Valp med knukket underkjeve

[Tyson]

Valp, nå 6 uker, brakk kjeven etter uhell 3 uker gammel. "Reparert" av veterinær. Er, dessverre, hodestups forelsket i denne valpen. Besøkte oppdretter for 1 uke siden. Kjenner ikke oppdretter personlig, men føler denne er av den seriøse typen!

Får kjøpe den kjeveskadde hvis jeg vil. Men vil jeg det?

Valpen er ikke skjev i snutepartiet nå, så ingenting vises utenpå lengre.

Kjøper man en valp med knukket kjeve?

Hva betaler man evt for denne?

Valpen skal til røntgen før levering, for å se hvordan kjevebeinet har vokst seg sammen..

Skal bruke hunden til bruks og LP. Men er altså i tvil om jeg skal kjøpe valpen i det hele tatt, da jeg kanskje ser for meg at det kan bli dyrt med evt etteroperasjoner, og ikke minst at det kanskje må begrenses med drakamp ol belastende lek.

Det blir uansett denne valpen, eller ingen, fra kullet - da ingen av de andre, av en eller annen grunn, ikke appellerer til meg.

Hva ville du gjort??

[Terrier]

Jeg hadde ikke kjøpt den, og jeg syns det er urimelig at man tar betalt for en slik valp. Ikke ville jeg tatt den gratis heller, men det er fordi jeg syns faren for smerter og et begrenset liv er nokså stor. Alt kan jo gå fint, men det å plutselig stå i en situasjon der du må vurdere vanskelige alternativer er for meg grunn nok til å avstå. Et brudd gir alltid et svakt punkt for hunden, og den kan ha utviklet (eller senere utvikle) en fobi for å bli berørt på området der den er "reparert". En hund som er redd for munnen sin, er en potensiell farlig hund i mine øyne. Det er i tillegg fare for å slå opp bruddet igjen med de komplikasjoner det medfører. Spisevansker kan også forekomme hvis det gjør vondt å bevege kjeven. Med mye trening kan allikevel musklene i kjeven bidra til å holde det stabilt, men det kan like godt plutselig skje at hunden overanstrenger kjevemuskalturen og får en ny knekk.

Det kommer alltid nye sjanser, og selv om man lett lar seg bedåre av valper (og spesielt de det er litt synd på) så ville fornuften min sagt at jeg måtte vente litt til.

Det er min mening.

[Tyson]

Det er jo et ærlig svar, Terrier - takk for det! Det er også det fornuften min sier.. Men hva hvis bildene på kjeven ser helt fine ut ved røntgen? Stiller det seg annerledes da tro?

[Lotta]

Hvis røntgenbildene viser at kjeven har grodd ordentlig og det ikke er tegn på senskader eller komplikasjoner så er det selvsagt ingen grunn til å la være å kjøpe valpen. Hvis bruddet er pent og ingen vekstsoner er skadet så behøver du aldri å se mer til dette overhode.

At det skulle være urimelig å selge en valp som er frisk og fin og uten lyte på overtakelsestidspunktet fordi den har hatt en skade er selvsagt bare vås.

Skal man la være å kjøpe valper eller ha redusert pris på hunder som har hatt diare i valpekassen også, da?

Selvsagt skal du sørge for en fornuftig kontrakt, valpeforsikring og avtale om hva som skal gjøres med refusjon/erstatning hvis bruddet viser seg å føre til skade/lyte/utgifter for deg senere, (og gjerne snakke med andre valpekjøpere av oppdretteren i FORKANT for å forsikre deg om at denne holder ord og er real!) - hvis du er veldig usikker kan du også snakke med veterinæren som undersøker/røntger valpene og gjerne be om en second opinion hos en annen.

Joda, det kommer alltid en ny valp og et nytt kull - men hvis dette er hunden du LIKER og ønsker deg, go for it! (Oppdretteren må jo i utgangspunktet være både rettskaffen og seriøs som i det hele tatt FORTELLER deg om skaden)

Lykke til med valget!

"Lotta"

[Tyson]

Så fint at du svarte!

