Tøffingen Phoebe er blitt nervøs!

[Toller]

Nå er hun blitt ca 9 mnd, og har vært ganske tøff frem til nå. På så og si alle fronter..

Men i dag skjedde det noe veldig merkelig. Phoebe ELSKER å appoprtere og kan gjøre dette til hun stuper! I dag var vi på Bygdøy og trente på vannapport. Etter to-tre repetisjoner ville hun plutselig ikke avlevere lenger og løp avgårde med vannapporten. Første gang hun gjorde dette fikk jeg henne tilbake ved å gjenta kommandoen, men så løp hun avgårde med den igjen og jeg fikk henne ikke tilbake. Til slutt ville hun ikke hente heller! Hun bare satte seg på plass og underkastet og dempet noe helt ekstremt! Dette er veldig ulikt henne

Så nå ligger det en heldig vannapport ute i Oslofjorden.

Da jeg kom hjem prøvde jeg med den vanlige apportbukken. Første gang kom hun tilbake, satte seg på plass og avleverte på "takk". Men så ville hun ikke hente andre gangen heller! Hun begynte med den samme merkverdige oppførselen.. La seg ned og dempet! Jeg satte meg ned sammen henne og da krøp hun opp i fanget mitt.. Hun pleier da aldri å være krypete!

Hva skjer med henne? Er det alderen?

Og hva kan jeg gjøre?

[Mud]

Har du sjekket munnen hennes? Eller om hun har tråkket på noe glass når hun skulle apportere? Synes det høres ut som en hund med smerter og som fikk vondt når hun apporterte jeg

[Toller]

Hmm... Du sier noe! Ble mistenksom på tannsten i morges.. Hun har litt dårlig ånde. Dette er min første hund så jeg er ikke så god på symptomer ol.

Hva er syptomene på tannsten, evt andre munn-sykdommer/skader?

[molly]

Enig med Loke, det første som slo meg var munn/tann-greier.

Sjekk evt. knekte tenner, som kanskje er mest sannsynlig, evt. "noe" som har satt seg fast enten mellom tenner eller i tannkjøtt eller i ganen.

[Siri]

Hva med kommende løpetid ?

[tuppetroll]

Tilgi meg hvis jeg tar feil, men hun er 9 måneder gammel. Det er mye som skjer i hodet hennes, og en av de typiske tidspunktene for rosa elefanter og andre spøkelser. Sjekk gjerne munn og poter, men for meg høres det bare ut som en hund som er i en helt vanlig spøkelsesalder..

[Toller]

Hun er ikke like håndterbar i munnen heller (om det ikke bare er jeg som inbiller meg det). Tror jeg tar kontakt med veterinær i morgen.

Tilgi meg hvis jeg tar feil, men hun er 9 måneder gammel. Det er mye som skjer i hodet hennes, og en av de typiske tidspunktene for rosa elefanter og andre spøkelser. Sjekk gjerne munn og poter, men for meg høres det bare ut som en hund som er i en helt vanlig spøkelsesalder..

Det høres faktisk ikke så dumt ut! For hun er blitt mye mer stressa og usikker enn før.. Eller, hun får anfall Hun fikk et på lørdag også... Da løp hun helt rundt seg selv og ALT var skummelt! Spesiellt noen barn som spillte fotball på en fotballbane (hun har aldri reagert på det tidligere).

*Dobbelpost, mod Nina*

[Aya]

Høres ut som den alltid like morsomme spøkelsesalderen, unntatt det med apportering.. Jeg ville få sjekket tennene og munnen nøye, er det ingenting å finne er det nok bare en lille elefant som skremmer henne fra å hoppe i vannet

[Miriam]

Hello!

Det høres ut som tuppetroll sier, at hun er kommet i en spøkelsesalder.. Du husker sikkert hvordan Josie var på slutten av hverdagslydighetskurset og i starten av bronsemerkekurset? Fullstendig bortreist, alt var glemt, til og med en liten lyd fra matskåla når jeg skulle flytte den var überskummelt.

