Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken allergivennlig rase har minst krevende pels?


janne&kenny

Recommended Posts

hvorfor bør jeg ikke avle hvis jeg ville hatt en hvit? Bare lurer...

Hvit er ikke en godkjent farge for Boxer, og du vil derfor ikke få den premiert på utstilling. De fleste (seriøse) boxer oppdrettere som får hvite avkom setter avlssperrre på disse. Til og med "klubben for hvite boxere" (eller hva den nå heter) anbefaler at man ikke setter de hvite ut i avl.

Dette er både p.g.a. feilfargen, men også fordi denne fargen har en høyere forekomst av døve valper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar
Hvit er ikke en godkjent farge for Boxer, og du vil derfor ikke få den premiert på utstilling. De fleste (seriøse) boxer oppdrettere som får hvite avkom setter avlssperrre på disse. Til og med "klubben for hvite boxere" (eller hva den nå heter) anbefaler at man ikke setter de hvite ut i avl.

Dette er både p.g.a. feilfargen, men også fordi denne fargen har en høyere forekomst av døve valper.

Det stemmer at vi i Snowboxer klubben er IMOT at noen avler på de hvite Boxerene, av den ene og rene grunn for : Hvorfor gjøre dette problemet større ?

En av mange unnskyldninger oppdrettere har brukt for at det er greit å avlive hvite valper er at de er redde for at de skal komme i gærne hender, at de som vil ha en pitbull lignenede hund og gjerne i kriminelle miljøer skal være de som viser sin interesse. Vi i klubben er for å hjelpe de hvite som er allerede født, ikke prøve å reklamere for at de hvite er bedre enn de andre og vi ønsker at oppdrettere skal få flere hvite, men av den enkle grunn at vi skal ta vare på de som allerede er der.

Vi har nå endelig fått de fleste Boxer oppdrettere i Norge på vår side, de støtter oss og ser ikke på oss som noen hobbysyklubb, vi har 10 års jubileum i år og har kommet for å bli, og det er selv oppdretterene som tar kontakt med oss dersom de får hvite valper i kullet som de vil at vi skal finne nye hjem til.

En oppdretter kan ikke sette avlsperre på en hvit Boxer, men forteller at man ikke skal sette valper på de.Og det problemet har vi aldri hatt heller, da folk er vel kjent med at en hund som ikke er registrert eller er gyldig som farge innen rase at de avler man ikke på.

Ang døvhet på hvite Boxere er dette gjort en undersøkelse av Cecilie Strømstad, vetrinær og Boxeroppdretter selv og i undersøkelsen har det vist seg at hvite Boxere ikke er mere utsatt for sykdommer eller avvik enn hos sine fargede søsken. Men helt hvite hunder og katter kan være født døve, så skal ikke si det ikke forekommer, men da er det viktig å huske på at da er de HELT hvite. Dersom de har en flekk som er farget på seg, så er de ikke i risikosonen engang.

For de som skal ha en familiehund, turkamerat eller en venn så er den hvite Boxeren perfekt, for de som vil dra landet rundt å stille hunden frem til ulike dommere så velger dere en rød eller tigret Boxer.

Håper ikke du vurderer boxer kun for det du sier om at de er fulle av energi ute og rolige inne...

Jeg har ei venninne med en (hvit, faktisk) boxer som er full av energi ja! Både ute og inne. Tror det kommer veldig an på eieren om man får det til, og det gjelder vel de fleste hunder med stort energilager :whistle:

Jeg får stadig spørsmål om jeg putter lykkepiller i maten til mine hunder, da de alltid er så glad og lykkelige, Sara logrer nesten mere enn hun blunker.

Vi har en enkel regel, inne så er vi rolige og ligger stille, mens ute kan vi være bajas HELT til JEG sier ifra og ber de legge seg ned og BLI der. Aldri hatt noe problem med ville hunder som er fulle av energi, enhver hund kan være bajas 24 timer i døgnet dersom eier godtar dette.

Jeg har med meg mine på jobb hver eneste dag, der ligger de stille i 7 timer. Det kommer helt ann på eiere og ikke hunden.

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det slik at det somregel kommer en hvit i hvert kull? Og at det er vanlig å avlive de?

Hvor mye kulde toler Boxeren? Vi har hytte og hadde vert fint om jeg slapp å være bekymra for kulden. Vi er der somregel mest på sommerstid.. Og hvordan er den på inkalling? Noen hunder er jo lettere å trene til inkalling enn andre.

Hvilke sykdommer er vanlige? Er det noen oppdrettere med en kontrakt som sier at vi får halvparten av pengene tilbake hvis hunden er født med en sykdom?

Jeg vet ikke om jeg vil bruke hunden i utstilling og avl, men hvis jeg ikke skal det, er det billigere å kjøpe en hvit boxer? Er de mer utsatt for syksom? Jeg er ikke så opptatt av farge, men liker godt tigret. Hvordan er det med utstillingsfeil? er det mange som har små feil? Jeg tenker i utgangspunktet at jeg vil ha en som jeg kan bruke til utstilling, og hvis jeg har lyst og mulighet så kan jeg ha kull. Men prisen er høy, og jeg har ingenting i mot en en hund med feil farget nese eller noe...

Jeg har sett på mange bilder av boxere.. Jeg ser mye forskjell på nesen på hundene. Noen har veldig mye kortere enn andre. Har det mye og si? Noen ser nesten ut som de har vanlig lang snute... Er det en utstillings feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje Labradoren hadde vert noe, men jeg hadde tenkt meg en hund med litt mer futt i.. Men jeg kjenner jo ikke til Labradoren da. Jeg synest boxeren virker som en kjempe flott rase, men er litt bekymret for at den kanskje trenger mer fysisk trening enn det jeg forestiller meg. Jeg er litt redd for at jeg ikke skal klare det liksom, men tror jeg ser på boxeren enda mer ekstrem enn det den egentlig er.