Men kan en se om bruddet har grodd fint etter 2-3 uker? Jeg spør fordi jeg ikke vet.

Valpen har, per i dag, en LITT skjev tannstilling, men oppdretter mener dette vil rette seg hvis den tannen som står feil blir trukket - at kjeven kan ordne seg bedre / helt da. Dette vil i tilfellet bli gjort før jeg henter valpen, hvis det er det veterinæren mener også da. Ikke vet jeg.

Valpen vil jo etterhvert også komme i tannfelling, og med tennenes hjelp kan kanskje kjeven gro helt fint? Skjønner du hva jeg mener?

Oppdretter er forresten sjekket nøye ut, og denne kunne ikke finne på å selge "katta i sekken" for å si det sånn!

Men, du, Lotta, mener at prisen ikke bør reduseres pga kjevebruddet hvis det ser ok ut ved levering??

Og får man forresten forsikret en skadet valp i det hele tatt?

[molly]

Jeg ville tatt med hunden til "min" veterinær, og ikke stolt blindt på hva oppdretter gjenforteller fra besøk hos "sin" veterinær. Hadde veterinær bekreftet at hunden mest sannsynlig aldri ville få noen plager i forbindelse med dette, hadde jeg nok gått for det, men i motsatt tilfelle styrt klar... Er det sjanser for at dette vil skape problemer for hunden, står du i fare for å kjøpe deg masse sorg og bekymringer i fremtiden (samt utgifter).

Jeg håper at jeg at jeg ville droppet å tatt en valp med dette utgangspunktet, men er det kjærlighet så er det kjærlighet...

[Lotta]

Så fint at du svarte!

Men kan en se om bruddet har grodd fint etter 2-3 uker? Jeg spør fordi jeg ikke vet.

Valpeknokler vokser fort og mye skjer på kort tid - sjekk med veterinæren din hva han tror.

Valpen har, per i dag, en LITT skjev tannstilling, men oppdretter mener dette vil rette seg hvis den tannen som står feil blir trukket - at kjeven kan ordne seg bedre / helt da. Dette vil i tilfellet bli gjort før jeg henter valpen, hvis det er det veterinæren mener også da. Ikke vet jeg.

Hm... Dersom melketanna står skjevt kan det komme av to ting - enten at den ble "slått ut av stilling" da kjeven knakk - eller at den er blitt permanent feilstilt pga bruddet. I så fall vil sannsynligvis også de permanente tennene bli påvirket. (En tann kan mangle, bli feil"produsert", skjev, el lignende).

Det vil du ikke kunne vite før de permanente tennene kommer, og da er hunden godt forbi leveringsklar alder.

Valpen vil jo etterhver også komme i tannfelling, og med tennenes hjelp kan kanskje kjeven gro helt fint? Skjønner du hva jeg mener?

Jeg tror ikke at tennene vil hjelpe kjeven med å gro korrekt - snarere tvert imot - men det finnes veterinærer som er spesialister på tenner, det burde være en kurant sak å konferere med dem!

Oppdretter er forresten sjekket nøye ut, og denne kunne ikke finne på å selge "katta i sekken" for å si det sånn!

Det er godt å høre - var jeg i dine sko så ville jeg diskutert med oppdretter alle tenkelige scenarier, og lage en god kontrakt som dekker alle eventualiteter. Snakk også om hva som skjer hvis valpen blir så skadet at det ikke er forenelig med liv (at kjeven f eks slutter å vokse og at den ikke vil kunne spise selv, f eks)...

Men, du, Lotta, mener at prisen ikke bør reduseres pga kjevebruddet hvis det ser ok ut ved levering??

Og får man forresten forsikret en skadet valp i det hele tatt?

Prisavslag/erstatning er selvsagt hvis hunden får en lyte som er permanent (tannmangel, skjevt bitt, el lign), se over. Du bør også undersøke hvordan hundens bruksområde kan bli påvirket (behøver den f eks utstilingspremiering for å få meritter du er interessert i i andre grener?).

Praksis er ulik fra forsikringsselskap til forsikringsselskap. Man kan vel forsikre hunder som tidligere har brukket en fot, så hvorfor ikke en kjeve?