Gi henne heller en liten pause fra mengdetrening med apporteringen, og når du trener så ville jeg gått litt tilbake på læringsstigen (begynn å belønne for at hun holder apportbukken, at hun plukker opp o.l.) og så kan du heve kravene litt mer etterhvert.

Hvis det vedvarer, kan jeg se på det til helgen, vettu

[Toller]

Høres ut som den alltid like morsomme spøkelsesalderen, unntatt det med apportering.. Jeg ville få sjekket tennene og munnen nøye, er det ingenting å finne er det nok bare en lille elefant som skremmer henne fra å hoppe i vannet

Hun ville faktisk hoppe i vannet, men ikke hente apporten.

Hello!

Det høres ut som tuppetroll sier, at hun er kommet i en spøkelsesalder.. Du husker sikkert hvordan Josie var på slutten av hverdagslydighetskurset og i starten av bronsemerkekurset? Fullstendig bortreist, alt var glemt, til og med en liten lyd fra matskåla når jeg skulle flytte den var überskummelt.

Gi henne heller en liten pause fra mengdetrening med apporteringen, og når du trener så ville jeg gått litt tilbake på læringsstigen (begynn å belønne for at hun holder apportbukken, at hun plukker opp o.l.) og så kan du heve kravene litt mer etterhvert.

Hvis det vedvarer, kan jeg se på det til helgen, vettu

Går stadig bakover i læringsstigen Apporteringen er jo veldig nyinnlært Men hun vil ikke snuse på den en gang nå!

Noe som gjør meg litt usikker på at det er noe med tennene er at hun går og bærer pinner hele tiden. Det virker ikke som om hun har vondt da! Og hun fikk tak i en ganske hard kork i stad som hun lå og tygde på.. hmm. Mystisk!

[Jane]

Ikke tren aport på en stund, la for all del ikke hunden din få dårlige opplevelser med en frustrert eier som ikke er fornøyd med treningen. Da ender det bare med at aporten blir farlig og lite fristende.

[Mud]

Jeg har aldri noensinne opplevd eller hørt om en normal sunn og trygg hund som brått blir redd for å gjøre noe den elsker pga "spøkelsesalderen". Da må den i såfall ha litt av en spøkelsesalder... (aner ikke om noen av mine har hatt den alderen engang jeg )

Hun er en toller, hun ELSKER sannsynligvis å apportere...slik jeg kjenner rasen er det å få apportere i vann så sterkt at det overskygger godbiter, sexdrifter, ball, absolutt alt annet. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg en toller som plutselig blir redd for å apportere i vann pga noe sånt som en spøkelsealder. Jeg må innrømme at jeg stiller meg skeptisk til om den såkalte spøkelsesalderen alene kan få en helt normal og trygg hund til å freke helt ut i kjente omgivelser også.. en ting er å kanskje boffe litt ekstra på en papirbit som kommer flyvende eller å tulle litt med en rar trestamme, men å freake ut på treningsplassen og løpe rundt seg selv av skrekk? Hvis min hund hadde begynt sånn så hadde jeg fått henne sjekket grundig hos vetrinær før jeg prøvde å finne andre faktorer som kan ha gjort henne usikker. Spøkelsealder hadde ligget langt bak i rekken av teorier...

[akela]

Men hvor "tøff" er egentlig en toller? Har da truffet endel rundt om, og de fremstår ikke som noen voldsomme tøffinger. Ivrige og intense til tider, ja, og trygge og fine tidvis - men "tøffe"?. For meg virker de kanskje ... følsomme? er kanskje ordet?... oppi dette. Ifølge en bekjent med ung tollerfrøken så skal det brått lite til før ting "faller ut".

