Gode atferdspesialister i Trondheim og omegn?

[Huldra]

Det kommer an på hva som styrer atferden. En hund som er "usikker" i den forstand at den ikke helt vet hvordan den skal takle situasjonen, og så gjør et valg - er noe HELT annet enn en hund som er "usikker" i betydningen sterkere frykt.

Så kommer det også an på "lunta" som hunden har. En av de dyktigere på området, Per Jostein Matre, snakket en gang om dette - det har også Anders Hallgren gjort. En hund som er langsommere til å dra seg opp er lettere å trene på mange vis, enn en hund som på grunn av rase har kortere "reaksjonstid" - slik tilfellet er med en mynde, som er avlet for en form for syns/hetsjakt som gjør at den kan ha like kjapp reaksjonstid som verste belgeren.

Så det kommer helt an på.

PS. Lurer på en ting: Skriver du faktisk rett ut at Ellinor Antonsen gir hundene JULING? Slik oppfatter jeg innlegget ditt, Huldra, og det er IKKE slik jeg har oppfattet EA når jeg har gått kurs hos henne i sin tid. Litt lett å slenge ut fra en "misfornøyd kunde"?

Juling er kanskje ikke det rette ordet, men hvis hunden bryter kommandoen får den vondt. Nei, på kurs er det ikke innlæringsmetoden, og dette gjelder ikke alle kommandoene. For å si akkurat det som skjer (som jeg fikk demonstrert på kurs), så er det et temmelig kraftig rykk i båndet, som gjør at hunden "letter" i større eller mindre grad. Nå er det i hovedsak Jon-Ketil som har trent den hunden, siden Ellinor har vondt i ryggen (eller var det beina?), så hun kan ikke gjøre det samme som han kan med tanke på korrigering. Det er jo derfor en liten risikosport å gå tur med hunden for henne, siden hvis hunden bryter sitten, får jo hun (Ellinor altså) vondt. Men hunden har en god sitt, for all del, så jeg forstod det sånn at dette sjelden skjedde. Dette jeg skriver, er egentlig noe JK har sagt, men siden de er samboere, og driver kurs sammen, antar jeg de gjør det ganske likt. Spesielt siden også Ellinor sier hun ikke klarer å røske bikkja så hardt som hun klarte før pga smerter/sykdom. Men nei, de verken slår eller sparker hunden når den gjør noe feil, så juling i den forstand er nok ikke rett. Men jeg har sett hunder på kurs hos de hyle pga treningsmetoder som går på korrigering. Det var derfor på det grunnlaget jeg skrev det jeg skrev.

[Huldra]

Altså,dette har pågått en liten stund nå,men det har forverret seg betraktelig den siste måneden.Ike utagerer mot andre hannhunder i bånd.Så enkelt,så vanskelig. For bare noen uker siden var han sammen med en flokk med hunder uten problemer,men idag er det utenkelig med hannhunder.

Han reagerer ikke på alle,men han har oftere og oftere utfall,og han kobler totalt ut,og jeg når ikke inn i det hele tatt..

Det har som sagt blitt mye verre på kort tid,og jeg vil gjerne stoppe det nå før det går videre.

Idag reagerte han også på ei tispe.Jeg vet ikke om han fikk med seg at det var ei tispe i det hun gikk forbi(hun skulle trene på ag-banen,vi var ferdige og jeg sto og pratet med treneren.) Men det svartnet totalt for han og han brølte ganske stygt etter henne..

Mulig jeg bare må godta at han er blitt sånn,men jeg vil gjerne prøve å få trent på dette,for det er virkelig ikke noe moro for hverken meg eller han.

Jeg bare kom til å tenke på en ting.. du skriver jo at det har begynt i det siste, har du vært og sjekket han hos ddyrlege, for å se om han har fx vondt noe sted? Sånne plutselige endringer i atferd kan jo ofte skyldes fysiske ting.

[Tonje]

heisann! Jeg har nettopp flyttet og har ikke tilgang på internett hjemme enda,så jeg har vært litt fraværende. Ike skal til veterinærsjekk i uka her,så vi er på den sikre siden.Deretter skal jeg ringe for å få bestilt en time hos turid.Jeg har fått mail fra trondheim hundeskole,og kommer til å ta kontakt med de først.

Takk for tips folkens!