Med vennlig hilsen

"Lotta"

[Terrier]

Hvis røntgenbildene viser at kjeven har grodd ordentlig og det ikke er tegn på senskader eller komplikasjoner så er det selvsagt ingen grunn til å la være å kjøpe valpen. Hvis bruddet er pent og ingen vekstsoner er skadet så behøver du aldri å se mer til dette overhode.

At det skulle være urimelig å selge en valp som er frisk og fin og uten lyte på overtakelsestidspunktet fordi den har hatt en skade er selvsagt bare vås.

Skal man la være å kjøpe valper eller ha redusert pris på hunder som har hatt diare i valpekassen også, da?

Selvsagt skal du sørge for en fornuftig kontrakt, valpeforsikring og avtale om hva som skal gjøres med refusjon/erstatning hvis bruddet viser seg å føre til skade/lyte/utgifter for deg senere, (og gjerne snakke med andre valpekjøpere av oppdretteren i FORKANT for å forsikre deg om at denne holder ord og er real!) - hvis du er veldig usikker kan du også snakke med veterinæren som undersøker/røntger valpene og gjerne be om en second opinion hos en annen.

Joda, det kommer alltid en ny valp og et nytt kull - men hvis dette er hunden du LIKER og ønsker deg, go for it! (Oppdretteren må jo i utgangspunktet være både rettskaffen og seriøs som i det hele tatt FORTELLER deg om skaden)

Lykke til med valget!

"Lotta"

Merkelig å sammenligne diare og brukket kjeve, for meg er alvorlighetsgraden vesentlig større ved store brudd.

Jeg ville uansett vært skeptisk til valpens utvikling da jeg foretrekker valper som ikke har opplevd stor grad av smerte og kompliserte operasjoner i så ung alder. Hvordan dette kan slå ut senere vet man ikke, og hvordan dette har påvirket valpen i forhold til søsken og mor er også for tidlig å si. En hund med nedsatt funksjonsevne blir behandlet annerledes av valpemor og kullsøsknene, og dette kan resultere i at valpen har gått glipp av riktig pregning og sosialisering med andre.

[Lotta]

Merkelig å sammenligne diare og brukket kjeve, for meg er alvorlighetsgraden vesentlig større ved store brudd.

Jeg ville uansett vært skeptisk til valpens utvikling da jeg foretrekker valper som ikke har opplevd stor grad av smerte og kompliserte operasjoner i så ung alder. Hvordan dette kan slå ut senere vet man ikke, og hvordan dette har påvirket valpen i forhold til søsken og mor er også for tidlig å si. En hund med nedsatt funksjonsevne blir behandlet annerledes av valpemor og kullsøsknene, og dette kan resultere i at valpen har gått glipp av riktig pregning og sosialisering med andre.

OK, så da skal vi avlive alle valper som eventuelt blir skadet i valpekassa, med andre ord?

[akela]

Jeg tror rådet om å sjekke valpen hos en annen veterinær er lurt, det er jo alltid lurt å innhente en second opinion - gjerne fra en som har fulgt med i timen og er oppdatert. For eksempel en veterinær som har utdannet seg på tenner, og som kan se litt på HVORFOR tannen er skeiv, konsekvenser av dette og sammenhenger etc.

Når det gjelder konsekvensen for valpen, så har jeg sett dette gå veldig bra i et lignende tilfelle - men da var hundens bakgrunn/arv/mor veldig bra uansett, så den tålte det. Dette blir jo kanskje noe du også kan se etter, hvis du klarer å legge av deg rosa briller og prøve å se objektivt på det - hvordan valpen virker, hvordan mor/søsken behandler den.

Så er det oppdretter, og hva vedkommende har gjort/oppført seg - mye avhenger av reaksjonene til dem rundt. Jeg tror det var derfor det gikk så bra i tilfellet jeg kjenner til.