Og en ung tispe, på vei mot løpetid, med mye som skjer i kroppen, en ivrig eier som vil mye og som kanskje får det til... kanskje kan ting gå litt i kryss, at ting brått blir litt for mye. For her var det jo ikke spontanapportering og lek, det var øvelsen, ikke sant.

Jeg tror hunder kan bli litt usikre på seg selv, akkurat som tenåringer kan gjøre de underligste ting - og jeg tror også det sier litt om hvordan hunden takler en situasjon som litt uventet (i forhold til valpetiden) den "får for seg" er stressende. Noen demper, andre blir langsomme, andre prøver å "løpe seg ut av det" - aktivitet er jo "noe å gjøre", det kommer jo an på hundens sammensetning mentalt.

Det er jo klart det er greit å sjekke det fysiske. Men finner man ikke noe, ja, så er det bare alderen. Har hørt mange eiere som blir helt forbløffet over hannhunden sin når den begynner å bli festlig og ikke kunne noen ting i den alderen, rundt året halvannet; akkurat som noen tispeeiere jeg kjenner en til to ganger i året er HELT overbevist om at hunden er syk... den er så rar... og vips kommer enten løpetid eller det er innbilt.

[Toller]

Jeg har aldri noensinne opplevd eller hørt om en normal sunn og trygg hund som brått blir redd for å gjøre noe den elsker pga "spøkelsesalderen". Da må den i såfall ha litt av en spøkelsesalder... (aner ikke om noen av mine har hatt den alderen engang jeg )

Hun er en toller, hun ELSKER sannsynligvis å apportere...slik jeg kjenner rasen er det å få apportere i vann så sterkt at det overskygger godbiter, sexdrifter, ball, absolutt alt annet. Jeg kan ikke for mitt bare liv se for meg en toller som plutselig blir redd for å apportere i vann pga noe sånt som en spøkelsealder. Jeg må innrømme at jeg stiller meg skeptisk til om den såkalte spøkelsesalderen alene kan få en helt normal og trygg hund til å freke helt ut i kjente omgivelser også.. en ting er å kanskje boffe litt ekstra på en papirbit som kommer flyvende eller å tulle litt med en rar trestamme, men å freake ut på treningsplassen og løpe rundt seg selv av skrekk? Hvis min hund hadde begynt sånn så hadde jeg fått henne sjekket grundig hos vetrinær før jeg prøvde å finne andre faktorer som kan ha gjort henne usikker. Spøkelsealder hadde ligget langt bak i rekken av teorier...

Tror jeg skal forklare den sitasjonen hvor hun freaka ut første gang

Vi var i Drammen, var på vei opp til en venninne. Dette vil si at det var et ukjent sted og ikke en treningsplass. Først begynnte hun å bjeffe, så jeg korrigerte på det, fordi hun ikke får lov til å bjeffe på folk. Deretter begynte hun å pipe veldig, og jeg så det var pga. ballen. For hvert spark pep hun høyere, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre så jeg prøvde å få kontak og drive med lineføring forbi den banen. Hun roet seg øyeblikkelig.

Det som, som sagt, bekymrer meg er at hun aldri har reagert på fotball før.

Men hvor "tøff" er egentlig en toller? Har da truffet endel rundt om, og de fremstår ikke som noen voldsomme tøffinger. Ivrige og intense til tider, ja, og trygge og fine tidvis - men "tøffe"?. For meg virker de kanskje ... følsomme? er kanskje ordet?... oppi dette. Ifølge en bekjent med ung tollerfrøken så skal det brått lite til før ting "faller ut".

Og en ung tispe, på vei mot løpetid, med mye som skjer i kroppen, en ivrig eier som vil mye og som kanskje får det til... kanskje kan ting gå litt i kryss, at ting brått blir litt for mye. For her var det jo ikke spontanapportering og lek, det var øvelsen, ikke sant.

