Gå til innhold
Hundesonen.no

Særegenheter


Guest Vicky

Recommended Posts

Noen hunder har særegenheter. Min Vicky har det med at hun må drikke med nesa opp av vannskåla(altså på kanten av skåla). Mens lille frøken Dare Dimpel kommer med en komisk mumlelyd når hun vil ha noe. F.eks hvis hun vil ha beinet til Vicky stiller hun seg opp helt trykt opp i trynet på Vix, kikker på beinet, ser på meg og mumler. Vanskelig å beskrive egentlig, det er bare så utrolig komisk...

Har deres hunder noen særegenheter? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix var jo en tøysegutt, og hadde en hel rekke.. Han måtte alltid løpe to runder rundt huset før han kunne gå inn, og hvis Tele2 reklamen med den kortvokste som hogger ved, kom på tv'en, angrep han. Hoppet opp, bjeffet og knurret, og glefset så hardt han kunne på skjermen.

Knott er bare en særegenhet hele hunden.. Hun prater masse, wooooaaaaoooow, woooaaaooow. Skravlebøtte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Mike drikker og er ferdig, så tar han den siste store slurken og slipper på gulvet.

Hvis han får et gnagebein, så må han allid grave den ned i sofaen eller gjemme det.

Når han får mat, så går han mange runder rundt i leiligheten mens han spiser på en munnfull.

Var de jeg kom på i en feil :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma mjauer og synger når typen kommer hjem av jobb. Mjauinga kan hun komme med i andre sammenhenger også, som når hun ikke forstår helt hva jeg vil hun skal gjøre når vi trener eller når hun bare MÅÅÅ fortelle oss noe. (mas)

Og det er skikkelig Miiaaowwwing altså. Vi har ikke katt så aner ikke hvor hun har hentet lyden fra.

Emma og jeg koser alltid litt før vi legger oss til å sove, og etter jeg har klødd/massert på henne noen minutter bare MÅ hun kose tilbake på meg også. Helst vil hun reinvaske ørene mine, men det er risikosport for tromhinna mi tror jeg... Finner hun ikke hud å slikke på duger puta like greit. Må ofte snu den pga Emma's hete men fuktige kosing. :icon_redface:

Når Emma vil ha oppmerksomhet fra meg når jeg f.eks sminker meg, legger hun seg i ned og ruller rundt og er helt bajas på gulvet.. Lager sånne "wwwwoooorrvæærrrroooowwww" lyder og stopper opp innimellom for å se på meg om tøvet har noen funk. Det har det ALLTID, jeg må ALLTID le, og jeg antar at det har forsterket atferden - for hun har holdt på med dette en stund nå... Hun ser like gal og søt ut hver gang. Lille mini-mini-mini ulven min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Tassen er skikkelig fornøyd og glad så sitter han å blinker til oss! En gang med det ene øyet og så med det andre. :icon_redface: Når han er veldig misfornøyd så lager han en "snuslippe." Også er han veldig flink til å legge seg på tepper og lage *græææ* lyder mens han ruller rundt og rundt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, særegenheter har hun :icon_redface:

Hver gang hun har spist, setter hun seg foran vinduet og titter ut.

Chica elsker esker. Hun kan sitte en hel kveld å vente på at vi skal bli ferdig med en IFA eske - for den må hun jo så klart rive lokket av, før hun gjør noe annet..

Hun har sine faste runder hver gang hun får raptus etter en tur eller når hun er vått - inn på stua, noen runder rundt bordet, inn på kjøkkenet, inn på stua igjen, opp i sofa`en og rulle seg i teppet(som hun egentlig ikke får lov til:P)

Hver gang det kommer noen hjem eller på besøk, må hun hente en av lekene sine og vise den frem- "se, så kul leke jeg har a! Lek litt med meg"

Når vi går på tur, og hun ser at det er en anne hund like bak oss, legger hun seg helt flat ned på bakken, og venter til den andre hunden komme bort. Det bare nytter ikke å få henne med videre.. litt flaut og irriterende noen ganger i grunn, men veldig sjarmerende da=)

Hun har også en tendens til å ta med seg en og en tørrforkule inn på stua, og spise den der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi går på tur, og hun ser at det er en anne hund like bak oss, legger hun seg helt flat ned på bakken, og venter til den andre hunden komme bort. Det bare nytter ikke å få henne med videre.. litt flaut og irriterende noen ganger i grunn, men veldig sjarmerende da=)

Oooh, ja, samme her, legger seg ned og rikker seg ikke...irriterende i grunn, særlig når man har dårlig tid om morgenen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder har da sine særegenheter i bøtter og spann!

Kakkelakken, flat-tomsingen (vel egentlig heter han Kark, men kjært barn mange navn..) liker å sove med hode på pute - så han har pute i senga si'. Han har også ofte et ekstremt bortreist/blåst ansiktsuttrykk som bare nører opp om kjælenavnet flat-tomsingen.

