Gå til innhold
Hundesonen.no

Små og store hunder.


MarieR

Recommended Posts

Det at man får mindre respekt fra hundesportmiljøer er jo en desto større grunn til å få småttingene ut på banen og vise at de duger til noe!

100% enig!

Da jeg gikk på lydighetskurs med Isak (før klikkerbølgen slo inn over landet for fullt) fikk vi beskjed om at det var viktig å gi godbiten akkurat i det hunden gjorde noe riktig. Det ble mye bøying og dessuten var det jo helt umulig å skulle belønne en god "fri ved foten" i det øyeblikket den var perfekt, så lenge krokrygget gange ikke er en del av øvelsen . Men jeg fant ut at det funket jo like bra om jeg sa "BRA" akkurat i det han gjorde riktig og gav han godbiten like etterpå. Fikk kritikk for det av instruktøren og fikk høre at da skjønte ikke hunden sammenhengen, men det gikk jo som smurt så jeg fortsatte på den måten likevel. Etter at jeg leste om klikkertrening skjønte jeg jo at jeg faktisk var inne på noe.

Ikkesant. Og det har ikke bare med klikkertrrening å gjøre. Og der er problemet med å bøye seg løst :D Jeg bøyer meg forøvrig sjelden. Her kampes det nedenfra, og godbiter kastes ned så hunden fanger i lufta. Enkelt og greit.

Motivasjon og å finne noe å belønne med, har jeg aldri hatt noe problem med mine hunder. De jobber ivrig for en halvtørr Frolic. Ball bruker jeg skjelden for da blir de for ivrige. De er kresne når det gjelder hva de får i matskåla inne, men de syns det er så gøy å trene på øvelser og triks at da er det ikke så viktig hva de får. Slike ting har mye mer å gjøre med rase og individ enn størrelse på hunden.

Det tror jeg på! :D

Jeg er heller aldri nervøs når småtassene mine møter store hunder. Møter vi en stor hund som ikke har helt kontroll på hvor den setter labbene, går jeg i mellom.

Samme her. Og jeg syns faktisk det er like viktig at den store kun leker med greie hunder.

Det er mange fordeler med små hunder. Det er viktigere å se på hvilke egenskaper rasen har fremfor mankehøyden. Jeg ville også tatt med i vurderingen hvordan det blir rent praktisk å ha to (mellom)store hunder. Å se på fordeler og ulemper med små vs. store hunder er én ting, men antallet er også en viktig faktor her. Det er noe annet å ha med to hunder på besøk til folk eller å ta dem med på bussen eller på utekafé. Og det er mye lettere å få pass til én hund. Siden jeg ikke har bil, kunne jeg ikke tenke meg å ha to større hunder, men jeg syns det går greit med to små.

Absolutt enig. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg det er litt vel mye overvekt på de fordelene for små hunder her, så nå kommer jeg med noen fordeler for de som er litt større:

  • Enklere å håndtere; man klipper kun en klo, ikke hele poten.. <_<
  • Man blir ikke overfalt av folk som skal nusse på hunden, folk spør ofte om lov før de buser frem.
  • En liten hund er livlig, som flere skriver, mens store hunder er mer rolige. Og kanskje Ask hadde hatt godt av en roligere hund, enn en som hadde energi som en fireåring på fem kopper kaffe med ti sukkerbiter i? :D
  • Store hunder lever ikke så lenge, så i stedet for å vente 17 år på å skaffe deg en ny hvis du har driti på draget, trenger du bare vente i 12.. haha..
  • En stor hund vil være mer på størrelse med Ask enn en liten hund, og dermed vil de begge ha en "fair" sjanse i lek (og evt slåssing)

  • Det er enklere å gire opp en stor hund, enn å roe ned en liten hund. Det sa min mor.

Nok tull, det er jo fint med en liten hund også, kanskje spesielt når man har en stor fra før? LP kan de fleste hunder lære seg, men det er tross alt enklere å trene en hund man kan belønne på en enkel måte. Godbitvrak og lekegale hunder er derfor å foretrekke, uansett størrelse. Samtidig er det fint med en av/på-knapp, men dette kan vel trenes inn det også. Likevel har jeg inntrykk av at store hunder lettere roer seg, enn små. Det kan umulig kun tilskrives trening i alle tilfellene. Men igjen, har man først en stor hund uten av-knapp, da kan man ha et lite problem.. :D

Jeg ville ikke gått for de helt minste, som shipperke, kanskje ikke for noen som er så stor som en labrador heller, selv om springer ikke akkurat er langt unna den.. Cocker-størrelse er veldig praktisk, men for min egen del syns jeg at noe særlig under cavalier-størrelse blir for lite. Det er jo viktig at du skal kunne ha kontroll på begge to, hvis du har tenkt å gå med de sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[*]Enklere å håndtere; man klipper kun en klo, ikke hele poten.. <_<

Hehe, det spørs hvor klumsete man er da :D og med en liten neglsaks er det så og si umulig å klippe poten. Bruker jo ikke neglesaks i schæfer size heller da :D

[*]Man blir ikke overfalt av folk som skal nusse på hunden, folk spør ofte om lov før de buser frem.

