Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor anskaffe seg hund?


reknes

Recommended Posts

Har med stor intresse lest mange av innleggene her, og jeg kan ikke helt fri meg fra et intrykk av at vi alle oensker aa opptre som "hobbypsykologer" der vi bare maa diskutere hvorfor hundene oppfoerer seg slik eller slik, hvordan vi kan trene bort uoensket adferd, og hele tiden, hvordan VI kan forandre personligheten til nettopp den hunderasen VI har valgt for at den skal passe oss! Jeg sitter igjen med en elle foelelse av at det ALLTID er hundene som skal tilpasse seg vaare behov og normer, og at det som en gang i tiden var hundene sine naturlige instinkt og behov, skal undertrykkes saa mye som mulig, for det passer jo ikke VAAR situasjon eller livsstil! Vi velger oss hunderaser som gjennom mange aar har vaert avlet from for spesielle behov eller oppdrag, men paa grunn av at de ser "spennende" eller "farlige" ut, saa vil vi gjerne kjoepe denne rasen, for ulike motiv. Kanskje fordi naboen blir litt missunnelig for dette er en "dyr" hund, eller noen som gjerne vil vise at "joda, JEG kan handtere denne rasen, ergo er jeg en "toeff" person! Jeg synes dette har blitt en "syk" tendens, og jeg blir ikke mere oppmuntret naar jeg leser deres kommentarer vedr. Norsk lovgivining vedr. hundeloven. Har vi virkelig kommet saa langt at om vi ikke er i stand til aa "hjernevaske" en sunn, frisk hund som har vaert avlet frem til aa vaere en vakthund/familienhund til aa bli en intetsigene Zombie, saa passer ikke hundene inn med oss??? Saa hvorfor bruke en masse penger paa en slik hund da?? Er det for aa styrke vaart eget ego eller?? De aller fleste "store farlige" hunder har vaert avlet frem for en bestemt oppgave eller oppdrag. De har sine styrker og svakheter, men er det virkelig opp til oss "vanlige" hundeeiere aa forandre dette?? Jeg vet ikke, men jeg maa si at mitt intrykk en stor gruppe her bruker fryktelig mange ord ot tid paa aa "forklare" hvorfor min hund reagere slik eller slik, og veldig faa faktisk kan fremheve at, men snille deg, denne rasen er jo avlet frem for aa gjere akkurat dette.. De aller fleste hundene jeg har hadd de sisste 20 aarene er "store,farlige" hunder som har vaert omplassert og mishandlet over lang tid, delvis fordi eierene selve er redd dem osv. De aller fleste av disse hundene har vaert kjaerlige familiemedlemmer, beskyttene, ja, men det er instinkt, og det er MIN jobb aa soerge for at de ikke er utagerende urettmessig. Om de angriper i situasjoner der dette er berettiget, vel, det kunne nok ikke skje i Norge, for der er jo dette farligt, og jeg hadde da selvsagt valgt aa soerge for at min hund ikke hadde denne muligheten (gjemme den inne eller noe) Ellers saa hadde jeg klappet hunden og takket den for at den gjorde det den var avlet til aa gjoere. Min erfaring er at de aller fleste hundene, ogsaa de "store,farlige,omplasserte etc" er dyr som soeker bekreftelse og kjaerlighet. De foelger sine instinkt, de rasene som er avlet frem for dette, beskytter seg og sine. Kan vi ikke tolerere dette, saa hold dere borte fra desse rasene, i stedet for aa "hjernevsake" et dyr for aa tilpasse seg din situasjon og lovgivning. Min erfaring er at la hundene faa lov aa vaere den de er, sett grenser, men de er ikke mennesker, de er dyr! Jeg har hatt gleden av aa tilbringe mye tid med ville dyr, og min stoerste opplevelse er naar et "villdyr" kommer til meg for aa hilse, naar jeg kan kommunisere og etter noen timer, klappe et saakallt "villdyr" og det fungerer paa deres premisser. Det er stort! Kanskje vi trenger aa gaa litt i oss selv og begynne aa tenke paa hva vi gjoer?? Bare noen tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se at det er et problem å avle bort egenskaper som hunden ikke får brukt fordi bruksområdet ikke lenger er tilstede. Hundekamper er jo f eks ikke tillatt, så hvorfor skal kampinstinktet ikke reduseres eller fjernes for å få en mer velfungerende hund i det som er dagens bruksområde som hovedsaklig er familiehund.