Jeg har ikke tenkt å ha en hvit bokser. Det er ikke så viktig, men det viktige er at den skal være frisk. Men hvorfor bør jeg ikke avle hvis jeg ville hatt en hvit? Bare lurer...

Ang labrador, så tror jeg det kommer helt an på hvordan du trener den opp, i tillegg til hvilke linjer du velger. Du trenger ikke velge en jaktlabbe for å få en aktiv hund. Tinka (wesminster) sin hund, er muligens mer aktiv enn Tulla er, sånn initiativsmessig sett. Dvs, Tinka tar muligens mer initiativ til å være aktiv enn det Tulla gjør. (Tulla er min springer.) Det samme gjelder Kira (SD). De er jo i slekt også, og jeg oppfatter slett ikke de som late labbiser som luffer langs landeveien.. :) De hopper og spretter og har generelt masse energi og arbeidslyst.

Kanskje springere hadde vert noe.. Jeg kan lese litt om den, men jeg trodde den måtte bli brukt til jakt...? Begge hundene mine har hatt av og på knapp... men jeg har jo hatt puddel da.. de er jo ikke så energiske...

Dere må ikke missforstå! Jeg vil ikke ta vann over hodet! Kom med forslag så blir jeg gla!

Springere MÅ ikke jaktes med, faktisk er det de færreste som blir brukt på jakt (da tenker jeg på "vanlig" springer, den typen jeg og Peers har). Dual-purpose, kalles de. Jaktspringere ser annerledes ut, og gjør det nok ikke særlig bra på utstilling, sånn som jaktlabbis.

Jeg kan jo fortelle om Tulla, som er min springer som sagt. Hun er nok av den mer bedagelige typen springer, og noen reagerer på at hun er for rolig. Hun kan derimot gires ganske godt opp, og være hyper som alle andre hunder. Men springere generelt er nok en smule mer energisk i utgangspunktet, enn henne. Jeg har også jobbet for å få henne så rolig, selv om hun var rolig i utgangspunktet.

Personlig valgte jeg springer fordi jeg ville ha en hund jeg kunne prøve det meste med. Pelsstellet er slett ikke avskrekkende, selv for meg som ikke liker sånt noe særlig. Mye kommer an på kjønn (mengde pels), og på type pels. Noen springere har bedre pels enn andre, hos noen klabber snøen med en gang, hos andre sjelden. Noen har mer beheng enn andre, sånne ting er individuelt. Tisper har mindre mengde pels enn hanner. En skikkelig "overhaling" av hunden min, må jeg ta annenhver mnd. Da er det full klipping både her og der. Ørene klipper jeg oftere, ca to ganger i mnd. Det går jo på et kvarter med en bra maskin og litt øvelse (jeg er ingen frisør). Jeg trenger sjelden å kamme Tulla, for pelsen hennes floker seg lite. Jeg børster/kammer henne når jeg føler for det, eller når jeg ser det trengs. Det er kanskje annenhver uke en gang. I røytetiden oftere, for min egen del mest. Etter å ha (prøvd å ha) kammet igjennom pelsen til en stor golden hanne, klager jeg ikke mer. :closedeyes:

Ellers er springeren en nokså sosial rase, ikke som retrievere som skal elskes av alle, men de fleste er glade og åpne, og hilser gjerne på nye folk. Springere kan plages med diverse, som hudproblemer, allergier og øreproblemer. Dette henger ofte sammen, og er arvelig, selv om det kan dukke opp uten "forvarsel". Man er prisgitt at oppdrettere svarer ærlig når man spør om slike ting, siden det ikke finnes noe register der dette registreres.

Da jeg spurte om hvordan springere var, før jeg kjøpte Tulla, snakket jeg med ei som måtte gå to timer tur hver dag for at hunden skulle være fornøyd. Jeg har ikke det inntrykket av hundene, og tror sånne ting kommer helt an på hva man har vennet hunden til. Går man to timer tur hver bidige dag, forventer jo selvsagt hunden det. Lærer man hunden at noen dager er fridager, andre dager er vi i skogen hele dagen, så trener vi ag, så går vi på tur, osv, så kommer nok ikke dette til å bli et stort problem. Tulla tåler å ha fri i to dager, den tredje dagen er hun mer urolig, og om kvelden er hun da kokos i hodet og har masse energi hun ikke har fått ut. Dette merket jeg forsåvidt ingenting til da jeg hadde firedagers hjemmeeksamen, for da hadde hun selskap av en annen hund. Har inntrykk av at labbiser er noe like på det punktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Janne

Boxere er ingen pysehund som står å fryser når det er litt snø på bakken, den tåler mye kulde og er hardfør så om dere har hytte på fjellet så trenger du ikke å bekymre deg for Boxeren.

Det blir ofte født 1-2 hvite valper i et Boxerkull, dette skjer fordi mange oppdrettere avler på sunne og friske linjer selv om tispen eller hannen har hvitt på seg. For det er da det skjer at det kan bli født hvite dersom foreldrene har hvitt på seg, parrer man 2 tigrete blir det ingen hvite valper. Før var det nokså vanlig at oppdrettere avlivde de hvite valpene, men det er heldigvis blitt helt anderledes nå. Heldigvis så har oppdretterene også skjønt at de hvite ikke er noe dårligere enn de andre og lar de vokse opp. Jeg tror mye av dette kan man takke Norsk Snowboxer klubb for, som har vært ute i felten i 10 år nå og jobbet for arbeidet mot den meningsløse avlivningen.

