Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpesyk


Wicked Sister

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Hei!

Jeg ser det du har svart tidligere og at spørsmålet delvis var ment som spøk, men jeg føler for å svare litt forde jeg. Og jeg er vel litt negativ jeg også :)

Meen, nå kjenner jeg jo selvfølgelig ikke deg, men det virker som om du er ganske fornuftig, flink og realistisk. Og jeg tviler faktisk ikke på at du helt fint kunne klart å hatt en hund til ut i fra det du skriver her inne. Jeg tviler heller ikke på at du ville fått masse glede av en hund til og jeg tviler ikke på at du ville tatt det avsvaret det er og kommer til å forbli mange år fremover. Det er ikke derfor jeg vil råde deg til å vente med en hund til.

Du kommer kanskje til å bo hjemme hos foreldrene dine tre år til (kanskje mer), men så begynner du å føle for å flytte for deg selv. Greit nok, vanskelig å finne leilighet hvor man kan ha hund, men ingen umulighet. Men hva hvis du har lyst til å gjøre noe annet før du slår deg til ro i en leilighet og med normale studier eller jobb? Det er ikke sikkert du har tenkt det nå, men plutselig får du lyst til å oppleve et annet land, studere i utlandet, reise eller no sånt. Eller du får lyst til å gå et år på folkehøgskole mens du bestemmer deg for hva du vil studere. Eller kanskje du gjør som meg, starter på et studie med masse turer som vanskelig lar seg kombinere med å ha hund. Eller kanskje du finner på noe helt annet. Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg veldig sikker på hva jeg ville bli. Det var jeg i starten av videregående og slutten av videregående også. Men ingen av gangene var det det samme. Og nå ender jeg sansynligvis opp som noe helt annet igjen :) . Ihvertfall, poenget mitt er at du kan enda ikke være sikker på hvordan livet ditt blir om tre år (det kan man vel aldri, men du ser poenget?). Og hadde jeg vært deg ville jeg ikke ha bundet meg altfor mye enda. Mye går det selvfølgelig ann å gjøre selv om man har hund bare man er litt fleksibel og prioriterer rett, men det er ikke tvil om at hund også setter en del begrensninger.

Jeg kjøpte hund da jeg var 13 som var min, men med gjensidig forståelse mellom meg og foreldrene mine om at sansynligheten var stor for at den ville bli igjen hos dem da jeg flytta. Jeg hadde rundt 15-16 års alderen veldig lyst på en hund til som var mer egnet til å trene med (mine interesser hadde forandra seg litt kan man si), men jeg gjorde det ikke av grunnene jeg har nevnt over, og det er jeg veldig glad for (hadde jeg gjort det hadde det blitt bare min hund som jeg også hadde tatt med meg). Da brukte jeg heller tiden på å trene med den hunden jeg hadde selv om hun var vanskelig å trene med, vanskelig å motivere og ikke hadde potensiale til å komme serlig langt, men vi hadde det gøy sammen og jeg lærte mye som jeg vil ha nytte av med neste hund. Jeg gikk kurs, ikke for at hunden skulle lære, men for at jeg skulle lære. Nå har jo du i tillegg en hund av aktiv rase som kan brukes til det meste, så hadde jeg vært deg hadde jeg hatt det gøy sammen med den hunden, lært masse og så kan du kjøpe deg en hund til når du har flytta hjemmenfra og er litt mer sikker på hvordan livet ditt blir fremover. Og "perfekte" kull kommer senere også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar
Hei!

Jeg ser det du har svart tidligere og at spørsmålet delvis var ment som spøk, men jeg føler for å svare litt forde jeg. Og jeg er vel litt negativ jeg også :)

Meen, nå kjenner jeg jo selvfølgelig ikke deg, men det virker som om du er ganske fornuftig, flink og realistisk. Og jeg tviler faktisk ikke på at du helt fint kunne klart å hatt en hund til ut i fra det du skriver her inne. Jeg tviler heller ikke på at du ville fått masse glede av en hund til og jeg tviler ikke på at du ville tatt det avsvaret det er og kommer til å forbli mange år fremover. Det er ikke derfor jeg vil råde deg til å vente med en hund til.

