Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi finner poster!


ida

Recommended Posts

Skrevet

Pga manglende turfølge, begynte jeg for et par år siden å gå turorientering her i Østmarka for å ha litt å drive med mens bikkja fikk mosjon. Noen av postene ligger kronglete til, så i fjor ga jeg relativt tidlig opp etter å ha hatt noen turer på flere timer uten å finne mer enn et par poster. (Det er lagt opp flere ruter med fem poster pr "runde"). I år har det gått som en lek å finne postene og jeg syns jo at jeg var blitt veldig flink til å lese kart og terreng, helt til jeg kom på at det er faktisk en hund som går foran meg i løypa som stort sett kommer til posten først.

I dag fikk jeg virkelig en bekreftelse på at hun vet hva vi driver med. Post 19 lå i en bortgjemt flik av en myr og Fibi skulle på død og liv i enden av den myra. Jeg mente at vi var på ville veier og dro en motvillig bikkje med meg gjennom kratt og granbusker (de stikker :closedeyes: ). Etter hvert fikk jeg ikke med meg Fibi lenger og det ble så tett og kronglete å komme videre. Tilbake på myra, lot jeg Fibi lede vei og med snuta i mosen gikk hun rett på posten. :D Da kapitulerte jeg og ba pent om unnskyldning for at jeg hadde tvilt på hennes evner som orienteringshund og ba henne finne neste post. Dermed la jeg instruks på leken og sa "Finn neste post". Det tok oss sju minutter og hun gikk rett på! Hadde jeg gått etter kart og små stier, hadde jeg sikkert rota rundt en time til!

Sannsynligvis har vel noen gått der tidligere på dagen og hun følger deres spor, men hun har jo på en eller annen måte skjønt at det er det hun skal gjøre, da! Eller har dere noen idè om hva som foregår? Dessuten gir hun meg en pekepinn om at tiden er inne for å legge ut spor (blodspor?) en stund før søket, for jeg tror bikkja er overmoden! Flink bisk! Gode råd om sporøvelser mottas med takk!

Skrevet

FLINK Fibi! Det er akkurat sånn tante sier at du skal jobbe. Keep up the good work

Skrevet

Hvis hun går orienteringsløper-spor, så kan du vel bare gå bruksspor med henne da? Så slipper du å ha blod tilgjengelig, liksom.. hehe :D

Skrevet
Hvis hun går orienteringsløper-spor, så kan du vel bare gå bruksspor med henne da? Så slipper du å ha blod tilgjengelig, liksom.. hehe :D

Jeg kan ingenting om dette. Vi har bare lekt oss til nå. Kan du geleide meg gjennom trinn 1?

Skrevet
Jeg kan ingenting om dette. Vi har bare lekt oss til nå. Kan du geleide meg gjennom trinn 1?

Eh.. Det kan jeg sikkert, men jeg veit ikke om det er så lurt å høre på meg altså, jeg klarte å røre det til noe veldig når jeg prøvde å gå spor på egenhånd med mine hunder her om dagen (helt klart en førerfeil, bare for å ha sagt det) hehe - Det er bare å lese hvordan man IKKE skal gjøre det her liksom..

Men, hvis du alt veit at hun går spor, så tror jeg at jeg bare ville gått ut et spor, ikke mer enn 30-40 meter (for du veit jo at hun sporer alt?), sånn nogenlunde rett frem, latt det ligge en halvtimes tid, så kan du enten bare gå og "tilfeldigvis" krysse sporet ditt helt i starten for å se om hun tar det opp, eller sette henne på sporstarten og si "søk" eller noe.. Legg en favorittleke i slutten av sporet og lag julekveld når hun finner det?