Hvite Boxere er ikke mere utsatt for sykdommer enn sine søsken, eneste forskjellen er at du ikke kan stille de ut da en Boxer ikke skal ha mere enn 30 % hvite tegninger på seg eller avle på dem. Du betaler halv pris for en hvit Boxervalper og dvs at prisen ligger på runt 6-7000 for de hvite og det dobbelte for de fargede. Så dersom du ønsker å bruke hunden din til utstilling så velger du en som ikke er hvit.

Boxerene vi er vant med å se her i Norge har butte korte mså snuter, men nedover europa og i usa avler de på andre linjer og kan få Boxere med litt lengre snuter. Men de som gjør det bra innen utstilling, både her i landet og resten av europa er Boxere med korte små butte snuter slik vi er vant til å se dem. Spørs om de avler på engelske eller tyske linjer, de engelske linjene er ofte litt mindre enn de tyske, mine er avlet på engelske linjer og mindre i størrelse enn de som er avlet på tyske linjer.

Jeg driver med lydighet med mine og har trent dem siden de var 12 uker, så du får den hunden du vil ha etter hvor mye du legger ned med arbeid i den. Men jeg kan ikke tenke meg at de er vanskligere å få inn på innkalling enn andre hunder, hehe..

Boxeren er en middels stor hund - en hanhund skal være mellom 57 og 63 cm høy og veier vanligvis mellom 28 og 34 kg, en tispe skal være mellom 54 og 59 cm høy og veier vanligvis 23 - 28 kg. En bra boxer er i besittelse av en unik kombinasjon av eleganse og muskulatur og blir ofte sett på som en "hundenes lettvektsatlet". Pelsen er kort og glatt og finnes i to fargevarianter, tigret og rødt. Den røde fargen kan variere fra en lys brun til en nydelig hjorterød. Den tigrede fargen varierer både i bunnfargen, som også kan være alt fra lys gulbrun til mahognyfarget, og i fordelingen av striper, fra svært åpen tigrering til en tigrering som er så tett at hunden nesten virker som den er "omvendt tigret", med brune striper på sort bakgrunn.

Mange boxere har hvite tegninger. Dette er ofte attraktivt og populært, men de hvite tegningene skal ikke være for store (ikke dekke mer enn 1/3 av kroppen). Ikke sjelden fødes det hvite valper i et kull. Denne fargen er ikke akseptert som korrekt i boxer- standarden. Hvite boxere er ikke albino, fargen skyldes at hunden har ekstremt store hvite tegninger.

For mange er likevel det viktigste med boxerens utseende uttrykket. De sjelfulle og talende øynenes plassering i et lett rynket og noe butt hode gjør at du får et uttrykk det knapt nok finnes maken til i hundeverdenen (i hvert fall om du spør en boxerentusiast!)!

Andre kommmentarer: Boxeren kan brukes til alt, og tar alt som en utfordring. Boxeren er fremdeles en uoppdaget brukshund!

Sjekk ut disse oppdretterene, de gjør en knalljobb for rasen mht sunne og friske hunder :

http://home.online.no/~hennilu/

http://home.online.no/~rexob/

http://www.teverica.com/

http://www.boxerdalen.com/

Lykke til med valget av hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg har gått glipp av noe veldig vesentlig i denne diskusjonen, men spørres det ikke etter allergivennlig rase? Hvorfor snakkes det da om boxer og labrador? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ufattelig mange flotte raser! Jeg har sett mye på spesielt Boxeren, men må vurdere om andre hunder passer meg bedre. Har tenkt på Aussie, springer spaniel, flat, toller... m.m. det finnes mange raser! Men jeg henger liksom igjen i Boxeren. Jeg er redd for at den krever for mye. Jeg vil ha en aktiv hund, men jeg vil ikke ha en hund jeg kanskje ikke takkler. Jeg er innstilt på å jobbe med hunden. Boxeren er jo så voldsom.. Jeg hopper frem, tilbake, opp og ned.. Heldighvis har jeg god til å bestemme meg på. Kan boxeren fort bli en problem hund? Tenk hvis jeg ikke klarer å dekke hundens behov i 10 år... Jeg tenkte litt på fòrvert avtale.. men vil ha tispe, og da må vel hunden få noen kull før hun blir min. Men alikevell har jeg muligheten til å levere hunden tilbake om den ikke passer meg. Hvilke andre måter kan man vite det på? Det handler jo også om hvor mye jobb man legger i hunden og hvor interessert. Som sakt er jeg redd for å ikke klare å dekke behovene til en Boxer, men alikevell så er jeg så pass interessert at jeg vil gi ganske mye både av tid og arbeid i hunden. Spesielt hvis jeg får flytte til stavanger og begynne å trene der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg har gått glipp av noe veldig vesentlig i denne diskusjonen, men spørres det ikke etter allergivennlig rase? Hvorfor snakkes det da om boxer og labrador? :)

Hehe, ja du sier noe, men jeg bare svarer på det hun spørr om ang. Boxeren jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg har gått glipp av noe veldig vesentlig i denne diskusjonen, men spørres det ikke etter allergivennlig rase? Hvorfor snakkes det da om boxer og labrador? :)