Du kommer kanskje til å bo hjemme hos foreldrene dine tre år til (kanskje mer), men så begynner du å føle for å flytte for deg selv. Greit nok, vanskelig å finne leilighet hvor man kan ha hund, men ingen umulighet. Men hva hvis du har lyst til å gjøre noe annet før du slår deg til ro i en leilighet og med normale studier eller jobb? Det er ikke sikkert du har tenkt det nå, men plutselig får du lyst til å oppleve et annet land, studere i utlandet, reise eller no sånt. Eller du får lyst til å gå et år på folkehøgskole mens du bestemmer deg for hva du vil studere. Eller kanskje du gjør som meg, starter på et studie med masse turer som vanskelig lar seg kombinere med å ha hund. Eller kanskje du finner på noe helt annet. Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg veldig sikker på hva jeg ville bli. Det var jeg i starten av videregående og slutten av videregående også. Men ingen av gangene var det det samme. Og nå ender jeg sansynligvis opp som noe helt annet igjen :) . Ihvertfall, poenget mitt er at du kan enda ikke være sikker på hvordan livet ditt blir om tre år (det kan man vel aldri, men du ser poenget?). Og hadde jeg vært deg ville jeg ikke ha bundet meg altfor mye enda. Mye går det selvfølgelig ann å gjøre selv om man har hund bare man er litt fleksibel og prioriterer rett, men det er ikke tvil om at hund også setter en del begrensninger.

Jeg kjøpte hund da jeg var 13 som var min, men med gjensidig forståelse mellom meg og foreldrene mine om at sansynligheten var stor for at den ville bli igjen hos dem da jeg flytta. Jeg hadde rundt 15-16 års alderen veldig lyst på en hund til som var mer egnet til å trene med (mine interesser hadde forandra seg litt kan man si), men jeg gjorde det ikke av grunnene jeg har nevnt over, og det er jeg veldig glad for (hadde jeg gjort det hadde det blitt bare min hund som jeg også hadde tatt med meg). Da brukte jeg heller tiden på å trene med den hunden jeg hadde selv om hun var vanskelig å trene med, vanskelig å motivere og ikke hadde potensiale til å komme serlig langt, men vi hadde det gøy sammen og jeg lærte mye som jeg vil ha nytte av med neste hund. Jeg gikk kurs, ikke for at hunden skulle lære, men for at jeg skulle lære. Nå har jo du i tillegg en hund av aktiv rase som kan brukes til det meste, så hadde jeg vært deg hadde jeg hatt det gøy sammen med den hunden, lært masse og så kan du kjøpe deg en hund til når du har flytta hjemmenfra og er litt mer sikker på hvordan livet ditt blir fremover. Og "perfekte" kull kommer senere også.

Jeg ser poenget ditt, du fikk meg til å tenke litt også - lett for meg å si at jeg vil ha en hund NÅ (eller altså i nærmeste framtid) men jeg vet faktisk ikke helt om jeg har tid til to hunder på nesten 30 kg vandrene inne i en leilighet på 50 kvadratmeter. Så jeg burde vel heller være glad for at mamma og pappa beholder Maja (iallefall helt til jeg kommer "i orden" med livet mitt) så kan jeg heller kose meg med henne og trøste meg med å være kennelflicka hos Jonna !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at akkurat dette er det endel yngre hundeintr. som ikke helt ser omfanget av. Har man flere hunder så krever det mer arbeid, selv om de holder hverandre med selskap etc etc. Man har ikke mye fritid foruten hund om man da ikke er heldig å ha foreldre som tar en del av jobben. Når man er ung er det så mye som skal skje i livet fremover og en hund lever gjerne i mange år. I løpet av disse årene skjer det mye for en 16-17-18 åring. Studier/jobbing, "kjæresterier", noen får barn og listen fortsetter etterhvert som man blir eldre.

