Gå til innhold
Hundesonen.no

Tøffingen Phoebe er blitt nervøs!


Toller

Recommended Posts

Nå er hun blitt ca 9 mnd, og har vært ganske tøff frem til nå. På så og si alle fronter..

Men i dag skjedde det noe veldig merkelig. Phoebe ELSKER å appoprtere og kan gjøre dette til hun stuper! I dag var vi på Bygdøy og trente på vannapport. Etter to-tre repetisjoner ville hun plutselig ikke avlevere lenger og løp avgårde med vannapporten. Første gang hun gjorde dette fikk jeg henne tilbake ved å gjenta kommandoen, men så løp hun avgårde med den igjen og jeg fikk henne ikke tilbake. Til slutt ville hun ikke hente heller! Hun bare satte seg på plass og underkastet og dempet noe helt ekstremt! Dette er veldig ulikt henne :unsure:

Så nå ligger det en heldig vannapport ute i Oslofjorden.

Da jeg kom hjem prøvde jeg med den vanlige apportbukken. Første gang kom hun tilbake, satte seg på plass og avleverte på "takk". Men så ville hun ikke hente andre gangen heller! Hun begynte med den samme merkverdige oppførselen.. La seg ned og dempet! Jeg satte meg ned sammen henne og da krøp hun opp i fanget mitt.. Hun pleier da aldri å være krypete!

Hva skjer med henne? Er det alderen?

Og hva kan jeg gjøre? :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Du sier noe! Ble mistenksom på tannsten i morges.. Hun har litt dårlig ånde. Dette er min første hund så jeg er ikke så god på symptomer ol. :o

Hva er syptomene på tannsten, evt andre munn-sykdommer/skader?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilgi meg hvis jeg tar feil, men hun er 9 måneder gammel. Det er mye som skjer i hodet hennes, og en av de typiske tidspunktene for rosa elefanter og andre spøkelser. Sjekk gjerne munn og poter, men for meg høres det bare ut som en hund som er i en helt vanlig spøkelsesalder..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er ikke like håndterbar i munnen heller (om det ikke bare er jeg som inbiller meg det). Tror jeg tar kontakt med veterinær i morgen.

Tilgi meg hvis jeg tar feil, men hun er 9 måneder gammel. Det er mye som skjer i hodet hennes, og en av de typiske tidspunktene for rosa elefanter og andre spøkelser. Sjekk gjerne munn og poter, men for meg høres det bare ut som en hund som er i en helt vanlig spøkelsesalder..

Det høres faktisk ikke så dumt ut! For hun er blitt mye mer stressa og usikker enn før.. Eller, hun får anfall :o Hun fikk et på lørdag også... Da løp hun helt rundt seg selv og ALT var skummelt! Spesiellt noen barn som spillte fotball på en fotballbane (hun har aldri reagert på det tidligere).

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som den alltid like morsomme spøkelsesalderen, unntatt det med apportering.. Jeg ville få sjekket tennene og munnen nøye, er det ingenting å finne er det nok bare en lille elefant som skremmer henne fra å hoppe i vannet :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hello!

Det høres ut som tuppetroll sier, at hun er kommet i en spøkelsesalder.. Du husker sikkert hvordan Josie var på slutten av hverdagslydighetskurset og i starten av bronsemerkekurset? Fullstendig bortreist, alt var glemt, til og med en liten lyd fra matskåla når jeg skulle flytte den var überskummelt.

Gi henne heller en liten pause fra mengdetrening med apporteringen, og når du trener så ville jeg gått litt tilbake på læringsstigen (begynn å belønne for at hun holder apportbukken, at hun plukker opp o.l.) og så kan du heve kravene litt mer etterhvert.

Hvis det vedvarer, kan jeg se på det til helgen, vettu :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som den alltid like morsomme spøkelsesalderen, unntatt det med apportering.. Jeg ville få sjekket tennene og munnen nøye, er det ingenting å finne er det nok bare en lille elefant som skremmer henne fra å hoppe i vannet :rolleyes:

Hun ville faktisk hoppe i vannet, men ikke hente apporten.

Hello!

Det høres ut som tuppetroll sier, at hun er kommet i en spøkelsesalder.. Du husker sikkert hvordan Josie var på slutten av hverdagslydighetskurset og i starten av bronsemerkekurset? Fullstendig bortreist, alt var glemt, til og med en liten lyd fra matskåla når jeg skulle flytte den var überskummelt.

Gi henne heller en liten pause fra mengdetrening med apporteringen, og når du trener så ville jeg gått litt tilbake på læringsstigen (begynn å belønne for at hun holder apportbukken, at hun plukker opp o.l.) og så kan du heve kravene litt mer etterhvert.

