Spørsmål om spor

[Huldra]

Jaja.. så var årets første (to) spor gått. Har egentlig ventet på at snøen skulle forsvinne, men da jeg kom opp i skogen, var den der fremdeles, gitt. I alle fall de fleste steder. Men det var greit nok det, Tulla bruker mye syn, det er jeg veldig klar over (litt mynde i henne tror jeg) men jeg fikk se hvordan hun oppførte seg når sporet krysset viltspor. Ikke noe problem, snudde hodet til viltsporet, men fortsatte veldig raskt i det "riktige" sporet.

Meen.. det er jo alltid et men.. Hun har ekstrem moitivasjon for å gå sporet, og ruser avgårde. Hva i alle dager skal jeg gjøre med det? Nei, det er ikke bare pga snøen og at hun evt ser hvor sporet går, sånn har hun vært før også, så det er ikke noe nytt. Jeg la ned gjenstander i sporet i dag, noen leker, et bein og noen votter. Lekene er ikke så gøy å finne, vottene plukker hun opp og bærer på de litt før hun slipper de, og beinet skulle hun grave frem fra snøen og var det eneste hun virkelig brydde seg om. La ikke ned pinner, for de markerer hun ikke enda, så det kan jeg bare glemme foreløpig. Før har jeg også lagt noe godis under lekene, for å få henne mer interessert i de, men det gjorde jeg ikke i dag. Vi er jo ikke så langt på vei, så når hun plukket opp vottene, klikket jeg, men det enset hun ikke for fem flate øre, og skulle bare videre (stoppet ikke, så seg ikke tilbake en gang, og leet ikke på et øre).

Jeg stoppet henne i sporet en gang hun gikk over en ball (vet noen er uenig i det, men jeg gjorde det likevel). Gravde i snøen, og hun brydde seg ikke til å begynne med. Etterhvert ble hun med, og fant en ball som lå der. Men den var ikke så interessant, så hun ville bare videre. Da, og også når jeg generelt stopper henne (sakker henne ned) fordi hun går for fort eller har nesa andre steder enn i bakken, blir hun bare mer og mer giret og det er nesten sånn at hun klikker for meg. Hva skal jeg gjøre for å få ned intensiteten, evt styre den på en bedre måte? Jeg kan jo tillate meg å stoppe/sakke henne ned ganske mye, siden hun tross alt er så motivert som hun er, men når det ikke hjelper og hun blir verre av det, så er jo ikke det bra. Men fins det andre måter (bortsett fra å slite henne totalt ut FØR jeg begynner sporet)?

Aner forresten at det blir et sporkurs på oss i høst (har dessverre ikke tid før tror jeg).

[Nirm]

Godbitspor. Det får ned farta ganske betraktelig og får en hund som søker dypt og nøye.

[Huldra]

Godbit i hvert fotspor, for så å legge godbiter sjeldnere, eller fins det en annen mal å gjøre det på? (Du mente vel ikke slepespor etter godbiter vel?)

[Nirm]

Ikke slepespor nei.

Starter med å legge godiser i hvert fotspor, for så å øke lengden mellom de når hunden søker rolig og nøye. Dersom du sporer der det er maur, så ikke bruk våte godbiter, som hundepølse el.l. Ikke alle hunder synes det er like stas med maur på godisene.

Det ligger vel noen "oppskrifter" på nettet ang godbitspor. Se litt på sida til Kennel Oddvarg bl.a. (google...).

[Huldra]

Takk for svar! Men jeg må bare få si at jeg syns det er litt dumt at hver bidige lille ting jeg gjør med Tulla, MÅ medføre godbiter. Hun er jo på slanker'n jo..!

Og så syns jeg det var spesielt fornøyelig å lese at jeg må "venne hunden på godbiter". Jeg siterer: "En fin start er å gi hundene gobiter daglig i en periode før sporopplæringen starter." (Jada, det er snakk om valp, men morsomt var det uansett..)

[Nirm]

Har du prøvd slankefor som godiser til henne? Eldste hunden min får Hills W/D (mener jeg det er...), og de to andre virkelig elsker disse tørrforkulene. Og ikke så mye kalorier i de. Så smake godt gjør de tydeligvis.

Ellers trenger de ikke å være så store heller. Vær nøye med å ikke la henne ruse framover i sporet, men at hu går godis for godis. Uhordelig tungt for ryggen om man har en hund som virkelig vil framover da... men hva gjør man ikke for å trene...

[Huldra]

Hehe.. ja ikke sant? Er lei av at hun ruser, så hvis hun kan gå litt saktere, så er jeg jo villig til å legge noen godbiter i sporet, for å sette det litt på spissen, da..

Jeg bruker tørrfôr som godis, men det er Eukanuba Sensitive Skin med fisk. Hun er allergisk, så hun tåler ikke allverdens, i tillegg er disse kjempegode. Greit å ha spaniel, de er jo helt koko etter mat, så kanskje jeg kan prøve en liten pakke hills og se om hun reagerer på det..

[akela]

Sjekk ut den andre tråden.... der er det både tips og linker...

[Teddy]

Jeg tror vi ofte undervuderer våre hunder når det gjelder deres evner til å gå spor. Du har en springer som mest sansynlig er en over gjennomsnittet sporinteressert hund. Lag sporet vanskeligere! Legg i alle fall ikke slepespor! Et slepespor legger igjen veldig mye fert, og hunden får ennå høyere fart fordi det blir jo så utrolig lett for den.

