Gå til innhold
Hundesonen.no

Foredrag


Rottis jentå

Recommended Posts

Jeg hadde for en tid tilbake foredrag om rottweileren for en lokal hundeklubb, men jeg fikk ikke så mye tilbakemelding om selve foredraget. Så nå spør jeg dere, er dete bra? Burde jeg hatt med noe mer, eventuelt strøket ut noe?

Her kommer iallefall foredraget: (det er noen merkelige komentarer inni her, men det er fordi jeg hadde hunden med meg for å vise)

ROTTWEILEREN

Skrive av Kari Bødtker, 14/2.07

Rottweileren er ein tysk kvegdrivarhund, som kan spore sine forfedre tilbake til Romerriket der den blei haldt som vakt og drivtshund. Forfedrane fulgte romerske legionar over Alpane for å beskytte menneska og drive kveget. Det var slik hundane kom til Tyskland og derifrå seinare også til de skandinaviske landa.

Da rottweilerens forfedre kom til Tyskland møtte de dei lokale hundane og det ble ein samanblanding av rasane, slik var det rasen rottweiler oppstod. Rasen fikk namnet sitt etter byen Rottweil i Tyskland der rasen opphavleg er i frå. Rasen heter faktisk eigentleg Rottweiler Medzgerhund (slaktarhund) Dette heter rasen fordi slaktarane i Tyskland da avlet vidare på rottweileren på bakgrunn av den evner som vakt og driv hund, dens yting og dens anvendelighet.

Slaktarar hadde med seg rottweileren når dei reiste i frå torg til torg for og selje kjøtt og kjøpe livdyr, då dagen var over og slaktarar og kjøpmenn gjekk for å ta seg ei øl eller ti, knyta dei pengepungen om halsen på rottweileren og satt hunden til å passe på dyra. Slik gjorde dei også medan dei reiste mellom torga i fare for landevegsrøvarar.

Det var nok heller få som vert røva på den tida vil eg tru;)

Da det begynte å komme jernbaner rundt om, forsvann behovet for ein drivhund for kveg og rottweileren var på randen til utrydding, men på begynninga av 1900-tallet blei rasen gjennoppdaga då det blei søkt etter raser for politi teneste, og 1910 ble rottweileren offisielt anerkjent som politihund.

Slik har rottweileren gjennom tidas løp utvikla seg til å bli ein utrolig vakt og drivhund som også kan brukast til trekk og sporhund.

Rottweileren er ein hund som naturlig vil lede â€flokkenâ€, derfor er det viktig og framstå som leiar i flokken frå første dag. Hunden må vite at alle i familien og omgivinga er høgare i rangstigen enn seg sjølv, og det er hunden fint nødd for å innordna seg etter.

Ein rottweilers kvelpestadie er over når hunden når ca 15mnd. Og unghunden vil prøve sin psykiske styrke på omgivelsane. Det er nå du ser resultatet av dine handlingar, og du kan vise dine evner som leder i flokken.

Rottweileren er ein hund som bør brukast. Ein hund som får brukt både hovudet og kropp i tilstrekkelig grad, vil vera rolig og tilfredstilt, og me unngår stort sett at hunden blir ein â€problemhund†fordi den kjedar seg.

Rottweiler er jo ein hund som må miljøtrenast, om ikkje kan aggresjon og utagering mot andre både hund og menneske bli eit problem. Dette er viktig for både hannhunden og tispa, og må skje i kontrollerte sikre former. Då er det viktig å huske at ingen hundar er like ved avreagering og terskelverdi for sin adferd.

Rottweileren er jo også dessverre kjend for å vera ein â€farleg†hund.

Dette kan jo komma av så mangt, mangel på miljøtrening, leiarskap eller rett og slett dumheit. Rottweileren er jo utbredt i â€feil†miljø, narkotika og kriminalmiljøet har jo blant anna desse hundane for å forsvare seg. Det er vel kanskje her i frå rasen har fått sit rykte som ein farleg og skummel hund, som alle må passe seg for. Desse personane vil jo ha hundar som er forsvarande og utagerande mot andre hundar og personar og avlar på desse ustabile hundane. Vis hunden då får mange kvelpar gir de dei vekk, for heller få ville vel kjøpe av slike personar, eg ville i allfall ikkje kjøpt av ein sånn person, og då gir dei vekk kvelpane, ofte til ungdommar som ikkje anar kva dei gir seg ut på. Då har du jo dumskapen igjen. Rottweileren kan vera ei ekkel hund i galne hender, men heldigvis, stort sett er det ein kjekk og trivelig familiehund, berre sjå på den klumpen der. Ja, det er toskeskap i han, men det kan kontrollerast, det er jo heile poenget uansett rase.

