Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor anskaffe seg hund?


reknes

Recommended Posts

Har med stor intresse lest mange av innleggene her, og jeg kan ikke helt fri meg fra et intrykk av at vi alle oensker aa opptre som "hobbypsykologer" der vi bare maa diskutere hvorfor hundene oppfoerer seg slik eller slik, hvordan vi kan trene bort uoensket adferd, og hele tiden, hvordan VI kan forandre personligheten til nettopp den hunderasen VI har valgt for at den skal passe oss! Jeg sitter igjen med en elle foelelse av at det ALLTID er hundene som skal tilpasse seg vaare behov og normer, og at det som en gang i tiden var hundene sine naturlige instinkt og behov, skal undertrykkes saa mye som mulig, for det passer jo ikke VAAR situasjon eller livsstil! Vi velger oss hunderaser som gjennom mange aar har vaert avlet from for spesielle behov eller oppdrag, men paa grunn av at de ser "spennende" eller "farlige" ut, saa vil vi gjerne kjoepe denne rasen, for ulike motiv. Kanskje fordi naboen blir litt missunnelig for dette er en "dyr" hund, eller noen som gjerne vil vise at "joda, JEG kan handtere denne rasen, ergo er jeg en "toeff" person! Jeg synes dette har blitt en "syk" tendens, og jeg blir ikke mere oppmuntret naar jeg leser deres kommentarer vedr. Norsk lovgivining vedr. hundeloven. Har vi virkelig kommet saa langt at om vi ikke er i stand til aa "hjernevaske" en sunn, frisk hund som har vaert avlet frem til aa vaere en vakthund/familienhund til aa bli en intetsigene Zombie, saa passer ikke hundene inn med oss??? Saa hvorfor bruke en masse penger paa en slik hund da?? Er det for aa styrke vaart eget ego eller?? De aller fleste "store farlige" hunder har vaert avlet frem for en bestemt oppgave eller oppdrag. De har sine styrker og svakheter, men er det virkelig opp til oss "vanlige" hundeeiere aa forandre dette?? Jeg vet ikke, men jeg maa si at mitt intrykk en stor gruppe her bruker fryktelig mange ord ot tid paa aa "forklare" hvorfor min hund reagere slik eller slik, og veldig faa faktisk kan fremheve at, men snille deg, denne rasen er jo avlet frem for aa gjere akkurat dette.. De aller fleste hundene jeg har hadd de sisste 20 aarene er "store,farlige" hunder som har vaert omplassert og mishandlet over lang tid, delvis fordi eierene selve er redd dem osv. De aller fleste av disse hundene har vaert kjaerlige familiemedlemmer, beskyttene, ja, men det er instinkt, og det er MIN jobb aa soerge for at de ikke er utagerende urettmessig. Om de angriper i situasjoner der dette er berettiget, vel, det kunne nok ikke skje i Norge, for der er jo dette farligt, og jeg hadde da selvsagt valgt aa soerge for at min hund ikke hadde denne muligheten (gjemme den inne eller noe) Ellers saa hadde jeg klappet hunden og takket den for at den gjorde det den var avlet til aa gjoere. Min erfaring er at de aller fleste hundene, ogsaa de "store,farlige,omplasserte etc" er dyr som soeker bekreftelse og kjaerlighet. De foelger sine instinkt, de rasene som er avlet frem for dette, beskytter seg og sine. Kan vi ikke tolerere dette, saa hold dere borte fra desse rasene, i stedet for aa "hjernevsake" et dyr for aa tilpasse seg din situasjon og lovgivning. Min erfaring er at la hundene faa lov aa vaere den de er, sett grenser, men de er ikke mennesker, de er dyr! Jeg har hatt gleden av aa tilbringe mye tid med ville dyr, og min stoerste opplevelse er naar et "villdyr" kommer til meg for aa hilse, naar jeg kan kommunisere og etter noen timer, klappe et saakallt "villdyr" og det fungerer paa deres premisser. Det er stort! Kanskje vi trenger aa gaa litt i oss selv og begynne aa tenke paa hva vi gjoer?? Bare noen tanker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se at det er et problem å avle bort egenskaper som hunden ikke får brukt fordi bruksområdet ikke lenger er tilstede. Hundekamper er jo f eks ikke tillatt, så hvorfor skal kampinstinktet ikke reduseres eller fjernes for å få en mer velfungerende hund i det som er dagens bruksområde som hovedsaklig er familiehund.