Legg mye vinkler, serpentiner (det at det svinger hele tiden gjør at de må konsentrere seg hele tiden) , gå over rotvelt og på veltede trær. Legg deg på bakken i sporet, klabb litt med hendene i lyngen og rett og slett finn på mer i sporet. Med en hund som er nysgjerrig og sporinteressert så vil de da være så utrolig spent på hva som skjer neste gang at de ikke har lyst til å gå glipp av noe og dermed sporer de nøyaktig. Når de sporer nøyaktig, så går farten ned. Terrengskifter er vanskelig for dem å takle ofte (fra lyng til gressbane, til grus, til bar skogbunn). Det er bare kreativiteten som sette grenser for hva man kan finne på i sporet.

Poenget er å gjøre det så spennede som mulig. Dersom man gjør ting som aldri kommer i konkurranse, og vanskeligere enn konkurranse, så vil de komme seg gjennom et vanlig spor på en utmerket måte.

Når man legger et vanskelig spor, og hunden bare surfer gjennom... oh... herlig følelse!

[Huldra]

Jeg tror vi ofte undervuderer våre hunder når det gjelder deres evner til å gå spor. Du har en springer som mest sansynlig er en over gjennomsnittet sporinteressert hund. Lag sporet vanskeligere! Legg i alle fall ikke slepespor! Et slepespor legger igjen veldig mye fert, og hunden får ennå høyere fart fordi det blir jo så utrolig lett for den.

Legg mye vinkler, serpentiner (det at det svinger hele tiden gjør at de må konsentrere seg hele tiden) , gå over rotvelt og på veltede trær. Legg deg på bakken i sporet, klabb litt med hendene i lyngen og rett og slett finn på mer i sporet. Med en hund som er nysgjerrig og sporinteressert så vil de da være så utrolig spent på hva som skjer neste gang at de ikke har lyst til å gå glipp av noe og dermed sporer de nøyaktig. Når de sporer nøyaktig, så går farten ned. Terrengskifter er vanskelig for dem å takle ofte (fra lyng til gressbane, til grus, til bar skogbunn). Det er bare kreativiteten som sette grenser for hva man kan finne på i sporet.

Poenget er å gjøre det så spennede som mulig. Dersom man gjør ting som aldri kommer i konkurranse, og vanskeligere enn konkurranse, så vil de komme seg gjennom et vanlig spor på en utmerket måte.

Når man legger et vanskelig spor, og hunden bare surfer gjennom... oh... herlig følelse!

Hehe.. kan tenke meg det er digg, ja..

Det å legge vanskeligere spor, er det jeg har gjort før. Men farten var fremdeles ganske høy. Og så lurer jeg på en ting da, hva skjer når vi skal gå prøve, blodspor fx, som er lettere og uten svinger og alt det der.. Vil ikke hunden da få opp farten igjen? For ikke å snakke om ferskspor.. Men det var som du skriver, tydelig å se at hunden "skjerpet" seg for ikke å gå glipp av noe i sporet, etter at den hadde gått en vinkel, funnet en ting i sporet, eller skiftet underlag.

Sjekk ut den andre tråden.... der er det både tips og linker...

Hvilken annen tråd?

[Teddy]

Jeg holder ikke på med blodspor, og skal ikke komme med forslag når det gjelder det, men bruksspor vet jeg desto mer om

Mange er uenige med meg når jeg sier at jeg ikke bryr meg om at det går litt fort. Så lenge hunden sporer nøyaktig og får med seg det den skal, så synes jeg det er positivt at hunden har høy intensitet.

Nå vet ikke jeg hvordan du legger spor, og det er ikke lett alltid å legge vansklige spor. Lengde på spor er også en faktor. Er hunden vant til å kunne gå 300 meter, så er det klart den ikke blir særlig sliten av det. Legger man et spor på 1 km eller 2km, så kan det nok hende at hunden kanskje tenker seg om et par ganger før den ruser avgårde i starten. Den lærer at den må spare på kreftene.

Jo eldre sporene er, jo mindre fert i sporet blir det, men i en konkurranse så er ikke sporet eldre enn noen få timer uansett, så det hjelper det ikke så mye. Farten må ned på annet vis uansett.

En annen ting som kan få farten ned, eller hindre at de får for høy fart, er å ikke legge noe i enden. Et konkurransespor slutter med en litt større pinne. Det bør være nok for din hund. la belønningen komme fra deg, og ikke fra slutten i sporet. Da vil hunden jage etter slutten og ivre etter å komme dit. La pinnene være selve målet for sporet, så vil nøyaktigheten forhåpentligvis øke og farten gå ned. Jeg må innrømme at jeg snek meg inn på siden din i går, og leste litt. Der stod det at du hadde latt sporlegger bli igjen i slutten av sporet. Nå vet ikke jeg hvor mange ganger dere gjorde dette, men det kan ha vært en medvirkende årsak til høy fart i sporet fordi motivasjonen for å komme til slutten har blitt så høy. Å legge fokus inn i selve sporet kan derfor hjelpe på.

[jaktlykke]

Du spurte om blod- og ferskspor og tempo.

Dersom farten er altfor høy eller hunden gjør et hissig/vimsete eller støyende arbeid så er det en diskvalifiserende feil. Meningen er at den som følger bak (dommeren eller i reelle ettersøk - skytteren) skal ha mulighet til å komme til skudd. Det går ikke dersom hunden oppfører seg som en sprettert i sporet.

