Gå til innhold
Hundesonen.no

Sjalu innpåsliten ex..


Ulvinne

Recommended Posts

Skrevet

Jeg var sammen med en kar for ca 3 mnd siden. Da han var sykelig sjalu klarte jeg ikke mer og gjorde det slutt.

Etter ca en mnd traff jeg igjen en gammel kamerat som har vært en del hos meg siden(vi er ikke sammen), og exen har tiltet fullstendig! Jeg får den ene dritt leie meldinga etter den andre, helloe dagen hele uka i nå snart 3 mnd..

Jeg har prøvd og ignorere han i to uker, ikke svare på sms osv.. Men det ble da så ille at jeg ikke klarte overse det lengre.. Han gåpr rundt og sprer en haug med usanne rykter om meg og kameraten min på bygda her og sender også masse grove sms til kameraten min.

Nå er jeg desperat og aner ikke hva jeg skal gjøre..

Kameraten min begynner og bli forbanna og har snart fått nok, jeg vet ikke hvor lenge jeg klarer og forhindre bråk mellom de to..Og tør ikke helt tenke på hva som skjer om de møtes nå..

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan bli kvitt han?

Skrevet

Ta vare på alle sms'er og mail til senere i fall det blir behov for dem. Si klart og tydelig fra én gang at du ikke ønsker dette lengre, du vil ha fred, ønsker ikke høre mer fra ham og at han må respektere dette. Om han fortsetter å forfølge/trakassere deg kommer du til å vurdere anmeldelse. Deretter gir du ham ingen respons overhodet.

Det går også an å skifte telefonnummer og registrere dette som 'hemmelig', det vil da ikke vises i telefonkataloger, i opplysningen osv.

Å overse i to uker er 'ingenting', hold ut, vær staere, ikke gi deg, du har krav på at han lar deg være i fred så sant du har gitt klar beskjed om dette.

Skrevet
Hva med å flytte?

Få han anmeld for trakkasering?

Få politi til å gjøre at han må gå minst 100 meter unna deg?

Flytte er ikke aktuelt. Han skal ikke få jage meg ut av bygda fordi han er sjuk i hodet.

Anmeldelse har jeg tenkt på.

Problemet med besøksforbud og det med å holde en viss avstand er at han jobber på den eneste pubben her i bygda. Jeg kan vel ikke resie dit om je fikser sånn forbud?

Ta vare på alle sms'er og mail til senere i fall det blir behov for dem. Si klart og tydelig fra én gang at du ikke ønsker dette lengre, du vil ha fred, ønsker ikke høre mer fra ham og at han må respektere dette. Om han fortsetter å forfølge/trakassere deg kommer du til å vurdere anmeldelse. Deretter gir du ham ingen respons overhodet.

Det går også an å skifte telefonnummer og registrere dette som 'hemmelig', det vil da ikke vises i telefonkataloger, i opplysningen osv.

Å overse i to uker er 'ingenting', hold ut, vær staere, ikke gi deg, du har krav på at han lar deg være i fred så sant du har gitt klar beskjed om dette.

Har byttet nr, men så klarte en eller annen idiot og gi han det nye nr mitt..

Har også så godt som stavet det for han at jeg ikke vil ha noe med han og gjøre.. Jeg vil være i fred. Har også tilbudt meg at vi kan sette oss ned og snakke ut slik at ting kanskje blir lettere for han. Dette har vi også gjort men da ble det værre igjen dagen etterpå.

Jeg kan selovfølgelig prøve og ignorere han lenger, men meldingene tikker jo uansett inn på telefonene våre, og jeg er ærlig talt redd han skal møte opp her en dag om han ikke hører noe via telefon,. Det truet han ihvertfall med sist jeg ignorerte han.

(har forresten også sagt til han at jeg anmelder om han ikke gir seg, men da han skal sone likevel for fyllekjøring brydde han seg visst ikke noe om det.).

Skrevet

Faktisk så hadde jeg også det sånn der før, det var utrolig slitsomt og jeg ble utrolig lei! Tror jeg hadde 20-30 anrop om da'n i tillegg til haugevis med sms.

Jeg klarte ikke ta vare på alle meldingene i og med at det kom en del og det var stadig fullt på innboksen, jeg tok vare på de verste. Jeg overså det, i mange mnd. Dreit i hva han sa rundt om meg og om han så meg sa jeg bare at jeg anmelder deg osv. Men etter å ha overset han i flere mnd'er ga han seg. Jeg svarte aldri når han ringte, ikke på sms og bare gikk rett forbi om han så meg.

Slitsomt med sånne, lykke til!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...