HAHA! Jo stemmer det :P Tingen er den at det er veldig stor sjangs at jeg har vokst av meg allergien :P :P Jeg har time hos legen 21.05 kl 09.30 :P men jeg vil gjøre det skikkelig og jeg må kanskje på sykehuset. Jeg ble testet når jeg var liten og jeg har astma. Jeg har aldri reagert på hund, men jeg vet jeg har allergien. Noen lever til og med med vanlig hund når de har allergi og de toler noen hunder andre ikke. gleder meg til å få resultatet. Jeg har hatt hunder som ikke røyter for å unngå alt håret rundt på klær osv. Allergien har slått ut en gang når jeg jobbet i fjos, men der er det så mye stoffer at jeg kan jo tole hund :P Dyr, spesielt hund har vert min store interesse helt siden jeg var liten. Jeg kan ikke fatte hvorfor akkuratt JEG måtte få allergi! Alle de andre som ikke liker dyr burde fått det! :):)

Problemet med hunder som ikke mister pels har enormt pels stell! Ellers passer jo storpuddelen ganske bra til meg.. Men nå vil jeg undersøke om andre raser! Får nesten ikke sove på nettene.. Ligger å tenker på alle hunde rasene jeg kan velge mellom :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Janne, selv om du kanskje har vokst av deg allergien nå, burde du kanskje tenke allergivennlig likevel? Hvis du har hatt allergi før, betyr det at du har anlegg for allergi, og da er det en viss sjanse for at allergien kan blusse opp igjen hvis du får deg en hund som utfordrer allergien din mer enn det f.eks puddel vil gjøre. Det er ikke sikkert at det vil skje med en gang. Kanskje det ikke skjer i det hele tatt, eller kanskje det skjer om noen år. Men du må i hvertfall spørre deg selv om det er en sjanse du er villig til å ta. Labradorer, boxere og springere er alle herlige raser, men de er ikke spesielt allergivennlige. Labradorer har mye fett i pelsen, springere har ofte flass/hudproblemer og boxere sikler mer (og før boxerentusiastene hyler opp må jeg legge til at jeg vet at de ikke skal sikle så mye, men det blir mer sikkel med boxer enn med puddel :)) Fett, hudavfall og sikkel er "hovedsynderne" når det gjelder spredning av allergener.

Ellers ser jeg at du er litt bekymret om en boxer blir for mye. Husk at også labradorer er spretne hunder som trenger masse morsjon. Etter min oppfatning bør de fleste av rasene du er inne på her - inkludert storpuddel - få minst en times tur daglig (selv om de kan klare seg med mindre en dag innimellom). Men det er kanskje andre her som har andre oppfatninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Janne, selv om du kanskje har vokst av deg allergien nå, burde du kanskje tenke allergivennlig likevel? Hvis du har hatt allergi før, betyr det at du har anlegg for allergi, og da er det en viss sjanse for at allergien kan blusse opp igjen hvis du får deg en hund som utfordrer allergien din mer enn det f.eks puddel vil gjøre. Det er ikke sikkert at det vil skje med en gang. Kanskje det ikke skjer i det hele tatt, eller kanskje det skjer om noen år. Men du må i hvertfall spørre deg selv om det er en sjanse du er villig til å ta. Labradorer, boxere og springere er alle herlige raser, men de er ikke spesielt allergivennlige. Labradorer har mye fett i pelsen, springere har ofte flass/hudproblemer og boxere sikler mer (og før boxerentusiastene hyler opp må jeg legge til at jeg vet at de ikke skal sikle så mye, men det blir mer sikkel med boxer enn med puddel :)) Fett, hudavfall og sikkel er "hovedsynderne" når det gjeller spredning av allergener.

Ellers ser jeg at du er litt bekymret om en boxer blir for mye. Husk at også labradorer er spretne hunder som trenger masse morsjon. Etter min oppfatning bør de fleste av rasene du er inne på her - inkludert storpuddel - få minst en times tur daglig (selv om de kan klare seg med mindre en dag innimellom). Men det er kanskje andre her som har andre oppfatninger?

Jeg synest ikke 1 times tur er mye! Det er normalt! Jeg har ikke tid til å svare akkuratt nå, men vil ikke at dere skal tro at jeg ikke gidder å gå tur en time til dagen! det skal gå bra...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har selv bøttevis med allergier bla mot hest, ku og katt. Men ikke hund.

Men faktisk er det en rase jeg har reagert på. Hvergang jeg klippet x-en's springer så fikk jeg litt reaksjon, ikke noe plagsomt, men det var der. Gjerne noe å tenke på om du kjøper deg en klipperase..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne at du velger vekk puddel jeg da.. :), men så er jeg kanskje(?) litt raseblind.. :)

Det er veldig lurt av deg å dra til lege/sykehus og ta fullt blodpanel og prikktesting. Ikke bare det ene eller det andre, men begge deler - viktig. :) Bor du i nærheten av Balder klinikken kan jeg også anbefale deg et besøk der. Det koster flesk, men der er de knalldyktige på allergi og har en egen måte å teste det på (Lee Miller -metoden).

Det er fullt mulig å vokse av seg allergi, men på den andre siden så kan den fort komme igjen, desverre. Og en allergi kommer sjelden alene.. Selv er jeg blitt allergisk mot bjørkepollen denne våren, en helt ny og fremmed allergi for min del, og svært så uønsket (men det er en annen sak..)

Du kan jo teste litt på egenhånd frem til den legetimen? Om du lar Bajas sove i sengen din, evnt legger hundehår på puta..? Du merker det nok fort om du reagerer?

Som puddeleier blir jeg stadig overasket over mengden hundehår en hund som røyter legger fra seg, og ikke minst hvordan hårene sprer seg overalt. Det er ikke like lett å holde soverom hundefritt når hundhårene flagrer, så om du ikke tåler at Bajas sover på rommet ditt, så ville jeg ikke kjøpt meg en hund til som røyter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så opphengt i disse allergivennlige rasene?