Derfor er det svært viktig å trene på å få farten ned. Som du allerede har gjort - gjør det vanskelig for hunden! La blodsporet ligge leeeenge - bruk minimalt med blod - la sporet gå i hytt og vær for å tvinge hunden til å konsenterere seg osv. Og IKKE la hunden styre deg - er farten for høy så stopper du. La han kjølne seg. Når du ser at han roer seg så kan du la han gå videre. I blodsporsammenheng er det du som bestemmer tempoet mens hunden bestemmer retningen.

Har vært med på en del sporpøver og langt de fleste hundene får kritikk for at de går for fort i sporet.

[akela]

Jeg sikter til den tråden om overvær og spor, der det både er litt om metoder og linker. Der skriver jeg også om hvordan min hund lærte å senke farten.

Når en hund "lærer" å gå spor på den måten du vil, med den farten du sørger for at det blir - gjennom vanskelige spor, gamle spor, lange spor - så vil den også lære at det virker like godt som å ruse, at den blir indoktrinert til at "slik går man spor" hvis du hele tiden sørger for at den lykkes på din måte.

Jeg roer også ned på hver gjenstand, noe jeg har fått tips om av flere - fra Terje Østlie til min egen "sporguru"... Du skal se at hunden faktisk KLARER å roe seg, om du ber den legge seg eller lignende.

Og så er jo ikke fart bare fart heller - det må man nesten vurdere for hver hund. Noen hunder kan LØPE sporet sitt og fremdeles gå nøyaktig, og kan kanskje også roes ned hvis terrenget er vanskelig. Andre forter seg i noe som minner om stress og blir litt hastverk er lastverk, kanskje hvis de ikke er spornøye nok men ligger og vaker med nesa litt opp. Slike ting. Så det må du jo prøve å vurdere.

[Huldra]

Nå vet ikke jeg hvordan du legger spor, og det er ikke lett alltid å legge vansklige spor. Lengde på spor er også en faktor. Er hunden vant til å kunne gå 300 meter, så er det klart den ikke blir særlig sliten av det. Legger man et spor på 1 km eller 2km, så kan det nok hende at hunden kanskje tenker seg om et par ganger før den ruser avgårde i starten. Den lærer at den må spare på kreftene.

Jo eldre sporene er, jo mindre fert i sporet blir det, men i en konkurranse så er ikke sporet eldre enn noen få timer uansett, så det hjelper det ikke så mye. Farten må ned på annet vis uansett.

En annen ting som kan få farten ned, eller hindre at de får for høy fart, er å ikke legge noe i enden. Et konkurransespor slutter med en litt større pinne. Det bør være nok for din hund. la belønningen komme fra deg, og ikke fra slutten i sporet. Da vil hunden jage etter slutten og ivre etter å komme dit. La pinnene være selve målet for sporet, så vil nøyaktigheten forhåpentligvis øke og farten gå ned. Jeg må innrømme at jeg snek meg inn på siden din i går, og leste litt. Der stod det at du hadde latt sporlegger bli igjen i slutten av sporet. Nå vet ikke jeg hvor mange ganger dere gjorde dette, men det kan ha vært en medvirkende årsak til høy fart i sporet fordi motivasjonen for å komme til slutten har blitt så høy. Å legge fokus inn i selve sporet kan derfor hjelpe på.

Den første tiden vi gikk spor, altså helt i begynnelsen, brukte vi ferskspor, hvor figurant ble sittende igjen ved sporslutt. Jeg ante ingenting om spor, var på spanieltreff og fikk tilbudet om å prøve spor. Det var der det ble gjort på denne måten. Har jo lest nå i ettertid at det er mange som anbefaler å ikke gjøre det sånn, med mindre hunden ikke har interesse, som en slags siste utvei. Det kan godt tenkes at farten hadde blitt mindre om vi hadde begynt uten figurant, men gjort er gjort, og det er ikke så mye å gjøre med hvordan vi begynte nå..

Jeg ser jo at når hun møter på litt hindringer plutselig konsentrerer seg litt mer et lite stykke, og det er flere som har tipset meg om å gjøre sporet vanskeligere. Men på prøver vil jo ikke sporet være så vanskelig som jeg må legge det for å få farten ned, og hvis farten avpasses etter hvor vanskelig det er, så er jeg like langt, med mindre farten blir en vane etterhvert. Grunnen til at jeg vil få farten ned, er at selv om hun går sporet "nøyaktig" (hun har ingen problemer med å følge det, men plukker sjelden opp det hun finner, og kan kutte vinkler), er fordi jeg selv synes det er et slit å gå spor med henne. Jeg får jo nesten svimerker i hendene, bruker hansker og da er det bedre, men det er ikke noe særlig å "jogge" gjennom skogen.. Har prøvd å slippe henne et sted jeg har gått, og da har hun løpt avgårde i "sporet", i galopp, nesa nedover, men vært veldig klal på hvor jeg har gått og hun har ikke løpt spesielt mye feil i vinkler, og der hun har gjort det, har hun korrigert seg kjapt. Men hun er ikke "spornøye"; dvs nesa nedi bakken til alle tider, vinkler med stor presisjon osv.

Du spurte om blod- og ferskspor og tempo.