Det er ikke dermed sagt at dette gjelder for alle, men en oppfordring fra meg er at man ser skogen for alle trær og tenker nøye igjennom valgene man tar og lytter til råd fra andre :)

Selv hadde jeg ikke dette "problemet" som ung, da vi til enhver tid hadde nok hunder jeg kunne drive på med, men når alt kom til alt var det mine foreldres hunder og ikke mine. Selv om jeg ikke var i samme situasjon som mange av dere så har jeg som forelder selv mine tanker om dette temaet.

Jeg bor et sted der jeg har få venner som driver med hund. Og disse er jeg heller ikke masse med på fritiden i såfall. Jeg har allerede sett omfanget av det jeg. Jeg er ikke med venner, eller er med dem ut i helgene, fordi jeg skal på utstilling hele helgen. Det er mitt valg, og det er helt greit.

Jeg vet at jeg kanskje må droppe "Den festen" fordi jeg må passe hundene, skal reise med dem etc..

Jeg har sagt rett ut "Holder jeg på med en fyr som ikke liker hunder, da kan han bare stikke!" Og det mener jeg, ble slutt med en jeg datet fordi han var allergisk mot hunder.. :closedeyes: Sånn får det bare være. Nå har vi familiens hunder, men allikevel er det meg som "driver på" med dem. Eller i hvertfall en av dem, men det er mest fordi den andre er "kosehund" da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt rett ut "Holder jeg på med en fyr som ikke liker hunder, da kan han bare stikke!" Og det mener jeg, ble slutt med en jeg datet fordi han var allergisk mot hunder.. :closedeyes: Sånn får det bare være. Nå har vi familiens hunder, men allikevel er det meg som "driver på" med dem. Eller i hvertfall en av dem, men det er mest fordi den andre er "kosehund" da.

Sånn skal det værra! :) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor et sted der jeg har få venner som driver med hund. Og disse er jeg heller ikke masse med på fritiden i såfall. Jeg har allerede sett omfanget av det jeg. Jeg er ikke med venner, eller er med dem ut i helgene, fordi jeg skal på utstilling hele helgen. Det er mitt valg, og det er helt greit.

Jeg vet at jeg kanskje må droppe "Den festen" fordi jeg må passe hundene, skal reise med dem etc..

Jeg har sagt rett ut "Holder jeg på med en fyr som ikke liker hunder, da kan han bare stikke!" Og det mener jeg, ble slutt med en jeg datet fordi han var allergisk mot hunder.. :closedeyes: Sånn får det bare være. Nå har vi familiens hunder, men allikevel er det meg som "driver på" med dem. Eller i hvertfall en av dem, men det er mest fordi den andre er "kosehund" da.

Haha! Bra Kathrine :)

Jeg prioriterer også Maja - men iforskjell til Kathrine er mine venner her hjemme de beste vennene mine (hvis ikke jeg har misforstått) Selvfølgelig har jeg mange venner i hundemiljøet på min egen alder, men det er nok ingen jeg vil anse som skikkelig nære venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det samme problemet. Far hører i alle fall etter. Men med mor er det et klart nei... Uff.. Virkelig irriterene. Far sier ja, så lenge jeg finner noe å drive på med med hunden. Vi snakket om det en dag. Har tenkt lenge på å skaffe meg en Border Collie til, men har lyst til å drive utstilling... Åhrr, må jo ha 90 poeng på gjeterhundprøven. Så nå ser jeg litt på det ant beste :rolleyes: , Aussien.

Vi har spurt litt erfarende folk om gjeting, og de sier at det er veldig vanskelig å få en hund til å klare gjeterprøven når vi ikke en gang har sauer. Jeg sa at det er mange naboer som har sauer, så viss han bare viste meg hvordan man skal trene hunden, så kan jeg bare låne noen der.

Så nå er planene å finne en treningsplass til agility eller lydighet. Jeg vet om noen steder nå:whistle: . får se om jeg ikke tar med Labbetuss en tur. Så skal jeg finne meg en sommerjobb, slik at jeg kan tjene penger til neste år. Har tenkt å slutte på fotballen til vinteren og kjøpe en valp til sommeren/våren og så begjunne aktivt med noe etter at han har blitt litt større.