Er ikke sikker på om det funker, men du får liksom ikke ødelagt noe om det ikke gjør det heller, tror jeg? hehe :) Lurt å ha på sele når hun skal gå spor da, og passe på at hun bare får gå frem når hun faktisk går spor (og ikke tar ting på overvær som visse andre frøkner jeg kjenner har det med å gjøre <_< ) Hvis ikke så er det vel en del folk her som er flinkere på spor enn det jeg er som kan forklare bedre.. Siri f.eks (hun er min private sporekspert *flir*) eller Teddy? :)

Skrevet

OK. Ingvild (Aya) har tatt meg i skole og sagt at Fibi sikkert har gått på overvær når jeg tror hun har spora. Jeg har nemlig bindt bikkja, tråkka spor og sendt bikkja ut ved sporstart. Nå er det jo fint vær og greit å ta en pause mens sporet "setter seg" (heter det det)? Akkurat nå dro Ingvild (nei, ikke Aya, datteren min) ut for å treffe en venninne. Jeg ba henne ringe om en stund for å si hvor hun/de har gått, slik at Fibi kan finne dem! Det kan jo bli spennende. Er det greit, tro? Vil jo ikke ødlegge noe, heller. Nå skal jeg lese om 2nes sportur!

Edit: Herlig 2ne! Kan ikke skjønne hvordan jeg kunne kjenne meg igjen i denne historien :) !

Skrevet

Forskjellen på å gå spor og gå på overvær er jo hvor nesa er hen.. Så om hun har gått med nesa på bakken, tror jeg nok hun har spora.. Har hun gått med den og været, så har hun nok gått på overvær :) Og om man vil at de skal spore og ikke gå på overvær, skal man egentlig stoppe når hunden tar nesa opp fra bakken, og ikke gå videre før den er nede igjen (det sier ihvertfall de som kan det.. hehe)

Jeg håper jeg aldri kjenner meg igjen i den historien egentlig.. hehe - Kan ikke huske at jeg røra så mye med Zarten den gangen, men hvem veit? Han var vel ikke akkurat verdens beste sporhund han heller :)

EDIT: Hvordan gikk sporinga, forresten? Fant hun ut hvor Ingvild hadde gått? Du ødelegger vel ikke stort, hun kan vel egentlig ikke gå spor fra før (eller, alle hunder kan visst gå spor (hvisker at det hadde ikke huskyen min hørt noe om), men om hun ikke kunne hva du ville at hun skulle gå av spor før, liksom) så får du vel egentlig ikke ødelagt noe? Bare vranglært litt.. Som f.eks når tankeløse damer kaller både godbitsøk og sporsøk for "søk" *flirer*

Skrevet

Ingvild hadde gått hjemmefra, via en venninne og ned i skogen, der de ventet sånn halvveis på "vår" runde. Ca en kilometer hjemmefra til sammen. kanskje. Hadde det ikke vært for den teite katta og den gutten på rollerblades, så ville hun helt sikkert ha jobbet bra hele veien. :) Men da vi kom ned i skogen og utpå stien, gikk nesa i bakken og bikkja i "jobbemodus". Så hadde hun ikke funnet ut at det var best å skjerpe seg, ville vel de stakkars ungene vært i skogen enda. :rolleyes: Sporet var bortimot en time kaldt! (Men det er jo en fare for at ungene hadde tråkket litt fram og tilbake mens de ventet. :) ) Bilder på "arbeidende hund - tråd.

Skrevet

Vel, det er jo tydelig at hun jobber og bruker nesa si da :) Så da blir det jo opp til deg hvor mye "alvor" du vil legge bak det, og hvor nøye du vil hun skal være? I bruksspor skal de plukke pinner vi har lagt ut langs sporet også, men da må du lære henne å markere på pinnene dine først, liksom :) Så kan du jo utvide det så mye du bare orker, med vinkler og lengde og tid sporet har ligget og sånne ting.. Det er litt moro, sant?

Skrevet

Det er veldig, veldig morsomt! Vinkler tråkkes og varierte objekter finnes og leveres så pent, atte. Det jeg må begynne med, er å legge sporet, drikke kaffe og så ta med bikkja! Har liksom hoppet over kaffen, jeg. Dessuten skal jeg slutte å tråkke spor, den dagen jeg begynner med blodspor for å ikke forvirre bikkja. Lover det, Ingvild. Jeg bør vel gå ned til tjue meters spor, eller sånn ca. igjen også, kanskje..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...