Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som "faller" i ringen


Gjest

Recommended Posts

Hei!

Jeg skal gå konkurranse om 2 uker. Men jeg har et ganske stort problem, som jeg ikke blir kvitt.

Bella faller lett i ringen, hun faller rett og slett litt bort. Jeg vet det har mye med at vi sjelden

går konkurranser, og at det er en viktig grunn. Det er ikke noe med at hun ikke stikker av, men at hun mister konsentrasjonen og ikke "hører" kommandoene, men blir stående nesten lamslått når vi kommer inn i ringen. Selv vet jeg at hun blir veldig påvikret av min nervøsitet også, så jeg har også en del jeg må jobbe med.

Men har noen av dere litt tips på hvordan jeg bør trene framover mot konkurransen?

Har tenkt å trene veldig mye kontakt med forstyrrelser, og "droppe" den virkelig gjennomgåande treningen, men er det dumt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann

Belønn masse med lek for hunden skal syns det er råmorsomt, ikke sant?

Ta en øvelse og lek i 5 min. Etterhvert når hunden synes det er kjempemorro så kan du minske på lekingen men ikke glem den. Gjør det gjærne i en oppsatt ring, slik at hunden ikke vet når belønningen kommer. De lærer seg veldig fort til at man ikke får belønning i ringen og da er ikke det så morsomt. Så på trening i en oppsatt ring belønn inni ringen.

Detter er mine erfaringer, håper dette er til noe hjelp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke det å skuffe hunden veldig når denikke får godbiten? Hvis du lager deg et "tegn" til hunden (som f.eks klapp i hender) og hunden får godbit hver gang dette skjer på trening, for å så plutselig ikke fp godbit på konkuranse så demper en jo veldig lysten til hunden på konkuranser pga den vet jo at tegnet ikke betyr noe i den sammenhengen. Blir vel som å klikke til en klikkerklok hund uten at det kommer en forsterker etterpå.......?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig nyttig å sette opp en ring der du har en dommer og en kommandant som kjører deg rundt banen. Å bli kommandert er noe både du og hunden må bli vant til. Sørg for at du har gode rutiner, og gjør det samme som på trening. Noen skravler mer, ordner mer med hunden, slutter å smile, slutter å ta på hunden, tar MYE på hunden. Maser, trykker hunden. Utallige varianter som er et utslag av nervøsitet.

Kommandering altså, i en ring!

En annen ting er det som allerede er nevnt at du faktisk har en god forsterker. Det at hunden funker på pølse hjemme er ikke dermed sagt at det er den ultimate belønningen og at det er nok til å få hunden til å konsentrere seg på konkurranse.

Hvis du mener hunden kan øvelsene, så ville jeg gitt blaffen i å trene lenge uten belønning nå. Det er for sent. Ville heller tenkt andre veien: Belønn masse så hunden er overbevist om at det kommer belønning når som helst. Når jeg sier "belønn masse" så betyr ikke det at hunden skal få masse pølse, nei, den skal få belønning som øker intensiteten. Kontakt er alfa og omega i en konkurranse. Har du det, så går antakelig øvelsene mye bedre enn du forventer. Å trene kontakt, dvs leke masse før konkurransen kan dermed øke sansynligheten for at hunden ikke faller ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir ikke det å skuffe hunden veldig når denikke får godbiten? Hvis du lager deg et "tegn" til hunden (som f.eks klapp i hender) og hunden får godbit hver gang dette skjer på trening, for å så plutselig ikke fp godbit på konkuranse så demper en jo veldig lysten til hunden på konkuranser pga den vet jo at tegnet ikke betyr noe i den sammenhengen. Blir vel som å klikke til en klikkerklok hund uten at det kommer en forsterker etterpå.......?

Ofte syntes hunder det er litt morsomt å f.eks. hoppe på fører og bli klappet f.eks.. Ved å gjøre dette og så gi godbit/leke etterpå, forsterker godbiten/leken "å hoppe på fører og bli klappet", slik at hunden syntes dette er morsommere..Hvis du gjør det mange nok ganger, kan etterhvert "å hoppe på fører og bli klappet" fungere som eneste belønning. På trening kan du da variere med å gjøre dette, og så gi beløninng, og av og til la det være eneste belønning.

Forskjellen på dette og klikket, er at klikket skal være en "bro" mellom atferd og belønning, noe som forbreder vår timing. Altså er det ikke meningen at den skal fungere som forsterker i seg selv.

Forresten står det en interessant artikkel i siste nr av canis om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og vær blid...

Det kan høres ut som om hunden din blir litt "satt ut" av hele opplegget, at hun demper litt og blir litt overveldet - kanskje passiv.

Hvis du "maser"... altså "insisterer" på å få oppmerksomhet, kan det gjøre galt verre. Prøv å få det til på en ikke så intens, men 100 prosent positivt ladet, at oppmerksomhet mot deg er det beste hunden kan gi. Å "insistere" kan fort bli litt krevende for en hund som demper seg litt, og da kan den dempe enda mer.

Men som Teddy skriver, så prøv å få trent på hvordan du starter og fortsetter ringtiden din gjennom - at du tenker gjennom en god rutine, hvordan du bør komme deg inn i ringen og få et godt utgangspunkt, og hva du vil gjøre imellom. Tenk gjennom ting, bestem deg for hvordan du bør gjøre ting på forhånd. Da har DU noe å gå etter, og det vil kanskje hunden også merke.

Jo, og så sett deg godt inn i reglementet, hva du har lov til når i mellom øvelsene, små ting du kan gjøre og som mer drevne konkurranseførere kanskje kan tipse deg om.

To artikler om hundefører og innstilling til konkurranse:

http://www.svartbergs.se/pdf/MT-artikel%20Brukshunden.pdf

http://www.svartbergs.se/pdf/bra_tavlingsattityd.pdf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...