ikke sant?

Eller, jeg kunne tenkt meg å kjøpe hund sammen med min datter, og da blir det selvsagt en mindre rase enn belger. La oss nå si at jeg kjøper f.eks sheltie (som er en av rasene som er under vurdering), så vil jeg nok spørre oppdrettere om linjer og sykdommer og evt få hjelp til utvelgelse av valp til oss, men jeg kommer ikke til å føle meg forplikta til å spørre denne oppdretteren om råd og hjelp OM det skulle bli nødvendig siden, BARE fordi at det er oppdretteren til den hunden. Jeg vil ikke føle noe enormt behov for å innlemme den oppdretteren i vennekretsen heller, BARE fordi at vedkommende er oppdretter til en av mine hunder.. Jeg skal nok klare å holde vedkommende oppdatert om helsestatus, trening, hverdagsliv og evt konkurranser allikevel, selv om jeg neppe kommer til å ringe vedkommende kl. 2 om natta fordi jeg er bekymret for ett eller annet - jeg er ikke ute etter en ny hundeguru/assistenttrener/atferdsekspert/kall det hva du vil, jeg vil bare ha en hund.. OM det skulle være sånn at vedkommende blir mer enn "bare oppdretteren", så er det fint, men det er ikke en nødvendighet..

Vi er jo såre enige om dette, 2ne?

[Huldra]

Det jeg synes er litt rart (orker ikke all denne forvirrende qouteingen/knotingen), er at jeg har møtt flere oppdrettere, som tilsynelatende oppriktig interesserer seg for hund, og mennesket bak. Mulig det kan variere i forskjellige rasemiljøe, men det er egentlig ikke bare springer/spaniel oppdrettere jeg har snakket med, som har vært trivelige, spurt om ting med rasen/fôring/trening osv osv (hund liksom). Og jeg har inntrykk av at (og nå snakker jeg springer) oppdrettere syns det er interessant å snakke med meg og se på Tulla, se hvordan hun har blitt, pelsen, øynene, gemytt, fôring, sykdommer osv, spørre meg om slekten hennes osv., selv om de ikke har hennes slektninger i sitt oppdrett. Andre, som har springere som er i slekt med Tulla, syns det er ekstra stas å få hilse på, se likheter, diskutere ditt og datt. Og jeg er ikke engang en valpekjøper av deres oppdrett, men likevel interesserer de seg for min hund. Er dette noe helt annet? For meg er det det samme; interesse for rasen, følge med på utviklingen/se resultater av andres avl, møte folk innen rasen som har sine erfaringer..

Hunden (den lille valpen man en gang solgte), har fått en eier (valpekjøper), og det er jo hos valpekjøper man får informasjon om hunden, og jeg klarer ikke å forstå hvorfor valpekjøperen/informanten, skal være så "nødvendig onde"..?? Kanskje har hunden flyttet langt unna, og all oppdatering om status må tas via mail/tlf/faks. Man får på en måte kontakt med hunden gjennom valpekjøperen, og den kontakten kan da vel ikke kalles et "nødvendig onde"? For det er jo det man vil, har jeg skjønt Lotta rett nå, vite hvordan det går med hunden når den vokser opp, for å kunne vite hvordan oppdrettet har gått.

Lotta: Jeg synes at du motsier seg selv litt; det er ok med valpekjøpere som informerer om hvordan valpen utvikler seg, hd-status, utstillinger osv. Men det er ikke greit at valpekjøper ringer kl to på natten med sprutdiarè (hvorfor ringe til oppdretter??), eller at hunden må omplasseres pga samlivsbrudd. Det er altså de tingene som er interessant for avlen du vil vite, alt annet driter du egentlig i? Om valpen har diarè interesserer deg ikke, og du vil ikke bli plaget med det. Da vil du heller på en mail om at hunden har grad c på hoftene?

I så fall er det hele litt mer forståelig, spesielt siden det sikkert dreier seg om hundrevis av valper (minst), og alle sprutdiarèene er nok litt kjedelige å høre om. En BIS derimot, er mer interessant. Men er det egentlig bedre om alle ringer til "klubbens instruktør" ang diarè?

Det jeg syns er rart, er at andre oppdrettere, som også har mange valper, likevel har tid og lyst til, å høre på andre mennesker, ikke bare valpekjøpere, snakke om sine hunder og alt det innebærer. Mulig du bare er lite tolerant, for den gjengse oppfatning jeg har av de oppdretterne jeg har møtt, er at de interesserer seg for "småting", og ikke bare har genetikk i hodet til enhver tid..

[xxx12345]

Lotta har et særdeles godt poeng her synes jeg, og det ser ut for meg som at mange egentlig er enige bare ikke i ordlyden "nødvendig onde". For det er nå en gang slik at en oppdretter ikke kan beholde alle valpene. Man prøver jo da selvfølgelig å finne best mulig eiere til de valpene man selger (om man er seriøs vel og merke) og følger dem opp med den assistanse som er ønskelig og mulig.

F eks om jeg nå skal ha valper på frøkna her, så er det jo rasen og kombinasjonen osv som er hovedmålet - ikke det å tilfredsstille fremtidige valpekjøpere, selv om det er noe som følger med.

Men tilbake til topic: jeg tror at kombinasjoner er mer interessante for de som er litt mer erfarne mens oppdretter og dens oppfølging er viktigere for ikke så erfarne (og da spesielt førstegangskjøpere og når en begynner med ny rase).