Hvis det vedvarer, kan jeg se på det til helgen, vettu :)

Går stadig bakover i læringsstigen :) Apporteringen er jo veldig nyinnlært :) Men hun vil ikke snuse på den en gang nå!

Noe som gjør meg litt usikker på at det er noe med tennene er at hun går og bærer pinner hele tiden. Det virker ikke som om hun har vondt da! Og hun fikk tak i en ganske hard kork i stad som hun lå og tygde på.. hmm. Mystisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noensinne opplevd eller hørt om en normal sunn og trygg hund som brått blir redd for å gjøre noe den elsker pga "spøkelsesalderen". Da må den i såfall ha litt av en spøkelsesalder... (aner ikke om noen av mine har hatt den alderen engang jeg :) )

Hun er en toller, hun ELSKER sannsynligvis å apportere...slik jeg kjenner rasen er det å få apportere i vann så sterkt at det overskygger godbiter, sexdrifter, ball, absolutt alt annet. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg en toller som plutselig blir redd for å apportere i vann pga noe sånt som en spøkelsealder. Jeg må innrømme at jeg stiller meg skeptisk til om den såkalte spøkelsesalderen alene kan få en helt normal og trygg hund til å freke helt ut i kjente omgivelser også.. en ting er å kanskje boffe litt ekstra på en papirbit som kommer flyvende eller å tulle litt med en rar trestamme, men å freake ut på treningsplassen og løpe rundt seg selv av skrekk? Hvis min hund hadde begynt sånn så hadde jeg fått henne sjekket grundig hos vetrinær før jeg prøvde å finne andre faktorer som kan ha gjort henne usikker. Spøkelsealder hadde ligget langt bak i rekken av teorier...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvor "tøff" er egentlig en toller? Har da truffet endel rundt om, og de fremstår ikke som noen voldsomme tøffinger. Ivrige og intense til tider, ja, og trygge og fine tidvis - men "tøffe"?. For meg virker de kanskje ... følsomme? er kanskje ordet?... oppi dette. Ifølge en bekjent med ung tollerfrøken så skal det brått lite til før ting "faller ut".

Og en ung tispe, på vei mot løpetid, med mye som skjer i kroppen, en ivrig eier som vil mye og som kanskje får det til... kanskje kan ting gå litt i kryss, at ting brått blir litt for mye. For her var det jo ikke spontanapportering og lek, det var øvelsen, ikke sant.

Jeg tror hunder kan bli litt usikre på seg selv, akkurat som tenåringer kan gjøre de underligste ting - og jeg tror også det sier litt om hvordan hunden takler en situasjon som litt uventet (i forhold til valpetiden) den "får for seg" er stressende. Noen demper, andre blir langsomme, andre prøver å "løpe seg ut av det" - aktivitet er jo "noe å gjøre", det kommer jo an på hundens sammensetning mentalt.

Det er jo klart det er greit å sjekke det fysiske. Men finner man ikke noe, ja, så er det bare alderen. Har hørt mange eiere som blir helt forbløffet over hannhunden sin når den begynner å bli festlig og ikke kunne noen ting i den alderen, rundt året halvannet; akkurat som noen tispeeiere jeg kjenner en til to ganger i året er HELT overbevist om at hunden er syk... den er så rar... og vips kommer enten løpetid eller det er innbilt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri noensinne opplevd eller hørt om en normal sunn og trygg hund som brått blir redd for å gjøre noe den elsker pga "spøkelsesalderen". Da må den i såfall ha litt av en spøkelsesalder... (aner ikke om noen av mine har hatt den alderen engang jeg :) )

Hun er en toller, hun ELSKER sannsynligvis å apportere...slik jeg kjenner rasen er det å få apportere i vann så sterkt at det overskygger godbiter, sexdrifter, ball, absolutt alt annet. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg en toller som plutselig blir redd for å apportere i vann pga noe sånt som en spøkelsealder. Jeg må innrømme at jeg stiller meg skeptisk til om den såkalte spøkelsesalderen alene kan få en helt normal og trygg hund til å freke helt ut i kjente omgivelser også.. en ting er å kanskje boffe litt ekstra på en papirbit som kommer flyvende eller å tulle litt med en rar trestamme, men å freake ut på treningsplassen og løpe rundt seg selv av skrekk? Hvis min hund hadde begynt sånn så hadde jeg fått henne sjekket grundig hos vetrinær før jeg prøvde å finne andre faktorer som kan ha gjort henne usikker. Spøkelsealder hadde ligget langt bak i rekken av teorier...