Ps: innlegget ditt var litt vanskelig å lese med så mye tekst trykt sammen. Avsnitt hadde gjort det enklere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld for at jeg ikke har Norskt keyboard, det gjoer det litt vanskeligere. Men snille deg, jeg er enig, veldig faa hunder er avlet for kamp, det er noe vi mennesker har provosert frem. Jeg snakker da mest om "vanlige" raser som Doberman,Shaefere osv. Kamphunder er et annet misbruk av dyr som vi messesker har provosert frem! Jeg kjenner ikke til noen raser av hunder som lever og aander for aa sloss mot andre hunder, det er noe vi har provosert frem. Saa la oss ta skylden for det, ikke klandre rasen! Det finnes ikke, som jeg vet, en eneste hunderase som har som hovedinstinkt aa sloaa med andre hunder. Det er fremprovosert av oss mennesker fordi vi kan tjene penger paa det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det jo ikke alltid vært forbud mot hundekamper da..

Men jeg synes altså det er greit å avle bort egenskaper hvor opprinnelig bruksområde er borte. Siden schäferen ikke lenger brukes som gjeterhund, hvorfor i all verden skal disse instinktene beholdes? Hvorfor avle for å beholde jaktinstinktet til hunder hvis jakt ikke lenger er tillatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så man skal avskaffe alle raser hvis deres opprinnelige bruksområde ikke lenger eksisterer? Eller er det mer hensiktsmessig å prøve og tilpasse dem en ny hverdag? F eks scäferen er jo nå en brukshund av annen type, er dette da feil?

Neida, absolutt ikke, er enig med deg. Jeg tenker mere paa de som vil forandre en brukshund til en selskapshund, eller ren utstillings hund, det tror jeg blir feil.. Jeg tar shaeferen sm et eksemple, men dette gjelder jo andre raser ogsaa. Men shaeferen er jo en brukshund, og har spesiellt lynne som gjoer hunden spesiell, og det er der jeg tror vi gjoer feil om vi forsoeker aa forandre dette. At en brukshund blir avlet frem for andre bruksomraader en den hadde tidligere tror jeg ogsaa er helt OK, men jeg tror vi maa la dem vaere akkurat dette, en brukshund, ikke en selskapshund eller noe form for "symbol" for noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg skjønner hva du skal fram til.

Folk kjøper hunden fordi de liker utseende og kanskje noen egenskaper den rasen har.

De fleste tenker "okei, jeg får vel trent den slik jeg vil, uansett"

Har sett flere tendenser til at folk skaffet seg f.eks Setter uten å tenke på dens jaktinstinkter.

De fleste tenker at dette er noe man må trene på, for at hunden skal ha instinktene.

Men at det er medfødt - det er noe vi bare "overser"

Idag er vi oppsatt på at vi kan trene på alt, og hundens opprinnelige (f.eks vakthunder som bjeffer osv.) tenker vi ikke på.

Mange blir jo forferdet når hunden deres bjeffer, men hos enkelte raser kommer dette naturlig. Uten at de er truende eller aggresiv fordi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine hunder visste jeg at hadde "ikke ønskede iboende egenskaper" før jeg anskaffet henne.