[Guest 2ne]

Er det ikke ett fett for deg hva folk TENKER i sitt stille sinn? Jeg skjønner helt oppriktig talt ikke hvorfor noen overhode bryr seg om hva motivasjonen er (og for hundeoppdrettere er det jo stort sett å oppdrette hunder, fordi det er gøy og spennende og en flott hobby!) så lenge de får det de trenger og har krav på fra "leverandøren sin". Sorry - det er hinsides min veldig ringe forstand.

Eh jo? Så hvorfor er det da en sånn big deal at ikke alle ser på oppdrettere som ressurspersoner man må benytte seg av, men heller velger andre i hundemiljøet?

- Jeg antar det var det at jeg skreiv at det kunne være det samme om hun så på meg som et nødvendig onde du sikter til? Det blir vel ikke helt representativt sånn egentlig det, i og med at vi er venner ved siden av det å være oppdretter/valpekjøper.. Jeg foretrekker at mine venner ikke ser på meg som et "nødvendig onde" - om de føler det sånn, så kan det være det samme, om det ble mer forståelig..?

Jeg lever ihvertfall ikke i den illusjon at "mine" oppdrettere har parret tisper og laget kull for å "please" meg - jeg håper og tror de har gjort det for å lage best mulig hunder, og så har jeg vært så heldig å få overta noen av dem... (Kjempetakknemlig for det jeg - at jeg har fått hund fra kombinasjoner som interesserer meg og som jeg mener er interessante og spennende for meg og mitt hundeliv - hva oppdretterne sånn for ellers måtte mene om meg er totalt og komplett likegyldig, så lenge de betror meg en hund og mener jeg kan ta god hånd om den, og forvalte den arven (genmassen, om du vil) på fornuftig vis i framtida. Min sann, jeg har til og med utvekslet valper med enkelte i ettertid, forhåpentligvis til felles nytte og glede!

Jeg går ikke ut fra at oppdrettere driver oppdrett bare for å forsyne meg med hunder jeg vil ha, men en oppdretter blir ikke gjenstand for min nesegruse beundring "bare" fordi at vedkommende har parret 2 hunder jeg tilfeldigvis vil ha avkom etter heller..

Jeg kan ha misforstått (det har skjedd før engang, i 1976 eller der om kring) men jeg mener bestemt du ga uttrykk for at hvis du ikke fikk det du trengte fra oppdretteren din så fantes "tjenestene" tilgjengelige i kurs og hos klubber rundt om. Såvidt jeg har skjønt (men jeg kan ha misforstått også dette) så er det ganske vanlig å betale for kurs og instruksjon hos kompetente folk/hundeskoler. Slikt har ikke inngått i noe klubbmedlemsskap jeg har hatt siden 1978. Men, så har jeg aldri sognet til Nannestad Hundeklubb heller.

Eh.. Igjen.. Jeg er ikke helt sikker på hva du er ute etter her? Jeg har gått kurser med flere av mine hunder jeg, til tross for et godt forhold til oppdretterene mine? Vanlig dressurkurs, f.eks - pleier oppdretterene dine å holde sånt gratis for sine valpekjøpere? Bor alle dine valpekjøpere så nære deg at de kunne deltatt på noe sånt om du arrangerte? Veit du om mange oppdrettere som arrangerer sporkurs?

Akkurat nå trener jeg sammen med hundeklubben, både skogarbeid (spor) og lydighetstrening. Burde oppdrettere arrangere sånt? Gratis, vil jeg tro? Siden "dyre dommer" var et poeng for deg

Hva eksakt syns du oppdretter kunne vært et bedre alternativ til? Burde jeg reise ned til henne 2-3 ganger i uka for å trene, når jeg har hundeklubb med aktivt miljø i nærområdet?

Er hunden syk og jeg ikke har peiling på hva det kan være, går jeg til veterinær. Har hunden et atferdsproblem, så kan jeg få hjelp til det hos mange andre enn oppdretteren - selv om min oppdretter er dyktig på sånt, så er ikke det noen norm for oppdrettere generelt, er det vel?

Nei vel. Jeg pleier å spørre folk til råds som jeg tror har noe å bidra med, enten de er venner eller ei, jeg.

Jeg og Men jeg går ikke ut fra at folk har noe å bidra med, bare fordi at de er oppdrettere.. Selv om jeg altså er svært fornøyd med min nåværende..

Nei, men du kan kanskje tenke tanken at dette mennesket av kjøtt og blod legger ganske mye ressurser i oppfølging og arbeid med (andre) valpekjøpere, selv om hun i tillegg til å være hundeoppdretter OGSÅ er vennen din? (Hvis ikke så er det alvorlig grunn til bekymring...)

Har ingen problemer med det i det hele tatt jeg, poenget var at det er ikke fordi hun har oppdrettet ene hunden min JEG spør henne om hjelp, men fordi at jeg syns hun er flink og har peiling på det jeg lurer på..

- Det er mulig du ikke trenger råd eller hjelp - men du er prisgitt oppdretteren for å få kloa i den valpen fra den kombinasjonen du vil ha. Og oppdretteren er prisgitt sine valpekjøpere for å "få mest mulig" ut av kullet sitt. Ikke sant?