Jeg tror hunder kan bli litt usikre på seg selv, akkurat som tenåringer kan gjøre de underligste ting - og jeg tror også det sier litt om hvordan hunden takler en situasjon som litt uventet (i forhold til valpetiden) den "får for seg" er stressende. Noen demper, andre blir langsomme, andre prøver å "løpe seg ut av det" - aktivitet er jo "noe å gjøre", det kommer jo an på hundens sammensetning mentalt.

Det er jo klart det er greit å sjekke det fysiske. Men finner man ikke noe, ja, så er det bare alderen. Har hørt mange eiere som blir helt forbløffet over hannhunden sin når den begynner å bli festlig og ikke kunne noen ting i den alderen, rundt året halvannet; akkurat som noen tispeeiere jeg kjenner en til to ganger i året er HELT overbevist om at hunden er syk... den er så rar... og vips kommer enten løpetid eller det er innbilt.

Det var lek Jeg vil bare at hun skal avlevere når vi leker også, sånn at hun ikke får en uvane, men hun trenger ikke komme på plass ol. Har senket kravene betydelig den siste mnd. Så krav kan det umulig være. Apporteringen er det eneste hun har lært nytt på den tiden, fordi jeg visste jeg hadde en apporterende fuglehund som elsker "sporten". Så jeg tenkte at jeg ikke kunne begynne å kaste ting før jeg hadde det under kontroll

EDIT: Jo, frem til nå har Phoebe vært altfor tøff. Det er det jeg har slitt mest med. Hopper i ting uten å tenke om det kan være farlig først. Bra i noen sammenhenger, utrolig dumt i andre. Etterhvert som hun ha blitt større har dette problemet forsvunnet mer og mer.

Tror rett og slett jeg tar en apport-pause.. Finner ingenting i tennene hennes heller. Men den krype-oppførselen liker jeg ikke Hun har virkelig aldri gjort noe lignende før.

Men.. når jeg tenker etter så har disse "anfallene" hennes skjedd i sammenheng med bading. Er det noen som vet om bading kan forårsake stress?

Jeg tror ærlig talt det er "spøkelsesalderen". I går var hun utrolig nervøs og usikker på T-BANEN! Vi har tatt den t-banen fire ganger i uka det siste halvåret! :closedeyes: Men men.. kan vel trøste meg med at detgår over..

*Dobbelpost, mod Crizpo*

[Ulrikke92]

Tror jeg skal forklare den sitasjonen hvor hun freaka ut første gang

Vi var i Drammen, var på vei opp til en venninne. Dette vil si at det var et ukjent sted og ikke en treningsplass. Først begynnte hun å bjeffe, så jeg korrigerte på det, fordi hun ikke får lov til å bjeffe på folk. Deretter begynte hun å pipe veldig, og jeg så det var pga. ballen. For hvert spark pep hun høyere, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre så jeg prøvde å få kontak og drive med lineføring forbi den banen. Hun roet seg øyeblikkelig.

Det som, som sagt, bekymrer meg er at hun aldri har reagert på fotball før.

Det var lek Jeg vil bare at hun skal avlevere når vi leker også, sånn at hun ikke får en uvane, men hun trenger ikke komme på plass ol. Har senket kravene betydelig den siste mnd. Så krav kan det umulig være. Apporteringen er det eneste hun har lært nytt på den tiden, fordi jeg visste jeg hadde en apporterende fuglehund som elsker "sporten". Så jeg tenkte at jeg ikke kunne begynne å kaste ting før jeg hadde det under kontroll

EDIT: Jo, frem til nå har Phoebe vært altfor tøff. Det er det jeg har slitt mest med. Hopper i ting uten å tenke om det kan være farlig først. Bra i noen sammenhenger, utrolig dumt i andre. Etterhvert som hun ha blitt større har dette problemet forsvunnet mer og mer.

Tror rett og slett jeg tar en apport-pause.. Finner ingenting i tennene hennes heller. Men den krype-oppførselen liker jeg ikke Hun har virkelig aldri gjort noe lignende før.

