Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi finner poster!


ida

Recommended Posts

Pga manglende turfølge, begynte jeg for et par år siden å gå turorientering her i Østmarka for å ha litt å drive med mens bikkja fikk mosjon. Noen av postene ligger kronglete til, så i fjor ga jeg relativt tidlig opp etter å ha hatt noen turer på flere timer uten å finne mer enn et par poster. (Det er lagt opp flere ruter med fem poster pr "runde"). I år har det gått som en lek å finne postene og jeg syns jo at jeg var blitt veldig flink til å lese kart og terreng, helt til jeg kom på at det er faktisk en hund som går foran meg i løypa som stort sett kommer til posten først.

I dag fikk jeg virkelig en bekreftelse på at hun vet hva vi driver med. Post 19 lå i en bortgjemt flik av en myr og Fibi skulle på død og liv i enden av den myra. Jeg mente at vi var på ville veier og dro en motvillig bikkje med meg gjennom kratt og granbusker (de stikker :closedeyes: ). Etter hvert fikk jeg ikke med meg Fibi lenger og det ble så tett og kronglete å komme videre. Tilbake på myra, lot jeg Fibi lede vei og med snuta i mosen gikk hun rett på posten. :D Da kapitulerte jeg og ba pent om unnskyldning for at jeg hadde tvilt på hennes evner som orienteringshund og ba henne finne neste post. Dermed la jeg instruks på leken og sa "Finn neste post". Det tok oss sju minutter og hun gikk rett på! Hadde jeg gått etter kart og små stier, hadde jeg sikkert rota rundt en time til!

Sannsynligvis har vel noen gått der tidligere på dagen og hun følger deres spor, men hun har jo på en eller annen måte skjønt at det er det hun skal gjøre, da! Eller har dere noen idè om hva som foregår? Dessuten gir hun meg en pekepinn om at tiden er inne for å legge ut spor (blodspor?) en stund før søket, for jeg tror bikkja er overmoden! Flink bisk! Gode råd om sporøvelser mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun går orienteringsløper-spor, så kan du vel bare gå bruksspor med henne da? Så slipper du å ha blod tilgjengelig, liksom.. hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun går orienteringsløper-spor, så kan du vel bare gå bruksspor med henne da? Så slipper du å ha blod tilgjengelig, liksom.. hehe :D

Jeg kan ingenting om dette. Vi har bare lekt oss til nå. Kan du geleide meg gjennom trinn 1?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om dette. Vi har bare lekt oss til nå. Kan du geleide meg gjennom trinn 1?

Eh.. Det kan jeg sikkert, men jeg veit ikke om det er så lurt å høre på meg altså, jeg klarte å røre det til noe veldig når jeg prøvde å gå spor på egenhånd med mine hunder her om dagen (helt klart en førerfeil, bare for å ha sagt det) hehe - Det er bare å lese hvordan man IKKE skal gjøre det her liksom..

Men, hvis du alt veit at hun går spor, så tror jeg at jeg bare ville gått ut et spor, ikke mer enn 30-40 meter (for du veit jo at hun sporer alt?), sånn nogenlunde rett frem, latt det ligge en halvtimes tid, så kan du enten bare gå og "tilfeldigvis" krysse sporet ditt helt i starten for å se om hun tar det opp, eller sette henne på sporstarten og si "søk" eller noe.. Legg en favorittleke i slutten av sporet og lag julekveld når hun finner det?

Er ikke sikker på om det funker, men du får liksom ikke ødelagt noe om det ikke gjør det heller, tror jeg? hehe :) Lurt å ha på sele når hun skal gå spor da, og passe på at hun bare får gå frem når hun faktisk går spor (og ikke tar ting på overvær som visse andre frøkner jeg kjenner har det med å gjøre <_< ) Hvis ikke så er det vel en del folk her som er flinkere på spor enn det jeg er som kan forklare bedre.. Siri f.eks (hun er min private sporekspert *flir*) eller Teddy? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Ingvild (Aya) har tatt meg i skole og sagt at Fibi sikkert har gått på overvær når jeg tror hun har spora. Jeg har nemlig bindt bikkja, tråkka spor og sendt bikkja ut ved sporstart. Nå er det jo fint vær og greit å ta en pause mens sporet "setter seg" (heter det det)? Akkurat nå dro Ingvild (nei, ikke Aya, datteren min) ut for å treffe en venninne. Jeg ba henne ringe om en stund for å si hvor hun/de har gått, slik at Fibi kan finne dem! Det kan jo bli spennende. Er det greit, tro? Vil jo ikke ødlegge noe, heller. Nå skal jeg lese om 2nes sportur!

Edit: Herlig 2ne! Kan ikke skjønne hvordan jeg kunne kjenne meg igjen i denne historien :) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på å gå spor og gå på overvær er jo hvor nesa er hen.. Så om hun har gått med nesa på bakken, tror jeg nok hun har spora.. Har hun gått med den og været, så har hun nok gått på overvær :) Og om man vil at de skal spore og ikke gå på overvær, skal man egentlig stoppe når hunden tar nesa opp fra bakken, og ikke gå videre før den er nede igjen (det sier ihvertfall de som kan det.. hehe)

Jeg håper jeg aldri kjenner meg igjen i den historien egentlig.. hehe - Kan ikke huske at jeg røra så mye med Zarten den gangen, men hvem veit? Han var vel ikke akkurat verdens beste sporhund han heller :)

EDIT: Hvordan gikk sporinga, forresten? Fant hun ut hvor Ingvild hadde gått? Du ødelegger vel ikke stort, hun kan vel egentlig ikke gå spor fra før (eller, alle hunder kan visst gå spor (hvisker at det hadde ikke huskyen min hørt noe om), men om hun ikke kunne hva du ville at hun skulle gå av spor før, liksom) så får du vel egentlig ikke ødelagt noe? Bare vranglært litt.. Som f.eks når tankeløse damer kaller både godbitsøk og sporsøk for "søk" *flirer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingvild hadde gått hjemmefra, via en venninne og ned i skogen, der de ventet sånn halvveis på "vår" runde. Ca en kilometer hjemmefra til sammen. kanskje. Hadde det ikke vært for den teite katta og den gutten på rollerblades, så ville hun helt sikkert ha jobbet bra hele veien. :) Men da vi kom ned i skogen og utpå stien, gikk nesa i bakken og bikkja i "jobbemodus". Så hadde hun ikke funnet ut at det var best å skjerpe seg, ville vel de stakkars ungene vært i skogen enda. :rolleyes: Sporet var bortimot en time kaldt! (Men det er jo en fare for at ungene hadde tråkket litt fram og tilbake mens de ventet. :) ) Bilder på "arbeidende hund - tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er jo tydelig at hun jobber og bruker nesa si da :) Så da blir det jo opp til deg hvor mye "alvor" du vil legge bak det, og hvor nøye du vil hun skal være? I bruksspor skal de plukke pinner vi har lagt ut langs sporet også, men da må du lære henne å markere på pinnene dine først, liksom :) Så kan du jo utvide det så mye du bare orker, med vinkler og lengde og tid sporet har ligget og sånne ting.. Det er litt moro, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig, veldig morsomt! Vinkler tråkkes og varierte objekter finnes og leveres så pent, atte. Det jeg må begynne med, er å legge sporet, drikke kaffe og så ta med bikkja! Har liksom hoppet over kaffen, jeg. Dessuten skal jeg slutte å tråkke spor, den dagen jeg begynner med blodspor for å ikke forvirre bikkja. Lover det, Ingvild. Jeg bør vel gå ned til tjue meters spor, eller sånn ca. igjen også, kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...