[Huldra]

heisann! Jeg har nettopp flyttet og har ikke tilgang på internett hjemme enda,så jeg har vært litt fraværende. Ike skal til veterinærsjekk i uka her,så vi er på den sikre siden.Deretter skal jeg ringe for å få bestilt en time hos turid.Jeg har fått mail fra trondheim hundeskole,og kommer til å ta kontakt med de først.

Takk for tips folkens!

Hvordan går det? Hadde dyrlegen noe å si? Har du fått kontakt med noen atferdsspesialister?

[Tonje]

Hei igjen! Vi har ikke vært hos noen av delene enda,for Ike endret atferden sin dagene etter sist innlegg. Han ble sitt vanlige jeg igjen,og jeg kunne slappe av når vi passerte andre hunder igjen. Det varte helt fram til ca forrige uke,da begynte tendensene å vise seg igjen.

Han reagerer ikke på alle,men enkelte høres det ut som han skal drepe..! Så nå er jeg litt usikker igjen. Pratet med oppdretteren,som ikke visste om noe lignende i slekta. Han mente dette var en typisk atferd for whippethanner som er i 3års-alderen, og at det kom til å gå over.

Men vet ikke helt om jeg klarer å se den..

Så nå er vi tilbake til start,etter en oppholdsperiode hvor han roa seg ned..

Så jeg må nok ta turen allikavel

[Guest Belgerpia]

Jeg er litt sjokkert jeg - over deg Hulda - ærlig talt..... Av alle navn som er nevnt her er vel EA den eneste som har resultater å vise til med egne hunder. Dvs. hun har da i det minste bevist at det hun holder på med virker. Og det virker i veldig også - om man skal tenke ut ifra resultatene.

Mulig de andre som er nevnt også har fått til ting, men jeg har ikke hørt navnene på andre enn Gry Løberg og navnet hennes har jeg ikke hørt i forbindelse med "praktiske resultater med egen hund" - men gjennom artikler osv. (som er veldig bra faktisk).

Nå er jo jeg da veldig for en "hands on aprouch" til ting, jeg liker folk som faktisk "ser" hva som er problemet og ikke folk som kommer med en hel masse synsing om at dersomatte, hvisomatte osv. Nei, jeg sier ikke at juling er tingen, men har man en vanskelig hund som man vil ha kontroll på - ja, så hjelper det veldig å finne ett vettugt menneske som kan hjelpe deg å få kontroll. Med kontroll (ved at hunden ikke får velge) vil også hundens selvsikkerhet øke og selv om man da i utgangspunktet behandler symptomene så vil også årsaken forsvinne den dagen poletten ramler ned hos hunden og den føler at den er på nett igjen.

Å lære en hund alternativ adferd i form av en bankers kommando som sitt eller ligg i tilfeller der hunder uttaggerer er en metode som brukes av svært mange anerkjente mennesker EA, Terje Østli m.fl. - og felles for disse er at faktisk har oppnådd resultater. De leser det de ser og forsøker ikke å gjette seg til hva hunden tenker - og DET er en vesentlig forskjell.

[akela]

Nei, du har vel en av de oppdretterne som "aldri har hørt om noe lignende noensinne", og det er alltid litt dumt... det er vel ingen oppdrettere som bare oppdretter glansbilder.

En svært dreven oppdretter på din rase, kjent for godt gemytt på hundene, fortalte engang om et kull som h*n bare ikke likte - de viste "noe", som denne seriøse oppdretteren ikke helt forstod hvorfor kom, men som førte til at hun droppet de linjene/den faren/det kullet fra videre avlsplaner. Så ting kan skje, kanskje er det en uheldig kombinasjon, kanskje er det en gradvis utvikling, kanskje er det en hund eller to som blir litt uheldig "skrudd sammen" eller som eksponeres for mer enn de andre i kullet, som viser det tydeligere. Og det som en eier definerer som et problem, kan andre bare akseptere, "den er litt vill".

At det er typisk for hannhunder i en viss alder? Tja, mon tro. Men ville man sagt til eiere av andre, større raser at "bare vent til det går over"? Neppe. Så det sier vel litt om hvordan gemytt og mentalitet kanskje ikke alltid er det som det er størst kunnskap hos på endel utstillingsraser?

At ting går i bølger... Kanskje har det med andre ting i omgivelsene hans å gjøre, at terskelen blir lavere, at han har stresset seg opp på litt andre ting, og dermed lettere går i svart igjen - selv etter en god periode. Vi har lett for å "glemme" litt, og pushe litt på ting ubevisst.