Ja.. Oppdrettere er et nødvendig onde.. Det var det som var poenget ditt nå, ikke sant? Men diskusjonen handler ikke om DET? Den handler om man velger hund etter oppdretteren, eller hundene til oppdretteren (kombinasjonen).. Og det er visst - om jeg har forstått utviklinga i denne tråden rett - en uting med oss utakknemlige valpekjøpere som ikke setter våre oppdrettere på pidestaller og ber de og bare de om hjelp om vi skulle ramle borti et problem eller to.. Fordi at oppdrettere er ressurspersoner, så vi burde velge hvor vi kjøper hund etter oppdretteren, ikke oppdrettet? Eller?

Vi er jo såre enige om dette, 2ne?

Er vi? Hva er det du skriver med ujevne mellomrom? I'm still confused, but on a higher level..

[Scarlet]

Ja, kanskje det? Kanskje vi kan begynne å stille litt dyptpløyende spørsmål utover "susse-", "dikkedare-" og "tosemoseklumpe"-kategorien og høre hva folk har som mål for oppdrettergjerningen sin? Hvorfor de gjør de kombinasjonene de gjør (eller om det bare er fordi hannhunden bor i nærheten, og det er så mange som vil ha valp og da er det jo så greit å parre tispa når man har en liten og lettsolgt rase, uten å tenke noe videre over saken? Kanhende rasen rett og slett er så lett omsettelig at det kan bli penger til overs når kullet er levert?).

Vi kan starte med deg for eksempel, som jo aspirerer til "seriøsitets"kategorien? Har du tenkt å begynne å HD-røntge tispene dine før du parrer dem nå som det er oppdaget HD E på oppdrettet ditt, eller har du fortsatt til hensikt å overlate ansvaret for HD-røntginga til hannhundeierne?

Angrep er jo også et forsvar kjære Lotta "solstråle"

Kombinasjonen gjør jeg for rasens del og ikke potensielle valpekjøpere. Og hanhunden pleier svært sjelden å bo i nærheten av meg.

Når det gjelder HD, er det diskusjon på en annen tråd, men her kommer igjen din bruk av angrep både mot folk og deres valg av raser.

Det er jo ingen som rakker ned på deg for at du har valgt Greyhound, eller er det?

Siden tråden nå er flyttet til debattkjelleren, kommer jeg ikke til å følge med lenger.

[SusanneL]

Tilbake til topic igjen.

Jeg anbefaler folk som er helt uerfarne å finne en erfaren og anerkjent oppdretter (de må selv finne ut av hva de ønsker å legge vekt på), da man her forhåpentligvis får mest mulig "full pakke".

En oppdr. som har årelang erfaring har oftest sett og hørt de meste, kan hjelpe til med det meste som en nybakt hundeeier trenger, og har forhåpentligvis også et relativt jevnt oppdrett så det er lengre mellom ytterlighetene i hundene når man tenker på temperament, egenskaper eller eksteriør.

For meg selv ville jeg velge kombinasjon, selvsagt. Jeg kan kjøpe hund hvorsomhelst hvis jeg tror at kombinasjonen passer meg - og selvsagt at hunden ser lovende ut.

Men uansett hadde jeg ikke kjøpt valp fra endel oppdrettere, da jeg synes at man skal ha en viss kontakt og tillitt selv om valpekjøpet egentlig er ferdig idet pengene og valp skifter hender.

Man skal selvsagt kunne stole på at oppdretteren er ærlig og informerer meg om det oppdages ting på linjene/kullet som har betydning for meg, men om oppdr er interessert i hvor mye min valp har tygget istykker er relativt uinteressant for meg...

Jeg forlanger av oppdretteren at de faktisk SKAL bry seg om også min valp/hund - men kjøper ikke hunder for å få nye venner fordet...

Susanne

(Er kun valpekjøper på 4 av mine hunder)

[Emilie]

Jeg har faktisk ingen problemer med å ta den (****)jobben det er jeg å sørge for knallbra hjem til valpene mine - jeg gjør det for dem, skjønner du - for disse små, hjelpeløse og fantastiske individene som er helt avhengig av min innsats for å få gode liv. Men det er jo greit å se at du igjen er tilbake til samme konklusjon som meg - det er de useriøse, lettvinte oppdretterne som ikke bryr seg så mye med hvor valpene havner, og som heller ikke legger særlig jobb i hverken siling av interessenter eller oppfølging når valpene er levert.

Syns bare det er vittig at du faktisk gidder å drive oppdrett, når en så stor del av arbeidet du gjør er regelrett ****** for deg. Men hvis det å være helt for disse "små, hjelpeløse" veier opp, så får du bare kose deg videre

Niks - du sa jeg kunne finne meg en annen hundesport - så bør du jo som det oppegående (?) mennesket du er klare å finne på noe, da? Eller?

Det er da ikke min oppgave å finne nye "hundeaktiviteter" til deg. Det er du som klager over plagsomme valpekjøpere, og det var vel noe sånt som gjorde at jeg fikk lyst til å minne deg på at det går an å drive med andre ting, siden det er så fælt med oppdrett.

Forøvrig har jeg ikke gitt uttrykk for at jeg misliker valpekjøpere hverken "intenst" eller "moderat", jeg konstaterer bare at de er en krevende, utfordrende, vanskelig og særs viktig faktor i oppdretteriet, for seriøse hundeoppdrettere - fordi de seriøse ikke kan beholde alle valpene selv og gi dem det de trenger for resten av livet.

Ehh...jeg vet i hvert fall at jeg hadde ikke følt meg godt likt akkurat, hvis oppdretteren min gikk rundt å kalte meg et "onde". Nå er det jo faktisk sånn at gode valpekjøpere er en ressurs.

