Gå til innhold
Hundesonen.no

Fibi finner poster!


ida

Recommended Posts

Pga manglende turfølge, begynte jeg for et par år siden å gå turorientering her i Østmarka for å ha litt å drive med mens bikkja fikk mosjon. Noen av postene ligger kronglete til, så i fjor ga jeg relativt tidlig opp etter å ha hatt noen turer på flere timer uten å finne mer enn et par poster. (Det er lagt opp flere ruter med fem poster pr "runde"). I år har det gått som en lek å finne postene og jeg syns jo at jeg var blitt veldig flink til å lese kart og terreng, helt til jeg kom på at det er faktisk en hund som går foran meg i løypa som stort sett kommer til posten først.

I dag fikk jeg virkelig en bekreftelse på at hun vet hva vi driver med. Post 19 lå i en bortgjemt flik av en myr og Fibi skulle på død og liv i enden av den myra. Jeg mente at vi var på ville veier og dro en motvillig bikkje med meg gjennom kratt og granbusker (de stikker :closedeyes: ). Etter hvert fikk jeg ikke med meg Fibi lenger og det ble så tett og kronglete å komme videre. Tilbake på myra, lot jeg Fibi lede vei og med snuta i mosen gikk hun rett på posten. :D Da kapitulerte jeg og ba pent om unnskyldning for at jeg hadde tvilt på hennes evner som orienteringshund og ba henne finne neste post. Dermed la jeg instruks på leken og sa "Finn neste post". Det tok oss sju minutter og hun gikk rett på! Hadde jeg gått etter kart og små stier, hadde jeg sikkert rota rundt en time til!

Sannsynligvis har vel noen gått der tidligere på dagen og hun følger deres spor, men hun har jo på en eller annen måte skjønt at det er det hun skal gjøre, da! Eller har dere noen idè om hva som foregår? Dessuten gir hun meg en pekepinn om at tiden er inne for å legge ut spor (blodspor?) en stund før søket, for jeg tror bikkja er overmoden! Flink bisk! Gode råd om sporøvelser mottas med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun går orienteringsløper-spor, så kan du vel bare gå bruksspor med henne da? Så slipper du å ha blod tilgjengelig, liksom.. hehe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hun går orienteringsløper-spor, så kan du vel bare gå bruksspor med henne da? Så slipper du å ha blod tilgjengelig, liksom.. hehe :D

Jeg kan ingenting om dette. Vi har bare lekt oss til nå. Kan du geleide meg gjennom trinn 1?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ingenting om dette. Vi har bare lekt oss til nå. Kan du geleide meg gjennom trinn 1?

Eh.. Det kan jeg sikkert, men jeg veit ikke om det er så lurt å høre på meg altså, jeg klarte å røre det til noe veldig når jeg prøvde å gå spor på egenhånd med mine hunder her om dagen (helt klart en førerfeil, bare for å ha sagt det) hehe - Det er bare å lese hvordan man IKKE skal gjøre det her liksom..

Men, hvis du alt veit at hun går spor, så tror jeg at jeg bare ville gått ut et spor, ikke mer enn 30-40 meter (for du veit jo at hun sporer alt?), sånn nogenlunde rett frem, latt det ligge en halvtimes tid, så kan du enten bare gå og "tilfeldigvis" krysse sporet ditt helt i starten for å se om hun tar det opp, eller sette henne på sporstarten og si "søk" eller noe.. Legg en favorittleke i slutten av sporet og lag julekveld når hun finner det?

