Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige barn


Marthe

Recommended Posts

Det er ikke et spørsmål en gang.. Foreldre har et GEDIGENT ansvar når det gjelder kosthold og mosjon på sine barn. Jeg er nesten litt snurt for at mamma ikke tvang med på flere fritidsaktiviteter da jeg var mindre. Syns ikke man skal veie barn, for da skyver man fokuset i feil retning. Fokus på et sunt og godt kosthold med mosjon som barnet syns er gøy er det beste. Liker heller ikke at foreldre opplyser for mye om hva som er sunt og usunt. Kjenner altfor mange barn som er livredde for å bli tjukke av å spise. Foreldre bør gjøre sunt kosthold med jevnlig mosjon til en vane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky

Jeg er absolutt enig med deg Aya. Men det jeg lurer litt på, og som kanskje noen kan svare på er: hvordan og hvorfor har det blitt sånn? Hva er det som gjør at foreldre lar barna holde på sånn, hva er det som setter igang det hele? Det er jo flere land som har gått i den retningen Norge går i. I USA har det jo vært sånn en stund, og det sier man jo er fordi de f.eks kjører til alle ærender. Jeg husker da jeg var yngre var det mye mer vanlig å sykle og gå, men nå virker det som man kjører uansett om man bare skal rett bort i butikken.

Forøvrig er overvekt helsefarlig. Det kan føre med seg diabetes, sukkersyke, hjerte og karsykdommer blir stadig mer utbredt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er absolutt enig med deg Aya. Men det jeg lurer litt på, og som kanskje noen kan svare på er: hvordan og hvorfor har det blitt sånn? Hva er det som gjør at foreldre lar barna holde på sånn, hva er det som setter igang det hele? Det er jo flere land som har gått i den retningen Norge går i. I USA har det jo vært sånn en stund, og det sier man jo er fordi de f.eks kjører til alle ærender. Jeg husker da jeg var yngre var det mye mer vanlig å sykle og gå, men nå virker det som man kjører uansett om man bare skal rett bort i butikken.

Dumsnille foreldre som gjør barna sine en stooor bjørnetjeneste :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Dumsnille foreldre som gjør barna sine en stooor bjørnetjeneste :D

Ikkesant :D Det er rett og slett trist. Skummelt å tenke på hvordan det kan bli i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikkesant :D Det er rett og slett trist. Skummelt å tenke på hvordan det kan bli i fremtiden.

Ja :D Men jeg har et håp. Nå har det jo kommet en sterk "sunnhets-bølge" til Norge nå. Det er hipt å være sunn uten for sterkt slankepress, så håper utviklingen fortsetter til det positive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror mye handler om at vi har blitt avhengige av å føre en viss livsstil, som vi ofrer fritiden vår for... De aller fleste er avhengig av å jobbe fullt (og ofte mer enn det også) og dette går selvfølgelig på bekostning av fritid og tid med barna...

Ofte har barn i dag lange dager på skolen/barnehagen pga foreldre som jobber, og selvfølgelig er de slitne etter lange dager de også...

Stresset fører nok også til at mange foreldre synes tv/data er en glimrende barnevakt, mens husarbeid, middagslaging og kanksje litt avslapping med avisen står på eget program...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

problemet er blitt det at det er hipt å være sunn. Og folk slanker seg som gale for å passe inni det sunne "idealet". Dette går på bekostning av mye bra i kosthold og mosjon.

Det er igrunn ganske gøy å være på hytta, der har vi masse gamle blader. Det er et helt annet fokus der enn det er idag. Omtrent samtlige blader idag har to ting på forsiden av hvert eneste nummer de gir ut: sex og veien til slank kropp.... ikke rart man sliter med å føle seg vel.

Overspising er også en alvorlig spiseforstyrrelse som alt for mange glemmer at finnes tror jeg. Aneroxia og bulimi har alle hørt om, men overspising er det få som tenker over. Folk med den spiseforstyrrelse er det få som tenker på å hjelpe. Det blir mer "hun er jo så feit, skjønner hun ikke at hun må spise mindre?"

