Gå til innhold
Hundesonen.no

Foredrag


Rottis jentå

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde for en tid tilbake foredrag om rottweileren for en lokal hundeklubb, men jeg fikk ikke så mye tilbakemelding om selve foredraget. Så nå spør jeg dere, er dete bra? Burde jeg hatt med noe mer, eventuelt strøket ut noe?

Her kommer iallefall foredraget: (det er noen merkelige komentarer inni her, men det er fordi jeg hadde hunden med meg for å vise)

ROTTWEILEREN

Skrive av Kari Bødtker, 14/2.07

Rottweileren er ein tysk kvegdrivarhund, som kan spore sine forfedre tilbake til Romerriket der den blei haldt som vakt og drivtshund. Forfedrane fulgte romerske legionar over Alpane for å beskytte menneska og drive kveget. Det var slik hundane kom til Tyskland og derifrå seinare også til de skandinaviske landa.

Da rottweilerens forfedre kom til Tyskland møtte de dei lokale hundane og det ble ein samanblanding av rasane, slik var det rasen rottweiler oppstod. Rasen fikk namnet sitt etter byen Rottweil i Tyskland der rasen opphavleg er i frå. Rasen heter faktisk eigentleg Rottweiler Medzgerhund (slaktarhund) Dette heter rasen fordi slaktarane i Tyskland da avlet vidare på rottweileren på bakgrunn av den evner som vakt og driv hund, dens yting og dens anvendelighet.

Slaktarar hadde med seg rottweileren når dei reiste i frå torg til torg for og selje kjøtt og kjøpe livdyr, då dagen var over og slaktarar og kjøpmenn gjekk for å ta seg ei øl eller ti, knyta dei pengepungen om halsen på rottweileren og satt hunden til å passe på dyra. Slik gjorde dei også medan dei reiste mellom torga i fare for landevegsrøvarar.

Det var nok heller få som vert røva på den tida vil eg tru;)

Da det begynte å komme jernbaner rundt om, forsvann behovet for ein drivhund for kveg og rottweileren var på randen til utrydding, men på begynninga av 1900-tallet blei rasen gjennoppdaga då det blei søkt etter raser for politi teneste, og 1910 ble rottweileren offisielt anerkjent som politihund.

Slik har rottweileren gjennom tidas løp utvikla seg til å bli ein utrolig vakt og drivhund som også kan brukast til trekk og sporhund.

Rottweileren er ein hund som naturlig vil lede â€flokkenâ€, derfor er det viktig og framstå som leiar i flokken frå første dag. Hunden må vite at alle i familien og omgivinga er høgare i rangstigen enn seg sjølv, og det er hunden fint nødd for å innordna seg etter.

Ein rottweilers kvelpestadie er over når hunden når ca 15mnd. Og unghunden vil prøve sin psykiske styrke på omgivelsane. Det er nå du ser resultatet av dine handlingar, og du kan vise dine evner som leder i flokken.

Rottweileren er ein hund som bør brukast. Ein hund som får brukt både hovudet og kropp i tilstrekkelig grad, vil vera rolig og tilfredstilt, og me unngår stort sett at hunden blir ein â€problemhund†fordi den kjedar seg.

Rottweiler er jo ein hund som må miljøtrenast, om ikkje kan aggresjon og utagering mot andre både hund og menneske bli eit problem. Dette er viktig for både hannhunden og tispa, og må skje i kontrollerte sikre former. Då er det viktig å huske at ingen hundar er like ved avreagering og terskelverdi for sin adferd.

Rottweileren er jo også dessverre kjend for å vera ein â€farleg†hund.

Dette kan jo komma av så mangt, mangel på miljøtrening, leiarskap eller rett og slett dumheit. Rottweileren er jo utbredt i â€feil†miljø, narkotika og kriminalmiljøet har jo blant anna desse hundane for å forsvare seg. Det er vel kanskje her i frå rasen har fått sit rykte som ein farleg og skummel hund, som alle må passe seg for. Desse personane vil jo ha hundar som er forsvarande og utagerande mot andre hundar og personar og avlar på desse ustabile hundane. Vis hunden då får mange kvelpar gir de dei vekk, for heller få ville vel kjøpe av slike personar, eg ville i allfall ikkje kjøpt av ein sånn person, og då gir dei vekk kvelpane, ofte til ungdommar som ikkje anar kva dei gir seg ut på. Då har du jo dumskapen igjen. Rottweileren kan vera ei ekkel hund i galne hender, men heldigvis, stort sett er det ein kjekk og trivelig familiehund, berre sjå på den klumpen der. Ja, det er toskeskap i han, men det kan kontrollerast, det er jo heile poenget uansett rase.