Men ellers er jeg veldig enig i Belgerpia, som får sagt det med litt færre ord enn jeg klarer... Noen ganger kan det å fabulere om hvorfor være greit, men det VIKTIGSTE er å få hunden "til å virke" i hverdagen.

Jeg må innrømme at jeg fikk ikke helt med meg den siste æreskjellingen av EA og hennes tilkommende, som ikke var veldig bra. Jeg har hørt lignende styggheter om for eksempel Østli tidligere på et annet forum, og synes det er svært lite sympatisk. Det er åååå.... så lett å gjøre, men sier man noe om hva slags drittbikkjer de har prøvd å gjøre noe med? Og hva slags forutsetning har den som skriver for å vurdere, eller hva slags motiver ellers?

Jeg har nå observert berømte "mykiser" nærmest si til eiere at de må regne med 2-3-4 ÅR før ting vil virke, eller sett at ting aldri virket - eller at de vanskelige hundene ble gitt opp og hysjet ned... Der folk som TØ faktisk er med på å gi disse hundene et liv, selv om man muligens må ta litt tak i ting, også bokstavelig talt - kanskje for å nå inn? Det er noe med å få enkelte hunder til å "snap out of it", der de går helt inn i seg selv. Og hvor fælt er det EGENTLIG for hunden? Jeg tror eiere som går og gnager og småkjefter urettferdig og blir sure/fortvilet/redde for hva hunden kan gjøre/sinte på hunden og seg selv i det lange løp, er verre reelt sett, enn en eier som sier fra en gang eller to kontant og bestemt uten å bli sint og klarer å vise hunden en vei ut av det.

Jeg er vel i prinsippet for positiv trening, men når det er eiere som slemt sagt har mislykkes med hunden, og gått kanskje i årevis (nå snakker jeg generelt!!) og latt hunden få lage seg et dårlig atferdsmønster, så tror jeg neppe de vil kunne rettledes til BÅDE å endre seg selv og det de gjør eller ikke gjør, og klare å trene om sin egen hund gjennom reinspikka positive metoder - uten erfaring med dem fra før.

Og hvilken erfaring har den som OBSERVERER og refererer det egentlig? Jeg har sett "bleeding heart"-dyre"elskere" sukke og stønne om hvor forferdelig for eksempel agility er... hvor stressende og grusomt det er, og TENK! noen snakket HARDT til hunden sin, ropte på den i SKARP stemme, der andre ser en giret hund som har det utrolig gøy men som tar av litt. Så det er øyet som ser. For andre hundefolk med resultater og erfaring, vil trekke frem NETTOPP folk som TØ og EA som dyktige hundefolk...

[Tonje]

Jeg vet ihvertfall at dette ikke kommer til å gå over,og jeg må ta tak i det nå. Vi har fått time hos Turid Buvik torsdag om to uker,så da er vi forhåpentligvis på rett vei.

[belgerac]

Jeg vet ihvertfall at dette ikke kommer til å gå over,og jeg må ta tak i det nå. Vi har fått time hos Turid Buvik torsdag om to uker,så da er vi forhåpentligvis på rett vei.

Hei!

Har fulgt med tråden din. Bra erkjennelse det, at hunden ikke vil "vokse det av seg". For det skjer sannsynligvis ikke... Det bruker som regel å være "noe" der som man bør jobbe med.

Bra at du søker skikkelig hjelp nå. Mye heller søke hjelp "for sikkerhets skyld", enn altfor sent.. Uansett vil du få bra innspill til videre trening med hunden, om ikke annet

Vil bare få gi deg et lite tips: Det er to uker til du har time. En god del adferdsproblemer har en innfallsvinkel som består i å nullstille hundens stressnivå. Skulle ikke forundre meg om TB tenker litt sånn... Dvs man skåner og skjermer hunden fra belastende situasjoner over en kortere periode slik at den kommer seg ned på et stressnivå som gjør hunden istand til å lære nytt adferdsmønster. Bruk de neste par ukene fremover til å skjerme hunden fra situasjoner den ikke klarer av med, så vil dere komme tidligere igang med treningsplanen når den er klar. Kjør på med øde skogsturer med masse fokus på kontakt og mestringsøvelser. Uten krav og pes, men heller med stor grad av lek, morro og positv forsterkning. Bare deg og hunden, sammen. Klarer du å styrke båndet til hunden, og lar den få mulighet til å føle seg meget vel i ditt selskap, står du enda bedre rustet når dere går i gang med trening

Lykke til da!