Og kanskje er overspisingen værst? Du vil i mange tilfelle mange totalt kontroll på det du får ideg, du blir feit, får dårligere selvbilde som igjen kan ende med trøstespising og overspising.

og til slutt, hvem har sagt at rikdom gjør lykkelig? I vårt prestasjons- samfunn der mye handler om å være best i alt for å tjene mest og få mest renner det på med problemer. Vi har også godt med penger og har dermed råd til å spise ute, drikke brus og handle halvfabrikata titt og ofte. Det kan kanskje også ha noe å si på vårt nye samfunnsproblem, fedme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Ja :D Men jeg har et håp. Nå har det jo kommet en sterk "sunnhets-bølge" til Norge nå. Det er hipt å være sunn uten for sterkt slankepress, så håper utviklingen fortsetter til det positive.

Jeg tror også denne sunnhetsbølgen er en bra ting. Kanskje Norge er tidlig nok ute til å stoppe det?

Shilamon: problemet er blitt det at det er hipt å være sunn.

Å være sunn betyr jo ikke å være anoretisk :D Det betyr rett og slett å ha en aktiv livstil med et sunt kosthold. Man blir ikke anoretisk av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Gymtimene på skolen var "blodig alvor" med tøffe tester, doble timer og flere ganger i uken.

Har sett at det er mange som har kun ballspill osv i gymtimene. I 7. klasse begynte vi i min klasse med seriøs gym. Vi har ballspill i gymtimene ca. en gang hvert skoleår, og ellers så har vi seriøs og organisert trening.

Vi gjør alt som:

- Testløype, spring så fort du kan på asfalt, på tid. (1500 meter, helst under 7 minutter)

- Runden, Løping på stien. Ca. 1 mil til sammen, på tid

- 15/15- 15 ganger frem og tilbake på en fotballbane. Samme tempo hele tiden

- Turntest, fremfør ulike turnøvelser for hele klassen

- Og en masse styrke

Vi blir så sliten etter gymtimene at vi nesten krangler om dusjene, og det er faktisk mange som gruer seg til gymmen fordi de synes det er alt for hardt! Jeg var en av de som gruet meg mye til gymmen før, jeg sleit nemmelig fortsatt med kyssesyken, og hang allti langt etter. Få lærere som godtok det at jeg faktisk fortsatt sleit! Nå har jeg kommet meg betraktelig og gleder emg til gymmen. Det er hardt, ja, men herregud hvor godt det er å bli sliten! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Astrid: jeg tror noe av grunnen er at alt skal være så effektivt, og ta så kort tid.. Vi hadde slett ikke lyst til å leke ute alltid, men vi hadde ikke noe valg, ikke sant? Jeg ser på brødrene mine, på 8. De er på skole og SFO, kommer hjem rundt 4, spiser middag, gjør lekser, og så er klokka 8 og man skal legge seg.. Sånn er hele uka. Et par dager er det fotball og andre organiserte aktiviteter. Skjønner godt at det er nært sagt umulig å få stappet mye utelek og aktiviteter inn der.. Så gym hver dag på skolen ville kanskje vært en god idè? En time med bevegelse midt på dagen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et spørsmål en gang.. Foreldre har et GEDIGENT ansvar når det gjelder kosthold og mosjon på sine barn. Jeg er nesten litt snurt for at mamma ikke tvang med på flere fritidsaktiviteter da jeg var mindre. Syns ikke man skal veie barn, for da skyver man fokuset i feil retning. Fokus på et sunt og godt kosthold med mosjon som barnet syns er gøy er det beste. Liker heller ikke at foreldre opplyser for mye om hva som er sunt og usunt. Kjenner altfor mange barn som er livredde for å bli tjukke av å spise. Foreldre bør gjøre sunt kosthold med jevnlig mosjon til en vane.