Rottweilerens levealder er mellom 8 og 12år. Arvelige sjukdommar er hovudsakelig konsentrert om skjelettlidingar. Norsk Rottweilerklubb har i mange år bekjempa både HD(hofteledds-dysplasi) og AA(albueledds-artrose) og utviklinga har vore positiv. NRK setter strenge krav til HD/AA status på foreldredyra.

Det totale sjukdomsbiletet sjå rasen er ikkje spesielt annleis enn sjå andre tenestehunderasar.

Rottweileren tilhøyrer gruppe 2, og brukast i dag forutan som familiehund, også av politi og sivile som tenestehund, redningshund, trekkhund og vakthund, men også i konkurransar som bygger på dens arbeidsområde. Rottweileren er også representert på dei fleste utstillingar i dag.

Rottweilerens karakter består av medfødde og erverva fysiske og psykiske eigenskapar. Om hunden er rett oppdradd får starten, er den ein like kjekke familiehund som brukshund og arbeidskamerat. Det er ein sterk, rolig, verdig og godmodig hund med eit blikk som innfrir tillit. Rottweileren er ein volsomt arbeidsglad hund, men du har jo også dei som jobbar heile dagen med å varme sofaen:p

Ein hannhund skal vega ca 50kg og vera mellom 61 og 68cm i mankehøgde. Den korrekte størrelsen er 65 – 66cm. Ei tispe skal vega ca 42kg og vera mellom 56 og 63cm i mankehøgde. Den korrekte størrelse er 60 – 61cm.

Heilskaps inntrykket av ein rottweiler skal korrekt vera:

Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikkje høgbeint eller luftig. Dens velbalanserte, tette, kraftige skikkelse vitnar om stor kraft, smidigheit og uthaldenheit. Rottweileravl ser etter ein hund som struttar av kraft, svart med raudbrune klart avteikna teikningar og som ved kraftig heilskapsinntrykk ikkje saknar edelheiten og som i særlig grad egner seg som partner, beskyttelse og brushund.

Rottweileren er blant de eldste hunderasane i verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde for en tid tilbake foredrag om rottweileren for en lokal hundeklubb, men jeg fikk ikke så mye tilbakemelding om selve foredraget. Så nå spør jeg dere, er dete bra? Burde jeg hatt med noe mer, eventuelt strøket ut noe?

Her kommer iallefall foredraget: (det er noen merkelige komentarer inni her, men det er fordi jeg hadde hunden med meg for å vise)

ROTTWEILEREN

Skrive av Kari Bødtker, 14/2.07

Rottweileren er ein tysk kvegdrivarhund, som kan spore sine forfedre tilbake til Romerriket der den blei haldt som vakt og drivtshund. Forfedrane fulgte romerske legionar over Alpane for å beskytte menneska og drive kveget. Det var slik hundane kom til Tyskland og derifrå seinare også til de skandinaviske landa.

Da rottweilerens forfedre kom til Tyskland møtte de dei lokale hundane og det ble ein samanblanding av rasane, slik var det rasen rottweiler oppstod. Rasen fikk namnet sitt etter byen Rottweil i Tyskland der rasen opphavleg er i frå. Rasen heter faktisk eigentleg Rottweiler Medzgerhund (slaktarhund) Dette heter rasen fordi slaktarane i Tyskland da avlet vidare på rottweileren på bakgrunn av den evner som vakt og driv hund, dens yting og dens anvendelighet.

Slaktarar hadde med seg rottweileren når dei reiste i frå torg til torg for og selje kjøtt og kjøpe livdyr, då dagen var over og slaktarar og kjøpmenn gjekk for å ta seg ei øl eller ti, knyta dei pengepungen om halsen på rottweileren og satt hunden til å passe på dyra. Slik gjorde dei også medan dei reiste mellom torga i fare for landevegsrøvarar.

Det var nok heller få som vert røva på den tida vil eg tru;)

Da det begynte å komme jernbaner rundt om, forsvann behovet for ein drivhund for kveg og rottweileren var på randen til utrydding, men på begynninga av 1900-tallet blei rasen gjennoppdaga då det blei søkt etter raser for politi teneste, og 1910 ble rottweileren offisielt anerkjent som politihund.

Slik har rottweileren gjennom tidas løp utvikla seg til å bli ein utrolig vakt og drivhund som også kan brukast til trekk og sporhund.