Men jeg hadde kanskje vært MEST skeptisk i forhold til at du ønsker å bruke den svært aktivt, og har forventninger i UTGANGSPUNKTET til den. Blir du skuffet hvis planene går i vasken, for eksempel? Ville denne valpen kanskje passe bedre som en familiehund der ingen har de store ambisjonene for den, i tilfelle den SKULLE få plager? Ingenting er jo garantert, og det kan falle ned på begge sider av gjerdet. Der må man ta noen runder med seg selv, og fundere over hva man vil gjøre dersom hunden faktisk skulle få redusert bruksområde... om man synes det er greit med "bare" en kosehund, eller ikke. Der er vi forskjellige, og der er det jo du som må være ærlig med deg selv.

Når det gjelder forsikring, så vil jo det avhenge av om oppdretter har kullforsikring. Har hun ikke det, og hunden skulle få seinskader, så KAN du ligge tynt an - det må du sjekke nøye, ting er utrolig dyrt idag.

Forøvrig... etter å ha hatt noen valpekull og hatt endel hunder... så vil man UANSETT bli glad i en valp, om det er den ene "forelskelsen" eller den andre. Hunder er ikke enestående, selv om enhver myrsnipeeier liker å tro at egen er best, og det er alltid MANGE flotte hunder å velge mellom - som har minst like gode egenskaper. Jeg tror det viktigste er å ta den valpen man har størst sjanse til å bli FORNØYD med - heller enn den som vekker det ene eller det andre av følelser, som ofte ikke nødvendigvis er så fornuftige. Å "synes synd" på har jo gjort at ikke helt få har kommet hjem med den redde, usikre, tilbaketrukne valpen, for å eksemplifisere...

[Tyson]

Valpen blir normalt behandlet av søsken og mor, hadde man ikke visst om skaden, så kunne man ikke sett det hverken mentalt eller ift de andre i kullet/mor. Den skadde valpen ligger jevnt med resten, men med mindre selvhevdelse om du skjønner. Den er derimot intelligent, og får det som den vil, uten å bruke albuer.

Det er en grunn til at jeg i utgangspunktet har sett meg ut dette kullet, det bør bli mentalt knallbra, med et rødsløyfe eksteriør. Det er snakk om valper fra politihundlinjer.

Heldigvis har jeg nok hundeerfaring til ikke å ta på rosa briller, og å komme hjem med en stakkarslig hund. ( Det har jeg gjort en gang før i yngre dager hehe ). Denne valpen er ikke stakkar i det hele tatt, det har den bevist for lenge siden

[Terrier]

OK, så da skal vi avlive alle valper som eventuelt blir skadet i valpekassa, med andre ord?

Ja, alle valper jeg personlig ikke ville valgt skal avlives! *ironi*

Hvem har sagt noe om avlivning?

[Guest Belgerpia]

Jeg skjønner ikke hvorfor dette er ett problem!

Brudd gror, og det er ikke sånn at fordi den har brukket kjeven en gang så vil kjeven knekke rasere ved belastning, når bruddet er grodd så er det grodd og like sikkert som ett hvilket som helst annet bein.

Men sikkert greit å få en vurdering av en veterinær som har peiling på tenner. Jeg ville imidlertid ikke hatt betenkeligheter med å kjøpe en sånn valp om jeg følte at det var den valpen jeg ville ha. Bare pass på å få det med i kontrakten sånn for sikkerhetsskyld, at dersom han får problemer som følge av dette så har dere en løsning på det. (jeg tror ikke at han vil få trøbbel).

Ad forsikring, det er ikke noe problem å forsikret en hund som har hatt bruddskader (har selv hatt en), du vil eventuelt muligens får redusert erstatning for skader som kan relateres tilbake til tidligere sykdomshistorie, men jeg tror ikke det er noe problem.

[Lotta]

Ja, alle valper jeg personlig ikke ville valgt skal avlives! *ironi*

Hvem har sagt noe om avlivning?

Du synes å mene at valper som har hatt en eller annen form for skade eller sykdom i valpekassa bare er skrap og ikke noe å ta vare på - da bør man vel heller avlive dem, enn å samle dem i haugevis?

[Terrier]

Du synes å mene at valper som har hatt en eller annen form for skade eller sykdom i valpekassa bare er skrap og ikke noe å ta vare på - da bør man vel heller avlive dem, enn å samle dem i haugevis?

