Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakt!


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus
Skrevet
Bikkja ser opp på deg mot ansiktet/øynene.

Å ja, da har ikke vi så mye kontakt når vi går, ikke i det hele tatt nesten :)

Skrevet
Å ja, da har ikke vi så mye kontakt når vi går, ikke i det hele tatt nesten :)

Det gjør ingenting, for det er ved såkalt "fot" at hunden skal ha kontakt når dere går. Dette er en øvelse dere kan trene på, etter at du har lært hunden kontakt uten noen andre forventninger enn at den skal se på deg! Ha en pølsebit (bitteliten) i munnen og se på hunden. Ganske fort vil den se opp på deg og da ploffer du ut pølsebiten mot hundens munn. slik vil hunden fort lære at det lønner seg å se på ansiktiet ditt, for det er der godbitene kommer fra! Etterhvert har du godbiten i hånden, men"knipser" den til hunden når den tar kontakt! Enda litt senere kan du godt legge på instruksen "kontakt" når du ønsker at hunden skal ta kontakt. Kontakt er utgangspunktet for alle øvelser!

Guest Maritus
Skrevet
Det gjør ingenting, for det er ved såkalt "fot" at hunden skal ha kontakt når dere går. Dette er en øvelse dere kan trene på, etter at du har lært hunden kontakt uten noen andre forventninger enn at den skal se på deg! Ha en åølsebit (bitteliten) i munnen og se på hunden. Ganske fort vil den se opp på deg og da ploffer du ut pølsebiten mot hundens munn. slik vil hunden fort lære at det lønner seg å se på ansiktiet ditt, for det er der godbitene kommer fra! Etterhvert har du godbiten i hånden, men"knipser" den til hunden når den tar kontakt! Enda litt senere kan du godt legge på instruksen "kontakt" når du ønsker at hunden skal ta kontakt. Kontakt er utgangspunktet for alle øvelser!

Skal prøve!

Skrevet

Sånn utenom det å holde øyekontakt når vi går, så legger jeg også andre ting i ordet. DEt at hunden følger med på deg, fx. Si at du går tur i skogen og har hunden løs, så passer hunden på selv hvor du er, du trenger ikke å gå å rope og plystre i hytt og pine for å få hunden til å følge deg. Hvis hunden holder kontakten med deg av seg selv, tilpasser avstanden, ikke går sånn at den ikke ser deg, legger raskt merke til om du plutselig snur og går tilbake, så vil jeg også si at det er god kontakt. Og det får man ikke ved å plystre og lokke og rope på hunden hele tiden.. Hunden må finne ut for seg selv at det er litt smart å følge med på hvor du er, for du kan plutselig finne på å gå en annen vei fx.

Noe annet jeg legger i kontakt, er det "samspillet" som er mellom deg og hunden. Hvis hunden "leser" deg godt, og retter seg etter deg, har dere god kontakt. Hvis dere er ute og går, og så stopper du, så stopper hunden også og slapper av til dere går videre. Den prøver ikke å kave med å komme seg avgårde igjen, men følger med på deg og gjør på en måte det du gjør, hvis du skjønner hva jeg mener. Her kan jo selvsagt ro-trening ha noe å si, noen hunder må jo læres å slappe av og ikke gjøre noe..

Det er litt det samme også hvis dere er inne, og herjer og leker drakamp, så slutter du fordi du bestemmer deg for det. Da skal hunden også gi seg og roe seg fort ned igjen. Men her kommer det også litt inn tidligere erfaringer, om hunden har en "av-knapp" osv. Poenget er at hunden "følger" ditt eksempel i situasjonen, og passer selv på å roe seg ned, følge med på deg, osv.

For å ta et eksempel på når dere IKKE har kontakt: dere er ute på tur i skogen, hunden er løs. Den løper der den vil, bryr seg ikke om deg, stopper ikke og venter på deg, snur seg ikke for å sjekke hvor du er, tar ikke kontakt med deg, du må plyster for å få den til å følge med deg når du velger en annen sti/skifter retning fordi hunden ikke passer på det selv og er allerede på full fart fremover en annen sti. Har du god kontakt i samme situasjon, kan det fortone seg slik (det er litt rasebestemt, og kommer selvsagt an på trening, siden kontakt kan trenes opp): hunden passer alltid på hvor du er, kommer "innom" deg med jevne mellomrom, stopper og venter når den føler den har løpt "litt langt unna", holder seg rimelig nært deg, ser på deg, snur og følger etter deg hvis du skifter retning uten at du sier noe, løper ikke ute av syne i alle fall ikke for lang tid, for da snur den og kommer tilbake. Det er typisk når du kommer til en sving, hunden løper, stopper i svingen, venter på deg mens den ser på deg, når du kommer etter løper den videre. En slik hund har god kontakt med eieren mener jeg.

Dette kan absolutt trenes opp, det samme gjelder øyekontakt når hunden går i bånd. Akkurat det siste trengs ikke å overdrives, for hvis du ikke har tenkt å gå lydighet med hunden er det absolutt ikke nødvendig at hunden går og ser på deg hele tiden når dere er på tur. At den derimot snur seg og kaster et blikk på deg i ny og ne er jo flott.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...