[Tonje]

Tusen takk for tips Hmm,jeg hadde egentlig planer om utstilling til helga (skal ikke stille selv,men se på kjente). Men jeg er stygt redd for at jeg må droppe den.. Føler ikke at det blir helt rettferdig overfor hunden egentlig.

[Gry]

Jeg er litt sjokkert jeg - over deg Hulda - ærlig talt..... Av alle navn som er nevnt her er vel EA den eneste som har resultater å vise til med egne hunder. Dvs. hun har da i det minste bevist at det hun holder på med virker. Og det virker i veldig også - om man skal tenke ut ifra resultatene.

Mulig de andre som er nevnt også har fått til ting, men jeg har ikke hørt navnene på andre enn Gry Løberg og navnet hennes har jeg ikke hørt i forbindelse med "praktiske resultater med egen hund" - men gjennom artikler osv. (som er veldig bra faktisk).

Nå er jo jeg da veldig for en "hands on aprouch" til ting, jeg liker folk som faktisk "ser" hva som er problemet og ikke folk som kommer med en hel masse synsing om at dersomatte, hvisomatte osv. Nei, jeg sier ikke at juling er tingen, men har man en vanskelig hund som man vil ha kontroll på - ja, så hjelper det veldig å finne ett vettugt menneske som kan hjelpe deg å få kontroll. Med kontroll (ved at hunden ikke får velge) vil også hundens selvsikkerhet øke og selv om man da i utgangspunktet behandler symptomene så vil også årsaken forsvinne den dagen poletten ramler ned hos hunden og den føler at den er på nett igjen.

Å lære en hund alternativ adferd i form av en bankers kommando som sitt eller ligg i tilfeller der hunder uttaggerer er en metode som brukes av svært mange anerkjente mennesker EA, Terje Østli m.fl. - og felles for disse er at faktisk har oppnådd resultater. De leser det de ser og forsøker ikke å gjette seg til hva hunden tenker - og DET er en vesentlig forskjell.

Kunne ikke dy meg Belgerpia

Det ser ut til at du setter likhetstegn med resultater i konkurranser og feridgheter med å endre atferd hos hunder med atferdsproblemer. Jeg er ikke helt enig med deg der.

Jeg kjenner til flere hundetrenere som har gjort det bra i konkurranser, noen av disse kan masse om hund, jobber som instruktør på si og noen av disse igjen hjelper også til med atferdsproblemer på hunder. Noen av disse er flinke andre er ikke flink med atferdsproblemer. Så kjenner jeg noen som er veldig flink med egen hund, men har ikke deltatt stort på konkurranser, de er kunnskapsrike, er instruktører og noen av disse jobber også med atferdsproblemer og er kjempeflinke. Så kjenner jeg noen som har pulste litt med hundetrening, ikke har trent så veldig mye, men har stor interesse av atferdsproblemer og jobber med dette og er dyktige.

Tja - det finnes mange varianter her - vil ikke si at det nødvendigvis er noen automatikk i at en lang merittliste i hundesport = dyktig med atferdsproblemer hos hund.

Blir vel nesten det samme som å si at en dyktig trener i fotball = en dykrig barnepsykolog??

Det jeg har lært mest av mht atferdsproblemer er gjennom min praksis som atferdskonsulent - jeg lærer av hver eneste hund og familie som kommer på konsultasjon.

[mara]

Jeg vil bare skyte inn at der høres ut som oppdretter ikke vil blande seg rett og slett.. Det er IKKE typisk atferd for whippethanner på tre år.

[Gry]

Når jeg har atferdskonsultasjoner pleier jeg ofte å spørre om hundeeier har hatt kontakt med oppdretter, kjenner til om tispa har liknende atferd eller om kullsøsken har noe avd et samme. Til dags dato har ingen oppdrettere fortalt valpekjøper/hundeeier at kullsøsken har noe av de samme atferdsproblemene, at tispa har liknende atferd eller at det aktuelle atferdsproblemet erkjent i rasen.

