Hvorfor anskaffe seg hund?

[reknes]

Har med stor intresse lest mange av innleggene her, og jeg kan ikke helt fri meg fra et intrykk av at vi alle oensker aa opptre som "hobbypsykologer" der vi bare maa diskutere hvorfor hundene oppfoerer seg slik eller slik, hvordan vi kan trene bort uoensket adferd, og hele tiden, hvordan VI kan forandre personligheten til nettopp den hunderasen VI har valgt for at den skal passe oss! Jeg sitter igjen med en elle foelelse av at det ALLTID er hundene som skal tilpasse seg vaare behov og normer, og at det som en gang i tiden var hundene sine naturlige instinkt og behov, skal undertrykkes saa mye som mulig, for det passer jo ikke VAAR situasjon eller livsstil! Vi velger oss hunderaser som gjennom mange aar har vaert avlet from for spesielle behov eller oppdrag, men paa grunn av at de ser "spennende" eller "farlige" ut, saa vil vi gjerne kjoepe denne rasen, for ulike motiv. Kanskje fordi naboen blir litt missunnelig for dette er en "dyr" hund, eller noen som gjerne vil vise at "joda, JEG kan handtere denne rasen, ergo er jeg en "toeff" person! Jeg synes dette har blitt en "syk" tendens, og jeg blir ikke mere oppmuntret naar jeg leser deres kommentarer vedr. Norsk lovgivining vedr. hundeloven. Har vi virkelig kommet saa langt at om vi ikke er i stand til aa "hjernevaske" en sunn, frisk hund som har vaert avlet frem til aa vaere en vakthund/familienhund til aa bli en intetsigene Zombie, saa passer ikke hundene inn med oss??? Saa hvorfor bruke en masse penger paa en slik hund da?? Er det for aa styrke vaart eget ego eller?? De aller fleste "store farlige" hunder har vaert avlet frem for en bestemt oppgave eller oppdrag. De har sine styrker og svakheter, men er det virkelig opp til oss "vanlige" hundeeiere aa forandre dette?? Jeg vet ikke, men jeg maa si at mitt intrykk en stor gruppe her bruker fryktelig mange ord ot tid paa aa "forklare" hvorfor min hund reagere slik eller slik, og veldig faa faktisk kan fremheve at, men snille deg, denne rasen er jo avlet frem for aa gjere akkurat dette.. De aller fleste hundene jeg har hadd de sisste 20 aarene er "store,farlige" hunder som har vaert omplassert og mishandlet over lang tid, delvis fordi eierene selve er redd dem osv. De aller fleste av disse hundene har vaert kjaerlige familiemedlemmer, beskyttene, ja, men det er instinkt, og det er MIN jobb aa soerge for at de ikke er utagerende urettmessig. Om de angriper i situasjoner der dette er berettiget, vel, det kunne nok ikke skje i Norge, for der er jo dette farligt, og jeg hadde da selvsagt valgt aa soerge for at min hund ikke hadde denne muligheten (gjemme den inne eller noe) Ellers saa hadde jeg klappet hunden og takket den for at den gjorde det den var avlet til aa gjoere. Min erfaring er at de aller fleste hundene, ogsaa de "store,farlige,omplasserte etc" er dyr som soeker bekreftelse og kjaerlighet. De foelger sine instinkt, de rasene som er avlet frem for dette, beskytter seg og sine. Kan vi ikke tolerere dette, saa hold dere borte fra desse rasene, i stedet for aa "hjernevsake" et dyr for aa tilpasse seg din situasjon og lovgivning. Min erfaring er at la hundene faa lov aa vaere den de er, sett grenser, men de er ikke mennesker, de er dyr! Jeg har hatt gleden av aa tilbringe mye tid med ville dyr, og min stoerste opplevelse er naar et "villdyr" kommer til meg for aa hilse, naar jeg kan kommunisere og etter noen timer, klappe et saakallt "villdyr" og det fungerer paa deres premisser. Det er stort! Kanskje vi trenger aa gaa litt i oss selv og begynne aa tenke paa hva vi gjoer?? Bare noen tanker!