Det JEG - og andre oppdrettere jeg kjenner og identifiserer meg med, synes er spennende med å være hundeoppdrettere er altså IKKE å få lov å treffe allverdens besynderlige og mindre besynderlige mennesker som kanskje skulle få lyst til å kjøpe en valp, men å få arbeide med rasen vår, utvikle linjene våre, takle genetiske utfordringer, fødsler og nye små liv - ikke tufsen som ringer og lurer på hva "sånne hunder koster, egentlig". Sorry.

Du trenger ikke å unnskylde deg, for den der gjelder ikke meg, og jeg beskytter ikke de som ringer og stiller idiotiske spørsmål heller. Jeg synes bare det er helt feil å kalle valpekjøpere et onde, akkurat som jeg synes det er feil å kalle alle valpekjøpere en ressurs.

Jeg skjønner at det sikkert ikke er hyggelig når det går opp for en at verden ikke dreier rundt din navle - men det forandrer ikke faktum.

Det var vel noe som gikk opp for meg leeenge før jeg kjøpte meg min første hund

[Lotta]

Hunden (den lille valpen man en gang solgte), har fått en eier (valpekjøper), og det er jo hos valpekjøper man får informasjon om hunden, og jeg klarer ikke å forstå hvorfor valpekjøperen/informanten, skal være så "nødvendig onde"..?? Kanskje har hunden flyttet langt unna, og all oppdatering om status må tas via mail/tlf/faks. Man får på en måte kontakt med hunden gjennom valpekjøperen, og den kontakten kan da vel ikke kalles et "nødvendig onde"? For det er jo det man vil, har jeg skjønt Lotta rett nå, vite hvordan det går med hunden når den vokser opp, for å kunne vite hvordan oppdrettet har gått.

Lotta: Jeg synes at du motsier seg selv litt; det er ok med valpekjøpere som informerer om hvordan valpen utvikler seg, hd-status, utstillinger osv. Men det er ikke greit at valpekjøper ringer kl to på natten med sprutdiarè (hvorfor ringe til oppdretter??), eller at hunden må omplasseres pga samlivsbrudd. Det er altså de tingene som er interessant for avlen du vil vite, alt annet driter du egentlig i? Om valpen har diarè interesserer deg ikke, og du vil ikke bli plaget med det. Da vil du heller på en mail om at hunden har grad c på hoftene?

Det er i og for seg ikke noe mål for meg at du skal forstå hva jeg mener - jeg regner forsåvidt med at resonnementet mitt er selvforklarende hvis du noensinne skulle gå i gang med kull selv.

I så fall er det hele litt mer forståelig, spesielt siden det sikkert dreier seg om hundrevis av valper (minst), og alle sprutdiarèene er nok litt kjedelige å høre om. En BIS derimot, er mer interessant. Men er det egentlig bedre om alle ringer til "klubbens instruktør" ang diarè?

Hvordan er det mulig?

Men tilbake til topic: jeg tror at kombinasjoner er mer interessante for de som er litt mer erfarne mens oppdretter og dens oppfølging er viktigere for ikke så erfarne (og da spesielt førstegangskjøpere og når en begynner med ny rase).

Nemlig, det er vel hva Belgerpia også sa her ganske tidlig.

Eh jo? Så hvorfor er det da en sånn big deal at ikke alle ser på oppdrettere som ressurspersoner man må benytte seg av, men heller velger andre i hundemiljøet?

Hvor tar du det fra at jeg bryr meg om ditt syn på oppdrettere? Jeg hevder bare veldig bestemt at SERIØSE oppdrettere har MYE JOBB med valpekjøperne sine (like it or not!) - og at den jobben ikke er det kjekkeste/mest spennende med oppdretteriet, forsiktig sagt. Hvor du velger å trene hund, hvem du snakker med eller søker råd hos er meg fullstendig og ravende likegyldig.

- Jeg antar det var det at jeg skreiv at det kunne være det samme om hun så på meg som et nødvendig onde du sikter til? Det blir vel ikke helt representativt sånn egentlig det, i og med at vi er venner ved siden av det å være oppdretter/valpekjøper.. Jeg foretrekker at mine venner ikke ser på meg som et "nødvendig onde" - om de føler det sånn, så kan det være det samme, om det ble mer forståelig..?

Vel - venner ser vel på en som "venner" ikke som "nødvendige onder" - jeg snakker om oppdretteriet her, jeg, ikke den enkeltes relasjon til folk i bekjentskapskretsen.

Jeg går ikke ut fra at oppdrettere driver oppdrett bare for å forsyne meg med hunder jeg vil ha, men en oppdretter blir ikke gjenstand for min nesegruse beundring "bare" fordi at vedkommende har parret 2 hunder jeg tilfeldigvis vil ha avkom etter heller..

Nå har vel ingen - ei heller jeg - bedt om din "nesegruse beundring" for noen ting som helst - selv om jeg glatt innrømmer at antydninger om at drømmekombinasjonen din utgår av oppdretters tilfeldige arbeid irriterer meg litt.