Er ikke sikker på om det funker, men du får liksom ikke ødelagt noe om det ikke gjør det heller, tror jeg? hehe :) Lurt å ha på sele når hun skal gå spor da, og passe på at hun bare får gå frem når hun faktisk går spor (og ikke tar ting på overvær som visse andre frøkner jeg kjenner har det med å gjøre <_< ) Hvis ikke så er det vel en del folk her som er flinkere på spor enn det jeg er som kan forklare bedre.. Siri f.eks (hun er min private sporekspert *flir*) eller Teddy? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK. Ingvild (Aya) har tatt meg i skole og sagt at Fibi sikkert har gått på overvær når jeg tror hun har spora. Jeg har nemlig bindt bikkja, tråkka spor og sendt bikkja ut ved sporstart. Nå er det jo fint vær og greit å ta en pause mens sporet "setter seg" (heter det det)? Akkurat nå dro Ingvild (nei, ikke Aya, datteren min) ut for å treffe en venninne. Jeg ba henne ringe om en stund for å si hvor hun/de har gått, slik at Fibi kan finne dem! Det kan jo bli spennende. Er det greit, tro? Vil jo ikke ødlegge noe, heller. Nå skal jeg lese om 2nes sportur!

Edit: Herlig 2ne! Kan ikke skjønne hvordan jeg kunne kjenne meg igjen i denne historien :) !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på å gå spor og gå på overvær er jo hvor nesa er hen.. Så om hun har gått med nesa på bakken, tror jeg nok hun har spora.. Har hun gått med den og været, så har hun nok gått på overvær :) Og om man vil at de skal spore og ikke gå på overvær, skal man egentlig stoppe når hunden tar nesa opp fra bakken, og ikke gå videre før den er nede igjen (det sier ihvertfall de som kan det.. hehe)

Jeg håper jeg aldri kjenner meg igjen i den historien egentlig.. hehe - Kan ikke huske at jeg røra så mye med Zarten den gangen, men hvem veit? Han var vel ikke akkurat verdens beste sporhund han heller :)

EDIT: Hvordan gikk sporinga, forresten? Fant hun ut hvor Ingvild hadde gått? Du ødelegger vel ikke stort, hun kan vel egentlig ikke gå spor fra før (eller, alle hunder kan visst gå spor (hvisker at det hadde ikke huskyen min hørt noe om), men om hun ikke kunne hva du ville at hun skulle gå av spor før, liksom) så får du vel egentlig ikke ødelagt noe? Bare vranglært litt.. Som f.eks når tankeløse damer kaller både godbitsøk og sporsøk for "søk" *flirer*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingvild hadde gått hjemmefra, via en venninne og ned i skogen, der de ventet sånn halvveis på "vår" runde. Ca en kilometer hjemmefra til sammen. kanskje. Hadde det ikke vært for den teite katta og den gutten på rollerblades, så ville hun helt sikkert ha jobbet bra hele veien. :) Men da vi kom ned i skogen og utpå stien, gikk nesa i bakken og bikkja i "jobbemodus". Så hadde hun ikke funnet ut at det var best å skjerpe seg, ville vel de stakkars ungene vært i skogen enda. :rolleyes: Sporet var bortimot en time kaldt! (Men det er jo en fare for at ungene hadde tråkket litt fram og tilbake mens de ventet. :) ) Bilder på "arbeidende hund - tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er jo tydelig at hun jobber og bruker nesa si da :) Så da blir det jo opp til deg hvor mye "alvor" du vil legge bak det, og hvor nøye du vil hun skal være? I bruksspor skal de plukke pinner vi har lagt ut langs sporet også, men da må du lære henne å markere på pinnene dine først, liksom :) Så kan du jo utvide det så mye du bare orker, med vinkler og lengde og tid sporet har ligget og sånne ting.. Det er litt moro, sant?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig, veldig morsomt! Vinkler tråkkes og varierte objekter finnes og leveres så pent, atte. Det jeg må begynne med, er å legge sporet, drikke kaffe og så ta med bikkja! Har liksom hoppet over kaffen, jeg. Dessuten skal jeg slutte å tråkke spor, den dagen jeg begynner med blodspor for å ikke forvirre bikkja. Lover det, Ingvild. Jeg bør vel gå ned til tjue meters spor, eller sånn ca. igjen også, kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...