Så fornuftig! :D Selvfølgelig har foreldrene det største ansvaret for barna sin helse. Men samtidig er det forskjell på unger, også. Noen er aktive sånn nesten av seg selv, mens andre må tvinges vekk fra pc`n for å røre seg litt. Noen kan spise hva de vil uten å legge på seg, andre må faktisk styres litt i matfatet for å ikke bli overvektige. Når barna etter hvert blir så store at de slutter på SFO, begynner å bli med venner hjem etc., er nok foreldrens innflytelse på hva de spiser og hvor mye de rører seg rimelig begrenset!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Astrid: jeg tror noe av grunnen er at alt skal være så effektivt, og ta så kort tid.. Vi hadde slett ikke lyst til å leke ute alltid, men vi hadde ikke noe valg, ikke sant? Jeg ser på brødrene mine, på 8. De er på skole og SFO, kommer hjem rundt 4, spiser middag, gjør lekser, og så er klokka 8 og man skal legge seg.. Sånn er hele uka. Et par dager er det fotball og andre organiserte aktiviteter. Skjønner godt at det er nært sagt umulig å få stappet mye utelek og aktiviteter inn der.. Så gym hver dag på skolen ville kanskje vært en god idè? En time med bevegelse midt på dagen?

Du har nok rett i det. Samfunnet fylles stadig med teknologi som skal gjøre livet enklere, og det fører jo med seg også negative konsekvenser. Men hadde man bedre tid før egentlig? Var skoletidene kortere/lengre? Jeg er jo bare 18 år, så jeg vet ikke helt hvordan det har forandret seg med skolen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å engasjere meg i "hvorfor har alle blitt så feite"-diskusjonen, da jeg kanskje heller syns det mer er en "hvorfor skal alle være så ****** tynne"-problematikk, MEN..

Grunnen til at jeg kjører mine barn - og da særlig min unge, naive, søte og blonde datter (sønnen min er mindre mottakelig for "hyggelige" folk) - rundt, er rett og slett at samfunnet generelt har blitt mye slemmere i dag enn det var da jeg var ung. Javisst, det fantes både pedofile og kidnappere den gangen, men vi var ikke så opplyste om det, og jeg tror nesten jeg tør å påstå at det ikke var like utbredt den gangen jeg var ung? I tillegg har man flere og flere voldsepisoder på skolene, det er mer mobbing sånn generelt, mer grisekjøring, mer trafikk, det er rett og slett mer farlig å være barn i dag enn når jeg var liten..

Og nei, jeg kjører henne ikke hvorsomhelst nårsomhelst, men er det et stykke dit hun skal - selv om jeg klarte å gå så "langt" da jeg var ung - så syns jeg det er mye bedre for sjelefreden min å se at hun kommer seg vel frem, og vite at hun kommer seg vel hjem..

Mulig jeg er overhysterisk, men det værste vi "kom ut for" da jeg var liten, var å bli advart mot blotteren som bodde borte i høgget her, mens nå så må man sette seg ned med ganske så små barn og forklare de hvorfor man ikke skal bli med snille "onkel" med sukkertøy og at voksne har lyst til å tukle med små barn og at man skal sette egne grenser for egen kropp (akkurat det temaet tror jeg ikke vi hørte så mye om før jeg begynte på videregående jeg?) Det blir - igjen - litt for enkelt å si at "folk spiser for mye og beveger seg for lite"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gidder ikke å engasjere meg i "hvorfor har alle blitt så feite"-diskusjonen, da jeg kanskje heller syns det mer er en "hvorfor skal alle være så ****** tynne"-problematikk, MEN..

Dersom barn er så overvektige at de allerede i tidlig alder starter å risikere helseplager pga vekta, så er det jo ikke bare en "hvorfor skal alle være så ****** tynne"-problematikk. Men at helsa til den ungen står i faresonen. Sykelig overvekt er ikke bra, uansett hvor gammel man er, men når det gjelder barn som egentlig ikke kan stå til ansvar for sine egne matvaner fordi de rett og slett ikke vet bedre, så må jo foreldre ta ansvar. Eller helsevesenet om ikke foreldre klarer den biten.