[xxx12345]

Jeg kan ikke se at det er et problem å avle bort egenskaper som hunden ikke får brukt fordi bruksområdet ikke lenger er tilstede. Hundekamper er jo f eks ikke tillatt, så hvorfor skal kampinstinktet ikke reduseres eller fjernes for å få en mer velfungerende hund i det som er dagens bruksområde som hovedsaklig er familiehund.

Ps: innlegget ditt var litt vanskelig å lese med så mye tekst trykt sammen. Avsnitt hadde gjort det enklere.

[reknes]

Unnskyld for at jeg ikke har Norskt keyboard, det gjoer det litt vanskeligere. Men snille deg, jeg er enig, veldig faa hunder er avlet for kamp, det er noe vi mennesker har provosert frem. Jeg snakker da mest om "vanlige" raser som Doberman,Shaefere osv. Kamphunder er et annet misbruk av dyr som vi messesker har provosert frem! Jeg kjenner ikke til noen raser av hunder som lever og aander for aa sloss mot andre hunder, det er noe vi har provosert frem. Saa la oss ta skylden for det, ikke klandre rasen! Det finnes ikke, som jeg vet, en eneste hunderase som har som hovedinstinkt aa sloaa med andre hunder. Det er fremprovosert av oss mennesker fordi vi kan tjene penger paa det!

[xxx12345]

Nå har det jo ikke alltid vært forbud mot hundekamper da..

Men jeg synes altså det er greit å avle bort egenskaper hvor opprinnelig bruksområde er borte. Siden schäferen ikke lenger brukes som gjeterhund, hvorfor i all verden skal disse instinktene beholdes? Hvorfor avle for å beholde jaktinstinktet til hunder hvis jakt ikke lenger er tillatt?

[reknes]

Hvorfor kjoepe eller anskaffe seg shaefer viss vi ikke vil ha de egenskapene??

[xxx12345]

Så man skal avskaffe alle raser hvis deres opprinnelige bruksområde ikke lenger eksisterer? Eller er det mer hensiktsmessig å prøve og tilpasse dem en ny hverdag? F eks scäferen er jo nå en brukshund av annen type, er dette da feil?

[Kristina]

Enkelte raser ville jo dødd ut da, ettersom bruksområdet dems ikke finnes lengre.

Da syns jeg heller en tilpassning av rasen er bedre.

Og av nyskjerrighets skyld og off topic så lurer jeg på hvorfor du bor i uzbekistan. Høres spennende ut.

[reknes]

Så man skal avskaffe alle raser hvis deres opprinnelige bruksområde ikke lenger eksisterer? Eller er det mer hensiktsmessig å prøve og tilpasse dem en ny hverdag? F eks scäferen er jo nå en brukshund av annen type, er dette da feil?

Neida, absolutt ikke, er enig med deg. Jeg tenker mere paa de som vil forandre en brukshund til en selskapshund, eller ren utstillings hund, det tror jeg blir feil.. Jeg tar shaeferen sm et eksemple, men dette gjelder jo andre raser ogsaa. Men shaeferen er jo en brukshund, og har spesiellt lynne som gjoer hunden spesiell, og det er der jeg tror vi gjoer feil om vi forsoeker aa forandre dette. At en brukshund blir avlet frem for andre bruksomraader en den hadde tidligere tror jeg ogsaa er helt OK, men jeg tror vi maa la dem vaere akkurat dette, en brukshund, ikke en selskapshund eller noe form for "symbol" for noe.

[HanneJ]

Tror jeg skjønner hva du skal fram til.

Folk kjøper hunden fordi de liker utseende og kanskje noen egenskaper den rasen har.

De fleste tenker "okei, jeg får vel trent den slik jeg vil, uansett"

Har sett flere tendenser til at folk skaffet seg f.eks Setter uten å tenke på dens jaktinstinkter.

De fleste tenker at dette er noe man må trene på, for at hunden skal ha instinktene.

Men at det er medfødt - det er noe vi bare "overser"

Idag er vi oppsatt på at vi kan trene på alt, og hundens opprinnelige (f.eks vakthunder som bjeffer osv.) tenker vi ikke på.