Dersom farten er altfor høy eller hunden gjør et hissig/vimsete eller støyende arbeid så er det en diskvalifiserende feil. Meningen er at den som følger bak (dommeren eller i reelle ettersøk - skytteren) skal ha mulighet til å komme til skudd. Det går ikke dersom hunden oppfører seg som en sprettert i sporet.

Derfor er det svært viktig å trene på å få farten ned. Som du allerede har gjort - gjør det vanskelig for hunden! La blodsporet ligge leeeenge - bruk minimalt med blod - la sporet gå i hytt og vær for å tvinge hunden til å konsenterere seg osv. Og IKKE la hunden styre deg - er farten for høy så stopper du. La han kjølne seg. Når du ser at han roer seg så kan du la han gå videre. I blodsporsammenheng er det du som bestemmer tempoet mens hunden bestemmer retningen.

Har vært med på en del sporpøver og langt de fleste hundene får kritikk for at de går for fort i sporet.

Jeg er klar over at de skal gå i et tempo som dommer lett kan følge, og det er også derfor jeg vil få ned tempoet, uten at jeg blir gående å holde igjen i båndet med alt jeg har av krefter. Skal gjøre sporet mer vanskelig.

Dette med å "legge henne ned" tror jeg bare vil gire henne enda mer opp. Jeg tror jeg kan bli stående veldig lenge og vente på at hun skal slappe av. Prøvde jo så vidt å stoppe opp når vi fant noe, for å øke litt gjenstandsinteresse i sporet, og lot henne ikke gå videre før hun hadde roet seg. Men hun ble bare enda mer giret og kavet og styrte. Da hun slappet litt av lot jeg henne gå igjen, og da var hun verre enn i utgangspunktet. Har et lignende problem i lydighetstreningen; skjer det lite, når ting liksom "skal" skje, så girer hun seg opp, blir stresset og kavete og energisk. Hun er til vanlig temmelig rolig, og er rolig i nye miljøer og sånne ting. Men når vi trener, ja da skal vi trene!

[akela]

Tror bare jeg gjentar meg selv, jeg: Legg vanskeligere spor, gjør det til en vane som hun innarbeider seg. Du STARTER jo ikke med å trene konkurransemomentene i andre hundesportgrener heller? Du lar dem lykkes, gang på gang, og så øker man på. Du STARTER jo ikke med fellesdekken slik den skal gjøres, right?

Og etterhvert så skal jo faktisk spor også bli en KOMMANDO - noe hunden skal gjøre, ikke bare fordi den har lyst til å svinse og fly rundt slik den har lyst... Innbefatter kommandoen hele assosiasjonsrekken at "spor går vi slik eller så", og hunden i tillegg har vett og konsentrasjon nok til å fatte at "jeg kommer frem uansett" og "det lønner seg å spare på kreftene", gjennom gamle/vanskelige/lange spor som har gitt erfaring, så er man jo der.

Jeg har en EKSTREMT sporsugen hund, som gikk spontanspor fra hun var to måneder gammel, og joda, jeg kunne sikkert også hevdet at "hun har så lyst til å jobbe og jobbe så fort", men da hadde vi ikke kommet noen vei

Rådet om å roe mellom hver gang har jeg fått av to høyst ulike og SVÆRT drevne og kompetente brukstrenere, og jeg ser det virker - når man har en hund som først har fattet spor. Men det ligger jo i helheten av hunden da... som du er inne på; klarer du ikke å LÆRE hunden din å roe seg ned og konsentrere seg, og kreve ro før det skjer noe, så kommer du ikke så mye rundt denne atferden.

For meg handler det om SELVBEHERSKELSE hos hunden, noe som blant andre Patricia McDonnell skriver om i boken "The Other End of The Leash". En veldig fin bok forresten. Dette har kanskje mindre med hundens lyst og ønske om å gjøre noe, og mer med at hunden kanskje blir litt utrygg/det er uvant/handling er bedre enn ro når ting er "litt vanskelige", og evnen til egen stressmestring. På svenske MH-testen har de jo en øvelse hvor hund og eier bare skal stå og glo - og det er artig å se de ulike hundene der, noen klarer bare ikke å roe seg. Og dette er jo noe de mener har genetisk sammenheng, siden MH regnes som en måte å kullteste for arvede egenskaper etc.

[Huldra]

Tror bare jeg gjentar meg selv, jeg: Legg vanskeligere spor, gjør det til en vane som hun innarbeider seg. Du STARTER jo ikke med å trene konkurransemomentene i andre hundesportgrener heller? Du lar dem lykkes, gang på gang, og så øker man på. Du STARTER jo ikke med fellesdekken slik den skal gjøres, right?

Og etterhvert så skal jo faktisk spor også bli en KOMMANDO - noe hunden skal gjøre, ikke bare fordi den har lyst til å svinse og fly rundt slik den har lyst... Innbefatter kommandoen hele assosiasjonsrekken at "spor går vi slik eller så", og hunden i tillegg har vett og konsentrasjon nok til å fatte at "jeg kommer frem uansett" og "det lønner seg å spare på kreftene", gjennom gamle/vanskelige/lange spor som har gitt erfaring, så er man jo der.

