Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg savner henne sånn....


Schæfer-Lover

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ønsker bare å dele en vond sorg med dere som vil høre... :yes:

Før elsker jeg hester over ALT på jord. :rolleyes: og jeg kunne ikke tenke meg å drive med noe annet enn det...

Påsken 2003 ble jeg hestepasser for ei pensjonert travhoppe, som het Svarta...

Vi hadde det kjempe koselig sammen og gjodre alt...

Hun kunne desverre ikke ris på, pga hun. var veldig veldig nervøs... Hadde mange ganger problemer med å kontrollere henne når jeg skulle ta henne inn fra paddocken... Hun steilet og rygget og gjorde alt for å slippe unna... Men det var noe med stemmen min som roet henne det hver gang...

Det var som hun følte seg trygg hos meg ;)

En dag fikk jeg beskjed om at hun skulle avlives.. Eieren gadd ikke ha henne mer, og jeg ville jo ikke skilles fra "min" kjære hest som jeg hadde blitt SÅ glad i <333 Så jeg bad og bad om å få kjøpe henne for en billig penge.. Men fikk et blankt NEI fra mine foreldre.. Med ettertanke så var det et smart beslutning, for jeg vet ikke hvor mye tid jeg evt. hadde hatt til henne nå som skolen krever så mye..

Men uansett så er jeg 100% sikker på at hun hadde fått det så mye bedre om jeg hadde fått kjøpt henne, for forholdene var ikke de aller beste der hun stod, helt ALENE...

Hun gikk ikke travløp lenger pga. hun hadde hatt en skade i beinet sitt som bare hadde blitt værre jo mer hun løp travløp... Men etter hennes travekarriære blei hun ofte ridd på og tatt godt vare på a noen jenter.. Helt til eieren fikk seg ny hest!

Da var hun liksom ikke bra nok lenger og ble stående inne.. Hun fikk omtrent ikke vært ute heller... Mens sola skinte utenfor, stod Svarta inne i stallen sammen med støv og møkk...

Jeg kjenner bare kroppen DIRRE av sinne når jeg tenker på hvordan hun ble behandla... :)

Hovedgrunnen til at mamma og pappa ikke ville la meg kjøpe henne var fordi hun var en veldig nervøs hest! Og trengte masse tilsyn.. Egetlig trengte hun å starte helt på nytt igjen... Noe som jeg var 100% sikker på at jeg skulle klare med henne... Jeg hadde lagt planen helt ferdige og var nesten oppi skyene da jeg foreslo det for mamma og pappa...

Og som tida gikk, skjedde det no fælt...

En dag jeg var å besøkte bestefaren min som bodde i nabohuset ved stallen, skjønte jeg at noe var fryktelig galt.. det var så stille.. så merkelig stille liksom på den lille gården hvor Svarta holdt til...

Besta fortalte meg at slakterbilen hadde vært å henta Svarta tidligere i dag, og jeg kjente hvordan det stakk i hjertet mitt :)

Jeg måtte ha frisk luft, og gikk ut og satte meg på huk bak låven og strigråt... Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, men minst. 1 time.. Jeg kunne ikke noe for det... Og min BESTE venn hadde blitt slaktet ;)

Det er nå over 2 år siden hun ble tatt, datoen var 17. oktober.2005... Det er en dato jeg alltid kommer til å huske så lenge jeg lever...

Som sagt, det er over 2 år siden nå, og sorgen og savnet ette min kjære venn er fortsatt like stort... :P

Det hender at jeg ser på bildet av henne, og gråter meg i søvn...

;)

Og etter at dett skjedde har jeg gradvis mistet interessen for hester, for jeg orker ikke oppleve det en gang til... Nei uff...

Så nå har jeg sluttet, men hester vil alltid ha en spesiel plass i hjertet mitt <3

Her er et bilde av henne og min arm.... </3

post-2182-1178266896_thumb.jpg

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...