Jeg blir ikke det. Det kommer noen ganger ungjenter bort og spør litt og spør om de kan klappe. Spør ikke personen er det ikke snakk om. Faktisk er det like mange som vil kose og klemme på aussiemor som på lille Papillon. :D

[*]En liten hund er livlig, som flere skriver, mens store hunder er mer rolige. Og kanskje Ask hadde hatt godt av en roligere hund, enn en som hadde energi som en fireåring på fem kopper kaffe med ti sukkerbiter i? :D

Den blir akkurat hva du gjør den til ;) Og det er forskjell på miniatyrene her. Noen er rolige, mens andre er propell. Og de blir hva du former dem til.

[*]Store hunder lever ikke så lenge, så i stedet for å vente 17 år på å skaffe deg en ny hvis du har driti på draget, trenger du bare vente i 12.. haha..

Det her kommer også veldig ann på rase! Ikke at den er liten. De fleste miniatyrene har som oftest lenger levetid, men det gjelder ikke alle raser.

Og på f.eks store raser som min rase, aussien kan fort alderen komme opp i 13-16. Hehe.

[*]En stor hund vil være mer på størrelse med Ask enn en liten hund, og dermed vil de begge ha en "fair" sjanse i lek (og evt slåssing)

Jeg har stor og liten, og de leker så fair som bare det :D Den store koser seg glugg i hjel, og det er faktisk minsten som leder leken. Og slossing har jeg ikke sett noe til, og det vil jeg ikke se noe til heller.

Det er enklere å gire opp en stor hund, enn å roe ned en liten hund. Det sa min mor.

Den skjønte jeg ikke helt? Det er jo bare vås. En miniatyr kan da ha akkurat samme "av og på knappen" som en stor en. Det er igjen store forskjeller på rasene, også hos miniatyrene. Jeg har sett både store og små med god og dårlig av og påknapp, så det her har faktisk ingenting med størrelse å gjøre.

Nok tull, det er jo fint med en liten hund også, kanskje spesielt når man har en stor fra før? LP kan de fleste hunder lære seg, men det er tross alt enklere å trene en hund man kan belønne på en enkel måte. Godbitvrak og lekegale hunder er derfor å foretrekke, uansett størrelse. Samtidig er det fint med en av/på-knapp, men dette kan vel trenes inn det også. Likevel har jeg inntrykk av at store hunder lettere roer seg, enn små. Det kan umulig kun tilskrives trening i alle tilfellene. Men igjen, har man først en stor hund uten av-knapp, da kan man ha et lite problem.. :D

LP kan de fleste hunder klare ja. Og det er like enkelt å belønne en miniatyr som med en stor en. De fleste miniatyrer er kamplage og matvrak de også. Og miniatyrer kan også helt fint ha en god av og påknapp ;) Husk at miniatyr-rasene også er svært forskjellige! Syns du formulerer det som at alle miniatyrer er like.

Aktivitetsnivået blandt miniatyrene kan også være svært forskjellig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode poeng Vicky! Det er merkelig hvordan folk med større hunder har en tendens til å omtale småhundene som om det var én rase. Er f.eks hunder med mankehøyde mellom 40 og 50 cm mer kresne enn hunder i andre størrelser? Og har hunder med mankehøyde 50 til 60 cm gjeterinstinkt? Er hunder over 60 cm glade i å bade? Disse spørsmålene er jo helt absurde, og det vet jo alle. Men så snart det er snakk om hunder med mankehøyde under 35 cm, så er det plutselig helt legitimt å komme med slike generelle spørsmål eller påstander :D

