Gå til innhold
Hundesonen.no

Springer til sykkel


Recommended Posts

Men et springer spørsmål: Når tauet/ plastdingsen ryker hva gjør man da før neste tur? Finnes det noen reperasjonsmåte?

Har aldri brukt plastdingsene og linen som følger med, langs en vei hadde de vært livsfarlige. Har tatt et stykke klatretau, avpasset til hundens høyde/lengde osv, festet med et pålestikk i springeren og satt på en vanlig karabinkrok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri brukt plastdingsene og linen som følger med, langs en vei hadde de vært livsfarlige. Har tatt et stykke klatretau, avpasset til hundens høyde/lengde osv, festet med et pålestikk i springeren og satt på en vanlig karabinkrok.

Det har ikke jeg heller. Jeg tok et gammelt kobbel som jeg har bindt fast der jeg da. Og tilpasset høyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg litt nervøs her...

Har nettopp shinet sykkelen for året, og har satt på springeren. Har aldri syklet med min nåværende hund, men hadde tenkt til å ta en liten innkjøring fremover nå...

Syklet mye med min forrige hund, men hun løp bare ved siden av og brydde seg ikke om noen verdens ting annet enn å løpe ved siden.

Dere med erfaring (og kanskje noen kollbøtter rikere) hvordan er det med en hund som kanskje vil hilse på en hund som er på "andre" siden av sykkelen, et ekorn som løper over veien etc? Et rykk til siden kan velte oss?

Og denne plastdingsen og det som følger med, det ryker altså? Så jeg bør bytte det ut med noe mer solid?

Hmmm... Tror kanskje vi bør tørrtrene et sted uten folk (som ser oss) og andre forstyrrende elementer (som ødelegger for oss).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min var omtrent som det der, med jakinstinktene på topp var mye spennende.

Først av alt kan jeg berolige deg med at den eneste gangen jeg har veltet med han på sykkelen var da jeg selv bremset på is (dårlig idè), ellers har rykk, drag og krumspring ikke endt med sykkelvelt enda. Det som er viktig de første turene er å sykle rolig(noe jeg kanskje glemte da jeg er mest vant til å sylke uten hund), da har du mye bedre mulighet til å reagere på krumspring hunden måtte finne på samtidig som at hundens fysikk får en rolig start.

Du bør også ha en sele som fester framme (det vil si sykkelsele, sporsele, halvnomesele el), ellers kan hunden kommer for langt fram, få feil trekkpunkt og enda verre den havner lettere inn i hjul og på feilside av sykkelen. Selv foretrekker jeg halvnomesele eller sporseler. Helnome sele er en særdeles dårlig idé etter min erfaring. he he

Når det gjelder bytte av side for å hilse på andre er hovedutfordringen her å få det med seg (for å unngå kolbøtter...), stopp og ta hunden på riktig side om det skulle skje. Jeg har ikke skjermer på sykkelen, og med litt prat så har det stort sett godt greit. Men har blitt et par stopper for å rydde opp i hund og liner.

Springer er gøy og med et våkent blikk så skal det nok gå bra;)

Var ute med en husky som aldri har sett en sykkel før igår, det var null problem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min var omtrent som det der, med jakinstinktene på topp var mye spennende.

Først av alt kan jeg berolige deg med at den eneste gangen jeg har veltet med han på sykkelen var da jeg selv bremset på is (dårlig idè), ellers har rykk, drag og krumspring ikke endt med sykkelvelt enda. Det som er viktig de første turene er å sykle rolig(noe jeg kanskje glemte da jeg er mest vant til å sylke uten hund), da har du mye bedre mulighet til å reagere på krumspring hunden måtte finne på samtidig som at hundens fysikk får en rolig start.

Du bør også ha en sele som fester framme (det vil si sykkelsele, sporsele, halvnomesele el), ellers kan hunden kommer for langt fram, få feil trekkpunkt og enda verre den havner lettere inn i hjul og på feilside av sykkelen. Selv foretrekker jeg halvnomesele eller sporseler. Helnome sele er en særdeles dårlig idé etter min erfaring. he he

Når det gjelder bytte av side for å hilse på andre er hovedutfordringen her å få det med seg (for å unngå kolbøtter...), stopp og ta hunden på riktig side om det skulle skje. Jeg har ikke skjermer på sykkelen, og med litt prat så har det stort sett godt greit. Men har blitt et par stopper for å rydde opp i hund og liner.