Det er forskjell på å ha noen ekstra kilo for mye, og veie kanskje 20++ kilo for mye... Og når barn/unge kommer i den sistnevnte kategorien, så bør kanskje det gjøres med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Nirm her, greit at det er slanke-hysteri også, men det fjerner jo ikke faktumet at befolkningen blir tyngre og tyngre? Det er jo ikke snakk om å være litt lubben heller, men at flere og flere faktisk blir overvektige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk blir mer og mer overvektige. Bare se på USA. Vi følger deres spor. De fleste på skolen min er normale da men. De finst noen få som er overvektige. Jeg sier ikke at alle skal være tynne, men det går ut over helsa å være overvektig. Jeg for min del vil ha litt mer fett på kroppen.

Jeg ser at det er stor variasjon blant folk der. De fleste er normale ville jeg tro. Men så er det noen som er Utrolig tynne, men de er fødte sånn da...

Uansett vi følger etter USA. Drikker mer brus, spiser mer fast food osv. Det er helt klart foreldrenes feil. Ser det her heime og. Blir så irritert. Det er ikke ver dag vi har midag. Jeg er slik at viss det ikke er noe godt i brøskuffen, så skipper jeg heller bare måltider. Jeg elsker midag. Spesielt sunne ting som fisk, poteter, ris, kylling osv. Så da når vi har midag så spiser jeg så mye jeg kan for å få i meg noe. Spiser sjeldent frokost lengre og kveldasmaten kan du bare glemme. Så spiser vi mye snop og drikker mye cola. Jeg prøver å holde meg litt borte i fra cola og sånn nå. Bror min e jo nesten blitt avhhengig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER hysteri, ærlig talt! Jeg var hos legen min for noen år siden jeg, og vi kom inn på det her med vekt.. Jeg sa jeg var 161 cm høy, og lurte på hvor mye han syns jeg burde veie.. Han svarte at jeg burde veie rundt 50 kg.. Jeg svarte "så du syns jeg burde gå ned 15 kg altså?" Hvorpå han ser nøye på meg og sier at "nei, det er kanskje litt mye"

Se på det bildet her (som dessverre er representativt for hvordan jeg ser ut *ler*) og fortell meg hvor jeg skulle fjerna de 15 kg hen? (nei, dere er ikke nødt til å svare, jeg veit man liksom blir forplikta til å si "jammen, du er jo tynn" nå :D )

aCIMG2462.sized.jpg

(og jepp, jeg er super-usunn, jeg er både 15 kg overvektig, røyker, drikker noen liter brus i uka og spiser sjokolade nesten hver dag)

Det er så kjekt å ha tabeller, liksom, og alle burde jo passe inn i den tabellen, ikke sant? Menn burde være 180 høye og veie 80 kg, og damer burde være 170 og veie 50 kg!

Det er klart, reel overvekt bør gjøres noe med, men å drive å pese om å slanke UNGER? Er det rart folk får spiseproblemer tidligere og tidligere?

Mine barn er forholdsvis normal, btw.. Men jeg går stadig og lurer på hva slags selvbilde de har, om de føler seg tjukke, om de kommer til å utvikle en spiseforstyrrelse.. Nettopp fordi at det stadig skal snakkes om å slanke seg, overvekt, sunn mat osv.. Hva med å BARE fokusere på mer aktivitet, fordi at aktivitet er SUNT? Ikke for å gå ned i vekt, ikke for å slanke seg, men bare fordi at man bør bruke kroppen sin litt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne

Fremdeles enig med deg jeg 2ne, spesielt i at man skal fokusere på økt aktivitet.. Og heller aldri, aldri gi barn skyldfølelse for å spise en is eller ta en ekstra skje saus på middagen. Men jeg tror at veldig mange foreldre må lære seg å fokusere litt på sunn mat.. hva som er riktig og godt for kroppen, i tillegg til økt aktivitet. For det ER heller ikke sunt å stappe i seg masse søppelmat, ikke fordi man nødvendigvis blir tykk, men fordi det ikke er sunt.. Mange spikertynne mennesker med blodårer som ser ut som trange nåløyne.. Og man lærer gode vaner i barndommen, også spisevaner. Jeg lærte f.eks at all den maten vi hadde hjemme var sunn, og jeg kunne spise så mye jeg ville. Det var aldri noe tema om man tok en ekstra porsjon, annet enn om man stjal den beste kyllingbiten fra småsøsken, men vi hadde også uset fullt av od og sunn mat- vanlig mat, hverdagskost. Godteri, is og kaker var noe vi koste oss med når vi hadde lyst, det var ikke kun lørdager.. Det kunne være en helt vanlig ukedag og, men det var litt spesielt liksom. Godteri var kosemat, ikke hverdagsmat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Det ER hysteri, ærlig talt! Jeg var hos legen min for noen år siden jeg, og vi kom inn på det her med vekt.. Jeg sa jeg var 161 cm høy, og lurte på hvor mye han syns jeg burde veie.. Han svarte at jeg burde veie rundt 50 kg.. Jeg svarte "så du syns jeg burde gå ned 15 kg altså?" Hvorpå han ser nøye på meg og sier at "nei, det er kanskje litt mye"

Se på det bildet her (som dessverre er representativt for hvordan jeg ser ut *ler*) og fortell meg hvor jeg skulle fjerna de 15 kg hen? (nei, dere er ikke nødt til å svare, jeg veit man liksom blir forplikta til å si "jammen, du er jo tynn" nå :D )

aCIMG2462.sized.jpg

(og jepp, jeg er super-usunn, jeg er både 15 kg overvektig, røyker, drikker noen liter brus i uka og spiser sjokolade nesten hver dag)

Det er så kjekt å ha tabeller, liksom, og alle burde jo passe inn i den tabellen, ikke sant? Menn burde være 180 høye og veie 80 kg, og damer burde være 170 og veie 50 kg!

Det er klart, reel overvekt bør gjøres noe med, men å drive å pese om å slanke UNGER? Er det rart folk får spiseproblemer tidligere og tidligere?

Mine barn er forholdsvis normal, btw.. Men jeg går stadig og lurer på hva slags selvbilde de har, om de føler seg tjukke, om de kommer til å utvikle en spiseforstyrrelse.. Nettopp fordi at det stadig skal snakkes om å slanke seg, overvekt, sunn mat osv.. Hva med å BARE fokusere på mer aktivitet, fordi at aktivitet er SUNT? Ikke for å gå ned i vekt, ikke for å slanke seg, men bare fordi at man bør bruke kroppen sin litt..

1,61 og 50 kg. Ja, da vet jeg at jeg er 10 kg overvektig jeg og :rolleyes: . Jeg hadde sikkert ikke død av å gått ned ti kg, ikke for det, men det er ikke det som betyr mest. Jeg har litt ekstra, sant det, men jeg føler meg mye sprekere og er mye mer fornøyd med meg selv nå som jeg veier 60 kg og er i god form enn da jeg veide 40 (!) og var i dårlig form. Og jeg vil også tro det er sundere.

Men jeg mener det er stor forskjell på å ha litt ekstra i forhold til å være helseskadelig overvektig. Det blir på en måte to forskjellige diskusjoner. dessuten har jeg virkelig tro på at vekt (innen visse grenser) ikke betyr så mye hvis man spiser sund og er fysisk aktiv. Og når det gjelder unger syns jeg ofte fokuset blir feil når man snakker om at en 10-åring må trene. De er fortsatt bare barn. Og jeg tror det aller, aller viktigste i denne alderen er å "hjelpe" dem til å bli glad i å være i aktivitet. Få dem til å leke på ski og ha det gøy istedenfor å tvinge til å gå på skitur fra A til B. Oppmuntre til å være ute å sykle og klatre i trærne istedenfor å tvinge dem til det. Aktivitet skal være gøy, ikke noe man må gjøre for å bli i god form. Lek sammen med barna. Noen av mine beste opplevelser fra oppveksten min er fra hytta da faren min var ute med oss og gravde snøborg. Det går ann å leke selv om man er voksen. Selvfølgelig skal barna klare å bruke fantasien og finne på aktivitet ute selv, men ved å iblandt være med ut og vise entusiasme tror jeg man kommer langt på vei. Legg fokus på gøy istedenfor må. Selvfølgelig forstår jeg også at det ikke alltid er lett å ha overskudd og ork til å gå ut å leke med ungene når man kommer sliten hjem fra jobb og har en diger oppvask stående der før man kan få satt igang med middagen. Men iblandt. Jeg tror litt lek ute sammen kan gi de voksne litt ny energi også jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart, reel overvekt bør gjøres noe med, men å drive å pese om å slanke UNGER? Er det rart folk får spiseproblemer tidligere og tidligere?