Ps: innlegget ditt var litt vanskelig å lese med så mye tekst trykt sammen. Avsnitt hadde gjort det enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld for at jeg ikke har Norskt keyboard, det gjoer det litt vanskeligere. Men snille deg, jeg er enig, veldig faa hunder er avlet for kamp, det er noe vi mennesker har provosert frem. Jeg snakker da mest om "vanlige" raser som Doberman,Shaefere osv. Kamphunder er et annet misbruk av dyr som vi messesker har provosert frem! Jeg kjenner ikke til noen raser av hunder som lever og aander for aa sloss mot andre hunder, det er noe vi har provosert frem. Saa la oss ta skylden for det, ikke klandre rasen! Det finnes ikke, som jeg vet, en eneste hunderase som har som hovedinstinkt aa sloaa med andre hunder. Det er fremprovosert av oss mennesker fordi vi kan tjene penger paa det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det jo ikke alltid vært forbud mot hundekamper da..

Men jeg synes altså det er greit å avle bort egenskaper hvor opprinnelig bruksområde er borte. Siden schäferen ikke lenger brukes som gjeterhund, hvorfor i all verden skal disse instinktene beholdes? Hvorfor avle for å beholde jaktinstinktet til hunder hvis jakt ikke lenger er tillatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man skal avskaffe alle raser hvis deres opprinnelige bruksområde ikke lenger eksisterer? Eller er det mer hensiktsmessig å prøve og tilpasse dem en ny hverdag? F eks scäferen er jo nå en brukshund av annen type, er dette da feil?

Neida, absolutt ikke, er enig med deg. Jeg tenker mere paa de som vil forandre en brukshund til en selskapshund, eller ren utstillings hund, det tror jeg blir feil.. Jeg tar shaeferen sm et eksemple, men dette gjelder jo andre raser ogsaa. Men shaeferen er jo en brukshund, og har spesiellt lynne som gjoer hunden spesiell, og det er der jeg tror vi gjoer feil om vi forsoeker aa forandre dette. At en brukshund blir avlet frem for andre bruksomraader en den hadde tidligere tror jeg ogsaa er helt OK, men jeg tror vi maa la dem vaere akkurat dette, en brukshund, ikke en selskapshund eller noe form for "symbol" for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg skjønner hva du skal fram til.

Folk kjøper hunden fordi de liker utseende og kanskje noen egenskaper den rasen har.

De fleste tenker "okei, jeg får vel trent den slik jeg vil, uansett"

Har sett flere tendenser til at folk skaffet seg f.eks Setter uten å tenke på dens jaktinstinkter.

De fleste tenker at dette er noe man må trene på, for at hunden skal ha instinktene.

Men at det er medfødt - det er noe vi bare "overser"

Idag er vi oppsatt på at vi kan trene på alt, og hundens opprinnelige (f.eks vakthunder som bjeffer osv.) tenker vi ikke på.

Mange blir jo forferdet når hunden deres bjeffer, men hos enkelte raser kommer dette naturlig. Uten at de er truende eller aggresiv fordi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hunder visste jeg at hadde "ikke ønskede iboende egenskaper" før jeg anskaffet henne.