Rottweilerens levealder er mellom 8 og 12år. Arvelige sjukdommar er hovudsakelig konsentrert om skjelettlidingar. Norsk Rottweilerklubb har i mange år bekjempa både HD(hofteledds-dysplasi) og AA(albueledds-artrose) og utviklinga har vore positiv. NRK setter strenge krav til HD/AA status på foreldredyra.

Det totale sjukdomsbiletet sjå rasen er ikkje spesielt annleis enn sjå andre tenestehunderasar.

Rottweileren tilhøyrer gruppe 2, og brukast i dag forutan som familiehund, også av politi og sivile som tenestehund, redningshund, trekkhund og vakthund, men også i konkurransar som bygger på dens arbeidsområde. Rottweileren er også representert på dei fleste utstillingar i dag.

Rottweilerens karakter består av medfødde og erverva fysiske og psykiske eigenskapar. Om hunden er rett oppdradd får starten, er den ein like kjekke familiehund som brukshund og arbeidskamerat. Det er ein sterk, rolig, verdig og godmodig hund med eit blikk som innfrir tillit. Rottweileren er ein volsomt arbeidsglad hund, men du har jo også dei som jobbar heile dagen med å varme sofaen:p

Ein hannhund skal vega ca 50kg og vera mellom 61 og 68cm i mankehøgde. Den korrekte størrelsen er 65 – 66cm. Ei tispe skal vega ca 42kg og vera mellom 56 og 63cm i mankehøgde. Den korrekte størrelse er 60 – 61cm.

Heilskaps inntrykket av ein rottweiler skal korrekt vera:

Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikkje høgbeint eller luftig. Dens velbalanserte, tette, kraftige skikkelse vitnar om stor kraft, smidigheit og uthaldenheit. Rottweileravl ser etter ein hund som struttar av kraft, svart med raudbrune klart avteikna teikningar og som ved kraftig heilskapsinntrykk ikkje saknar edelheiten og som i særlig grad egner seg som partner, beskyttelse og brushund.

Rottweileren er blant de eldste hunderasane i verden.

Skrevet
Jeg hadde for en tid tilbake foredrag om rottweileren for en lokal hundeklubb, men jeg fikk ikke så mye tilbakemelding om selve foredraget. Så nå spør jeg dere, er dete bra? Burde jeg hatt med noe mer, eventuelt strøket ut noe?

Her kommer iallefall foredraget: (det er noen merkelige komentarer inni her, men det er fordi jeg hadde hunden med meg for å vise)

ROTTWEILEREN

Skrive av Kari Bødtker, 14/2.07

Rottweileren er ein tysk kvegdrivarhund, som kan spore sine forfedre tilbake til Romerriket der den blei haldt som vakt og drivtshund. Forfedrane fulgte romerske legionar over Alpane for å beskytte menneska og drive kveget. Det var slik hundane kom til Tyskland og derifrå seinare også til de skandinaviske landa.

Da rottweilerens forfedre kom til Tyskland møtte de dei lokale hundane og det ble ein samanblanding av rasane, slik var det rasen rottweiler oppstod. Rasen fikk namnet sitt etter byen Rottweil i Tyskland der rasen opphavleg er i frå. Rasen heter faktisk eigentleg Rottweiler Medzgerhund (slaktarhund) Dette heter rasen fordi slaktarane i Tyskland da avlet vidare på rottweileren på bakgrunn av den evner som vakt og driv hund, dens yting og dens anvendelighet.

Slaktarar hadde med seg rottweileren når dei reiste i frå torg til torg for og selje kjøtt og kjøpe livdyr, då dagen var over og slaktarar og kjøpmenn gjekk for å ta seg ei øl eller ti, knyta dei pengepungen om halsen på rottweileren og satt hunden til å passe på dyra. Slik gjorde dei også medan dei reiste mellom torga i fare for landevegsrøvarar.

Det var nok heller få som vert røva på den tida vil eg tru;)

Da det begynte å komme jernbaner rundt om, forsvann behovet for ein drivhund for kveg og rottweileren var på randen til utrydding, men på begynninga av 1900-tallet blei rasen gjennoppdaga då det blei søkt etter raser for politi teneste, og 1910 ble rottweileren offisielt anerkjent som politihund.

Slik har rottweileren gjennom tidas løp utvikla seg til å bli ein utrolig vakt og drivhund som også kan brukast til trekk og sporhund.

