Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer er no' dritt.


molly

Recommended Posts

Jepp, fordommer er no' dritt.

Har nettopp kommet inn fra tur med dyret. Litt nedi gata her treffer vi en løs hund. Den kommer mot oss og blir stående sånn ca 2-3 m i fra. Jeg hører i det fjerne noen som roper, men bikkja vifter ikke med øret engang. Jeg ser det er en schäfer-blanding, en stor gutt, og pelsen på rygg og nakke står rett opp...

Jada, jeg kan ikke si annet enn at jeg blir en smule stresset. At bikkja mi og er litt usikker i situasjonen, er det og liten tvil om, noe jeg antakelig påvirker... Jeg liker det meste av bikkjer jeg altså, men jeg liker de spesielt godt når de er under kontroll, noe denne ikke var...

Men i hvert fall, denne store hunden (som viste seg å være Schäfer/Flat/BC blanding) var en trygg, stødig og grei hund på hele 9 år. En slik hund som bare får alle andre hunder til å oppføre seg eksemplarisk og helt uten nykker. Jeg har sjelden sett min hund mer høflig og korrekt enn i møte med denne hunden. Så utrolig morsomt! Et lærerikt møte, kanskje mest for meg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra det gikk fint :)

Jeg har også fordommer mot enkelte raser. Jeg liker rasene i det forstand, men jeg vil ikke at hundene mine skal hilse på de :) Dette gjelder spesielt Am. staff o.l og akita inu o.l. Etter at den lille tutta mi ble tatt skikkelig av en akita(og den ville jo ikke gi seg...), så har den/de rasene kommet opp på listen. Jeg er overhode ikke redd rasene, men vet at Tassa har veldig lite å stille opp med mot disse.

Jeg kommer helt sikkert med flere raser, men det var disse her jeg kom på i farten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er fordommer - noe annet er... skal vi kalle det "realistiske forventninger", "statistisk sannsynlighet"... eller kanskje bare erfaring?

Jeg skygger unna en del raser eller eiere :) til det motsatte er bevist. Jeg ville aldri storme vekk dersom jeg traff noen med to løse collier eller to løse tibetanske terriere eller whatever, der jeg passer mye, mye mer på hvis det er snakk om motkommende løse akitaer eller amstaffer :)

Men er det hyggelig og ordentlige hunder/eiere tar vi til gjengjeld gjerne følge, uansett rase - for at ikke HUNDENE skal bli rasister... de trenger positivt påfyll, de også.

For i vårt tilfelle handler det like mye om hundene mine sine... ikke forventninger, men erfaringer. Hunder har ulikt språk, og mine forskjellsbehandler ulike raser sterkt, både positivt og negativt, ut fra sine egne forutsetninger. Eldstemann liker nær sagt enhver hund av liten rase, men synes egentlig at store hunder kan gå der borte så går vi her, mens minsten er uinteressert i å måle krefter med alt som ligner jakthunder, mens bullehunder vekker muskelmålesansen hans!

Så det kan handle like mye om negative forventninger til hvordan egen hund vil reagere på visse raser, er min personlige lille "fordomsunnskyldning".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg har også fordommer mot enkelte raser. Jeg liker rasene i det forstand, men jeg vil ikke at hundene mine skal hilse på de :) Dette gjelder spesielt Am. staff o.l og akita inu o.l. Etter at den lille tutta mi ble tatt skikkelig av en akita(og den ville jo ikke gi seg...), så har den/de rasene kommet opp på listen. Jeg er overhode ikke redd rasene, men vet at Tassa har veldig lite å stille opp med mot disse. Jeg kommer helt sikkert med flere raser, men det var disse her jeg kom på i farten ;)
Vetta søren jeg, Crizpo ;) Jeg tror ikke at jeg har spesielle fordommer mot raser, - noen enkeltindivider har jeg derimot en skepsis til ... men det går altså ikke på rase men mest på hund og eier :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis den erfaringen at løse hunder, går det stort sett greit å møte. Mulig jeg har vært heldig og ikke møtt på så mange løse hunder (med Tulla), men med Casper gikk det alltid alltid greit. Det var forsåvidt takket være han, og ikke alltid de løse hundene. Det er mange situasjoner jeg har vært i med Casper, som jeg vet at ikke hadde endt like godt hadde det vært Tulla i andre enden av båndet. Så sin egen hund har jo endel å si for om det går bra eller ikke.

Men generelt sett er jeg mer skeptisk til schæfere, de har et språk mange andre raser ikke helt forstår/liker, med mindre de er sikkert en vant til schæfere selv, noe ingen av mine hunder har vært.

Fuglehunder blir jeg nesten glad for å møte, de er jo stort sett bare herlige og vimsete og glade, tenker da på settere spesielt. Syns derimot ofte litt synd på de når eieren tar de igjen.. Akitaer har jeg i det siste fått møtt noen av, og derfor blitt mer obs på de. De er jo relativt sjeldne, men de få jeg har møtt har vært i bånd, hvor eieren har sagt at jeg ikke skal slippe min hund bort til deres, for å si det på den måten.