Ja.. Oppdrettere er et nødvendig onde.. Det var det som var poenget ditt nå, ikke sant? Men diskusjonen handler ikke om DET? Den handler om man velger hund etter oppdretteren, eller hundene til oppdretteren (kombinasjonen).. Og det er visst - om jeg har forstått utviklinga i denne tråden rett - en uting med oss utakknemlige valpekjøpere som ikke setter våre oppdrettere på pidestaller og ber de og bare de om hjelp om vi skulle ramle borti et problem eller to.. Fordi at oppdrettere er ressurspersoner, så vi burde velge hvor vi kjøper hund etter oppdretteren, ikke oppdrettet? Eller?

Jeg synes språkbruken her er veldig bisarr og klarer ikke helt å hisse meg opp over dette vrøvlet. Ingen, jeg gjentar INGEN - i denne tråden har satt oppdrettere hverken på pidestaller eller andre møbler, bare hevdet at det innebærer mye jobb å følge dere opp - noen mer enn andre, riktignok, men likevel nok til at det merkes i en oppdretters hverdag.

I'm still confused, but on a higher level..

I know.

Men uansett hadde jeg ikke kjøpt valp fra endel oppdrettere, da jeg synes at man skal ha en viss kontakt og tillitt selv om valpekjøpet egentlig er ferdig idet pengene og valp skifter hender.

Man skal selvsagt kunne stole på at oppdretteren er ærlig og informerer meg om det oppdages ting på linjene/kullet som har betydning for meg, men om oppdr er interessert i hvor mye min valp har tygget istykker er relativt uinteressant for meg...

Jeg forlanger av oppdretteren at de faktisk SKAL bry seg om også min valp/hund - men kjøper ikke hunder for å få nye venner fordet...

Susanne

(Er kun valpekjøper på 4 av mine hunder)

Amen.

Syns bare det er vittig at du faktisk gidder å drive oppdrett, når en så stor del av arbeidet du gjør er regelrett ****** for deg. Men hvis det å være helt for disse "små, hjelpeløse" veier opp, så får du bare kose deg videre

Vel, Emilie - som man roper i skogen får man svar: Det raker deg ikke hvorfor eller hvor lenge jeg velger å drive på som hundeoppdretter - og det er synd du ikke forstår hva jeg skriver. Mulig du har spesielt vanskelig for å ta inn finere detaljer, ikke vet jeg - men jeg har altså aldri noensinne gitt uttrykk for at jeg synes at "arbeidet er regelrett ******". Snarere tvert imot - om du leser (og forstår) mitt forrige innlegg i denne tråden.

Det er da ikke min oppgave å finne nye "hundeaktiviteter" til deg.

Nei, du har faktisk ingen som helst forpliktelser overfor meg - eller vice versa. Men du mener jeg skal finne meg en annen hundehobby som "erstatning" for å drive med oppdrett, og da kunne det jo være interessant å vite hva du, som er så innsiktsfull, måtte mene ville være likeverdig.

Det er du som klager over plagsomme valpekjøpere, og det var vel noe sånt som gjorde at jeg fikk lyst til å minne deg på at det går an å drive med andre ting, siden det er så fælt med oppdrett.

Ehh...jeg vet i hvert fall at jeg hadde ikke følt meg godt likt akkurat, hvis oppdretteren min gikk rundt å kalte meg et "onde". Nå er det jo faktisk sånn at gode valpekjøpere er en ressurs.

Du trenger ikke å unnskylde deg, for den der gjelder ikke meg, og jeg beskytter ikke de som ringer og stiller idiotiske spørsmål heller. Jeg synes bare det er helt feil å kalle valpekjøpere et onde, akkurat som jeg synes det er feil å kalle alle valpekjøpere en ressurs.

Jeg driter faktisk i hva folk tenker om meg jeg.

Det var vel noe som gikk opp for meg leeenge før jeg kjøpte meg min første hund

Hvilken glede har du av den innsikten?

Angrep er jo også et forsvar kjære Lotta "solstråle"

At angrep fungerer vet jo du, siden du forsøker omatt og omatt å trekke andres erfaring og kompetanse i tvil. Var det ikke det som var meningen med dine dulgte hentydninger til kull og valpekjøpere, kanskje?

(Ironi er ikke så dumt det heller, når man behersker det... )

Kombinasjonen gjør jeg for rasens del og ikke potensielle valpekjøpere. Og hanhunden pleier svært sjelden å bo i nærheten av meg.

OK - så på hvilken måte tenker du at kennel Scarlet-Reds sheltiekombinasjoner vil bidra til Shetland Sheepdogens fremme?

Når det gjelder HD, er det diskusjon på en annen tråd, men her kommer igjen din bruk av angrep både mot folk og deres valg av raser.

Jeg har selvsagt ikke kritisert ditt rasevalg (hvor tar du det fra, egentlig?) - jeg stiller et seriøst ment spørsmål til deg (det var jo det du ønsket, seriøsitet og etterettelighet, om jeg forsto deg rett?) til dine valg og prioriteringer i avlsarbeidet, og lurer fortsatt på hvordan du prioriterer når du planlegger kull.

Det er jo ingen som rakker ned på deg for at du har valgt Greyhound, eller er det?

Det kan jo tenkes at det er noen som bryr seg med mitt rasevalg, men i så fall så interesserer det meg der jeg er høyest når jeg plukker blåbær

Siden tråden nå er flyttet til debattkjelleren, kommer jeg ikke til å følge med lenger.

Neei, kjellere er falie de...