Lille basenji er dog den desiderte vinneren vedr særegenheter.. lista er laaaaaang så jeg tar ikke med alt, men eksempelvis:

Lille basenji spiser ikke mat hun ikke har smakt før. Noen er nødt til å ta en prøvebit først og så levere maten tilbake til henne, da spiser hun det. Jeg har eprsonlig smakt på V&H pga den særheten. Hun ville jo ikke smake på det en gang, så jeg lot som jeg spiste det og sa "nam nam" (kan man føle seg mer idiotisk.. sitte der og smatte og si "nam nam" til en bikkje!). Men hun er ikke lettlurt, lille basenji, hun var oppe og sjekket munnen min og pusten og kunne fastslå at jeg drev med juks og fanteri.. så da var det ingen vei utenom - blææææ.. men nå spiser hun V&H med god apetitt!

Lille basenji hater vann og å bli skitten. Så når det har regnet og asfalten på veien holder på å tørke er hun et lite ******* å gå tur med. Hun skal bare gå på de tørre flekkene og hopper og spretter fra tørr flekk til tørr flekk. tar det slutt på tørre flekker, så nekter hun å gå i det hele tatt (jeg har ikke tålmodighet til det tullet der, da tar jeg henne under armen). Det er nesten lettere å lufte henne når veien er søkkvåt - bortsett fra da insisisterer hun å gå midt i veien - den er visst tørrest der. En gang gikk vi ettersøk etter en skadeskutt elgkalv (lille basenji er god til slikt), og hun fulgte sporet som en liten helt - så kom vi til en myr og hun gikk 2 steg utpå - jeg så at hun begynte å riste på forlabbene og tenkte at nå var det kjørt.. hun satte kursen til kanten av myra og så gikk vi rundt halve myra før hun fortsatte inn i skogen igjen, jegeren som var med merket ingenting takk og pris - men jeg er ganske sikker på at kalven hadde gått over myra men at basenjien valgte å gå rundt for ikke å bli skitten. (Og ja - vi fant kalven, den lå død i grunna i et skogsvann stakkars liten..)

Lille basenji synes det er morsomt å ta CD-er ut av coverne sine.. hun ødelegger dem ikke i det hele tatt - men det er et slit å rydde opp med riktig CD i riktig cover, så vi har en CD-samling hvor ingenting ligger riktig.

Lille basenji kan "banne", når man som eier har gjort noe hun synes er tvilsomt - feks ødelegge maten hennes med finrevet rå gulrot som det er mye slit å plukke ut - da spankulerer hun bort mens hun mumler "f*** ta deg" og "kyss meg bak" (de har så flotte banneromper basenjier, den der kyss meg bak er de simpelthen laget til!)

Vel, det er masse masse mer.. men det får bli en annen gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjorven gjør mange rare ting...

Hver gang vi har dusjet henne blir hun helt rakett, vet ikke om det er fordi hun ikke like å være våt, eller får kick av vann, ihvertfall så løper hun frem og tilbake og rundt og rundt i stua, gnir seg på alt hun kommer over til hun er sånn nogenlunde tørr, da begynner hun å slappe av :icon_redface:

Og når hun er tørst og vannskåla er tom setter hun seg på kjøkkenet og ser bedende på folk. Går det for lang tid før noen skjønner hva hun vil, boffer hun og ser intenst på deg.

Vi har et teppe i stua som Tjorven pleier å ligge på når hun er inne, og av en eller annen grunn liker hun best å ha forlabbene under teppet. Og hvis det er en krøll på teppet, sånn at det hever seg litt, benytter hun seg med en gang av det og legger hodet oppå.

Og av og til når vi er ute på tur og hun har mye energi får hun helt plutselig raptus-anfall og løper rundt og rundt og rundt, plukker opp greiner og løper alt hun kan, kommer tilbake til oss, akkurat utenfor rekkevidde og det lyser av henne "du får ikke tak i meg, du får ikke tak i meg, haha!"

Det kan være en tålmodighetsprøve hvis hun får "anfall" etter at hun har rømt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pito må grave,grave,grave,grave før hun kan legge seg.

Begge to danser veldig mye når de er glade. Rundt og rundt. Pito holder seg på bakken, mens twiggy går opp på to og slenger seg rundt. Skikkelig søtt :D

Og begge snakker veeeeldig mye

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mikey liker å sitte på armlenet på sofaen. Det er forholdsvis bredt armlene så han har greit med plass, men han ser rimelig korka ut der han sitter. ;)

Hvis "mamma" (meg) er syk må han passe ekstra godt på. Og alle mulige bevegelser utenfor huset må sies ifra om. Om det så er snakk om at en møll flaksa forbi er jeg ganske sikker på at han sier ifra om det også. Men ikke med vanlig kjempe bjeffing. Nei nei. Små, lave boff er greia da.. :P Han er bare stille og rolig om han får ligge sammen med meg på sofaen/i senga. Men da skal han ligge ekstra godt inntil.. :P Er jeg syk om natta kommer han og sjekker "tilstanden" med gjevne mellomrom. For å si det mildt skvetter jeg noen ganger noe sinnsykt når den kalde snuta presses mot nakken/armen/nesa eller hva han nå måtte finne av bar hud...

Mikey-gutten er også ekstremt skravlete til tider. Tusler rundt og kommer med masse rare lyder og er bare kjempe søt... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...