Dette er egenskaper jeg ikke akkurat trener bort, men som jeg passer på at ikke får utvikle seg og som gjør at jeg synes det er viktig å ha en absolutt komando på en passifiserende atferd. Hun er skarp som fy og vil veldig gjerne "årne sjøl", et rasetypisk trekk som jeg var bevisst på og diskuterte med kjennere av rasen før jeg valgte å sette meg på valpeliste, men som altså ikke passer inn i det moderne "lassie samfunnet" hunder nå lever i. Grunnen til at jeg valgte denne rasen til tross for at jeg altså ikke vil at hun skal bite folk er at det er noe så enkelt som "drømmerasen" min. De "negative" (i hermetegn da jeg ikke føler de er sååå fryktelig negative) egenskapene oppveies av de positive som strekker seg fra bruksegenskaper, personlighet, helse til noe så banalt som utseende. Den perfekte hund finnes ikke og skarphet er noe jeg har erfaring med og som jeg vet jeg kan håndtere og leve med så lenge det ikke er dårlige nerver inn i bildet. Jeg har overhodet ingen planer om å la henne "leve ut sine instinkter" rundt det å passe på gård og grunn (hennes gård og grunn strekker seg visst til hele nabolaget her) - et bjeff i hagen eller tegn på vokting og det åker rett inn. Uten hverken slag, spark eller kjeft forøvrig.

Så får man bare håpe ingen er dumme nok til å bryte seg inn når dyra er alene hjemme;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg skjønner hva du skal fram til.

Folk kjøper hunden fordi de liker utseende og kanskje noen egenskaper den rasen har.

De fleste tenker "okei, jeg får vel trent den slik jeg vil, uansett"

Har sett flere tendenser til at folk skaffet seg f.eks Setter uten å tenke på dens jaktinstinkter.

De fleste tenker at dette er noe man må trene på, for at hunden skal ha instinktene.

Men at det er medfødt - det er noe vi bare "overser"

Idag er vi oppsatt på at vi kan trene på alt, og hundens opprinnelige (f.eks vakthunder som bjeffer osv.) tenker vi ikke på.

Mange blir jo forferdet når hunden deres bjeffer, men hos enkelte raser kommer dette naturlig. Uten at de er truende eller aggresiv fordi.

Akkurat, det er hva jeg vil frem til, du formulerer det mye bedre! Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne bruke et annet eksempel, som jeg kjenner bedre til, enn schæfer. Jeg valgte springer, som opprinnelig er en støtende fuglehund. Jeg valgte fra såkalte dual purpose linjer, dvs at hunden er avlet for å gjøre det greit på utstilling, i tillegg til at bruksegenskaper ikke er glemt (evt motsatt).

Jeg skulle ikke ha en jakthund, da hadde jeg valgt andre linjer, eller andre raser. Men jeg ville ha en hund med litt egenskaper i behold, som ikke var ren utstillingshund. Jeg har inntrykk av at generelt utstillingshunder (ikke bare springere) har blitt avlet "kun" for utseendet, mens gemyttet har kommet litt i bakhånd.

Hvis hunden min viser jaktinstinkt (noe hun selvsagt gjør av og til), så flyr ikke jeg i været av den grunn. Derimot prøver jeg å aktivisere henne på en sånn måte at hun får brukt noen av de instinktene hun har, uten at det dreier seg om ren jakt. Det kan være spor, blodspor, spesialsøk (<- generelt bruke nesen sin), eller vi trener agility eller lydighet (<- førerorinentert hund som skal jobbe innen skuddhold og være "lettlært"), og så lar jeg henne løpe løs og få utløp for den fysiske aktiviteten hun trenger for å være fornøyd. Noen ganger arrangerer jeg det slik at hun får "jakte" på fugl på noen jorder vi går på, dvs at hun får støkke de opp. Hun er jo også en hund som liker å apportere, så hun får bære så mye hun vil, vi trener apport og hun blir oppmuntret til å plukke opp ting hun finner. Bortsett fra fuglejagingen (stort sett kråker :rolleyes: ) så driver jeg ikke med det hun er avlet for opprinnelig. Men jeg mener likevel at rasen er rett for det jeg bruker henne til, selv om jeg kunne valgt en annen rase.