*Dobbeltpost*

[Margrete]

Du utviser her det jeg vil kalle en sjokkerende og respekløs holdning overfor valpekjøpere. Jeg håper ingen av dine fremtidige valpekjøpere leser dette, for det tror jeg vil være svært dårlig butikk for deg!

hehe, med fare for stikke hånda inn i ett vepsebol, så er jeg en av de som Lotta kaller ett nødvendig onde i og med at jeg vurderer å handle fra henne i løpet av ett år eller no. Jeg ser hva hun vil frem til og leser ikke mellom linjene, faktisk så leser jeg alt hun skriver hvert ett ord og hvert ett tegn.

Det jeg leser er: Hun ønsker å fremme rasen ved å bringe frem ett kull og beholde den beste selv (eventuelt som forhund), resten selger hun til de som viser interesse for rasen og dens ve og vel. Samtidig som hun følger med i øyekroken på hvordan de utvikler seg, gemytt, helse og utseende. Altså, det nytter ikke å bringe frem den ene, og når du har ett kull med 8 greie valper og en super... så må man selge de 8 og beholde den supre selv. Altså, jeg er ett nødvendig onde for at Lotta skal få sin champion og vise frem ett godt eksemplar fra det kullet som forhåpentligvis også viser til gode resultater OG beholde hunden for å avle videre på den som er best. Kanskje hun bommer skikkelig og jeg ender opp med den beste, men likevel... jeg var en nødvendighet for at hun skal kunne fremme rasen på den måten hun ønsker det.

Dere må vel innrømme at når telefonen ringer for ørtene gang den dagen og det er atter ett spørsmål om at valpen tisser inne, så blir dere litt lei? Da må en nødvendigvis svelge oppgulp å svare etter beste evne, men det er ikke du forguder dine valpekjøpere på en måte.

For øyeblikket sitter jeg med to hunder hvor jeg faktisk var ett nødvendig onde for at oppdretterene skulle se om dette kullet var bra. Den ene oppdretteren lykkes og den andre mislykkes bigtime Jeg (kjøper) måtte til for at h*n skulle finne ut av det.

Og jeg nekter å tro at noen i verden bruker avl som ett påskudd for å bli kjent med nye mennesker... det får jeg igjennom hundeklubben for å være helt ærlig.

Rotete? Vel, jeg støtter oppunder at jeg er ett nødvendig onde.

Som kjøper ser jeg både etter egenskaper hos oppdretter *flir* og hos de hundene personen selger. Nå som jeg skal over på en helt ny rase i en helt fremmed gruppe er jeg likevel totalt avhengig av oppdretteren min, jeg har funnet en jeg tror jeg kan trives godt med og som jeg stoler 110% på at hun gjør sitt beste for rasen og dens ve og vel. Hun skaper IKKE hundene for min del det er helt sikkert.

Til slutt, jeg mistenker at denne damen kommer til å henge mer over min skulder enn jeg over hennes Skal bare ha hund jeg... men må nok pent finne frem de pene skoene, beige bukser og pen bluse, for jeg må nok stille, så hun får vurdert det hun har skapt.

Sånn, nok rot fra meg

[Huldra]

Hvor tar du det fra at jeg bryr meg om ditt syn på oppdrettere? Jeg hevder bare veldig bestemt at SERIØSE oppdrettere har MYE JOBB med valpekjøperne sine (like it or not!) - og at den jobben ikke er det kjekkeste/mest spennende med oppdretteriet, forsiktig sagt. Hvor du velger å trene hund, hvem du snakker med eller søker råd hos er meg fullstendig og ravende likegyldig.

Og dette er det vel de fleste av oss reagerer på; nemlig at du syns valpekjøpere er et "nødvendig onde". Det som er det merkelige, er at jeg har inntrykk av at de færreste (nå skal jeg ikke si alle, for jeg har ikke møtt alle) oppdrettere deler ditt syn på saken. Alle oppdretterne jeg har møtt, har tilsynelatende (jeg har ikke spurt, så jeg vet ikke, men måten de behandler folk på tilsier dette) glede av å snakke om oppdretteriet sitt og andres med andre, det være seg valpekjøpere, andre hundefolk, eller andre oppdrettere.

Igjen; det at DU ikke synes valpekjøpere er særlig stas, betyr ikke at alle andre oppdrettere deler ditt syn på saken, og mitt inntrykk er at du står nokså alene med det synet. Og på grunnlag av nettopp det, er det foreslått at du finner deg en hundesport med mindre kontakt med mennesker, siden du finner det så grusomt..

Dere må vel innrømme at når telefonen ringer for ørtene gang den dagen og det er atter ett spørsmål om at valpen tisser inne, så blir dere litt lei? Da må en nødvendigvis svelge oppgulp å svare etter beste evne, men det er ikke du forguder dine valpekjøpere på en måte.

Men hvem i alle dager er det som gjør sånne ting da? Folk som aldri har hatt hund før, og som ikke vet at valper tisser inne, burde være lett å luke bort som valpekjøpere..

[Margrete]

Men hvem i alle dager er det som gjør sånne ting da? Folk som aldri har hatt hund før, og som ikke vet at valper tisser inne, burde være lett å luke bort som valpekjøpere..

Ja klart, men altså... en del her inne forventer jo att oppdretter lever kun for valpekjøperene sine. Førstegangseiere har vi vel alle vært? Jeg er også rimelig sikker på at jeg også denne gangen kommer til å være usikker og ha spørsmål til tross for at jeg kjøper fra en som ser på meg som ett nødvendig onde... det verste av alt, er at jeg er sikker på at hun sukker når hun ser det er jeg som ringer, men svarer meg tålmodig og pent på alt det rare jeg spør om.