Dette er også rapportert av andre atferdskonsulenter i utlanandet. Oppdretter forteller hundeeier at det er han/hun sin feil at hunden har atferdsproblemet.

[Tonje]

Jeg må bare få "forsvare"oppdretter litt her.Han har aldri lagt noe som helst skyld på meg. Han snakket med oppdretteren som eier Ikes far,og hun fortalte han at det var helt normalt at hannhundene kommer i en litt mørkere periode i denne alderen. Men at den går over etter kortere eller lengre tid.

Men hun har aldri sett Ike,og jeg er sikker på at hvis de hadde sett han,hadde de ment noe annet.

Så vil jeg legge til at jeg vet at dette ikke kommer til å gå over av seg selv,og derfor går jeg til atferdspesialist. Jeg har aldri vært borti lignende atferd på egne hunder,og jeg takler det rett og slett ikke rett. Så jeg håper at JEG klarer å lære meg å gjøre det riktige i opphetete situasjoner,som også vil hjelpe hunden på rett vei.

[akela]

Er det en importhanne...? Hvis hans eier hevder dét er normalt, så tror jeg at jeg hadde stusset - dette er nok ikke slik whippeter pleide å være, eller skal være i dag for den saks skyld... tror jeg da? Whippeter har jo tradisjonelt ofte vært en grei "tilleggshund" i tillegg til andre, større (mynde)raser, og har også vært ansett som den greieste i hele rasegruppen når det gjelder temperament og atferd.

Men ting har skjedd på andre raser, ting kan endre seg i en hel rase i en negativ retning - det er det vel flere eksempler på, fra flere raser. Importerer man mange hunder, så vet man lite om deres søsken - og hvis drevne eiere/oppdrettere har det importerte enkeltindividet, kan deres kyndighet "kamuflere" mye kanskje? Ser det på en annen rase jeg kjenner til, der det rett og slett er blitt en negativ trend - også den har England som hjemland og viktig importland. Og der tester de ikke hundene sine påtagelig mye for det ene eller det andre, noe som vel også svenske whippetklubben har påpekt på helsesiden.

Søkte litt fritt på nettet, og på en svensk side - den gamle hjemmesiden til den svenske whippetklubben - stod det om en amerikansk spørreundersøkelse, der svarene for whippet var (fra 2000):

"Temperament problems reported by owners included nervousness (63, 10%), separation anxiety (73, 11%), dog aggression (45, 7%), dominance aggression (32, 5%), aggression to people (8, 1%), fear biting (8, 1%) and submissive urination (4, 0.6%).

Temperament problems also seem to be way too common, with many Whippets reported as nervous."

I whippetklubbens RAS-beskrivning, altså rasestrategien for fremtiden står det endel relevant - at man kanskje er på vei mot en negativ utvikling... eller har oppdaget noe grums i rasen:

"Situationen i Sverige

Det finns inte mycket dokumentation av rasens mentalitet. Under vintern 2003 gjorde P-E Sundgren en populationsanalys över whippet, i denna fanns också en sammanställning över resultaten för de då 43 mentalbeskrivna whippetarna. Analysen publicerades i Whippet Bladet nr 96 tillsammans med en kommentar från Monika Wounder (mentalbeskrivare och whippetuppfödare). Kortfattat kan sägas att P-E Sundgren ansåg att de tendenser till överdriven rädsla hos rasen som mentalbeskrivningsresultaten visade, borde tas på allvar i aveln.

I övrigt kan noteras att temperament som avlivningsorsak förekommer både i den svenska

hälsoundersökningen från 2000 och de båda amerikanska undersökningarna.

I den svenska enkäten från 2000 ställdes frågan till uppfödarna om de upplevt problem med

mentaliteten hos den egna uppfödningen eller hos rasen i allmänhet.

Det vanligaste svaret var att man upplevt problem med veka hundar, därefter kom problem

med hetsigt temperament och skotträdsla/ljudkänslighet.

Sammanfattning

Mentalbeskrivningens användbarhet som instrument i whippetaveln har diskuterats av flera

grupper vid medlemsmötena. Det finns många frågetecken kring hur man ska använda MH

och vilken nytta man kan ha av att som whippetuppfödare beskriva sina hundar. Fler hundar

behöver beskrivas och rasklubben arbeta med att definiera vad som är önskvärt beteende för

rasen vid beskrivningarna.