Når allergien er så forskjellig fra person til person har ikke disse visstnok allergivennlige rasene noe betydning, man kan likefullt reagere på de som alt annet. :)

Selv med en allergivennlig rase som man tilsynelatende ikke reagerer på kan allergien utvikkle seg og bli værre med årene.

Så er man hundeallergisk tar man en sjanse uansett hva rase man velger, man bør ikke gå rundt og tro det er så sikkert og at allergien ikke er noe å tenke på bare man velger seg en puddel eller bichon.

Så langt i fra, risikoen er der uansett, og da må man spørre seg selv om man er villig til å leve med det, altså sjansen for at man blir mer allergisk. Desverre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er alle så opphengt i disse allergivennlige rasene?

Når allergien er så forskjellig fra person til person har ikke disse visstnok allergivennlige rasene noe betydning, man kan likefullt reagere på de som alt annet. :)

Selv med en allergivennlig rase som man tilsynelatende ikke reagerer på kan allergien utvikkle seg og bli værre med årene.

Så er man hundeallergisk tar man en sjanse uansett hva rase man velger, man bør ikke gå rundt og tro det er så sikkert og at allergien ikke er noe å tenke på bare man velger seg en puddel eller bichon.

Så langt i fra, risikoen er der uansett, og da må man spørre seg selv om man er villig til å leve med det, altså sjansen for at man blir mer allergisk. Desverre :)

De rasene som regnes for å være allergivennlige er de rasene som flest allergikere reagerer minst på. Det er altså ikke snakk om allergisikre hunder. Selv om allergi er individuelt, så har pelsen til de allergivennlige rasene visse fellestrekk som skiller dem fra andre raser. En hund som røyter vil f.eks spre om seg mer allergener enn en som ikke røyter. Jeg har skrevet litt om dette her: http://www.isaktheo.com/allergivennlig.php

Janne har puddelblanding nå og har hatt puddel før. Derfor skulle puddel være et forholdsvis trygt valg for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv bøttevis med allergier bla mot hest, ku og katt. Men ikke hund.

Men faktisk er det en rase jeg har reagert på. Hvergang jeg klippet x-en's springer så fikk jeg litt reaksjon, ikke noe plagsomt, men det var der. Gjerne noe å tenke på om du kjøper deg en klipperase..

Jeg klør også i nesen og i øynene helt til jeg får vekk allt håre jeg har I nesen og I øynene :)

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne at du velger vekk puddel jeg da.. :P, men så er jeg kanskje(?) litt raseblind.. :)

Det er veldig lurt av deg å dra til lege/sykehus og ta fullt blodpanel og prikktesting. Ikke bare det ene eller det andre, men begge deler - viktig. :P Bor du i nærheten av Balder klinikken kan jeg også anbefale deg et besøk der. Det koster flesk, men der er de knalldyktige på allergi og har en egen måte å teste det på (Lee Miller -metoden).

Det er fullt mulig å vokse av seg allergi, men på den andre siden så kan den fort komme igjen, desverre. Og en allergi kommer sjelden alene.. Selv er jeg blitt allergisk mot bjørkepollen denne våren, en helt ny og fremmed allergi for min del, og svært så uønsket (men det er en annen sak..)

Du kan jo teste litt på egenhånd frem til den legetimen? Om du lar Bajas sove i sengen din, evnt legger hundehår på puta..? Du merker det nok fort om du reagerer?

Som puddeleier blir jeg stadig overasket over mengden hundehår en hund som røyter legger fra seg, og ikke minst hvordan hårene sprer seg overalt. Det er ikke like lett å holde soverom hundefritt når hundhårene flagrer, så om du ikke tåler at Bajas sover på rommet ditt, så ville jeg ikke kjøpt meg en hund til som røyter..

Jeg bor i 1 t fra stavanger.. Jeg skal nok få gjøre det på et skikkelig vis... Jeg har alltid vert redd for at allergien skal bli verre... At jeg plutselig ikke kan ha hund i det hele tatt. MEN siden bajas faktisk ofte sover i senga mi, og slikker meg på nesen og jeg aldri har hatt noe reaksjon, så bjynner jeg å lure på om jeg har allergi... Jeg vil ikke at min neste hund skal sove i senga mi hvis den røyter. Det jeg er redd for er at hvis jeg plutselig ikke toler den nye hunden, og ikke toler den hunden jeg allerede har heller!

Hvorfor er alle så opphengt i disse allergivennlige rasene?

Når allergien er så forskjellig fra person til person har ikke disse visstnok allergivennlige rasene noe betydning, man kan likefullt reagere på de som alt annet. :P

Selv med en allergivennlig rase som man tilsynelatende ikke reagerer på kan allergien utvikkle seg og bli værre med årene.

Så er man hundeallergisk tar man en sjanse uansett hva rase man velger, man bør ikke gå rundt og tro det er så sikkert og at allergien ikke er noe å tenke på bare man velger seg en puddel eller bichon.

Så langt i fra, risikoen er der uansett, og da må man spørre seg selv om man er villig til å leve med det, altså sjansen for at man blir mer allergisk. Desverre :)

Jeg vil heller ha hund helt til jeg ikke kan ha hund lenger, enn å ikke vite om jeg egentlig kanskje kunne hatt hund hele tiden. Det er så vanvitti frustrerende!

De rasene som regnes for å være allergivennlige er de rasene som flest allergikere reagerer minst på. Det er altså ikke snakk om allergisikre hunder. Selv om allergi er individuelt, så har pelsen til de allergivennlige rasene visse fellestrekk som skiller dem fra andre raser. En hund som røyter vil f.eks spre om seg mer allergener enn en som ikke røyter. Jeg har skrevet litt om dette her: http://www.isaktheo.com/allergivennlig.php

Janne har puddelblanding nå og har hatt puddel før. Derfor skulle puddel være et forholdsvis trygt valg for henne.