Tror jeg skal forklare den sitasjonen hvor hun freaka ut første gang :)

Vi var i Drammen, var på vei opp til en venninne. Dette vil si at det var et ukjent sted og ikke en treningsplass. Først begynnte hun å bjeffe, så jeg korrigerte på det, fordi hun ikke får lov til å bjeffe på folk. Deretter begynte hun å pipe veldig, og jeg så det var pga. ballen. For hvert spark pep hun høyere, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre så jeg prøvde å få kontak og drive med lineføring forbi den banen. Hun roet seg øyeblikkelig.

Det som, som sagt, bekymrer meg er at hun aldri har reagert på fotball før.

Men hvor "tøff" er egentlig en toller? Har da truffet endel rundt om, og de fremstår ikke som noen voldsomme tøffinger. Ivrige og intense til tider, ja, og trygge og fine tidvis - men "tøffe"?. For meg virker de kanskje ... følsomme? er kanskje ordet?... oppi dette. Ifølge en bekjent med ung tollerfrøken så skal det brått lite til før ting "faller ut".

Og en ung tispe, på vei mot løpetid, med mye som skjer i kroppen, en ivrig eier som vil mye og som kanskje får det til... kanskje kan ting gå litt i kryss, at ting brått blir litt for mye. For her var det jo ikke spontanapportering og lek, det var øvelsen, ikke sant.

Jeg tror hunder kan bli litt usikre på seg selv, akkurat som tenåringer kan gjøre de underligste ting - og jeg tror også det sier litt om hvordan hunden takler en situasjon som litt uventet (i forhold til valpetiden) den "får for seg" er stressende. Noen demper, andre blir langsomme, andre prøver å "løpe seg ut av det" - aktivitet er jo "noe å gjøre", det kommer jo an på hundens sammensetning mentalt.

Det er jo klart det er greit å sjekke det fysiske. Men finner man ikke noe, ja, så er det bare alderen. Har hørt mange eiere som blir helt forbløffet over hannhunden sin når den begynner å bli festlig og ikke kunne noen ting i den alderen, rundt året halvannet; akkurat som noen tispeeiere jeg kjenner en til to ganger i året er HELT overbevist om at hunden er syk... den er så rar... og vips kommer enten løpetid eller det er innbilt.

Det var lek :) Jeg vil bare at hun skal avlevere når vi leker også, sånn at hun ikke får en uvane, men hun trenger ikke komme på plass ol. Har senket kravene betydelig den siste mnd. Så krav kan det umulig være. Apporteringen er det eneste hun har lært nytt på den tiden, fordi jeg visste jeg hadde en apporterende fuglehund som elsker "sporten". Så jeg tenkte at jeg ikke kunne begynne å kaste ting før jeg hadde det under kontroll :)

EDIT: Jo, frem til nå har Phoebe vært altfor tøff. Det er det jeg har slitt mest med. Hopper i ting uten å tenke om det kan være farlig først. Bra i noen sammenhenger, utrolig dumt i andre. Etterhvert som hun ha blitt større har dette problemet forsvunnet mer og mer.

Tror rett og slett jeg tar en apport-pause.. Finner ingenting i tennene hennes heller. Men den krype-oppførselen liker jeg ikke :) Hun har virkelig aldri gjort noe lignende før.

Men.. når jeg tenker etter så har disse "anfallene" hennes skjedd i sammenheng med bading. Er det noen som vet om bading kan forårsake stress?

Jeg tror ærlig talt det er "spøkelsesalderen". I går var hun utrolig nervøs og usikker på T-BANEN! Vi har tatt den t-banen fire ganger i uka det siste halvåret! :closedeyes: Men men.. kan vel trøste meg med at detgår over..

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg skal forklare den sitasjonen hvor hun freaka ut første gang ;)

Vi var i Drammen, var på vei opp til en venninne. Dette vil si at det var et ukjent sted og ikke en treningsplass. Først begynnte hun å bjeffe, så jeg korrigerte på det, fordi hun ikke får lov til å bjeffe på folk. Deretter begynte hun å pipe veldig, og jeg så det var pga. ballen. For hvert spark pep hun høyere, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre så jeg prøvde å få kontak og drive med lineføring forbi den banen. Hun roet seg øyeblikkelig.

Det som, som sagt, bekymrer meg er at hun aldri har reagert på fotball før.

