Gå til innhold
Hundesonen.no

Fordommer er no' dritt.


molly

Recommended Posts

Jepp, fordommer er no' dritt.

Har nettopp kommet inn fra tur med dyret. Litt nedi gata her treffer vi en løs hund. Den kommer mot oss og blir stående sånn ca 2-3 m i fra. Jeg hører i det fjerne noen som roper, men bikkja vifter ikke med øret engang. Jeg ser det er en schäfer-blanding, en stor gutt, og pelsen på rygg og nakke står rett opp...

Jada, jeg kan ikke si annet enn at jeg blir en smule stresset. At bikkja mi og er litt usikker i situasjonen, er det og liten tvil om, noe jeg antakelig påvirker... Jeg liker det meste av bikkjer jeg altså, men jeg liker de spesielt godt når de er under kontroll, noe denne ikke var...

Men i hvert fall, denne store hunden (som viste seg å være Schäfer/Flat/BC blanding) var en trygg, stødig og grei hund på hele 9 år. En slik hund som bare får alle andre hunder til å oppføre seg eksemplarisk og helt uten nykker. Jeg har sjelden sett min hund mer høflig og korrekt enn i møte med denne hunden. Så utrolig morsomt! Et lærerikt møte, kanskje mest for meg... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra det gikk fint :)

Jeg har også fordommer mot enkelte raser. Jeg liker rasene i det forstand, men jeg vil ikke at hundene mine skal hilse på de :) Dette gjelder spesielt Am. staff o.l og akita inu o.l. Etter at den lille tutta mi ble tatt skikkelig av en akita(og den ville jo ikke gi seg...), så har den/de rasene kommet opp på listen. Jeg er overhode ikke redd rasene, men vet at Tassa har veldig lite å stille opp med mot disse.

Jeg kommer helt sikkert med flere raser, men det var disse her jeg kom på i farten ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er fordommer - noe annet er... skal vi kalle det "realistiske forventninger", "statistisk sannsynlighet"... eller kanskje bare erfaring?

Jeg skygger unna en del raser eller eiere :) til det motsatte er bevist. Jeg ville aldri storme vekk dersom jeg traff noen med to løse collier eller to løse tibetanske terriere eller whatever, der jeg passer mye, mye mer på hvis det er snakk om motkommende løse akitaer eller amstaffer :)

Men er det hyggelig og ordentlige hunder/eiere tar vi til gjengjeld gjerne følge, uansett rase - for at ikke HUNDENE skal bli rasister... de trenger positivt påfyll, de også.

For i vårt tilfelle handler det like mye om hundene mine sine... ikke forventninger, men erfaringer. Hunder har ulikt språk, og mine forskjellsbehandler ulike raser sterkt, både positivt og negativt, ut fra sine egne forutsetninger. Eldstemann liker nær sagt enhver hund av liten rase, men synes egentlig at store hunder kan gå der borte så går vi her, mens minsten er uinteressert i å måle krefter med alt som ligner jakthunder, mens bullehunder vekker muskelmålesansen hans!

Så det kan handle like mye om negative forventninger til hvordan egen hund vil reagere på visse raser, er min personlige lille "fordomsunnskyldning".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg har også fordommer mot enkelte raser. Jeg liker rasene i det forstand, men jeg vil ikke at hundene mine skal hilse på de :) Dette gjelder spesielt Am. staff o.l og akita inu o.l. Etter at den lille tutta mi ble tatt skikkelig av en akita(og den ville jo ikke gi seg...), så har den/de rasene kommet opp på listen. Jeg er overhode ikke redd rasene, men vet at Tassa har veldig lite å stille opp med mot disse. Jeg kommer helt sikkert med flere raser, men det var disse her jeg kom på i farten ;)
Vetta søren jeg, Crizpo ;) Jeg tror ikke at jeg har spesielle fordommer mot raser, - noen enkeltindivider har jeg derimot en skepsis til ... men det går altså ikke på rase men mest på hund og eier :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heldigvis den erfaringen at løse hunder, går det stort sett greit å møte. Mulig jeg har vært heldig og ikke møtt på så mange løse hunder (med Tulla), men med Casper gikk det alltid alltid greit. Det var forsåvidt takket være han, og ikke alltid de løse hundene. Det er mange situasjoner jeg har vært i med Casper, som jeg vet at ikke hadde endt like godt hadde det vært Tulla i andre enden av båndet. Så sin egen hund har jo endel å si for om det går bra eller ikke.

Men generelt sett er jeg mer skeptisk til schæfere, de har et språk mange andre raser ikke helt forstår/liker, med mindre de er sikkert en vant til schæfere selv, noe ingen av mine hunder har vært.

Fuglehunder blir jeg nesten glad for å møte, de er jo stort sett bare herlige og vimsete og glade, tenker da på settere spesielt. Syns derimot ofte litt synd på de når eieren tar de igjen.. Akitaer har jeg i det siste fått møtt noen av, og derfor blitt mer obs på de. De er jo relativt sjeldne, men de få jeg har møtt har vært i bånd, hvor eieren har sagt at jeg ikke skal slippe min hund bort til deres, for å si det på den måten.