Dette er egenskaper jeg ikke akkurat trener bort, men som jeg passer på at ikke får utvikle seg og som gjør at jeg synes det er viktig å ha en absolutt komando på en passifiserende atferd. Hun er skarp som fy og vil veldig gjerne "årne sjøl", et rasetypisk trekk som jeg var bevisst på og diskuterte med kjennere av rasen før jeg valgte å sette meg på valpeliste, men som altså ikke passer inn i det moderne "lassie samfunnet" hunder nå lever i. Grunnen til at jeg valgte denne rasen til tross for at jeg altså ikke vil at hun skal bite folk er at det er noe så enkelt som "drømmerasen" min. De "negative" (i hermetegn da jeg ikke føler de er sååå fryktelig negative) egenskapene oppveies av de positive som strekker seg fra bruksegenskaper, personlighet, helse til noe så banalt som utseende. Den perfekte hund finnes ikke og skarphet er noe jeg har erfaring med og som jeg vet jeg kan håndtere og leve med så lenge det ikke er dårlige nerver inn i bildet. Jeg har overhodet ingen planer om å la henne "leve ut sine instinkter" rundt det å passe på gård og grunn (hennes gård og grunn strekker seg visst til hele nabolaget her) - et bjeff i hagen eller tegn på vokting og det åker rett inn. Uten hverken slag, spark eller kjeft forøvrig.

Så får man bare håpe ingen er dumme nok til å bryte seg inn når dyra er alene hjemme;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg skjønner hva du skal fram til.

Folk kjøper hunden fordi de liker utseende og kanskje noen egenskaper den rasen har.

De fleste tenker "okei, jeg får vel trent den slik jeg vil, uansett"

Har sett flere tendenser til at folk skaffet seg f.eks Setter uten å tenke på dens jaktinstinkter.

De fleste tenker at dette er noe man må trene på, for at hunden skal ha instinktene.

Men at det er medfødt - det er noe vi bare "overser"

Idag er vi oppsatt på at vi kan trene på alt, og hundens opprinnelige (f.eks vakthunder som bjeffer osv.) tenker vi ikke på.

Mange blir jo forferdet når hunden deres bjeffer, men hos enkelte raser kommer dette naturlig. Uten at de er truende eller aggresiv fordi.

Akkurat, det er hva jeg vil frem til, du formulerer det mye bedre! Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil gjerne bruke et annet eksempel, som jeg kjenner bedre til, enn schæfer. Jeg valgte springer, som opprinnelig er en støtende fuglehund. Jeg valgte fra såkalte dual purpose linjer, dvs at hunden er avlet for å gjøre det greit på utstilling, i tillegg til at bruksegenskaper ikke er glemt (evt motsatt).

Jeg skulle ikke ha en jakthund, da hadde jeg valgt andre linjer, eller andre raser. Men jeg ville ha en hund med litt egenskaper i behold, som ikke var ren utstillingshund. Jeg har inntrykk av at generelt utstillingshunder (ikke bare springere) har blitt avlet "kun" for utseendet, mens gemyttet har kommet litt i bakhånd.

Hvis hunden min viser jaktinstinkt (noe hun selvsagt gjør av og til), så flyr ikke jeg i været av den grunn. Derimot prøver jeg å aktivisere henne på en sånn måte at hun får brukt noen av de instinktene hun har, uten at det dreier seg om ren jakt. Det kan være spor, blodspor, spesialsøk (<- generelt bruke nesen sin), eller vi trener agility eller lydighet (<- førerorinentert hund som skal jobbe innen skuddhold og være "lettlært"), og så lar jeg henne løpe løs og få utløp for den fysiske aktiviteten hun trenger for å være fornøyd. Noen ganger arrangerer jeg det slik at hun får "jakte" på fugl på noen jorder vi går på, dvs at hun får støkke de opp. Hun er jo også en hund som liker å apportere, så hun får bære så mye hun vil, vi trener apport og hun blir oppmuntret til å plukke opp ting hun finner. Bortsett fra fuglejagingen (stort sett kråker :rolleyes: ) så driver jeg ikke med det hun er avlet for opprinnelig. Men jeg mener likevel at rasen er rett for det jeg bruker henne til, selv om jeg kunne valgt en annen rase.