Til syvende og sist er det faktisk oppdretter som velger oss, ikke omvendt! Så det er jo jammen ikke sikkert jeg får handle fra Lotta, for hun lever ikke for meg og meg alene, ikke produserer hun en valp kun for meg og med meg i tankene der hun fyker land og strand rundt etter den perfekte hannhund. For det er ikke sikkert det kullet passer til meg og da står hun fritt til å si det.

[akela]

Jeg tipper at slike forum som Hundesonen kanskje fyller en funksjon for mange - nemlig det å dele med andre hundeeiere gleden over at valpen har gjort ditt eller datt, noe festlig, intelligent eller søtt.

At valper gjør denslags er ikke særlig enestående for en som har sett hundreogørten valper, og som kanskje synes det holder med de to månedene de har holdt hus hjemme hos en, samtidig som man har sin egen valp fra kullet kanskje. Nemlig... oppdretteren synes kanskje ikke enhver liten "nyhet" om nye valpen er så festlig.

Omgivelsene rundt synes kanskje heller ikke det er like artig å høre om valpen heller... de synes kanskje valpen eller unghunden bare virker masete og tissete, og har langt fra den sansen for nyanser som andre valpeeiere eller andre spesielt interesserte har.

For selv - som den stolte eier man gjerne er - er en jo fullstendig overbevist om at akkurat DETTE er jo så storveis, at enhver burde ha interesse for å høre om det... Det er som nybakte mødre og fedre, som fyller på med bilder av vidunderet og legger ut om det meste - men etterhvert lærer seg å kanalisere det til dem som viser litt mer enn høflig overbærenhet...

Der tror jeg forum som dette, eller raseforum for den saks skyld, kan fungere - særlig når det er bildefunksjoner og denslags. Kanskje de til og med AVLASTER oppdretterne litt?

Men jeg husker salig Claus Helberg, fjellvandrer par excellence, guide for to dronninger rundt i fjellene såvel som gammel motstandsmann. Han var jo "fjellkjendis", men erklærte at var det en ting han ikke orket å høre på, var det andres lyriske skildringer til ham om akkurat SIN personlige fjellopplevelse. For han var da ikke interessert i andres fjellopplevelser... han nøt sine egne, og behøvde ikke snakke om dem til gud og hvermann som ikke en gang hadde vært i nærheten. Ganske treffende...

[Huldra]

Ja klart, men altså... en del her inne forventer jo att oppdretter lever kun for valpekjøperene sine. Førstegangseiere har vi vel alle vært? Jeg er også rimelig sikker på at jeg også denne gangen kommer til å være usikker og ha spørsmål til tross for at jeg kjøper fra en som ser på meg som ett nødvendig onde... det verste av alt, er at jeg er sikker på at hun sukker når hun ser det er jeg som ringer, men svarer meg tålmodig og pent på alt det rare jeg spør om.

Til syvende og sist er det faktisk oppdretter som velger oss, ikke omvendt! Så det er jo jammen ikke sikkert jeg får handle fra Lotta, for hun lever ikke for meg og meg alene, ikke produserer hun en valp kun for meg og med meg i tankene der hun fyker land og strand rundt etter den perfekte hannhund. For det er ikke sikkert det kullet passer til meg og da står hun fritt til å si det.

Jeg har aldri skrevet at jeg tror oppdretteren lager valper til meg (jeg har ikke opplevd å bli headhuntet til en valp liksom), og så vidt jeg har fått med meg, er det ingen andre som har skrevet det heller. Bortsett fra Lotta. Men hun har jo sine egne små rare tanker i hodet sitt, og kan si hva hun vil for meg. Men jeg tror ikke oppdrettere lager valper for meg. Derimot tror jeg oppdrettere håper på gode valpekjøpere, og jeg tror mange ikke ser på valpekjøpere som et nødvendig onde, men som et nødvendig gode. De er "faddere" for de andre små som oppdretter ikke kunne/ville beholde selv av diverse grunner.

Jeg tipper at slike forum som Hundesonen kanskje fyller en funksjon for mange - nemlig det å dele med andre hundeeiere gleden over at valpen har gjort ditt eller datt, noe festlig, intelligent eller søtt.

At valper gjør denslags er ikke særlig enestående for en som har sett hundreogørten valper, og som kanskje synes det holder med de to månedene de har holdt hus hjemme hos en, samtidig som man har sin egen valp fra kullet kanskje. Nemlig... oppdretteren synes kanskje ikke enhver liten "nyhet" om nye valpen er så festlig.

Omgivelsene rundt synes kanskje heller ikke det er like artig å høre om valpen heller... de synes kanskje valpen eller unghunden bare virker masete og tissete, og har langt fra den sansen for nyanser som andre valpeeiere eller andre spesielt interesserte har.

For selv - som den stolte eier man gjerne er - er en jo fullstendig overbevist om at akkurat DETTE er jo så storveis, at enhver burde ha interesse for å høre om det... Det er som nybakte mødre og fedre, som fyller på med bilder av vidunderet og legger ut om det meste - men etterhvert lærer seg å kanalisere det til dem som viser litt mer enn høflig overbærenhet...

Der tror jeg forum som dette, eller raseforum for den saks skyld, kan fungere - særlig når det er bildefunksjoner og denslags. Kanskje de til og med AVLASTER oppdretterne litt?