Ellers ser jeg an folkene bak hunden. Jeg har ofte snudd og gått en annen vei bare pga hvordan eieren så ut, så der er jeg nok "rasistisk". På den andre siden har jeg opplevd å blitt sett rart på, blitt skygget unna, eller ikke tatt seriøst, pga måten jeg eller bikkja så ut på, den tiden jeg hadde dreads og svart hund. Bare det å ha en svart hund betyr jo at hunden er farlig, i følge mange, som ble veldig overrasket når de fikk høre at han slett ikke var det, og at han mest sannsynlig ikke kom til å bite når de fikk hilse.. :rolleyes: Dreads = hasj-røykende svin, så jeg skjønner jo at de syns jeg var litt rar (selv om jeg aldri har røyket hasj).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan vel si at jeg har "fordommer" mot schæfer. Ikke mot alle, men hvis jeg møter på en ukjent løs schæfer uten eier, eller med en eier uten kontroll og jeg ikke kjenner - så tenker jeg det værste.

Grunnen til dette er at jeg har hatt noen lite hyggelige møter med schæfere som liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har, i likehet med min forrige hund - dessverre utviklet fordommer mot schäfere og schäfer-blandinger.. Hunden min ble angrepet ved tre ulike anledninger, og etter det har jeg skygget unna disse med mindre jeg har kontakt med eier og denne sier at hunden er stabil. På mandag hadde jeg med sheltie-valpen til den lokale hundeklubben, hvor vi skulle på valpekurs. Der var det en mann med en flat som gikk løs. Flaten sto med bust på ryggen, og kom sakte mot oss. Jeg kjente panikken stige, men ville for all del unngå å løfte hunden, noe som var mitt første instinkt å gjøre...

Det viste seg jo at denne hunden også var verdens koseligste, og den sto helt stille og logret mens Buster fikk utforske og snuse så mye han ville. Godt at man av og til får gode erfaringer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må innrømme at jeg også er litt skeptisk til schæfere, da jeg enda har til gode å møte en schæfer som går godt overens med andre hunder. Har samme erfaring med polarhunder, det vil altså si raser som samojed, alaskan malamute osv. Synd selvfølgelig, for det finnes jo snille individer innenfor disse rasene også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene jeg har størst fordommer mot - forutenom schæferen - er mine egne. Det kunne aldri falt meg inn å gå bort til eller klappe en krølle uten å forsikre meg om at det var greit først,(der handelr det vel mer om rasekunnskap) og jeg holder hundene mine borte fra andre belgere frem til jeg ser at de er greie <_<

Lyra har alllerede blitt rasist: hun fikser ikke terver. Jeg aner ikke hvorfor, javel så var det en som prøvde å tygge på henne for ca en måneds tid siden, men den første sterke negative reaksjonen hun hadde mot en terv var når snilleste tervgutten i belgerklubben kom løpende bort for å hilse og det var lenge før møtet med tispa som overfalt henne. Han er ikke mer uvøren enn O`store Lokegud, men han var dritskummel! De lekte godt like etterpå, men hun takler altså fortsatt ikke terver som stikker snuta borti henne. Da smeller det.. Jeg skjønner ikke helt hvorfor som sagt, for jeg visste at denne gutten var supersnill (han er Loke i tervdrakt) og kan umulig ha overført noen skepsis.

Loke er også rasist..Groenendael hannhunder er dritekle (vært litt for mye rundt belgerringen på utstillinger)og han hadde en greie med Borzoier etter en negativ erfaring. Borzoi skrekken ser ut til å gi seg etter et hyggelig møte med noen noen Lill suset rundt med, men Groenendaelhannhunder er farlige inntil det motsatte er bevis :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har jo en sånn stor mannevond hanschæfer, jeg da... :yes:

Neida... Han er jo ikke mannevond, ikke hundevond heller... Men fordi han er sinnsykt brå og gjør så enormt mye ut av seg er jeg fordømmende på andres vegne, jeg. For å ikke skape enda dårligere rykte for rasen tar jeg konsekvensen av det å ha en svær schæfer som virkelig ser mannevond ut når han ser noen han vil hilse på. Med andre ord slipper jeg han aldri bort til mennesker (eller dyr) før jeg har fått forklart det at han bare er en altfor stor valp som ikke har lært å hilse pent..

Jeg er ikke egentlig fordømmende ovenfor noen rase, jeg. Selvom hunden du møter ser ut som tidenes skjønneste lille/store skapning kan en jo aldri være helt sikker på at den faktisk ikke er ute etter bøll uten å ha prata litt med eieren på forhånd. Unner ikke voffen min flere dårlige opplevelser med andre hunder uansett om det er med en jack russel terrier eller om det er med en irsk ulvehund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, vi fikk smake en sånn fordom en dag her... En av naboene har en liten hvit puddelsak, og samboern og Atheo sykla forbi- mannen tar hunden sin i armene og tviiiholder, men hunden vrei seg ut og la på sprang etter Atheo... Espen stoppa opp, og tok hunden i halsbåndet. Atheo satt bare der- mens det lille dyret løp rett i foten på han og glefsa og beit.

Så gikk Espen tilbake med hunden til eieren, og han unnskyldte seg fælt, for han hadde virkelig trodd at hunden hans koms til å bli oppspist tvert! :) Det skjedde slettes ikke. Og vi har en sånnen fæl og skummel schäfer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler ikke små terriere. Tassen har blitt angrepet av flere Cairn terriers. (skrev jeg det rett?) Og nabohunden på hytta sto i en time og knurret på Tassen helt til eierne måtte ta den med hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC-hannhunder har jeg også litt dårlig erfaring med, min hund har blitt bitt av et par stykker. Ikke noen alvorlige skader verken fysisk eller psykisk, men litt skeptisk har han jo blitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg bare spørre hvorfor schæferen har et språk ingen andre hunder forstår?

Har noen interessante artikler om det liggende her på pc'en. Kanskje du kunne fortalt meg hvordan jeg laster de opp? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...