Det er jo ikke snakk om å slanke de på den måten man anser slanking (drastisk vektreduksjon, ofte ved hjelp av pulver, ekstremt streng matkontroll etc etc), men å faktisk få foreldre til å hjelpe barnet til å endre livsstil slik at det blir sunnere (dvs aktivitet, sunn mat og redusere mengden søppelmat). Det er vel ingen her som mener at alle skal være like tynn som disse modellene etter hva jeg kan se. Flott at dine unger er normale mhp vekt, men det gjelder faktisk ikke alle unger. Og når skal man gjøre det om ikke når de er unge? Kanskje klare å forebygge en del sykdommer, mobbing mm? Eller skal man kanskje vente til de er fylt 18 år før man prøver å "rette opp" slike ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke snakk om å slanke de på den måten man anser slanking (drastisk vektreduksjon, ofte ved hjelp av pulver, ekstremt streng matkontroll etc etc), men å faktisk få foreldre til å hjelpe barnet til å endre livsstil slik at det blir sunnere (dvs aktivitet, sunn mat og redusere mengden søppelmat). Det er vel ingen her som mener at alle skal være like tynn som disse modellene etter hva jeg kan se. Flott at dine unger er normale mhp vekt, men det gjelder faktisk ikke alle unger. Og når skal man gjøre det om ikke når de er unge? Kanskje klare å forebygge en del sykdommer, mobbing mm? Eller skal man kanskje vente til de er fylt 18 år før man prøver å "rette opp" slike ting?

Okay, har du barn du? Nei?

Det ER pes, fra ungen er baby, hvor man følger en kurve, hvor alt som er under eller særlig over normalen er "bekymringsfullt" - samme hvor frisk ungen er.. Fra de er bittesmå så veies og måles barn i dag, og det prates veldig tidlig om "for mye" og "for lite".. Og det er helt sykt at det skal være et sånt fokus på vekt allerede fra ungene er bittesmå, gjerne over hodene på de, sånn at de får med seg hva man snakker om i bruddstykker, men ikke hele bildet.. Veit du når lærerene på barneskolen her ba oss om å være obs på dette med slankepress og spiseforstyrrelser? Når guttebarnet gikk i FØRSTE klasse! Kan ikke huske å ha tenkt på slanking engang jeg, når jeg gikk på barneskolen, det kom førstes på ungdomsskolen det, og det er jammen meg mer enn tidlig nok!

Jeg var undervektig da jeg var skoleunge, og ble mobbet alle år på skolen allikevel.. Tjukka i klassen ble ikke.. Så at man forebygger mobbing ved å ha tynne unger, tror jeg ikke noe på..

Og jo, det er klart man skal være obs på livsstilssykdommer, det er klart man skal være så sunn som mulig - men JEG mener at noe av det mest usunne her, er at folk føler seg som noen utskudd så fort de veier litt mer enn det man skal ifølge O'store tabellen..

Det er klart, ingen har godt av å veie 200-250 kg, hverken barn eller voksne.. Men igjen.. Det er for stort fokus på kropp - særlig på hvordan "kropp" skal se ut, og det er nesten alltid et svært urealistisk bilde i forhold hvordan folk flest faktisk ser ut..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler meg langt ifra tynn,men jeg er litt ''lubben''..noe som helt sikkert har med slankepresset.

Det med slanking er jo greit,så lenge man får proff hjelp,og ikke hjelp av nabovenninna di som knapt eter noe.