Jeg har en EKSTREMT sporsugen hund, som gikk spontanspor fra hun var to måneder gammel, og joda, jeg kunne sikkert også hevdet at "hun har så lyst til å jobbe og jobbe så fort", men da hadde vi ikke kommet noen vei

Rådet om å roe mellom hver gang har jeg fått av to høyst ulike og SVÆRT drevne og kompetente brukstrenere, og jeg ser det virker - når man har en hund som først har fattet spor. Men det ligger jo i helheten av hunden da... som du er inne på; klarer du ikke å LÆRE hunden din å roe seg ned og konsentrere seg, og kreve ro før det skjer noe, så kommer du ikke så mye rundt denne atferden.

For meg handler det om SELVBEHERSKELSE hos hunden, noe som blant andre Patricia McDonnell skriver om i boken "The Other End of The Leash". En veldig fin bok forresten. Dette har kanskje mindre med hundens lyst og ønske om å gjøre noe, og mer med at hunden kanskje blir litt utrygg/det er uvant/handling er bedre enn ro når ting er "litt vanskelige", og evnen til egen stressmestring. På svenske MH-testen har de jo en øvelse hvor hund og eier bare skal stå og glo - og det er artig å se de ulike hundene der, noen klarer bare ikke å roe seg. Og dette er jo noe de mener har genetisk sammenheng, siden MH regnes som en måte å kullteste for arvede egenskaper etc.

Jammen..! Jeg har jo ikke fått prøvd den nye måten enda jo! (snø + kennelopphold= ikke spor) Du trenger jo ikke å gjenta deg da, og jeg har jo skrevet flere ganger at jeg har tenkt å legge eldre og vanskeligere spor. (Leste forresten den andre tråden, der står det jo ca det samme..)

OT: En ting som slår meg etter å ha lest x antall svar fra deg, er at så å si uansett hva hunden gjør eller ikke gjør, så er det et tegn på at den er usikker.. Ta dette tilfelle med sporet da, jeg tviler på at Tulla er usikker i denne situasjonen, og at det er derfor hun girer seg opp, jeg tror det er fordi hun er ekstremt motivert for å gå spor, og i tillegg muligens har en læringshistorie på området (det gjelder også lydigheten som jeg skrev om, og jeg kan faktisk være så spesifikk siden jeg vet det er snakk om forskjellige moment/øvelser hvor hun girer seg opp mer enn ellers. Fellesdekk går forresten veldig bra, selv om vi nettopp har trent på øvelser hvor hun piper, og fellesdekk har hun trent lite, og burde være veldig usikker i, hvis din antakelse er korrekt.). Og som jeg skrev, hun er pinlig klar over hvor sporet går, men hun vil helst komme til "ett eller annet, kall det slutten" så fort som mulig. Jeg har prøvd å lære henne at når kongen kommer, da er det slutt på sporet, men det er jo ikke det, for jeg har jo gått videre.. Men selv om kongen ligger der eller ikke, så skal hun videre i sporet. Du kommer vel til å si at det er fordi hun skal kontrollere hvor jeg har vært, og at det er fordi hun er usikker, men det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror bare hun er nysgjerrig.. :closedeyes:

Tilbake til topic; hvis jeg skal følge denne filosofien med å shaping-tilnærming, så blir det vel litt feil å legge veldig vanskelige spor, for å rette opp i en feil som allerede er gjort? Det høres jo litt rart ut å først kunne mestre noe som blir sett på som vanskelig, for deretter å gå over til noe enklere..?

[akela]

Usikker som at hun VIL ruse avgårde, du holder henne dels igjen (hanskene), hunden blir frustrert over ikke å få gjøre det hun er motivert for - fly i vei, da får du en hund som er i en slags konfliktsituasjon. Spor handler om å lære hunden å gjøre det alle hunder kan, å gå spor, på den måten du vil gjøre det. Der sliter dere jo helt tydelig, du gir henne nok noen signaler på det underveis - ubevisst, og så er dere der... Nå er du obs på at dette ikke går riktig vei, da har man det i seg, og det merker en hund - som kanskje går på enda mer.

Nysgjerrighet henger ofte sammen med et kontrollbehov, tro meg. Er det så ille at hunden din kanskje er litt usikker? Pussig det der... høres ut som du tror jeg rakker ned på henne? Jeg mener da ikke å gjøre det...? Men det handler om å se hunden som den er, og hvorfor den gjør alle disse tingene, se det som ER der. Denne gangen er det visst meg forrige gang var det en slem instruktør som heller ikke var enig i hvordan DU oppfattet hunden din... Kanskje vi begge tar feil, eller kanskje begge hadde noen små poenger? Det vet jo ingen... andre enn deg.

Det er like artig hver gang på k-tester, funksjonsanalyser eller MH når dommerne sier SIN mening om hvordan de oppfatter hunden... hvordan noen eiere begynner å kremte og protestere og si "neida, den er jo ikke egentlig sånn" hvis de kommer til

Har du et bilde av en enestående fin og trygg hund, som er supermotivert til alt, som aldri er usikker på noe, så gratulerer - slike hunder er ekstremt sjeldne. Derfor tillater jeg meg å tvile ... også fordi jeg sjøl har vært litt sånn passe fornektende om at hundene mine ikke nødvendigvis er de beste og mest strålende i verden. Men prøv å se eksakt hva du har, så vil du nok komme fremover i treningen - for da vet du hvor det egentlige problemet er.

Det koker ned til dette at folk tror hunder som VISER usikkerhet i ulike situasjoner er "dårlige hunder", der det like mye handler om alt fra innlæring til personlighet til naturlige variasjoner til kommunikasjonen med eier.

