Gå til innhold
Hundesonen.no

Kontakt!


Guest Maritus

Recommended Posts

Guest Maritus
Skrevet
Bikkja ser opp på deg mot ansiktet/øynene.

Å ja, da har ikke vi så mye kontakt når vi går, ikke i det hele tatt nesten :)

Skrevet
Å ja, da har ikke vi så mye kontakt når vi går, ikke i det hele tatt nesten :)

Det gjør ingenting, for det er ved såkalt "fot" at hunden skal ha kontakt når dere går. Dette er en øvelse dere kan trene på, etter at du har lært hunden kontakt uten noen andre forventninger enn at den skal se på deg! Ha en pølsebit (bitteliten) i munnen og se på hunden. Ganske fort vil den se opp på deg og da ploffer du ut pølsebiten mot hundens munn. slik vil hunden fort lære at det lønner seg å se på ansiktiet ditt, for det er der godbitene kommer fra! Etterhvert har du godbiten i hånden, men"knipser" den til hunden når den tar kontakt! Enda litt senere kan du godt legge på instruksen "kontakt" når du ønsker at hunden skal ta kontakt. Kontakt er utgangspunktet for alle øvelser!

Guest Maritus
Skrevet
Det gjør ingenting, for det er ved såkalt "fot" at hunden skal ha kontakt når dere går. Dette er en øvelse dere kan trene på, etter at du har lært hunden kontakt uten noen andre forventninger enn at den skal se på deg! Ha en åølsebit (bitteliten) i munnen og se på hunden. Ganske fort vil den se opp på deg og da ploffer du ut pølsebiten mot hundens munn. slik vil hunden fort lære at det lønner seg å se på ansiktiet ditt, for det er der godbitene kommer fra! Etterhvert har du godbiten i hånden, men"knipser" den til hunden når den tar kontakt! Enda litt senere kan du godt legge på instruksen "kontakt" når du ønsker at hunden skal ta kontakt. Kontakt er utgangspunktet for alle øvelser!

Skal prøve!

Skrevet

Sånn utenom det å holde øyekontakt når vi går, så legger jeg også andre ting i ordet. DEt at hunden følger med på deg, fx. Si at du går tur i skogen og har hunden løs, så passer hunden på selv hvor du er, du trenger ikke å gå å rope og plystre i hytt og pine for å få hunden til å følge deg. Hvis hunden holder kontakten med deg av seg selv, tilpasser avstanden, ikke går sånn at den ikke ser deg, legger raskt merke til om du plutselig snur og går tilbake, så vil jeg også si at det er god kontakt. Og det får man ikke ved å plystre og lokke og rope på hunden hele tiden.. Hunden må finne ut for seg selv at det er litt smart å følge med på hvor du er, for du kan plutselig finne på å gå en annen vei fx.

Noe annet jeg legger i kontakt, er det "samspillet" som er mellom deg og hunden. Hvis hunden "leser" deg godt, og retter seg etter deg, har dere god kontakt. Hvis dere er ute og går, og så stopper du, så stopper hunden også og slapper av til dere går videre. Den prøver ikke å kave med å komme seg avgårde igjen, men følger med på deg og gjør på en måte det du gjør, hvis du skjønner hva jeg mener. Her kan jo selvsagt ro-trening ha noe å si, noen hunder må jo læres å slappe av og ikke gjøre noe..

Det er litt det samme også hvis dere er inne, og herjer og leker drakamp, så slutter du fordi du bestemmer deg for det. Da skal hunden også gi seg og roe seg fort ned igjen. Men her kommer det også litt inn tidligere erfaringer, om hunden har en "av-knapp" osv. Poenget er at hunden "følger" ditt eksempel i situasjonen, og passer selv på å roe seg ned, følge med på deg, osv.

For å ta et eksempel på når dere IKKE har kontakt: dere er ute på tur i skogen, hunden er løs. Den løper der den vil, bryr seg ikke om deg, stopper ikke og venter på deg, snur seg ikke for å sjekke hvor du er, tar ikke kontakt med deg, du må plyster for å få den til å følge med deg når du velger en annen sti/skifter retning fordi hunden ikke passer på det selv og er allerede på full fart fremover en annen sti. Har du god kontakt i samme situasjon, kan det fortone seg slik (det er litt rasebestemt, og kommer selvsagt an på trening, siden kontakt kan trenes opp): hunden passer alltid på hvor du er, kommer "innom" deg med jevne mellomrom, stopper og venter når den føler den har løpt "litt langt unna", holder seg rimelig nært deg, ser på deg, snur og følger etter deg hvis du skifter retning uten at du sier noe, løper ikke ute av syne i alle fall ikke for lang tid, for da snur den og kommer tilbake. Det er typisk når du kommer til en sving, hunden løper, stopper i svingen, venter på deg mens den ser på deg, når du kommer etter løper den videre. En slik hund har god kontakt med eieren mener jeg.

Dette kan absolutt trenes opp, det samme gjelder øyekontakt når hunden går i bånd. Akkurat det siste trengs ikke å overdrives, for hvis du ikke har tenkt å gå lydighet med hunden er det absolutt ikke nødvendig at hunden går og ser på deg hele tiden når dere er på tur. At den derimot snur seg og kaster et blikk på deg i ny og ne er jo flott.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...