Rottweileren er ein hund som naturlig vil lede â€flokkenâ€, derfor er det viktig og framstå som leiar i flokken frå første dag. Hunden må vite at alle i familien og omgivinga er høgare i rangstigen enn seg sjølv, og det er hunden fint nødd for å innordna seg etter.

Ein rottweilers kvelpestadie er over når hunden når ca 15mnd. Og unghunden vil prøve sin psykiske styrke på omgivelsane. Det er nå du ser resultatet av dine handlingar, og du kan vise dine evner som leder i flokken.

Rottweileren er ein hund som bør brukast. Ein hund som får brukt både hovudet og kropp i tilstrekkelig grad, vil vera rolig og tilfredstilt, og me unngår stort sett at hunden blir ein â€problemhund†fordi den kjedar seg.

Rottweiler er jo ein hund som må miljøtrenast, om ikkje kan aggresjon og utagering mot andre både hund og menneske bli eit problem. Dette er viktig for både hannhunden og tispa, og må skje i kontrollerte sikre former. Då er det viktig å huske at ingen hundar er like ved avreagering og terskelverdi for sin adferd.

Rottweileren er jo også dessverre kjend for å vera ein â€farleg†hund.

Dette kan jo komma av så mangt, mangel på miljøtrening, leiarskap eller rett og slett dumheit. Rottweileren er jo utbredt i â€feil†miljø, narkotika og kriminalmiljøet har jo blant anna desse hundane for å forsvare seg. Det er vel kanskje her i frå rasen har fått sit rykte som ein farleg og skummel hund, som alle må passe seg for. Desse personane vil jo ha hundar som er forsvarande og utagerande mot andre hundar og personar og avlar på desse ustabile hundane. Vis hunden då får mange kvelpar gir de dei vekk, for heller få ville vel kjøpe av slike personar, eg ville i allfall ikkje kjøpt av ein sånn person, og då gir dei vekk kvelpane, ofte til ungdommar som ikkje anar kva dei gir seg ut på. Då har du jo dumskapen igjen. Rottweileren kan vera ei ekkel hund i galne hender, men heldigvis, stort sett er det ein kjekk og trivelig familiehund, berre sjå på den klumpen der. Ja, det er toskeskap i han, men det kan kontrollerast, det er jo heile poenget uansett rase.

Rottweilerens levealder er mellom 8 og 12år. Arvelige sjukdommar er hovudsakelig konsentrert om skjelettlidingar. Norsk Rottweilerklubb har i mange år bekjempa både HD(hofteledds-dysplasi) og AA(albueledds-artrose) og utviklinga har vore positiv. NRK setter strenge krav til HD/AA status på foreldredyra.

Det totale sjukdomsbiletet sjå rasen er ikkje spesielt annleis enn sjå andre tenestehunderasar.

Rottweileren tilhøyrer gruppe 2, og brukast i dag forutan som familiehund, også av politi og sivile som tenestehund, redningshund, trekkhund og vakthund, men også i konkurransar som bygger på dens arbeidsområde. Rottweileren er også representert på dei fleste utstillingar i dag.

Rottweilerens karakter består av medfødde og erverva fysiske og psykiske eigenskapar. Om hunden er rett oppdradd får starten, er den ein like kjekke familiehund som brukshund og arbeidskamerat. Det er ein sterk, rolig, verdig og godmodig hund med eit blikk som innfrir tillit. Rottweileren er ein volsomt arbeidsglad hund, men du har jo også dei som jobbar heile dagen med å varme sofaen:p

Ein hannhund skal vega ca 50kg og vera mellom 61 og 68cm i mankehøgde. Den korrekte størrelsen er 65 – 66cm. Ei tispe skal vega ca 42kg og vera mellom 56 og 63cm i mankehøgde. Den korrekte størrelse er 60 – 61cm.

Heilskaps inntrykket av ein rottweiler skal korrekt vera:

Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikkje høgbeint eller luftig. Dens velbalanserte, tette, kraftige skikkelse vitnar om stor kraft, smidigheit og uthaldenheit. Rottweileravl ser etter ein hund som struttar av kraft, svart med raudbrune klart avteikna teikningar og som ved kraftig heilskapsinntrykk ikkje saknar edelheiten og som i særlig grad egner seg som partner, beskyttelse og brushund.

Rottweileren er blant de eldste hunderasane i verden.

Synes dette er bra jeg :) Nå i farten kommer jeg ikke på hva mer du kunne hatt med, om det er noe da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...