Ja, jeg vet jeg kan ha puddel... Jeg skal snakke med legen og høre.. Jeg syder så med alt pelsstellet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De rasene som regnes for å være allergivennlige er de rasene som flest allergikere reagerer minst på. Det er altså ikke snakk om allergisikre hunder. Selv om allergi er individuelt, så har pelsen til de allergivennlige rasene visse fellestrekk som skiller dem fra andre raser. En hund som røyter vil f.eks spre om seg mer allergener enn en som ikke røyter. Jeg har skrevet litt om dette her: http://www.isaktheo.com/allergivennlig.php

Janne har puddelblanding nå og har hatt puddel før. Derfor skulle puddel være et forholdsvis trygt valg for henne.

Ja, nå tenkte jeg ikke bare på henne spesielt, men sånn generelt da.

Var kanskje bare et litt sukk fra meg, siden jeg har vært innom så mange tråder som gjelder allergi og hund tidligere. Og jeg syns det er litt synd at allergikere generelt alltid velger av disse allergivennlige rasene fordi de tror det er eneste utvei, og at det da er så sikkert at de tåler disse rasene.

Det kommer jo ann på hva man reagerer på da, når man tenker på at de fleste allergikere reagerer på spytt/urin så hjelper det ikke hvilken rase man velger, alle rasene har dette.

Og hudavfall da, hvilket det blir mindre av om man velger en av de rasene som ikke slipper pels, samt en av de langhårede rasene.

Jeg tror litt av problemet er at de korthårede rasene ikke får like mye pelsstell og vask som de langhårede eller de som ikke slipper pels, dermed vil man reagere mer. Også blir jo hudavfall liggende inntil huden på langhårede/de som ikke slipper pels.

Men jeg tror så absolutt at man med enkelthet kan ha en rase som slipper pels sålenge man er renslig og steller pels osv jevnlig og tar sine forholdsregler, noe jeg ville gjort uansett hvilken rase det var jeg valgte, selv med en puddel.

For som jeg sa tidligere, allergikere kan blir værre og tilslutt reagere kraftig uansett rase.

Noe som skjedde meg, dog ikke med hund, men katt og gnagere, det funket fint et par år for så å bli drastisk værre, og jeg ente opp med enorme plager(utvikklet voldsom astma, fikk utslett som krevde sykehusbehandling osv). Jeg har valgt å ha katt og gnagere til tross for det, for de er verdt plagene, men ikke alle tenker likt, så jeg vil bare at folk skal være klar over at selvom de velger puddel så må de ikke tro at det alltid går bra fordeom, og at de burde tenke over hvilke plager som kan forekomme og om de er villige til å leve med det.

Det kan gå bra, det kan gå dårlig, man vet jo aldri. Men jeg ville vel heller valgt en av de ikke-allergivennlige rasene fremfor å sitte med en hund jeg ikke klarte å ta meg av(som med pelsstell av puddel f.eks).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo ann på hva man reagerer på da, når man tenker på at de fleste allergikere reagerer på spytt/urin så hjelper det ikke hvilken rase man velger, alle rasene har dette.

Det er mye lettere å unngå nærkontakt med spytt og urin enn det er å unngå pels som fyker rundt over alt. Jeg reagerer på spytt selv, men det er ikke vanskeligere å unngå enn at hundene ikke får lov til å slikke meg i ansiktet.

Og jeg syns det er litt synd at allergikere generelt alltid velger av disse allergivennlige rasene fordi de tror det er eneste utvei, og at det da er så sikkert at de tåler disse rasene.

For veldig mange allergikere - meg selv inkludert - er det sånn at vi har valgt disse rasene fordi vi av erfaring vet at vi tåler dem bedre enn andre raser. Jeg syns det er bra at allergikere velger disse rasene, så blir sjansen mindre for at hunden må omplasseres. Jo, det er alltid en sjanse å ta, men da lønner det seg å velge slik at risikonen blir minst mulig.

Jeg tror litt av problemet er at de korthårede rasene ikke får like mye pelsstell og vask som de langhårede eller de som ikke slipper pels, dermed vil man reagere mer.

Pelsstell og vask hjelper, men det er ikke det som er avgjørende. Jeg kan tåle en bichon eller puddel som ikke har badet på en måned, men reagerer likevel på en schæfer som badet for et par dager siden.

Dette ble kanskje litt på siden av det egentlige temaet for denne tråden, men jeg syns det blir feil å si at det ikke spiller noen rolle om rasen er allergivennlig. For meg og veldig mange andre allergikere er dette helt avgjørende. Dette er som sagt ikke noe vi påstår bare fordi vi har hørt om allergivennlige raser, men det er et faktum vi har levd med i hverdagen i mange år. Det er så mange allergikere som tåler allergivennlige raser, og som reagerer på de andre rasene, at dette ikke bare kan avfeies.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må ærlig si at jeg føler meg litt dom nå... Jeg sa til min mor at jeg skulle til legen og teste allergien på nytt. Da sa hun; du er jo bare allergisk mot midd! What?!?!?! Ja.. Min mor har sakt at jeg er allergisk mot veldig mye.. som alle dyr, spesielt smådyr og fugler. Hun har også sakt det når vi er på støvete rom. Jeg har da trodd det var mye forskjellig toffer jeg ikke tolte, men midden er jo over alt! Men ikke rart at jeg ikke har merket noe til allergien! Problemet er jo at når en hund mister et hår strå, så henger det litt hud i hårrota og det er mat for midden og dermed får jeg mye mer midd rundt omkring. Jeg føler meg lurt! haha! :) Mor har nok sakt det til meg når jeg var liten. Jeg tenkte jo bare at jeg var allergisk! Mor er nok egentlig veldig glad for at jeg har allergi! Det er liksom det som har vert unskyldningen til at jeg ikke skulle få hund da jeg var lita jente..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye lettere å unngå nærkontakt med spytt og urin enn det er å unngå pels som fyker rundt over alt. Jeg reagerer på spytt selv, men det er ikke vanskeligere å unngå enn at hundene ikke får lov til å slikke meg i ansiktet.