Rottweileren er ein hund som naturlig vil lede â€flokkenâ€, derfor er det viktig og framstå som leiar i flokken frå første dag. Hunden må vite at alle i familien og omgivinga er høgare i rangstigen enn seg sjølv, og det er hunden fint nødd for å innordna seg etter.

Ein rottweilers kvelpestadie er over når hunden når ca 15mnd. Og unghunden vil prøve sin psykiske styrke på omgivelsane. Det er nå du ser resultatet av dine handlingar, og du kan vise dine evner som leder i flokken.

Rottweileren er ein hund som bør brukast. Ein hund som får brukt både hovudet og kropp i tilstrekkelig grad, vil vera rolig og tilfredstilt, og me unngår stort sett at hunden blir ein â€problemhund†fordi den kjedar seg.

Rottweiler er jo ein hund som må miljøtrenast, om ikkje kan aggresjon og utagering mot andre både hund og menneske bli eit problem. Dette er viktig for både hannhunden og tispa, og må skje i kontrollerte sikre former. Då er det viktig å huske at ingen hundar er like ved avreagering og terskelverdi for sin adferd.

Rottweileren er jo også dessverre kjend for å vera ein â€farleg†hund.

Dette kan jo komma av så mangt, mangel på miljøtrening, leiarskap eller rett og slett dumheit. Rottweileren er jo utbredt i â€feil†miljø, narkotika og kriminalmiljøet har jo blant anna desse hundane for å forsvare seg. Det er vel kanskje her i frå rasen har fått sit rykte som ein farleg og skummel hund, som alle må passe seg for. Desse personane vil jo ha hundar som er forsvarande og utagerande mot andre hundar og personar og avlar på desse ustabile hundane. Vis hunden då får mange kvelpar gir de dei vekk, for heller få ville vel kjøpe av slike personar, eg ville i allfall ikkje kjøpt av ein sånn person, og då gir dei vekk kvelpane, ofte til ungdommar som ikkje anar kva dei gir seg ut på. Då har du jo dumskapen igjen. Rottweileren kan vera ei ekkel hund i galne hender, men heldigvis, stort sett er det ein kjekk og trivelig familiehund, berre sjå på den klumpen der. Ja, det er toskeskap i han, men det kan kontrollerast, det er jo heile poenget uansett rase.

Rottweilerens levealder er mellom 8 og 12år. Arvelige sjukdommar er hovudsakelig konsentrert om skjelettlidingar. Norsk Rottweilerklubb har i mange år bekjempa både HD(hofteledds-dysplasi) og AA(albueledds-artrose) og utviklinga har vore positiv. NRK setter strenge krav til HD/AA status på foreldredyra.

Det totale sjukdomsbiletet sjå rasen er ikkje spesielt annleis enn sjå andre tenestehunderasar.

Rottweileren tilhøyrer gruppe 2, og brukast i dag forutan som familiehund, også av politi og sivile som tenestehund, redningshund, trekkhund og vakthund, men også i konkurransar som bygger på dens arbeidsområde. Rottweileren er også representert på dei fleste utstillingar i dag.

Rottweilerens karakter består av medfødde og erverva fysiske og psykiske eigenskapar. Om hunden er rett oppdradd får starten, er den ein like kjekke familiehund som brukshund og arbeidskamerat. Det er ein sterk, rolig, verdig og godmodig hund med eit blikk som innfrir tillit. Rottweileren er ein volsomt arbeidsglad hund, men du har jo også dei som jobbar heile dagen med å varme sofaen:p

Ein hannhund skal vega ca 50kg og vera mellom 61 og 68cm i mankehøgde. Den korrekte størrelsen er 65 – 66cm. Ei tispe skal vega ca 42kg og vera mellom 56 og 63cm i mankehøgde. Den korrekte størrelse er 60 – 61cm.

Heilskaps inntrykket av ein rottweiler skal korrekt vera:

Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikkje høgbeint eller luftig. Dens velbalanserte, tette, kraftige skikkelse vitnar om stor kraft, smidigheit og uthaldenheit. Rottweileravl ser etter ein hund som struttar av kraft, svart med raudbrune klart avteikna teikningar og som ved kraftig heilskapsinntrykk ikkje saknar edelheiten og som i særlig grad egner seg som partner, beskyttelse og brushund.

Rottweileren er blant de eldste hunderasane i verden.

Synes dette er bra jeg :) Nå i farten kommer jeg ikke på hva mer du kunne hatt med, om det er noe da!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...