Det var lek ;) Jeg vil bare at hun skal avlevere når vi leker også, sånn at hun ikke får en uvane, men hun trenger ikke komme på plass ol. Har senket kravene betydelig den siste mnd. Så krav kan det umulig være. Apporteringen er det eneste hun har lært nytt på den tiden, fordi jeg visste jeg hadde en apporterende fuglehund som elsker "sporten". Så jeg tenkte at jeg ikke kunne begynne å kaste ting før jeg hadde det under kontroll ;)

EDIT: Jo, frem til nå har Phoebe vært altfor tøff. Det er det jeg har slitt mest med. Hopper i ting uten å tenke om det kan være farlig først. Bra i noen sammenhenger, utrolig dumt i andre. Etterhvert som hun ha blitt større har dette problemet forsvunnet mer og mer.

Tror rett og slett jeg tar en apport-pause.. Finner ingenting i tennene hennes heller. Men den krype-oppførselen liker jeg ikke ;) Hun har virkelig aldri gjort noe lignende før.

Men.. når jeg tenker etter så har disse "anfallene" hennes skjedd i sammenheng med bading. Er det noen som vet om bading kan forårsake stress?

Jeg tror ærlig talt det er "spøkelsesalderen". I går var hun utrolig nervøs og usikker på T-BANEN! Vi har tatt den t-banen fire ganger i uka det siste halvåret! :closedeyes: Men men.. kan vel trøste meg med at detgår over..

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Kanskje det bare er at vannet er kaldt? Hundene begynner jo å skifte pels nå, så kanskje pelsen hennes er litt "ujevn" som gjør at det blir litt kaldt å bade? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må skille litt mellom FYSISK "tøff" - altså uredd for kroppen sin, kaster seg uti ting, entusiastisk, og MENTALITETEN - som godt kan være atskillig mer forsiktig enn det kan virke på den "ytre" atferden.

Tror det var Åsa Ahlbom og co. som en gang skrev at svært fysisk aktive og "på" hunder lett kunne bli misforstått, fordi de hadde så mye energi og "go" at eierne trodde de var nettopp "tøffere" - fordi hundene nærmest måtte renne av seg all energien sin og ikke "hadde tid" alltid til å høre. Man trodde de var ulydige og hardere, for eksempel - mens når de vokste seg til, viste de seg å være mykere og atskillig mer forsiktige mentalt.

Viktig ikke å blande. Men du beskriver jo selv at hun reagerer selv på vante ting, så kanskje hun har - hormonelt/aldersbetinget - fått litt lavere terskel for å reagere på ting som før har vært greit. Hunder med mye pågangsmot tør mye, men når de blir litt "rare i hodet" på grunn av alderen så kan det skape litt usikkerhet generelt - de aner jo ikke at de er i ferd med å bli tenåringer, og ikke er det så lett å forklare dem det heller ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det bare er at vannet er kaldt? Hundene begynner jo å skifte pels nå, så kanskje pelsen hennes er litt "ujevn" som gjør at det blir litt kaldt å bade? ;)

hmm.. mulig ;) Men tviler litt.. siden hun ikke vil apportere på land heller. Har ikke prøvd apporten på henne siden dagen etter den vann-episoden. Bare for å være sikke rpå at hun husker apporten som noe gøy. Tror jeg lar den være en stund nå.

Du må skille litt mellom FYSISK "tøff" - altså uredd for kroppen sin, kaster seg uti ting, entusiastisk, og MENTALITETEN - som godt kan være atskillig mer forsiktig enn det kan virke på den "ytre" atferden.

Tror det var Åsa Ahlbom og co. som en gang skrev at svært fysisk aktive og "på" hunder lett kunne bli misforstått, fordi de hadde så mye energi og "go" at eierne trodde de var nettopp "tøffere" - fordi hundene nærmest måtte renne av seg all energien sin og ikke "hadde tid" alltid til å høre. Man trodde de var ulydige og hardere, for eksempel - mens når de vokste seg til, viste de seg å være mykere og atskillig mer forsiktige mentalt.

Uff.. er desverre skjeldent enig med Åsa Ahlbom, men det du sier der virker jo logisk ;) Nå ble jeg litt usikker på hva hun er.. For hun var litt begge deler. Men nå er hun som nevnt litt mer pjusk.. Egentlig helt greit, bare veldig uvant :P

Viktig ikke å blande. Men du beskriver jo selv at hun reagerer selv på vante ting, så kanskje hun har - hormonelt/aldersbetinget - fått litt lavere terskel for å reagere på ting som før har vært greit. Hunder med mye pågangsmot tør mye, men når de blir litt "rare i hodet" på grunn av alderen så kan det skape litt usikkerhet generelt - de aner jo ikke at de er i ferd med å bli tenåringer, og ikke er det så lett å forklare dem det heller ;)

Åh, jeg gleder meg virkelig til hun er over denne alderen! ;)

Vet du hvor lang tid den ca vil ta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...