Små og store hunder.

[Guest Vicky]

Det at man får mindre respekt fra hundesportmiljøer er jo en desto større grunn til å få småttingene ut på banen og vise at de duger til noe!

100% enig!

Da jeg gikk på lydighetskurs med Isak (før klikkerbølgen slo inn over landet for fullt) fikk vi beskjed om at det var viktig å gi godbiten akkurat i det hunden gjorde noe riktig. Det ble mye bøying og dessuten var det jo helt umulig å skulle belønne en god "fri ved foten" i det øyeblikket den var perfekt, så lenge krokrygget gange ikke er en del av øvelsen . Men jeg fant ut at det funket jo like bra om jeg sa "BRA" akkurat i det han gjorde riktig og gav han godbiten like etterpå. Fikk kritikk for det av instruktøren og fikk høre at da skjønte ikke hunden sammenhengen, men det gikk jo som smurt så jeg fortsatte på den måten likevel. Etter at jeg leste om klikkertrening skjønte jeg jo at jeg faktisk var inne på noe.

Ikkesant. Og det har ikke bare med klikkertrrening å gjøre. Og der er problemet med å bøye seg løst Jeg bøyer meg forøvrig sjelden. Her kampes det nedenfra, og godbiter kastes ned så hunden fanger i lufta. Enkelt og greit.

Motivasjon og å finne noe å belønne med, har jeg aldri hatt noe problem med mine hunder. De jobber ivrig for en halvtørr Frolic. Ball bruker jeg skjelden for da blir de for ivrige. De er kresne når det gjelder hva de får i matskåla inne, men de syns det er så gøy å trene på øvelser og triks at da er det ikke så viktig hva de får. Slike ting har mye mer å gjøre med rase og individ enn størrelse på hunden.

Det tror jeg på!

Jeg er heller aldri nervøs når småtassene mine møter store hunder. Møter vi en stor hund som ikke har helt kontroll på hvor den setter labbene, går jeg i mellom.

Samme her. Og jeg syns faktisk det er like viktig at den store kun leker med greie hunder.

Det er mange fordeler med små hunder. Det er viktigere å se på hvilke egenskaper rasen har fremfor mankehøyden. Jeg ville også tatt med i vurderingen hvordan det blir rent praktisk å ha to (mellom)store hunder. Å se på fordeler og ulemper med små vs. store hunder er én ting, men antallet er også en viktig faktor her. Det er noe annet å ha med to hunder på besøk til folk eller å ta dem med på bussen eller på utekafé. Og det er mye lettere å få pass til én hund. Siden jeg ikke har bil, kunne jeg ikke tenke meg å ha to større hunder, men jeg syns det går greit med to små.

Absolutt enig.

[Huldra]

Nå synes jeg det er litt vel mye overvekt på de fordelene for små hunder her, så nå kommer jeg med noen fordeler for de som er litt større:

• Enklere å håndtere; man klipper kun en klo, ikke hele poten.. <_<
  
• Man blir ikke overfalt av folk som skal nusse på hunden, folk spør ofte om lov før de buser frem.
  
• En liten hund er livlig, som flere skriver, mens store hunder er mer rolige. Og kanskje Ask hadde hatt godt av en roligere hund, enn en som hadde energi som en fireåring på fem kopper kaffe med ti sukkerbiter i?
  
• Store hunder lever ikke så lenge, så i stedet for å vente 17 år på å skaffe deg en ny hvis du har driti på draget, trenger du bare vente i 12.. haha..
  
• En stor hund vil være mer på størrelse med Ask enn en liten hund, og dermed vil de begge ha en "fair" sjanse i lek (og evt slåssing)
  

• Det er enklere å gire opp en stor hund, enn å roe ned en liten hund. Det sa min mor.
  

Nok tull, det er jo fint med en liten hund også, kanskje spesielt når man har en stor fra før? LP kan de fleste hunder lære seg, men det er tross alt enklere å trene en hund man kan belønne på en enkel måte. Godbitvrak og lekegale hunder er derfor å foretrekke, uansett størrelse. Samtidig er det fint med en av/på-knapp, men dette kan vel trenes inn det også. Likevel har jeg inntrykk av at store hunder lettere roer seg, enn små. Det kan umulig kun tilskrives trening i alle tilfellene. Men igjen, har man først en stor hund uten av-knapp, da kan man ha et lite problem..