Jeg tror du må finne deg et kurs med en instruktør du faktisk vil tro på, og følge det - fordi jeg tror du blander en del begreper og oppfatninger. Og så følge det et godt stykke, ikke blande inn ulike måter å gjøre ting på, prøve nye ting, hvis du ikke helt skjønner det. For du ER jo ikke enig med forslagene helt ut... hvordan skal du da tro nok på dem til å formidle det til egen hund? Man må TRO på ting for å få dem til, er min erfaring. Derfor hadde jeg stort utbytte av å finne noen som faktisk sa at "hør her, nå tuller du det til"... når jeg om'et og men'et slik jeg også er veldig flink til i likhet med deg... og som jeg faktisk visste måtte vite hva de fôr med.

Spor er gøy, men det er ingen heksekunst heller... nødvendigvis.

[jaktlykke]

Du har en veldig treningsivrig hund - og det er jo flott! Men din høres ut til å være litt i overkant ivrig, og det kan gjøre at treningen deres blir en smule slitsom. For din del som får gorillaarmer i lina og svimerker i hendene og for hunden som har så mye innestengt energi at den ruser avgårde. Og selv om du sier den er spornøye (nå snakker jeg om blodspor og ikke folkespor, for det har jeg ikke greie på) så ER den ikke det når den tar snarveier og gallopperer i sporet. Det er slurv og overværssporing og litt flaks som bringer henne til sporslutten.

Hun er rolig til vanlig sier du. Hva med å slite henne litt ut fysisk/psykisk FØR sportreningen da? Kanskje hun kan ha fått "rast" litt fra seg og er med nedpå jorda igjen slik at hun kan konsentrere seg om oppgaven? Jeg har en gammel tispe som er litt i nærheten av din når det kommer til reelle ettersøk. Koker over rett og slett. Men vi starter ikke det sporarbeidet før hun har roet seg kraftig ned - og kaver hun seg opp i sporlina så er det bomstopp og passivitet. Hunden elsker jo denne jobben - og hindrer jeg henne så er jo det en straff uten like. Så hun har skjønt etterhvert at det lønner seg å ta det rolig, for da får hun belønning i form av sporing.

[Huldra]

Usikker som at hun VIL ruse avgårde, du holder henne dels igjen (hanskene), hunden blir frustrert over ikke å få gjøre det hun er motivert for - fly i vei, da får du en hund som er i en slags konfliktsituasjon. Spor handler om å lære hunden å gjøre det alle hunder kan, å gå spor, på den måten du vil gjøre det. Der sliter dere jo helt tydelig, du gir henne nok noen signaler på det underveis - ubevisst, og så er dere der... Nå er du obs på at dette ikke går riktig vei, da har man det i seg, og det merker en hund - som kanskje går på enda mer.

Nysgjerrighet henger ofte sammen med et kontrollbehov, tro meg. Er det så ille at hunden din kanskje er litt usikker? Pussig det der... høres ut som du tror jeg rakker ned på henne? Jeg mener da ikke å gjøre det...? Men det handler om å se hunden som den er, og hvorfor den gjør alle disse tingene, se det som ER der. Denne gangen er det visst meg forrige gang var det en slem instruktør som heller ikke var enig i hvordan DU oppfattet hunden din... Kanskje vi begge tar feil, eller kanskje begge hadde noen små poenger? Det vet jo ingen... andre enn deg.

Det er like artig hver gang på k-tester, funksjonsanalyser eller MH når dommerne sier SIN mening om hvordan de oppfatter hunden... hvordan noen eiere begynner å kremte og protestere og si "neida, den er jo ikke egentlig sånn" hvis de kommer til

Har du et bilde av en enestående fin og trygg hund, som er supermotivert til alt, som aldri er usikker på noe, så gratulerer - slike hunder er ekstremt sjeldne. Derfor tillater jeg meg å tvile ... også fordi jeg sjøl har vært litt sånn passe fornektende om at hundene mine ikke nødvendigvis er de beste og mest strålende i verden. Men prøv å se eksakt hva du har, så vil du nok komme fremover i treningen - for da vet du hvor det egentlige problemet er.

Det koker ned til dette at folk tror hunder som VISER usikkerhet i ulike situasjoner er "dårlige hunder", der det like mye handler om alt fra innlæring til personlighet til naturlige variasjoner til kommunikasjonen med eier.

Jeg tror du må finne deg et kurs med en instruktør du faktisk vil tro på, og følge det - fordi jeg tror du blander en del begreper og oppfatninger. Og så følge det et godt stykke, ikke blande inn ulike måter å gjøre ting på, prøve nye ting, hvis du ikke helt skjønner det. For du ER jo ikke enig med forslagene helt ut... hvordan skal du da tro nok på dem til å formidle det til egen hund? Man må TRO på ting for å få dem til, er min erfaring. Derfor hadde jeg stort utbytte av å finne noen som faktisk sa at "hør her, nå tuller du det til"... når jeg om'et og men'et slik jeg også er veldig flink til i likhet med deg... og som jeg faktisk visste måtte vite hva de fôr med.

Spor er gøy, men det er ingen heksekunst heller... nødvendigvis.