Skal vedde på at de planene går i vasken ja..:twitch:.. men det er jo lov å håpe. Jeg begynner jo på vidergående etter sommeren. Da blir det vell ikke så mye tid til en ny hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wicked Sister:

Fikk faktisk min første egne hund som 13-åring, og hund nr to da jeg var 16. Dette var da mine hunder, og mitt ansvar. Klart jeg fikk hjelp til å dekke utgifter, men ellers var det meg alene som tok meg av hundene og ordnet med pass om jeg skulle bort. Jeg hadde aldri noe problem å ha to store hunder som tenåring, men jeg ser jo fort at mange også kan gå lei så klart. Jeg ville uansett anbefalt deg å vente med hund nr to til den du har fra før av er blitt litt mer moden. Ja, som toåring skal den være ferdig utvokst, både i kropp og sjel, men det kan være veldig lurt å vente med ny hund til du er sikker på at den andre er helt moden for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg planlegger Papillon valp til høsten, da flytter jeg ut og kan ha så mange dyr jeg vil, uten at foreldre griner om det. Men når jeg flytter har jeg jo ingen hund, så jeg må nok få meg papillon valp til høsten så jeg kan begynne på de spennende hundekursene igjen!=) Vega blir nok boende hjemme hos mamma og dem^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Rocky når jeg var 8 år, det var bare min hund. Da var Rocky to år gammel og kunne ingen ting (han kan en del nå men oppfører seg som en valp). ;) Nå skal jeg snart få valp, det vil si enten i år eller til neste år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur egentlig det er greit for far. Det som er drit at det vi har så liten bil og jeg liker å ha med hunden på bading.

Det som er så forabaska irriterene er at bror min har mast og mast om hund (Dobermann). Men han klarer jo ikke å ta vare på dyra sine. Han har jo hatt kaniner. Tipp vem som måtte passe dem <_< :unsure: . Meg selvfølgelig. Så jeg ser at det blir jo litt dumt om jeg får en hund til. Han er jo helt i mot. Men han er jo så vidt interresert. Trur han tenker at det er tøft med dobermann..

Jeg vil jo drive aktivt med noe. Har funne to plasser der man kan trene i nerheten.

Mor sier vell bare nei uansett. De forstår ikke at jeg vil jobbe med hunder og andre dyr. Å at det er veldig viktig for meg. Det er jo ikke bare bare å få en hund til. Men jeg vet jeg klarer det.

Jeg har snakt med far om dette før. Han var enig i at det er kjekkere med hund, viss jeg har noe å gjøre med den. Han synes at jeg skulle prøve den hunden jeg har først. Og så eventuelt skaffe en hund. Men jeg har funnet en kombinasjon som jeg liker. Den vil bli født i Juli. Har veldig vedlig lyst på en, viss det kommer en som jeg liker. Har ikke brukt komfirmasjonspengene enda. Så kunne betalt den selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke hatt lyst på hund nr 2 nå. Jeg er snart 15 år og har en hund på snart 2 år.

Vis jeg bare hadde hatt Blondie på for og skulle bare hatt henne på for i 2 år og så funnet ut om jeg ville ha hund eller ikke så hadde jeg sakt ikke om jeg fikk lov til å bruke Gipsy til utstilling og Agility. Jeg får jo lov å trene Gipsy og gå tur med henne ellers om jeg vil. Men det kommer jo helt ann på hver enkelt. Jeg syns heller ikke at jeg har mistet interessen men at den heller har vokst.

Min hund nr 2 kommer mest sansynelig ikke før etter jeg har stiftet familie som ikke er før om 15 år, Hehe...

Siden Blondie lever nesten til den tiden og jeg tror jeg vil ha litt pause fra dyr når barna mine er små.

Det jeg har problemer med er å overtale mamma og å få flere andre dyr men hun er i mot dyr i bur og det er akkurat det jeg vil ha, hehe.

Edit: Tror ikke at jeg hadde klart meg med å bare være med Gipsy.. Hele livet mitt handler jo nesten om dyr og når hund er det eneste dyret jeg får lov til å ha så tror jeg nok at jeg vil ha det dyret.

+ Jeg tror jeg vil ha hund nr. 2 om litt mye mindre enn 15 år, hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...