Jeg ville ikke gått for de helt minste, som shipperke, kanskje ikke for noen som er så stor som en labrador heller, selv om springer ikke akkurat er langt unna den.. Cocker-størrelse er veldig praktisk, men for min egen del syns jeg at noe særlig under cavalier-størrelse blir for lite. Det er jo viktig at du skal kunne ha kontroll på begge to, hvis du har tenkt å gå med de sammen.

[Guest Vicky]

[*]Enklere å håndtere; man klipper kun en klo, ikke hele poten.. <_<

Hehe, det spørs hvor klumsete man er da og med en liten neglsaks er det så og si umulig å klippe poten. Bruker jo ikke neglesaks i schæfer size heller da

[*]Man blir ikke overfalt av folk som skal nusse på hunden, folk spør ofte om lov før de buser frem.

Jeg blir ikke det. Det kommer noen ganger ungjenter bort og spør litt og spør om de kan klappe. Spør ikke personen er det ikke snakk om. Faktisk er det like mange som vil kose og klemme på aussiemor som på lille Papillon.

[*]En liten hund er livlig, som flere skriver, mens store hunder er mer rolige. Og kanskje Ask hadde hatt godt av en roligere hund, enn en som hadde energi som en fireåring på fem kopper kaffe med ti sukkerbiter i?

Den blir akkurat hva du gjør den til Og det er forskjell på miniatyrene her. Noen er rolige, mens andre er propell. Og de blir hva du former dem til.

[*]Store hunder lever ikke så lenge, så i stedet for å vente 17 år på å skaffe deg en ny hvis du har driti på draget, trenger du bare vente i 12.. haha..

Det her kommer også veldig ann på rase! Ikke at den er liten. De fleste miniatyrene har som oftest lenger levetid, men det gjelder ikke alle raser.

Og på f.eks store raser som min rase, aussien kan fort alderen komme opp i 13-16. Hehe.

[*]En stor hund vil være mer på størrelse med Ask enn en liten hund, og dermed vil de begge ha en "fair" sjanse i lek (og evt slåssing)

Jeg har stor og liten, og de leker så fair som bare det Den store koser seg glugg i hjel, og det er faktisk minsten som leder leken. Og slossing har jeg ikke sett noe til, og det vil jeg ikke se noe til heller.

Det er enklere å gire opp en stor hund, enn å roe ned en liten hund. Det sa min mor.

Den skjønte jeg ikke helt? Det er jo bare vås. En miniatyr kan da ha akkurat samme "av og på knappen" som en stor en. Det er igjen store forskjeller på rasene, også hos miniatyrene. Jeg har sett både store og små med god og dårlig av og påknapp, så det her har faktisk ingenting med størrelse å gjøre.

Nok tull, det er jo fint med en liten hund også, kanskje spesielt når man har en stor fra før? LP kan de fleste hunder lære seg, men det er tross alt enklere å trene en hund man kan belønne på en enkel måte. Godbitvrak og lekegale hunder er derfor å foretrekke, uansett størrelse. Samtidig er det fint med en av/på-knapp, men dette kan vel trenes inn det også. Likevel har jeg inntrykk av at store hunder lettere roer seg, enn små. Det kan umulig kun tilskrives trening i alle tilfellene. Men igjen, har man først en stor hund uten av-knapp, da kan man ha et lite problem..

LP kan de fleste hunder klare ja. Og det er like enkelt å belønne en miniatyr som med en stor en. De fleste miniatyrer er kamplage og matvrak de også. Og miniatyrer kan også helt fint ha en god av og påknapp Husk at miniatyr-rasene også er svært forskjellige! Syns du formulerer det som at alle miniatyrer er like.

Aktivitetsnivået blandt miniatyrene kan også være svært forskjellig.

[Havana]

Mange gode poeng Vicky! Det er merkelig hvordan folk med større hunder har en tendens til å omtale småhundene som om det var én rase. Er f.eks hunder med mankehøyde mellom 40 og 50 cm mer kresne enn hunder i andre størrelser? Og har hunder med mankehøyde 50 til 60 cm gjeterinstinkt? Er hunder over 60 cm glade i å bade? Disse spørsmålene er jo helt absurde, og det vet jo alle. Men så snart det er snakk om hunder med mankehøyde under 35 cm, så er det plutselig helt legitimt å komme med slike generelle spørsmål eller påstander

Og dette er da ikke en konkurranse mellom små og store hunder? Den ene parten er ikke noe bedre eller dårligere enn den andre. Spørsmålet er hva som passer best til det man skal bruke dem til og til den livssituasjonen man er i

[Guest Vicky]