Vet om ei jente som bare spiste når familien hennes og vennene hennes var der..hun døde i januar av bulimi og anoreksia,hun skulle gått i klassen min til høsten..

Men det er virkelig grenser for hvor mye man forer barnet sitt!

Når man gir henne masse sjokolade og søppelmat så har man på en måte gravd graven til den stakkars ungen.

Her i huset går det bare i sunne produkter og vi har aldri godis i skapet bortsett fra på lørdager,mest fordi foreldrene mine vil legge gode og sunne vaner til oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. Jeg har ikke barn. Men må man ha det for å skjønne at om en unge er sykelig overvektig så er det skadelig? Ikke kjenner jeg til denne O'store tabellen din heller. Men tabeller eller ikke, så har ingen godt av å være veldig mye over normalen. Det er ikke snakk om litt valpefett, noen ekstra kilo, former eller hva folk kaller det. Men disse som er sykelig overvektige. Ikke er det snakk om å være en sunnhetsapostel heller, og bare leve på vann og gulrøtter. Men å ha et generelt sunnere kosthold og et mer aktivt liv. Ser ikke helt hvordan ungene kan ta skade av dette, så lenge det gjøres på en normal måte (dvs at det blir en del av hverdagen, og ikke et slankepress/hysteri fra foreldre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1,61 og 50 kg. Ja, da vet jeg at jeg er 10 kg overvektig jeg og :rolleyes: . Jeg hadde sikkert ikke død av å gått ned ti kg, ikke for det, men det er ikke det som betyr mest. Jeg har litt ekstra, sant det, men jeg føler meg mye sprekere og er mye mer fornøyd med meg selv nå som jeg veier 60 kg og er i god form enn da jeg veide 40 (!) og var i dårlig form. Og jeg vil også tro det er sundere.

Men jeg mener det er stor forskjell på å ha litt ekstra i forhold til å være helseskadelig overvektig. Det blir på en måte to forskjellige diskusjoner. dessuten har jeg virkelig tro på at vekt (innen visse grenser) ikke betyr så mye hvis man spiser sund og er fysisk aktiv. Og når det gjelder unger syns jeg ofte fokuset blir feil når man snakker om at en 10-åring må trene. De er fortsatt bare barn. Og jeg tror det aller, aller viktigste i denne alderen er å "hjelpe" dem til å bli glad i å være i aktivitet. Få dem til å leke på ski og ha det gøy istedenfor å tvinge til å gå på skitur fra A til B. Oppmuntre til å være ute å sykle og klatre i trærne istedenfor å tvinge dem til det. Aktivitet skal være gøy, ikke noe man må gjøre for å bli i god form. Lek sammen med barna. Noen av mine beste opplevelser fra oppveksten min er fra hytta da faren min var ute med oss og gravde snøborg. Det går ann å leke selv om man er voksen. Selvfølgelig skal barna klare å bruke fantasien og finne på aktivitet ute selv, men ved å iblandt være med ut og vise entusiasme tror jeg man kommer langt på vei. Legg fokus på gøy istedenfor må. Selvfølgelig forstår jeg også at det ikke alltid er lett å ha overskudd og ork til å gå ut å leke med ungene når man kommer sliten hjem fra jobb og har en diger oppvask stående der før man kan få satt igang med middagen. Men iblandt. Jeg tror litt lek ute sammen kan gi de voksne litt ny energi også jeg.

Dette innlegget signerer jeg... Veldig viktig det du poengterer, at man ikke skal lære barna at de må gjøre dette for å holde seg i form, være slanke eller hva det skulle være, men lære de å like å være aktive og ha det gøy ved å være det....

Akkurat det med å anslå en vekt på folk synes jeg er helt bak mål... Jeg er og hele 161 cm høy, og veier rundt 60 kg, noe jeg har gjort de siste 10 årene hvert fall. Men det er stor forskjell på den gang jeg var 60 kg veltrent og slank, 60 kg trent og "sunn", 60 kg ganske utrent og med litt "bilringer" her og der...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...