For veldig mange allergikere - meg selv inkludert - er det sånn at vi har valgt disse rasene fordi vi av erfaring vet at vi tåler dem bedre enn andre raser. Jeg syns det er bra at allergikere velger disse rasene, så blir sjansen mindre for at hunden må omplasseres. Jo, det er alltid en sjanse å ta, men da lønner det seg å velge slik at risikonen blir minst mulig.

Pelsstell og vask hjelper, men det er ikke det som er avgjørende. Jeg kan tåle en bichon eller puddel som ikke har badet på en måned, men reagerer likevel på en schæfer som badet for et par dager siden.

Dette ble kanskje litt på siden av det egentlige temaet for denne tråden, men jeg syns det blir feil å si at det ikke spiller noen rolle om rasen er allergivennlig. For meg og veldig mange andre allergikere er dette helt avgjørende. Dette er som sagt ikke noe vi påstår bare fordi vi har hørt om allergivennlige raser, men det er et faktum vi har levd med i hverdagen i mange år. Det er så mange allergikere som tåler allergivennlige raser, og som reagerer på de andre rasene, at dette ikke bare kan avfeies.

Jeg er ikke så sikker på om jeg egentlig avfeier noenting, jeg bare stiller spørsmålstegn ved det.

Det er helt individuelt hvordan raser man tåler eller ikke, altså, kan man ikke bare gå utifra at man alltid vil tåle de allergivennlige bedre enn noen annen rase..

Jeg sier heller ikke at man kan velge og vrake uten å ta hensyn til allergien, man bør ha kontakt med rasen, helst ha en slik i hus og teste det ut osv før man kjøper hund, uansett rase.

Og ja, mulig at det for endel mennesker har endel å si om rasen er av en av de allergivennlige eller ikke, men for endel andre igjen har det ingenting og si..

Som jeg nevnte tidligere, jeg reagerer sterkt på bichon, til tross for at det er en allergivennlig rase, dermed, man kan ikke ta det for gitt at man tåler de allergivennlige rasene og da har det egentlig lite å si hvor allergivennlig noen raser sies å være.(Og jeg er ikke den eneste, vet om flere som ikke tåler allergivennlige raser) Man kan likevel ikke være sikker på at man tåler dem uansett, det er det jeg mener, man må prøve seg frem, for det er så forskjellig fra person til person.

Mitt spørsmålstegn kommer inn her, hvorfor er det slik at noen allergikere ikke tåler de allergivennlige rasene da? Burde ikke alle allergikere tåle de(evt. tåle de bedre enn andre raser i det minste?)

Er de virkelig så mye mer allergivennlig, eller er det bare en tilfeldighet at endel allergikere tåler de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo Rocky som er en Bichon Frisé, jeg liker denne rasen egentlig veldig godt. Jeg synes ikke at det er så mye pelsstell med han heller. Man trenger ikke å gå så lange turer heller ^_^ Og hvis du holder på med agillity så er denne rasen yppelig. Rocky bjeffer ikke da (bare når jeg teller... :)) , men han er også litt spesiell... :)

Klem Charlotte

PS. Håper du finner en hund som passer deg og som du ønsker deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt spørsmålstegn kommer inn her, hvorfor er det slik at noen allergikere ikke tåler de allergivennlige rasene da? Burde ikke alle allergikere tåle de(evt. tåle de bedre enn andre raser i det minste?) Er de virkelig så mye mer allergivennlig, eller er det bare en tilfeldighet at endel allergikere tåler de?

Leste du i det hele tatt det jeg har skrevet på den siden jeg linket til?

Grunnen til at noen allergikere ikke tåler de allergivennlige rasene er at noen er så allergiske at de reagerer også på små mengder allergener. Det finnes ikke hunder som ikke avgir allergener, men noen hunder avgir færre allergener enn andre. F.eks er min søster mye mer allergisk enn meg. Hun reagerer på hundene mine, men hun reagerer mindre på dem og andre allergivennlige raser, enn hun gjør på røyteraser.

Det er klart at det finnes folk som f.eks tåler schæfer og som ikke tåler bichon. Hvis man f.eks bare reagerer på spytt og ikke reagerer på fett og flass, har individet mye mer å si enn rasen. Men de fleste som reagerer på spytt reagerer også på fett og flass og derfor blir det i de fleste tilfeller ikke helt irrelevant hva slags pelstype hunden har.

Det er også forskjeller på individene innen hunderasene. En bichon med et hudproblem kan være mer allergifremkallende enn f.eks en sheltie med sunn hud. (Hvor mange bichoner har du møtt som du har reagert på? Om du reagerer på én bichon er det ikke dermed sagt at du reagerer på alle.) Dessuten kan du f.eks være allergisk mot pelspleieprodukter som hunden bruker uten at det er selve hunden du reagerer på. Jeg ble ganske astmatisk av en yorkie jeg kjente. Det var ikke fordi jeg ikke tålte hunden, men den var parfymert med en parfyme som jeg reagerte på.