Merkelig som du klarer å trekke ut helt absurde ting ut i fra hva jeg skriver. Jeg ville ikke valgt en valp som var utsatt for et brudd med tilhørende operasjon, smerter og fare for å ha blitt håndtert annerledes av kullsøsken og mor hvis JEG skulle velge en hund jeg ville bruke aktivt i konkurranser. På samme måte ville jeg ikke ha valgt en hund som viste liten gjenstandsinteresse eller på andre måter ikke passet meg - det er ikke ensbetydene at de blir betegnet som skrap eller bør avlives. At valper som har vært kraftig syk eller hatt alvorlige skader, bør selges med redusert pris er ihvertfall vanlig blant de oppdretterne jeg kjenner, men mulig det er annerledes hos deg.

[Guest Belgerpia]

At valper som har vært kraftig syk eller hatt alvorlige skader, bør selges med redusert pris er ihvertfall vanlig blant de oppdretterne jeg kjenner, men mulig det er annerledes hos deg.

....og man skal selge de til redusert pris fordi???

Jeg mener - det er NORMALT å annta at du mener de er søppel og mindre verdt fordi de har hatt en skade når du gjentatte ganger mener de bør selges til redusert pris.

Nå aner ikke jeg hva slags oppdrettere du omgås, og hva slags raser disse driver med - men blandt de jeg kjenner og omgås så forekommer alvorlig sykdom og skader på så små valper såpass skjelden at de i alle fall ikke er etablert noen praksis med prisavslag for slike.

Det er bekymringsfullt om du omgås oppdrettere der dette forekommer såpass ofte at det er etablert praksisk på hva en slik valp skal koste.

Jeg ser ikke noen ting i veien for å kreve/betale full pris for en valp som er erklært frisk av behandlende veterinær.

Greie brudd som gror normalt er uproblematiske.

Selvsagt skal valpekjøper ta en og annen forhåndsregel, dvs. sørge for at man gjør en avtale sånn just in case, men det er ingen grunn til å tro at en restituert valp ikke er fit for fight.

[akela]

Jeg tror vel det kommer an på bruddet? Et brudd er vel ikke bare et brudd - heller ikke i kjeven. Ifølge denne linken (http://vetsurgerycentral.com/mandibular_fractures.htm) som jeg fant bare litt sånn kjapt, så står det for eksempel at "alignment of the jaw so that the teeth line up in normal position is critical for healing of the fracture".

Og her (http://www.riverheightsvet.com/case11.htm) hvor det viser seg lenge etter at tenner er blitt skadd; dette kan jo få konsekvenser for en valp senere kanskje?

Ble bruddet behandlet av en spesialist, for eksempel? Eller grodde det bare? Slike ting tror jeg at jeg ville sjekket, og deretter funnet en vanntett avtalekontrakt - hvem som skal dekke hva, og hva som faktisk skal dekkes.

Et brudd ER og forblir et litt svakt punkt, er det ikke så? Det kommer jo an på graden av brudd, og alle omstendigheter rundt, så det er nok noe mer nyansert enn bare å si at "reparert er reparert", er det ikke?

(http://www.dyrenett.no/no/s/veterinar.asp?art=Katt&h=d&id=553, siterer: "Sannsynligheten for forkalkninger i et komplisert brudd er alltid til stede. Dette er fordi bein-stykkene IKKE ligger helt i nærheten av hverandre, og kroppens immun- og reparasjonssystem danner ekstra kalk og forbeininger for å forsøke å reparere skaden. Ja, en operasjon gå ut på å bringe bein- stykkene nærmere hverandre for å unngå mest mulige forkalkninger, og dermed gjøre bruddstedet sterkest mulig, slik at dyret får minst mulig senskader").

Det kommer så veldig, veldig an på - så det å få se dyrets journal, ta det med til en veterinær man stoler på, og så bestemme seg deretter... det er kanskje det minste.

[Terrier]

....og man skal selge de til redusert pris fordi???

Jeg mener - det er NORMALT å annta at du mener de er søppel og mindre verdt fordi de har hatt en skade når du gjentatte ganger mener de bør selges til redusert pris.