Mange gode poeng Vicky! Det er merkelig hvordan folk med større hunder har en tendens til å omtale småhundene som om det var én rase. Er f.eks hunder med mankehøyde mellom 40 og 50 cm mer kresne enn hunder i andre størrelser? Og har hunder med mankehøyde 50 til 60 cm gjeterinstinkt? Er hunder over 60 cm glade i å bade? Disse spørsmålene er jo helt absurde, og det vet jo alle. Men så snart det er snakk om hunder med mankehøyde under 35 cm, så er det plutselig helt legitimt å komme med slike generelle spørsmål eller påstander

Og dette er da ikke en konkurranse mellom små og store hunder? Den ene parten er ikke noe bedre eller dårligere enn den andre. Spørsmålet er hva som passer best til det man skal bruke dem til og til den livssituasjonen man er i

Det er så riktig det du sier Havana. Jeg hører stadig mennesker som f.eks sammenligner Chihuahua og Papillon f.eks. Og det blir som dag og natt altså. Syns det er helt utrolig at mennesker kan komme med så inkompetente påstander. Man finner så mye forskjellig mentalitet, arbeidsglede, aktivitetsnivå, osv også hos miniatyrene.

Det er helt riktig. Det her er ingen konkurranse mellom små og store hunder. Jeg liker både stort og smått like godt. Jeg sier som deg; man må se hva slags livs-situasjon man er i, hva man skal bruke hunden til, og hva slags verdier man verdsetter.

[Mirai]

Fordeler med stor hunder:

- De varmer bra i senga

- Ingen bare buser bort til dem og løfter dem opp

- De kan ikke bli så lett løpt ned og skadet av store hunder

- De kan bære mer i kløv

- To store hunder leker mer trygt enn en stor og en liten, spesielt om den store har tendenser til å være uforsiktig

- Som noen nevnte, i kamp har begge like stor sjans til å forsvare seg. Sånn i og med at du tenker på å ha to. Greit at den store ikke rekker å drepe den lille med ett bitt før du rekker å reagere

[Guest Vicky]

Fordeler med stor hunder:

- De varmer bra i senga

Å tro meg, det gjør en liten også. Også tar den ikke allverden med plass

- Ingen bare buser bort til dem og løfter dem opp

Jeg syns folk fortere buser bort for å dille med aussiemor enn med lille papillon jeg... Det er som sagt bare å ta den lille ut av en slik situasjon hvis man ønsker det.

- De kan ikke bli så lett løpt ned og skadet av store hunder

Den spretter smidig unna før den tid.

- De kan bære mer i kløv

Jess, det er et poeng.

- To store hunder leker mer trygt enn en stor og en liten, spesielt om den store har tendenser til å være uforsiktig

Ja, man må velge gode og trygge lekekamerater til den lille. Men det er nå også viktig med en stor da.

- Som noen nevnte, i kamp har begge like stor sjans til å forsvare seg. Sånn i og med at du tenker på å ha to. Greit at den store ikke rekker å drepe den lille med ett bitt før du rekker å reagere

Den lille kan du ta vekk før det blir snakk om en kampsituasjon. Den store er det vanskeligere å få ut av en dårlig situasjon, hvis den oppstår.

[Aya]

Stor hund: hvis du synes kløv og snørekjøring er morro er det en stor fordel med større hund. Dersom du ønsker å satse mot f.eks redningshund har gjerne en større hund større kapasitet til å gå lengre spor, lengre søk osv. Liten hund: mye lettere å få med seg, mye lettere å ha med seg rundt omkring, festlige små sjarmtroll (jaaa, aaalle:p).

[Toller]

Syns Tolleren er ganske liten, og neste jeg skal ha er BC. Med andre ord små og lette raser.. Jeg syns det er praktisk i mange "mindre sammenhenger"

Lettere å kose med Phoebe enn med en svær hund. Jeg kan jo bare løfte henne opp (sånn som JEG liker å kose med hunder da) Lettere å ha med seg rundt, på kollektivtrafikk ol. Hmm.. Ellers er det jo ufattelig hyggelig å ha en stor bamse også daa

[Guest Vicky]

Syns Tolleren er ganske liten, og neste jeg skal ha er BC. Med andre ord små og lette raser.. Jeg syns det er praktisk i mange "mindre sammenhenger"

Lettere å kose med Phoebe enn med en svær hund. Jeg kan jo bare løfte henne opp (sånn som JEG liker å kose med hunder da) Lettere å ha med seg rundt, på kollektivtrafikk ol. Hmm.. Ellers er det jo ufattelig hyggelig å ha en stor bamse også daa

Jeg liker også utrolig godt den størrelsen der. Hendig, men samtidig ikke veldig liten.