Mange blir jo forferdet når hunden deres bjeffer, men hos enkelte raser kommer dette naturlig. Uten at de er truende eller aggresiv fordi.

[Mud]

En av mine hunder visste jeg at hadde "ikke ønskede iboende egenskaper" før jeg anskaffet henne.

Dette er egenskaper jeg ikke akkurat trener bort, men som jeg passer på at ikke får utvikle seg og som gjør at jeg synes det er viktig å ha en absolutt komando på en passifiserende atferd. Hun er skarp som fy og vil veldig gjerne "årne sjøl", et rasetypisk trekk som jeg var bevisst på og diskuterte med kjennere av rasen før jeg valgte å sette meg på valpeliste, men som altså ikke passer inn i det moderne "lassie samfunnet" hunder nå lever i. Grunnen til at jeg valgte denne rasen til tross for at jeg altså ikke vil at hun skal bite folk er at det er noe så enkelt som "drømmerasen" min. De "negative" (i hermetegn da jeg ikke føler de er sååå fryktelig negative) egenskapene oppveies av de positive som strekker seg fra bruksegenskaper, personlighet, helse til noe så banalt som utseende. Den perfekte hund finnes ikke og skarphet er noe jeg har erfaring med og som jeg vet jeg kan håndtere og leve med så lenge det ikke er dårlige nerver inn i bildet. Jeg har overhodet ingen planer om å la henne "leve ut sine instinkter" rundt det å passe på gård og grunn (hennes gård og grunn strekker seg visst til hele nabolaget her) - et bjeff i hagen eller tegn på vokting og det åker rett inn. Uten hverken slag, spark eller kjeft forøvrig.

Så får man bare håpe ingen er dumme nok til å bryte seg inn når dyra er alene hjemme;)

[reknes]

Tror jeg skjønner hva du skal fram til.

Folk kjøper hunden fordi de liker utseende og kanskje noen egenskaper den rasen har.

De fleste tenker "okei, jeg får vel trent den slik jeg vil, uansett"

Har sett flere tendenser til at folk skaffet seg f.eks Setter uten å tenke på dens jaktinstinkter.

De fleste tenker at dette er noe man må trene på, for at hunden skal ha instinktene.

Men at det er medfødt - det er noe vi bare "overser"

Idag er vi oppsatt på at vi kan trene på alt, og hundens opprinnelige (f.eks vakthunder som bjeffer osv.) tenker vi ikke på.

Mange blir jo forferdet når hunden deres bjeffer, men hos enkelte raser kommer dette naturlig. Uten at de er truende eller aggresiv fordi.

Akkurat, det er hva jeg vil frem til, du formulerer det mye bedre! Takk!

[Huldra]

Jeg vil gjerne bruke et annet eksempel, som jeg kjenner bedre til, enn schæfer. Jeg valgte springer, som opprinnelig er en støtende fuglehund. Jeg valgte fra såkalte dual purpose linjer, dvs at hunden er avlet for å gjøre det greit på utstilling, i tillegg til at bruksegenskaper ikke er glemt (evt motsatt).

Jeg skulle ikke ha en jakthund, da hadde jeg valgt andre linjer, eller andre raser. Men jeg ville ha en hund med litt egenskaper i behold, som ikke var ren utstillingshund. Jeg har inntrykk av at generelt utstillingshunder (ikke bare springere) har blitt avlet "kun" for utseendet, mens gemyttet har kommet litt i bakhånd.

Hvis hunden min viser jaktinstinkt (noe hun selvsagt gjør av og til), så flyr ikke jeg i været av den grunn. Derimot prøver jeg å aktivisere henne på en sånn måte at hun får brukt noen av de instinktene hun har, uten at det dreier seg om ren jakt. Det kan være spor, blodspor, spesialsøk (<- generelt bruke nesen sin), eller vi trener agility eller lydighet (<- førerorinentert hund som skal jobbe innen skuddhold og være "lettlært"), og så lar jeg henne løpe løs og få utløp for den fysiske aktiviteten hun trenger for å være fornøyd. Noen ganger arrangerer jeg det slik at hun får "jakte" på fugl på noen jorder vi går på, dvs at hun får støkke de opp. Hun er jo også en hund som liker å apportere, så hun får bære så mye hun vil, vi trener apport og hun blir oppmuntret til å plukke opp ting hun finner. Bortsett fra fuglejagingen (stort sett kråker ) så driver jeg ikke med det hun er avlet for opprinnelig. Men jeg mener likevel at rasen er rett for det jeg bruker henne til, selv om jeg kunne valgt en annen rase.