Men.. når jeg tenker etter så har disse "anfallene" hennes skjedd i sammenheng med bading. Er det noen som vet om bading kan forårsake stress?

Jeg tror ærlig talt det er "spøkelsesalderen". I går var hun utrolig nervøs og usikker på T-BANEN! Vi har tatt den t-banen fire ganger i uka det siste halvåret! :closedeyes: Men men.. kan vel trøste meg med at detgår over..

*Dobbelpost, mod Crizpo*

Kanskje det bare er at vannet er kaldt? Hundene begynner jo å skifte pels nå, så kanskje pelsen hennes er litt "ujevn" som gjør at det blir litt kaldt å bade?

[akela]

Du må skille litt mellom FYSISK "tøff" - altså uredd for kroppen sin, kaster seg uti ting, entusiastisk, og MENTALITETEN - som godt kan være atskillig mer forsiktig enn det kan virke på den "ytre" atferden.

Tror det var Åsa Ahlbom og co. som en gang skrev at svært fysisk aktive og "på" hunder lett kunne bli misforstått, fordi de hadde så mye energi og "go" at eierne trodde de var nettopp "tøffere" - fordi hundene nærmest måtte renne av seg all energien sin og ikke "hadde tid" alltid til å høre. Man trodde de var ulydige og hardere, for eksempel - mens når de vokste seg til, viste de seg å være mykere og atskillig mer forsiktige mentalt.

Viktig ikke å blande. Men du beskriver jo selv at hun reagerer selv på vante ting, så kanskje hun har - hormonelt/aldersbetinget - fått litt lavere terskel for å reagere på ting som før har vært greit. Hunder med mye pågangsmot tør mye, men når de blir litt "rare i hodet" på grunn av alderen så kan det skape litt usikkerhet generelt - de aner jo ikke at de er i ferd med å bli tenåringer, og ikke er det så lett å forklare dem det heller

[Toller]

Kanskje det bare er at vannet er kaldt? Hundene begynner jo å skifte pels nå, så kanskje pelsen hennes er litt "ujevn" som gjør at det blir litt kaldt å bade?

hmm.. mulig Men tviler litt.. siden hun ikke vil apportere på land heller. Har ikke prøvd apporten på henne siden dagen etter den vann-episoden. Bare for å være sikke rpå at hun husker apporten som noe gøy. Tror jeg lar den være en stund nå.

Du må skille litt mellom FYSISK "tøff" - altså uredd for kroppen sin, kaster seg uti ting, entusiastisk, og MENTALITETEN - som godt kan være atskillig mer forsiktig enn det kan virke på den "ytre" atferden.

Tror det var Åsa Ahlbom og co. som en gang skrev at svært fysisk aktive og "på" hunder lett kunne bli misforstått, fordi de hadde så mye energi og "go" at eierne trodde de var nettopp "tøffere" - fordi hundene nærmest måtte renne av seg all energien sin og ikke "hadde tid" alltid til å høre. Man trodde de var ulydige og hardere, for eksempel - mens når de vokste seg til, viste de seg å være mykere og atskillig mer forsiktige mentalt.

Uff.. er desverre skjeldent enig med Åsa Ahlbom, men det du sier der virker jo logisk Nå ble jeg litt usikker på hva hun er.. For hun var litt begge deler. Men nå er hun som nevnt litt mer pjusk.. Egentlig helt greit, bare veldig uvant

Viktig ikke å blande. Men du beskriver jo selv at hun reagerer selv på vante ting, så kanskje hun har - hormonelt/aldersbetinget - fått litt lavere terskel for å reagere på ting som før har vært greit. Hunder med mye pågangsmot tør mye, men når de blir litt "rare i hodet" på grunn av alderen så kan det skape litt usikkerhet generelt - de aner jo ikke at de er i ferd med å bli tenåringer, og ikke er det så lett å forklare dem det heller

Åh, jeg gleder meg virkelig til hun er over denne alderen!

Vet du hvor lang tid den ca vil ta?