Nei, misforstå meg rett, jeg tror ikke hunden min er så sikker i alt den gjør og er, men akkurat i sporgåingen, så skjønner jeg ikke hva du mener med usikker, og hvordan det evt kan gjøre at hun ruser/er heit/motivert/kall det hva du vil. Ellers har hun absolutt sine ups and downs, hun kan definitivt være usikker og skeptisk. Angående den instruktøren, så mente jeg ikke at han hadde feil når han sa at hun var usikker, det var metoden for å få henne sikker jeg var skeptisk til. Dessverre fikk jeg senest i helgen bekreftet at hun nok enda er usikker på noen, men frem til nå har det gått veldig bra, veldig lenge. Så mer trening må nok til enda, selv om vi har kommet langt. Hvis du bare kunne forklart meg litt mer om hvorfor du mener hun kan være usikker i sporet, og at det gjør at hun ruser (eller var det motsatt), så hadde jeg satt pris på det.

Men bare så det er sagt; jeg er fullstendig klar over at jeg slett ikke har noen tøff hund, og at hun til tider kan være veldig usikker. Kanskje det er her jeg blander begreper og oppfatninger? (Forresten er hun ikke supermotivert til alt, men til ganske mye. Hun er fx slett ikke motivert for å gå tur.. ) Men ja, jeg føler nok du rakker litt ned på henne, men prøver å ikke tenke sånn, for du kommer med mye fornuftig. Jeg bare stusser litt over at du ganske ofte sier at hunder er usikre pga ditt og datt, og i akkurat denne situasjonen skjønte jeg ikke hvorfor du mente det..

[Huldra]

Du har en veldig treningsivrig hund - og det er jo flott! Men din høres ut til å være litt i overkant ivrig, og det kan gjøre at treningen deres blir en smule slitsom. For din del som får gorillaarmer i lina og svimerker i hendene og for hunden som har så mye innestengt energi at den ruser avgårde. Og selv om du sier den er spornøye (nå snakker jeg om blodspor og ikke folkespor, for det har jeg ikke greie på) så ER den ikke det når den tar snarveier og gallopperer i sporet. Det er slurv og overværssporing og litt flaks som bringer henne til sporslutten.

Hun er rolig til vanlig sier du. Hva med å slite henne litt ut fysisk/psykisk FØR sportreningen da? Kanskje hun kan ha fått "rast" litt fra seg og er med nedpå jorda igjen slik at hun kan konsentrere seg om oppgaven? Jeg har en gammel tispe som er litt i nærheten av din når det kommer til reelle ettersøk. Koker over rett og slett. Men vi starter ikke det sporarbeidet før hun har roet seg kraftig ned - og kaver hun seg opp i sporlina så er det bomstopp og passivitet. Hunden elsker jo denne jobben - og hindrer jeg henne så er jo det en straff uten like. Så hun har skjønt etterhvert at det lønner seg å ta det rolig, for da får hun belønning i form av sporing.

Jeg er bare litt redd for at hvis jeg stopper, kommer jeg til å bli stående der i all evighet, men som sagt, jeg kan gjerne prøve. Ellers takker jeg også for tipset om å slite henne ut, har tenkt på det før, men det spørs om jeg får henne så sliten at hun labber i sporet, haha.. <_<

Jeg motsa meg jo flere ganger dette med at hun var spornøye samtidig som hun ruste. Men poenget er at hun mister ikke sporet så lett selv om hun ruser. Hun kan kutte vinkler, og det er nok en god porsjon overværssøk hun driver med, og sikkert litt flaks. Men som sagt virker det som om hun "vet" veldig godt hvor sporet går. Det jeg skrev om når jeg slapp henne et sted jeg hadde gått, og hun fikk sjekke ut hvor jeg hadde vært, så galopperte hun "sporet", sier litt om hva jeg mener. Men jeg erkjenner jo at vi har et problem, og det er jo derfor jeg skriver her..

[Teddy]

Mulig det har kommet frem tildligere, uten at jeg har husket det, men hvor lange spor har du gått tildligere, og hvordan har du lagt de opp? Folkespor... For jeg har ikke peiling på blodspor ;-)

[Huldra]

Mulig det har kommet frem tildligere, uten at jeg har husket det, men hvor lange spor har du gått tildligere, og hvordan har du lagt de opp? Folkespor... For jeg har ikke peiling på blodspor ;-)

Hun har gått spor som har vært ca 600-700m lange, med blodopphold, skiftende underlag, vinkler og sårleie. Folkefot og blodspor er ikke såå forskjellig, det er jo tross alt spor det er snakk om, og når man legger blodspor får man jo også folkespor med på kjøpet. Folkesporene har bært preg av å ha endel vinkler, gått mellom trær og skiftet underlag. Vi holder oss i skogen, men der er det jo både stein og mose og gress og stier, så det har blitt forskjellige underlag som fins i skogen. Vinklene har vært alt mulig, fra små til store vinkler. I begynnelsen satt det en figurant i enden, så gikk vi over til kong/leke. Nå legger vi leker i sporet også, og på slutten, men som jeg skrev tidligere, så bryr hun seg ikke så mye om det, og vil helst gå videre i sporet. Et "vanlig" spor hos oss er ca 400m, og det er jo ganske kort, så jeg må vel begynne å legge de lengre.

Forskjellen fra folkespor til blodspor er i hovedsak blodet, og at hunden skal gå etter det. Vi begynner med å sparke opp litt i underlaget, dynke endel blod nedi der, og så går vi. Mens vi går, har vi med oss en stav med svamp med blod på, og trykker den nedi bakken med jevne og ujevne mellomrom. Når det er blodopphold går vi et lite stykke uten å sette staven i bakken, men fortsporene etter sporleggeren er jo der fremdeles, så det er jo mye fert der likevel. På slutten gjør vi det samme som på begynnelsen, men legger en skank (fot av elg/hjort) i blodgropen. Sårleie er også det samme som starten og slutten, men uten skanken.