Men jeg husker salig Claus Helberg, fjellvandrer par excellence, guide for to dronninger rundt i fjellene såvel som gammel motstandsmann. Han var jo "fjellkjendis", men erklærte at var det en ting han ikke orket å høre på, var det andres lyriske skildringer til ham om akkurat SIN personlige fjellopplevelse. For han var da ikke interessert i andres fjellopplevelser... han nøt sine egne, og behøvde ikke snakke om dem til gud og hvermann som ikke en gang hadde vært i nærheten. Ganske treffende...

Jeg skjønner hva du mener. Mange av mine venner har nå begynt å ploppe ut barn, det interesserer meg ikke så veldig mye, og det blir ren høflighet av meg å høre på de når de legger ut om det. Men hadde jeg hatt barn selv, hadde det nok vært litt mer interessant, eller hadde jeg fått ti barn, og adoptert bort ni, så tror jeg jeg ville lyttet litt mer enn jeg gjør nå. Hvis du ser "sammenligningen".. ?

Og ja, forum som dette er gode å ha når man vil fortelle "tull og tøys" om hunden sin, det samme er hjemmesider, blogger, osv. Som få og ingen leser i, men det er det vel ikke så mange som vil innrømme, tenker jeg..

[Guest 2ne]

Hvor tar du det fra at jeg bryr meg om ditt syn på oppdrettere? Jeg hevder bare veldig bestemt at SERIØSE oppdrettere har MYE JOBB med valpekjøperne sine (like it or not!) - og at den jobben ikke er det kjekkeste/mest spennende med oppdretteriet, forsiktig sagt.

Ikke? Jeg ville nå trodd at hele kullet var av betydning jeg, ikke bare den ene du avlet til deg selv.. Og da er man vel pent nødt til å snakke med valpekjøperene sine - dette nødvendige ondet - om hvordan valpen utvikler seg og blir til slutt som voksen hund.. Det burde være spennende og kjekt?

Nå har vel ingen - ei heller jeg - bedt om din "nesegruse beundring" for noen ting som helst - selv om jeg glatt innrømmer at antydninger om at drømmekombinasjonen din utgår av oppdretters tilfeldige arbeid irriterer meg litt.

Jeg sa ikke at oppdretteren gjorde noe "tilfeldig arbeid" med avlsarbeidet sitt - det var ihvertfall ikke ment sånn - men at JEG tilfeldigvis var interessert i en kombinasjon, ikke nødvendigvis betyr at jeg er videre interessert i oppdretteren..

Jeg synes språkbruken her er veldig bisarr og klarer ikke helt å hisse meg opp over dette vrøvlet. Ingen, jeg gjentar INGEN - i denne tråden har satt oppdrettere hverken på pidestaller eller andre møbler, bare hevdet at det innebærer mye jobb å følge dere opp - noen mer enn andre, riktignok, men likevel nok til at det merkes i en oppdretters hverdag.

Diskusjonen startet med et spørsmål om hvorvidt man valgte valp etter oppdretter eller kombinasjon, sant? Og Teddy skreiv at det ikke var så nøye hvem oppdretteren var, så lenge kombinasjonen var bra, ikke sant? Noe som førte til en lengre belæring om hvor fantastiske oppdrettere som ressurspersoner er - noe jeg syns er "morsomt", med tanke på hvor stort spenn det er mellom oppdrettere, når det gjelder både kunnskap, seriøsitet og interesse for hunder man har avlet..

Men jo, det er ingen tvil om at det finnes en del uvitende valpekjøpere, det er jo bare å se på hva slags spørsmål som dukker på på dette forumet f.eks, og jo, jeg skjønner at DEN delen ikke er veldig spennende for en oppdretter å måtte forklare for n'te gang at det er normalt at valper tisser inne til de blir husreine, og de blir husreine om man er flink til å gå ut med de når de har sovet, spist eller lekt, at det varierer når de blir husreine, at alder på når første løpetid kommer er individuelt osv..

Men, en seriøs valpekjøper er en like stor ressurs for en seriøs oppdretter som omvendt, sant? Jeg vil tro at min oppdretter (det være seg hun jeg har nå, eller de som evt kommer siden) vil sette pris på om jeg gjør det beste ut av min hund - det er reklame for oppdretter og det, sant? Så den dagen jeg starter i f.eks brukshund-konkurranser med min(e) hunder, så er det faktisk noe oppdretter ønsker å høre noe om, fordi at det sier litt om avlsarbeidet hans/hennes..

Så akkurat dette ordvalget ditt - at valpekjøpere er et "nødvendig onde" - blir litt snålt for meg.. Uten at jeg tror at oppdrettere velger å avle slik eller sånn fordi at JEG ønsker meg en sånn og slik hund av den grunn, men fordi at min ene valp kan være med på å bekrefte at oppdretter er på rett vei (evt gal vei), selv om det gjelder en valp oppdretter ikke vil/kan beholde selv..

[BøHa]

Først og fremst går jeg for kombinasjon, men jeg liker at oppdretteren viser innteresse for hvordan avkommet utvikler seg fysisk og ikke minst mentalt. Det gjør vel alle seriøse oppdrettere

Kan jeg spørre deg Lotta(det er deg som eier greyhounden Lotta?) om hvor mange kull du egentlig har hatt for å ha den holdningen at valpekjøpere er et nødvendig onde? Det virker som om du har hatt vanvittig mange kull.