Det jeg tror blir feil, er når man anskaffer seg en rase, og ikke vil ha noen av de instinktene som "følger med i pakken", og heller ikke lar hunden få utløp for de. Og jeg mener også at man burde ikke være sjokkert om en jakthund viser jaktinstinkt, eller en vokterhund viser vokterinstinkt, selv om hunden egentlig er avlet for utstilling. Og uansett hvor mange generasjoner som er gått med til utstillingsavl, så er hunder fremdeles dyr, og kan gjøre ting som er ganske "dyriske"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden min viser jaktinstinkt (noe hun selvsagt gjør av og til), så flyr ikke jeg i været av den grunn. Derimot prøver jeg å aktivisere henne på en sånn måte at hun får brukt noen av de instinktene hun har, uten at det dreier seg om ren jakt. Det kan være spor, blodspor, spesialsøk (<- generelt bruke nesen sin), eller vi trener agility eller lydighet (<- førerorinentert hund som skal jobbe innen skuddhold og være "lettlært"), og så lar jeg henne løpe løs og få utløp for den fysiske aktiviteten hun trenger for å være fornøyd. Noen ganger arrangerer jeg det slik at hun får "jakte" på fugl på noen jorder vi går på, dvs at hun får støkke de opp. Hun er jo også en hund som liker å apportere, så hun får bære så mye hun vil, vi trener apport og hun blir oppmuntret til å plukke opp ting hun finner. Bortsett fra fuglejagingen (stort sett kråker :rolleyes: ) så driver jeg ikke med det hun er avlet for opprinnelig. Men jeg mener likevel at rasen er rett for det jeg bruker henne til, selv om jeg kunne valgt en annen rase.

Enig med alt du sa her nå!

Som du skriver, så får hun utløp av det hun trenger. DU er flink med hunden og vet hva du gjør - og visste hva du skulle forvente av den typen hund du kjøpte.

Men hva med de som skaffer seg en slik hund, uten planer om å aktivisere dem skikkelig slik som du gjør?

Har jo selv en rase som har mye jaktinstinkt og trenger MYE mosjon (Dette avhenger jo selvfølgelig av individ og hva man legger opp til selv). Folk blir faktisk overrasket når jeg sier at jeg bruker 2 - 3 timer på mosjon og aktivisering hver dag. "Det er jo en liten hund, de trenger ikke så mye mosjon" virker det som om de tenker.

Jeg liker å drive med hund, så det gjør meg liksom ingenting å holde på litt (mye) med hunden min. Når jeg har tid setter jeg i gang med aktivisering. Om det er lek eller å snuse opp pølsebiter eller annet - noe gjør jeg i hvertfall.

Og gjennom lek får han utløp for sitt instinkt samtidlig har han fått jage "liksom rever" på gården hos onkelen min - der jeg så at instinktet kom skikkelig fram.

Og jeg var fullt klar over hva rasen min "krevde" før jeg skaffet meg den, men så har du de som velger å tro at hunden blir slik du trener den.

Hvis man har en fuglehund så kan man ikke la den springe etter fugler! For all del ikke, for da utvikles jo instinktet. Sånn er det faktisk mange som mener at det er. Hunder har ikke instinkt før man trener på det. Dermed kan man heller ikke la hunden få utløp for sine bruksegenskaper (da det vil bli å "trene" det fram) Når det egentlig gjør det motsatte - gjør hunden glad og får brukt seg fysisk og psykisk.

Det er absolutt ikke noe galt å skaffe seg en jakthund selv om du ikke skal drive aktivt med jakt. Jeg har jo ikke skaffet med hunden min for å drive mye med jakt, men jeg lar ham få utløp for det. I tillegg skal han bli brukt til mye annet, så han lider absolutt ingen nød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...