Nå aner ikke jeg hva slags oppdrettere du omgås, og hva slags raser disse driver med - men blandt de jeg kjenner og omgås så forekommer alvorlig sykdom og skader på så små valper såpass skjelden at de i alle fall ikke er etablert noen praksis med prisavslag for slike.

Det er bekymringsfullt om du omgås oppdrettere der dette forekommer såpass ofte at det er etablert praksisk på hva en slik valp skal koste.

Jeg ser ikke noen ting i veien for å kreve/betale full pris for en valp som er erklært frisk av behandlende veterinær.

Greie brudd som gror normalt er uproblematiske.

Selvsagt skal valpekjøper ta en og annen forhåndsregel, dvs. sørge for at man gjør en avtale sånn just in case, men det er ingen grunn til å tro at en restituert valp ikke er fit for fight.

Jeg orker ikke kverulere mer om dette, jeg. Det blir litt for dumt at du bruker ord som "søppel" og "ikke verdt noe", og til og med antyder at jeg ikke syns de har livets rett når jeg flere ganger poengterer hva jeg mener. Redusert pris vil ikke si at hunden anses som søppel, men man gir et prisavslag fordi man kan regne med at denne skaden KAN bli et problem senere, og fordi nye eiere MÅ ta hensyn til dette i bruken av hunden senere. Som jeg har sagt: et brudd vil ALLTID være et svakt punkt som KAN gi ettervirkninger flere år etterpå, uavhengig av hva røntgenbildene viser bare noen få uker etter bruddet. Og nå gidder jeg ikke gjenta meg flere ganger. <_<

Forsåvidt er jeg enig med deg at hvis man er villig til å ta sjansen, så må kontrakt utarbeides nøye.

[Guest Belgerpia]

Jeg tror vel det kommer an på bruddet? Et brudd er vel ikke bare et brudd - heller ikke i kjeven. Ifølge denne linken (http://vetsurgerycentral.com/mandibular_fractures.htm) som jeg fant bare litt sånn kjapt, så står det for eksempel at "alignment of the jaw so that the teeth line up in normal position is critical for healing of the fracture".

Det kommer så veldig, veldig an på - så det å få se dyrets journal, ta det med til en veterinær man stoler på, og så bestemme seg deretter... det er kanskje det minste.

Jeg tror at det midt oppi dette faktisk også er en smule vesentlig at det er en VALP det er snakk om. Og valper heles raskere og bedre enn voksne dyr.

Når vår valp i fjor vinter knakk beinet så spurte jeg veterinæren (som da er spesialist på ortopedi på hund) om dette beinet for alltid kom til å være svakere enn det andre, og jeg spurte 100 ganger minst. Og svaret var ganske enkelt: NEI - men det var jo ett bein da, mulig andre brudd er helt annerledes. Men forklaringen jeg fikk var at det var svært skjelden det ble komplikasjoner i forbindelse med brudd, og i alle fall ikke på valper - og når bruddene var rene brudd og ikke knusingsbrudd.

[Tyson]

Røntgen er nå tatt av valpen, bruddet har helet seg fint. Kjeven skal jo ikke belastet enda, men dyrlegen var såpass klar at han TRODDE at det ikke skulle bli noe problem for hunden å bære 4 kg tungapport.

Det som er spennende nå, er hvordan de nye tennene ved 4-5 mnd alder kommer opp, og om det blir evt tannfeil.

[dog.sport]

Har du bestemt deg? Jeg ville ikke kjøpt den, tro meg, det finnes flere fisk i havet! Men hvis du kjøper den ønsker jeg deg lykke til og håper på at den fungerer på tross av skaden

[-Vilde-]

hvis du rett og slett føler at dette virkelig er den rette hunden for deg og ingen annen. Så ta med den lille godklumpen hjem. Men lag en ordentlig avtale med oppdretter og hvis hun/han er seriøs vil hun ikke ha noe imot dette. Dessuten valpeknokler er mykere enn voksenknokler så de vil nok gro lettere og heles bra. Men tenk godt over framtiden deres:) Og alle valper er verdt like mye:)