Det jeg tror blir feil, er når man anskaffer seg en rase, og ikke vil ha noen av de instinktene som "følger med i pakken", og heller ikke lar hunden få utløp for de. Og jeg mener også at man burde ikke være sjokkert om en jakthund viser jaktinstinkt, eller en vokterhund viser vokterinstinkt, selv om hunden egentlig er avlet for utstilling. Og uansett hvor mange generasjoner som er gått med til utstillingsavl, så er hunder fremdeles dyr, og kan gjøre ting som er ganske "dyriske"..

[HanneJ]

Hvis hunden min viser jaktinstinkt (noe hun selvsagt gjør av og til), så flyr ikke jeg i været av den grunn. Derimot prøver jeg å aktivisere henne på en sånn måte at hun får brukt noen av de instinktene hun har, uten at det dreier seg om ren jakt. Det kan være spor, blodspor, spesialsøk (<- generelt bruke nesen sin), eller vi trener agility eller lydighet (<- førerorinentert hund som skal jobbe innen skuddhold og være "lettlært"), og så lar jeg henne løpe løs og få utløp for den fysiske aktiviteten hun trenger for å være fornøyd. Noen ganger arrangerer jeg det slik at hun får "jakte" på fugl på noen jorder vi går på, dvs at hun får støkke de opp. Hun er jo også en hund som liker å apportere, så hun får bære så mye hun vil, vi trener apport og hun blir oppmuntret til å plukke opp ting hun finner. Bortsett fra fuglejagingen (stort sett kråker ) så driver jeg ikke med det hun er avlet for opprinnelig. Men jeg mener likevel at rasen er rett for det jeg bruker henne til, selv om jeg kunne valgt en annen rase.

Enig med alt du sa her nå!

Som du skriver, så får hun utløp av det hun trenger. DU er flink med hunden og vet hva du gjør - og visste hva du skulle forvente av den typen hund du kjøpte.

Men hva med de som skaffer seg en slik hund, uten planer om å aktivisere dem skikkelig slik som du gjør?

Har jo selv en rase som har mye jaktinstinkt og trenger MYE mosjon (Dette avhenger jo selvfølgelig av individ og hva man legger opp til selv). Folk blir faktisk overrasket når jeg sier at jeg bruker 2 - 3 timer på mosjon og aktivisering hver dag. "Det er jo en liten hund, de trenger ikke så mye mosjon" virker det som om de tenker.

Jeg liker å drive med hund, så det gjør meg liksom ingenting å holde på litt (mye) med hunden min. Når jeg har tid setter jeg i gang med aktivisering. Om det er lek eller å snuse opp pølsebiter eller annet - noe gjør jeg i hvertfall.

Og gjennom lek får han utløp for sitt instinkt samtidlig har han fått jage "liksom rever" på gården hos onkelen min - der jeg så at instinktet kom skikkelig fram.

Og jeg var fullt klar over hva rasen min "krevde" før jeg skaffet meg den, men så har du de som velger å tro at hunden blir slik du trener den.

Hvis man har en fuglehund så kan man ikke la den springe etter fugler! For all del ikke, for da utvikles jo instinktet. Sånn er det faktisk mange som mener at det er. Hunder har ikke instinkt før man trener på det. Dermed kan man heller ikke la hunden få utløp for sine bruksegenskaper (da det vil bli å "trene" det fram) Når det egentlig gjør det motsatte - gjør hunden glad og får brukt seg fysisk og psykisk.

Det er absolutt ikke noe galt å skaffe seg en jakthund selv om du ikke skal drive aktivt med jakt. Jeg har jo ikke skaffet med hunden min for å drive mye med jakt, men jeg lar ham få utløp for det. I tillegg skal han bli brukt til mye annet, så han lider absolutt ingen nød.