Ellers ser jeg an folkene bak hunden. Jeg har ofte snudd og gått en annen vei bare pga hvordan eieren så ut, så der er jeg nok "rasistisk". På den andre siden har jeg opplevd å blitt sett rart på, blitt skygget unna, eller ikke tatt seriøst, pga måten jeg eller bikkja så ut på, den tiden jeg hadde dreads og svart hund. Bare det å ha en svart hund betyr jo at hunden er farlig, i følge mange, som ble veldig overrasket når de fikk høre at han slett ikke var det, og at han mest sannsynlig ikke kom til å bite når de fikk hilse.. :rolleyes: Dreads = hasj-røykende svin, så jeg skjønner jo at de syns jeg var litt rar (selv om jeg aldri har røyket hasj).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel si at jeg har "fordommer" mot schæfer. Ikke mot alle, men hvis jeg møter på en ukjent løs schæfer uten eier, eller med en eier uten kontroll og jeg ikke kjenner - så tenker jeg det værste.

Grunnen til dette er at jeg har hatt noen lite hyggelige møter med schæfere som liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, i likehet med min forrige hund - dessverre utviklet fordommer mot schäfere og schäfer-blandinger.. Hunden min ble angrepet ved tre ulike anledninger, og etter det har jeg skygget unna disse med mindre jeg har kontakt med eier og denne sier at hunden er stabil. På mandag hadde jeg med sheltie-valpen til den lokale hundeklubben, hvor vi skulle på valpekurs. Der var det en mann med en flat som gikk løs. Flaten sto med bust på ryggen, og kom sakte mot oss. Jeg kjente panikken stige, men ville for all del unngå å løfte hunden, noe som var mitt første instinkt å gjøre...

Det viste seg jo at denne hunden også var verdens koseligste, og den sto helt stille og logret mens Buster fikk utforske og snuse så mye han ville. Godt at man av og til får gode erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg også er litt skeptisk til schæfere, da jeg enda har til gode å møte en schæfer som går godt overens med andre hunder. Har samme erfaring med polarhunder, det vil altså si raser som samojed, alaskan malamute osv. Synd selvfølgelig, for det finnes jo snille individer innenfor disse rasene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene jeg har størst fordommer mot - forutenom schæferen - er mine egne. Det kunne aldri falt meg inn å gå bort til eller klappe en krølle uten å forsikre meg om at det var greit først,(der handelr det vel mer om rasekunnskap) og jeg holder hundene mine borte fra andre belgere frem til jeg ser at de er greie <_<

Lyra har alllerede blitt rasist: hun fikser ikke terver. Jeg aner ikke hvorfor, javel så var det en som prøvde å tygge på henne for ca en måneds tid siden, men den første sterke negative reaksjonen hun hadde mot en terv var når snilleste tervgutten i belgerklubben kom løpende bort for å hilse og det var lenge før møtet med tispa som overfalt henne. Han er ikke mer uvøren enn O`store Lokegud, men han var dritskummel! De lekte godt like etterpå, men hun takler altså fortsatt ikke terver som stikker snuta borti henne. Da smeller det.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor som sagt, for jeg visste at denne gutten var supersnill (han er Loke i tervdrakt) og kan umulig ha overført noen skepsis.

Loke er også rasist..Groenendael hannhunder er dritekle (vært litt for mye rundt belgerringen på utstillinger)og han hadde en greie med Borzoier etter en negativ erfaring. Borzoi skrekken ser ut til å gi seg etter et hyggelig møte med noen noen Lill suset rundt med, men Groenendaelhannhunder er farlige inntil det motsatte er bevis :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har jo en sånn stor mannevond hanschæfer, jeg da... :yes:

Neida... Han er jo ikke mannevond, ikke hundevond heller... Men fordi han er sinnsykt brå og gjør så enormt mye ut av seg er jeg fordømmende på andres vegne, jeg. For å ikke skape enda dårligere rykte for rasen tar jeg konsekvensen av det å ha en svær schæfer som virkelig ser mannevond ut når han ser noen han vil hilse på. Med andre ord slipper jeg han aldri bort til mennesker (eller dyr) før jeg har fått forklart det at han bare er en altfor stor valp som ikke har lært å hilse pent..

Jeg er ikke egentlig fordømmende ovenfor noen rase, jeg. Selvom hunden du møter ser ut som tidenes skjønneste lille/store skapning kan en jo aldri være helt sikker på at den faktisk ikke er ute etter bøll uten å ha prata litt med eieren på forhånd. Unner ikke voffen min flere dårlige opplevelser med andre hunder uansett om det er med en jack russel terrier eller om det er med en irsk ulvehund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi fikk smake en sånn fordom en dag her... En av naboene har en liten hvit puddelsak, og samboern og Atheo sykla forbi- mannen tar hunden sin i armene og tviiiholder, men hunden vrei seg ut og la på sprang etter Atheo... Espen stoppa opp, og tok hunden i halsbåndet. Atheo satt bare der- mens det lille dyret løp rett i foten på han og glefsa og beit.

Så gikk Espen tilbake med hunden til eieren, og han unnskyldte seg fælt, for han hadde virkelig trodd at hunden hans koms til å bli oppspist tvert! :) Det skjedde slettes ikke. Og vi har en sånnen fæl og skummel schäfer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler ikke små terriere. Tassen har blitt angrepet av flere Cairn terriers. (skrev jeg det rett?) Og nabohunden på hytta sto i en time og knurret på Tassen helt til eierne måtte ta den med hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC-hannhunder har jeg også litt dårlig erfaring med, min hund har blitt bitt av et par stykker. Ikke noen alvorlige skader verken fysisk eller psykisk, men litt skeptisk har han jo blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg bare spørre hvorfor schæferen har et språk ingen andre hunder forstår?

Har noen interessante artikler om det liggende her på pc'en. Kanskje du kunne fortalt meg hvordan jeg laster de opp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...