Og dette er da ikke en konkurranse mellom små og store hunder? Den ene parten er ikke noe bedre eller dårligere enn den andre. Spørsmålet er hva som passer best til det man skal bruke dem til og til den livssituasjonen man er i :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode poeng Vicky! Det er merkelig hvordan folk med større hunder har en tendens til å omtale småhundene som om det var én rase. Er f.eks hunder med mankehøyde mellom 40 og 50 cm mer kresne enn hunder i andre størrelser? Og har hunder med mankehøyde 50 til 60 cm gjeterinstinkt? Er hunder over 60 cm glade i å bade? Disse spørsmålene er jo helt absurde, og det vet jo alle. Men så snart det er snakk om hunder med mankehøyde under 35 cm, så er det plutselig helt legitimt å komme med slike generelle spørsmål eller påstander :D

Og dette er da ikke en konkurranse mellom små og store hunder? Den ene parten er ikke noe bedre eller dårligere enn den andre. Spørsmålet er hva som passer best til det man skal bruke dem til og til den livssituasjonen man er i :D

Det er så riktig det du sier Havana. Jeg hører stadig mennesker som f.eks sammenligner Chihuahua og Papillon f.eks. Og det blir som dag og natt altså. Syns det er helt utrolig at mennesker kan komme med så inkompetente påstander. Man finner så mye forskjellig mentalitet, arbeidsglede, aktivitetsnivå, osv også hos miniatyrene.

Det er helt riktig. Det her er ingen konkurranse mellom små og store hunder. Jeg liker både stort og smått like godt. Jeg sier som deg; man må se hva slags livs-situasjon man er i, hva man skal bruke hunden til, og hva slags verdier man verdsetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordeler med stor hunder:

- De varmer bra i senga

- Ingen bare buser bort til dem og løfter dem opp

- De kan ikke bli så lett løpt ned og skadet av store hunder

- De kan bære mer i kløv

- To store hunder leker mer trygt enn en stor og en liten, spesielt om den store har tendenser til å være uforsiktig

- Som noen nevnte, i kamp har begge like stor sjans til å forsvare seg. Sånn i og med at du tenker på å ha to. Greit at den store ikke rekker å drepe den lille med ett bitt før du rekker å reagere :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordeler med stor hunder:

- De varmer bra i senga

Å tro meg, det gjør en liten også. Også tar den ikke allverden med plass :ahappy:

- Ingen bare buser bort til dem og løfter dem opp

Jeg syns folk fortere buser bort for å dille med aussiemor enn med lille papillon jeg... Det er som sagt bare å ta den lille ut av en slik situasjon hvis man ønsker det.

- De kan ikke bli så lett løpt ned og skadet av store hunder
Den spretter smidig unna før den tid.

- De kan bære mer i kløv
Jess, det er et poeng. :ahappy:

- To store hunder leker mer trygt enn en stor og en liten, spesielt om den store har tendenser til å være uforsiktig
Ja, man må velge gode og trygge lekekamerater til den lille. Men det er nå også viktig med en stor da.

- Som noen nevnte, i kamp har begge like stor sjans til å forsvare seg. Sånn i og med at du tenker på å ha to. Greit at den store ikke rekker å drepe den lille med ett bitt før du rekker å reagere ;)
Den lille kan du ta vekk før det blir snakk om en kampsituasjon. Den store er det vanskeligere å få ut av en dårlig situasjon, hvis den oppstår.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor hund: hvis du synes kløv og snørekjøring er morro er det en stor fordel med større hund. Dersom du ønsker å satse mot f.eks redningshund har gjerne en større hund større kapasitet til å gå lengre spor, lengre søk osv. Liten hund: mye lettere å få med seg, mye lettere å ha med seg rundt omkring, festlige små sjarmtroll (jaaa, aaalle:p).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Tolleren er ganske liten, og neste jeg skal ha er BC. Med andre ord små og lette raser.. Jeg syns det er praktisk i mange "mindre sammenhenger" ;)

Lettere å kose med Phoebe enn med en svær hund. Jeg kan jo bare løfte henne opp :ahappy: (sånn som JEG liker å kose med hunder da) Lettere å ha med seg rundt, på kollektivtrafikk ol. Hmm.. Ellers er det jo ufattelig hyggelig å ha en stor bamse også daa :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns Tolleren er ganske liten, og neste jeg skal ha er BC. Med andre ord små og lette raser.. Jeg syns det er praktisk i mange "mindre sammenhenger" ;)

Lettere å kose med Phoebe enn med en svær hund. Jeg kan jo bare løfte henne opp :ahappy: (sånn som JEG liker å kose med hunder da) Lettere å ha med seg rundt, på kollektivtrafikk ol. Hmm.. Ellers er det jo ufattelig hyggelig å ha en stor bamse også daa :ahappy:

Jeg liker også utrolig godt den størrelsen der. Hendig, men samtidig ikke veldig liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...