Mentalitet – målsättning:

- Klubben verkar för att fler hundar mentalbeskrivs, för att öka kunskapen om rasens

mentala status.

- Klubben verkar för att endast mentalt sunda hundar används i aveln.

Mentalitet – strategier:

- Klubben uppmuntrar till mentalbeskrivning av fler hundar.

- Klubben tar initiativ till mer debatt och information om mentalitetsfrågor i rasen.

Så... du og Ike er neppe alene, og ikke høres det særlig "ekstremt sjeldent" ut heller. Jeg synes det er litt tendenser til det Gry snakker om; at man bagatelliserer endel, og det er litt samme greia.

Lykke til uansett, det er tøft når man føler man har gjort alt og alt det man kan, og det likevel ikke fungerer. Håper du finner fornuftig hjelp.

[LiLi]

Ikke lest hele tråden her, men vil bare anbefale Turid Buvik. Hun har i alle fall grunnleggende læringspsykologi i bunnen, og mye erfaring.

[Gry]

Søkte litt fritt på nettet, og på en svensk side - den gamle hjemmesiden til den svenske whippetklubben - stod det om en amerikansk spørreundersøkelse, der svarene for whippet var (fra 2000):

"Temperament problems reported by owners included nervousness (63, 10%), separation anxiety (73, 11%), dog aggression (45, 7%), dominance aggression (32, 5%), aggression to people (8, 1%), fear biting (8, 1%) and submissive urination (4, 0.6%).

Temperament problems also seem to be way too common, with many Whippets reported as nervous."

Jeg vil være litt forsiktig med å legge for stor vekt på amerikanske undersøkelser som beskriver rasers atferd. Dette fordi samme rase i USA og europa er av ulike populasjoner og kan i mange tilfeller ses på som ulike raser.

Bradshaw og Goodwin skriver:

"The differences between specific breeds in the UK and USA are likely to be affected by genetic variation caused by reproductive isolation. However, they may also be a result of dissimilarities between the two countries in the typical husbandry and socialisation of some breeds, or differences in subjective perceptions of the respondents, e.g. due to differences in the portrayal of breeds in the media on either side of the Atlantic. [..] our results demonstrate the need for care when transposing breed-, or type-specific behavioural advice or treatments between the USA and UK."

Her er hele artikkelen:

Bradshaw, J.W.S. & Goodwin, D(1999).Determination of behavioural traits of purebred dogs using factor analysis and cluster analysis; a comparison of studies in the USA and UKResearch in Veterinary Science, 66 (1), 73 76

[akela]

Whippet er en svært internasjonal rase, med mye importer mellom landene.

Og nettopp at den ble sitert på den SVENSKE whippetklubbens side, og at klubben i sin RAS-strategi peker på hvor lite man vet og at man faktisk BØR begynne å lære/få vite mer - så kan jo ting tyde på at det er "noe" som ligger til grunn for et slikt ønske... at man ser ting ute, eller når man får det inn i egen populasjon, som gjør at man reagerer.

Nei, de nøyaktige prosenttallene kan man sikkert neppe overføre, men nå vil jo slike spørreundersøkelse uansett bare reflektere eiers oppfatning av hva som er et problem. Men både i USA og her og i England er whippeten generelt betraktet som en "kjekk og grei og snill og ikke aggressiv hund", når man leser på rasebeskrivelsene, så grunnsynet/forventningene er iallfall de samme til "typisk whippettemperament".

[Tonje]

Faren til Ike er engelsk import ja.Så det er vel derfor oppdretter ikke kan si så mye om den delen av slekta hans.

[Tonje]

Ja, da har vi vært hos Turid. Jeg er veldig fornøyd med samtalen vi hadde, og har fått masse gode råd og en treningsplan vi skal følge. Og den blir vanskelig.. Hun var dønn ærlig,og la ikke skjul på at dette kom til å ta tid,masse tid.

Hun kunne fortelle meg at Ike var veldig redd,og at vi nå skal styre unna møter med andre hannhunder sålenge treningen pågår. Hun mente at hvis han fikk en uheldig opplevelse en gang til( bli lagt i bakken,få bitt),så er det ikke sikkert han blir bra igjen..

så nå er det bare å sette i gang!

forresten,er det noen her inne som har stabile hannhunder,som har lyst til å hjelpe?

Vi trenger all hjelp vi kan få! (Hundene skal selvfølgelig ikke hilse på hverandre;))