Det jeg tror blir feil, er når man anskaffer seg en rase, og ikke vil ha noen av de instinktene som "følger med i pakken", og heller ikke lar hunden få utløp for de. Og jeg mener også at man burde ikke være sjokkert om en jakthund viser jaktinstinkt, eller en vokterhund viser vokterinstinkt, selv om hunden egentlig er avlet for utstilling. Og uansett hvor mange generasjoner som er gått med til utstillingsavl, så er hunder fremdeles dyr, og kan gjøre ting som er ganske "dyriske"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hunden min viser jaktinstinkt (noe hun selvsagt gjør av og til), så flyr ikke jeg i været av den grunn. Derimot prøver jeg å aktivisere henne på en sånn måte at hun får brukt noen av de instinktene hun har, uten at det dreier seg om ren jakt. Det kan være spor, blodspor, spesialsøk (<- generelt bruke nesen sin), eller vi trener agility eller lydighet (<- førerorinentert hund som skal jobbe innen skuddhold og være "lettlært"), og så lar jeg henne løpe løs og få utløp for den fysiske aktiviteten hun trenger for å være fornøyd. Noen ganger arrangerer jeg det slik at hun får "jakte" på fugl på noen jorder vi går på, dvs at hun får støkke de opp. Hun er jo også en hund som liker å apportere, så hun får bære så mye hun vil, vi trener apport og hun blir oppmuntret til å plukke opp ting hun finner. Bortsett fra fuglejagingen (stort sett kråker :rolleyes: ) så driver jeg ikke med det hun er avlet for opprinnelig. Men jeg mener likevel at rasen er rett for det jeg bruker henne til, selv om jeg kunne valgt en annen rase.

Enig med alt du sa her nå!

Som du skriver, så får hun utløp av det hun trenger. DU er flink med hunden og vet hva du gjør - og visste hva du skulle forvente av den typen hund du kjøpte.

Men hva med de som skaffer seg en slik hund, uten planer om å aktivisere dem skikkelig slik som du gjør?

Har jo selv en rase som har mye jaktinstinkt og trenger MYE mosjon (Dette avhenger jo selvfølgelig av individ og hva man legger opp til selv). Folk blir faktisk overrasket når jeg sier at jeg bruker 2 - 3 timer på mosjon og aktivisering hver dag. "Det er jo en liten hund, de trenger ikke så mye mosjon" virker det som om de tenker.

Jeg liker å drive med hund, så det gjør meg liksom ingenting å holde på litt (mye) med hunden min. Når jeg har tid setter jeg i gang med aktivisering. Om det er lek eller å snuse opp pølsebiter eller annet - noe gjør jeg i hvertfall.

Og gjennom lek får han utløp for sitt instinkt samtidlig har han fått jage "liksom rever" på gården hos onkelen min - der jeg så at instinktet kom skikkelig fram.

Og jeg var fullt klar over hva rasen min "krevde" før jeg skaffet meg den, men så har du de som velger å tro at hunden blir slik du trener den.

Hvis man har en fuglehund så kan man ikke la den springe etter fugler! For all del ikke, for da utvikles jo instinktet. Sånn er det faktisk mange som mener at det er. Hunder har ikke instinkt før man trener på det. Dermed kan man heller ikke la hunden få utløp for sine bruksegenskaper (da det vil bli å "trene" det fram) Når det egentlig gjør det motsatte - gjør hunden glad og får brukt seg fysisk og psykisk.

Det er absolutt ikke noe galt å skaffe seg en jakthund selv om du ikke skal drive aktivt med jakt. Jeg har jo ikke skaffet med hunden min for å drive mye med jakt, men jeg lar ham få utløp for det. I tillegg skal han bli brukt til mye annet, så han lider absolutt ingen nød.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...