Men når det gjelder hvilke raser som er allergivennlige og hvilke som ikke er det, så er det ikke noe fasitsvar som gjelder for alle allergikere, og det er det heller ingen som har påstått. Som jeg har sagt før: Det er de rasene som flest allergikere reagerer minst på. ("Flest" betyr ikke det samme som "alle", og "reagerer minst på" betyr ikke det samme som "ikke reagerer på i det hele tatt".)

Det kan selvfølgelig være en tilfeldighet at mange allergikere reagerer mindre på raser som ikke sprer om seg med allergener i like stor grad som andre raser, men for meg høres det veldig logisk ut at det er en viss sammenheng der :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste du i det hele tatt det jeg har skrevet på den siden jeg linket til?

Grunnen til at noen allergikere ikke tåler de allergivennlige rasene er at noen er så allergiske at de reagerer også på små mengder allergener. Det finnes ikke hunder som ikke avgir allergener, men noen hunder avgir færre allergener enn andre. F.eks er min søster mye mer allergisk enn meg. Hun reagerer på hundene mine, men hun reagerer mindre på dem og andre allergivennlige raser, enn hun gjør på røyteraser.

Det er klart at det finnes folk som f.eks tåler schæfer og som ikke tåler bichon. Hvis man f.eks bare reagerer på spytt og ikke reagerer på fett og flass, har individet mye mer å si enn rasen. Men de fleste som reagerer på spytt reagerer også på fett og flass og derfor blir det i de fleste tilfeller ikke helt irrelevant hva slags pelstype hunden har.

Det er også forskjeller på individene innen hunderasene. En bichon med et hudproblem kan være mer allergifremkallende enn f.eks en sheltie med sunn hud. (Hvor mange bichoner har du møtt som du har reagert på? Om du reagerer på én bichon er det ikke dermed sagt at du reagerer på alle.) Dessuten kan du f.eks være allergisk mot pelspleieprodukter som hunden bruker uten at det er selve hunden du reagerer på. Jeg ble ganske astmatisk av en yorkie jeg kjente. Det var ikke fordi jeg ikke tålte hunden, men den var parfymert med en parfyme som jeg reagerte på.

Men når det gjelder hvilke raser som er allergivennlige og hvilke som ikke er det, så er det ikke noe fasitsvar som gjelder for alle allergikere, og det er det heller ingen som har påstått. Som jeg har sagt før: Det er de rasene som flest allergikere reagerer minst på. ("Flest" betyr ikke det samme som "alle", og "reagerer minst på" betyr ikke det samme som "ikke reagerer på i det hele tatt".)

Det kan selvfølgelig være en tilfeldighet at mange allergikere reagerer mindre på raser som ikke sprer om seg med allergener i like stor grad som andre raser, men for meg høres det veldig logisk ut at det er en viss sammenheng der :)

Jeg har personlig bare vært borti en eneste Bichon(bortsett fra de jeg har møtt på utstillinger da, men akkurat i de tilfellene kan jeg jo ikke si noe om det var bichonen jeg reagerte på akkurat), kjente bare den ene der, som vi var hos fra tid til annen.

Ikke hadde den hudproblemer eller noe, men var en liten frisk og velfrisert(og velbadet) gutt. Den reagerte jeg på bare ved å være i samme hus. (min voksne sheltie derimot har hatt hudproblemer når han var yngre, og han reagerte jeg ikke på da engang, så jeg har nok tatt et godt rasevalg der :))

Jeg reagerer på spytt og hudavfall og hele pakken, har en voldsom allergi, noe av det værste min lege hadde sett visstnok :unsure: Har i tillegg astma(som jeg fikk pga kattene og gnagerne), i tillegg til atopisk eksem som forverres av allergien.

Jeg kan reagere på en hund iløpet av få minutter, utav de rasene jeg tåler minst.

Altså har jeg ikke bare en lett allergi desverre, skulle gjerne vært foruten den.

Men så tar jeg ikke utgangspunkt i bare meg da.. Poenget mitt, og jeg tror egentlig vi er enige der, er at det er ingen garanti uansett rase, allergivennlig eller ikke. Og det er jo verdt å tenke over.

Samt det at det faktisk går ann å ha andre raser enn de allergivennlige, selv med allergi.

(Også må jeg beklage til janne&kenny for avsporingen her, var såvisst ikke meningen å kuppe tråden din :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i Havana. Men i mitt tilfelle, der det handler om midd... Hvor mye røyter egentlig en hund? Det var kanskje litt vanskelig spm. men er det noen hunder som røyter mindre? Utenom terrierne som røyter litt hvis de ikke blir nappte.. Siden det ikke er selve hunden jeg ikke toler, men middet som kommer, kan jeg ikke forebygge dette på noen måte?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i Havana. Men i mitt tilfelle, der det handler om midd... Hvor mye røyter egentlig en hund? Det var kanskje litt vanskelig spm. men er det noen hunder som røyter mindre? Utenom terrierne som røyter litt hvis de ikke blir nappte.. Siden det ikke er selve hunden jeg ikke toler, men middet som kommer, kan jeg ikke forebygge dette på noen måte?

Vask/støvsug ofte. Bad og børst hunden regelmessig. Ja, hold alt rent rett og slett.

Det er forskjell på mengder og "måten" raser røyter.(og forskjeller fra individ til individ)

Med de korthårede får du gjerne små hår sittende fast i alt, mens med langhårede får du ofte pelsballer som ligger i hjørner og under møblene.

Jeg har sjeldent hår på klærne og i møblene f.eks etter mine hunder, derimot ligger det noen hårballer rundt på gulvene, som til gjengjeld er enkle og plukke opp/støvsuge bort.

Jo flinkere man er til å børste og bade hunden jo mindre løshår vil man få flaksende rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...