[jaktlykke]

Et spørsmål fra meg også på blodsporene - hvor gamle er de?

[Teddy]

Jeg tror nok sporene dint (menneskespor) er både for korte og for enkle. Å legge leker i sporet ville jeg rett og slett bare sluttet med. Det er mulig hun ikke bryr seg noe om det, men det kan fortsatt dra opp farten fordi hun har lært seg å jakte etter det som ligger i enden (person eller leke).

Begynn å legge inn pinner i stedet, det skal være sporets hovedmål, og belønningen skal komme fra deg. Ingen pinner betyr heller ingen poeng i konkurranse, så hun må uansett lære seg å ta det.

Et spor på en kilometer for din hund går sikkert helt uten problemer. Minst en time gammelt, gjerne eldre. Serpentiner er vanskelig fordi hunden da aldri går en rett strekke, men hele tiden må konsentrere seg om hvor sporet går.

Jeg mener at det å legge gode spor er en kunst. En god sporlegger finner steder i terrenget som hunden ikke synes det er naturlig å gå, og går nettopp der.

En annen ting når det gjelder spor: Du må spore mye for at det skal hjelpe. Hvis du bare har gått et spor eller to etter at denne tråden startet, så får du nok ikke rare fremgangen! Helst hver dag, og i alle fall tre ganger i uken. De aller fleste bør være lagt av andre enn deg selv.

En så sporsugen hund vil ikke bli tilfredsstilt med et spor en gang annenhver uke. Dermed blir den litt for overlykkelig når den først får gå spor, og da begynner du på nytt hver gang.

[Huldra]

Etter at denne tråden er laget har vi ikke gått noen spor (foruten at hun fulgte sporet til hunden til søsteren min i går, men det var ikke "lagt ut"). Grunnen er at vi har vært mye på kurs og treninger andre steder, og jeg har vært i Stavanger i fem dager mens Tulla har vært på kennel, så er det tilbake til mye kurs og sånn igjen. Pluss at snøen ikke er forsvunnet enda (sist gang vi gikk spor, var det jo i snø), og nå kommer det saktens meg enda mer snø..! <_<

Over fra unnskyldningene; jeg gikk de to sporene i snø for å se hvordan hun var, om hun var likens som hun var da vi sluttet for vinteren og om snø utgjorde en forskjell. Hun var akkurat likedan, og det er derfor jeg ikke har gått noen flere spor også, selv om vi har hatt en dag vi kanskje kunne gjort det. Jeg spør om råd fordi jeg har de problemene jeg har, og vil vite ganske nøyaktig hva jeg skal gjøre før jeg begynner igjen. Jeg ser ingen grunn til å legge et vanskelig spor på to km, for så å neste dag få et svar som sier jeg heller skal legge godbitspor på 30 m, for eksempel. Så jeg avventer situasjonen litt, tenker meg litt om hva jeg skal gjøre, og venter på at snøen skal forsvinne sånn at vi får mer terreng å gå i. Jeg vil ikke gjøre mer feil en gang til, siden vi allerede er nokså ute og kjører.

Men jeg må også si jeg er ganske forvirret; på en hjemmeside leste jeg at jeg burde trene spor minst tre ganger i uken (og det samme sier du), og så fikk jeg et svar her på forumet et annet sted, om at jeg ikke burde trene mer enn en gang i uken, men da var det snakk om blodspor. Jeg skjønner ikke helt forskjellen, evt hvorfor jeg skal gjøre sånn og ikke sånn? Det hadde hjulpet veldig om folk hadde forklart hvorfor de mener jeg skal gjøre det på den måten de anbefaler, da har jo jeg også en mulighet til å vurdere svarene, og ikke synse meg frem til hva jeg tror er rett. Du forklarte jo grunnen greit, fordi du mente hun var så sporsugen at hun ikke fikk utløp for det hvis jeg trente sjelden. (Så nå savner jeg grunnen til at jeg bare skal trene blodspor en gang i uken..)

Jeg glemte forresten å skrive om hvor lenge sporene har ligget, de har vært alt fra helt ferske (når figuranten blir sittende igjen i sporet), til fire-fem timer gamle. Nå snakker jeg om folkespor. Igjen, et "vanlig" spor er ca en time gammelt, noe jeg skjønner er for "ungt". Blodsporene har vært eldre, noen har ligget over natten, andre har vært fire-fem timer gamle. Det første hun gikk var helt ferskt. Hun har gått blodspor som har vært to døgn gamle uten kjempestore problemer.

Leker skal jeg droppe, men skal jeg begynne med pinner da? Hun kommer ganske sikkert ikke til å bry seg om de heller.. Og så lurer jeg på en ting; hvis jeg skal gå opp spor på to km, så trenger jeg jo hauger av merkebånd? Jeg er ikke så flink til å huske hvor sporet går, og i alle fall ikke hvis det er ti km, for det er jo ganske langt. Merker dere av sporet når dere legger det, og har dere med dere noen bak som plukker av merkebåndene, eller går dere sporet en gang til alene og plukker de ned? Jeg håper jo de ikke blir hengende..