Springer er gøy og med et våkent blikk så skal det nok gå bra;)

Var ute med en husky som aldri har sett en sykkel før igår, det var null problem:)

Forskjellen på en husky og f.eks en smånysgjerrig, halvgjetende, halvjaktende fårehund av ymse slag, er at huskyen er på "jobb" når du trer på den en sele og spenner den fast i noe, mens fårehunden kanskje ikke syns det er like viktig å løpe fremover uten å bry seg om alt som skjer rundt? :)

Jeg har klart å dette av sykkelen fordi bikkjedyret jakta katte gjennom forhjulet mitt - selv om det gikk bra å sykle med huskyen i 11 år, liksom - for bikkjesaken (som forøvrig var en tervueren hanne) syns at katter som forsvinner i hekker bør forfølges.. Og det var på tørr asfalt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på en husky og f.eks en smånysgjerrig, halvgjetende, halvjaktende fårehund av ymse slag, er at huskyen er på "jobb" når du trer på den en sele og spenner den fast i noe, mens fårehunden kanskje ikke syns det er like viktig å løpe fremover uten å bry seg om alt som skjer rundt? :)

Det er nettopp dette jeg frykter. Jeg er helt overbevist om at han synes det er gøy å løpe ved siden av sykkelen, men jeg er redd at han ikke synes det er SÅ gøy at han ikke tar seg tid til å ønske å undersøke passerende hunder og annet interessant.

Jeg ser liksom for meg (han er ikke akkurat smart) at han tar sats og tror han klarer å runde forhjulet, noe han selvfølgelig ikke klarer...

Tror tørrtrening uten forstyrrelser er ganske smart til å begynne med... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp dette jeg frykter. Jeg er helt overbevist om at han synes det er gøy å løpe ved siden av sykkelen, men jeg er redd at han ikke synes det er SÅ gøy at han ikke tar seg tid til å ønske å undersøke passerende hunder og annet interessant.

Jeg ser liksom for meg (han er ikke akkurat smart) at han tar sats og tror han klarer å runde forhjulet, noe han selvfølgelig ikke klarer...

Tror tørrtrening uten forstyrrelser er ganske smart til å begynne med... :rolleyes:

Eller du kan prøve å ha på bånd og halsbånd i tillegg? Noen har påstått at det kan funke.. *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller du kan prøve å ha på bånd og halsbånd i tillegg? Noen har påstått at det kan funke.. *flir*

Det funker veldig fint mot all slags stuping til siden eller bakover, ikke såå fint mot stuping inn i hjulet, med mindre man har veldig kort bånd og/eller er lynkjapp, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det funker veldig fint mot all slags stuping til siden eller bakover, ikke såå fint mot stuping inn i hjulet, med mindre man har veldig kort bånd og/eller er lynkjapp, hehe.

Vel, akkurat med den hunden funka det ikke å legge beinet ved siden av han heller (det der hørtes veldig rart ut?), så det er mulig vi ikke burde bruke han som "mal" her? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et springer spørsmål: Når tauet/ plastdingsen ryker hva gjør man da før neste tur? Finnes det noen reperasjonsmåte?

Hvis du går til dyrebutikken hvor du kjøpte den, kan de bestille ny til deg. Men som Vipsen sier, de er ikke trygge. Jeg har aldri brukt den. Sett heller på en karabinkrok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hehe, apropos tauet/plastdingsen. På en av våre første sykkelturer langs stien her, så røyk denne da hunden min utreagerte på en hund. Jees, resultatet ble at kompisen til eieren tok tak i han og slengte han ned grøfta.. ;)

Bruker et vanlig bånd på springeren jeg, men hovedskelig fester jeg båndet i gaffelen(riktig navn?! Denne lille stanga rett over forhjulet) også lar jeg han springe foran å trekke. Går fortere og hunden får trent seg bedre da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat kjøpt meg ny sykkel, med skivebremser (som en vist nok må ha når en sykler med hund på all slags føre vinter som sommer), og fytti katta den var dyr! Vel, poenget er at på denne nye sykkelen er det ikke plass til en springer, festegreia blir rett og slett for stor og får ikke plass noen steder. Kan selvfølgelig feste den på en av tverrstengene fram mot styret, men det tror jeg blir litt teit;)

Så, da er det tilbake til gamlemetoden igjen.. Hunden forran sykkelen i strikktau, festet i hovedramma under styret. Så håper jeg bare at jeg klarer å lære den vimsete sosiale gjeterhunden min å løpe rett fram uansett.. Tror vi skal begynne med nattsykling;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så håper jeg bare at jeg klarer å lære den vimsete sosiale gjeterhunden min å løpe rett fram uansett.. Tror vi skal begynne med nattsykling;)

Haha... Synd du bor så langt unna, ellers kunne vi trent sammen om natta... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha... Synd du bor så langt unna, ellers kunne vi trent sammen om natta... ;)

Kanskje vi kan trene hver for oss og ha en samling eller to i året? "Treningssamling for nattsyklister med virrete sosiale gjeterhunder". Hadde sikkert blitt populært;)

Har surret litt rundt og sjekket "ståa" på strikktau i dag.. Og konklusjonen er at det er litt dyrt og litt "teit" . Huskyen klippet det siste strikktauet mitt, da gikk jeg over til baggenbeltet og wire (!) på henne (så slapp jeg å ha med meg wire for å feste henne i når vi var rolige og jeg ikke stirret på henne). Skulle gjerne hatt en form for sikkerhetsløsning på strikktauet på sykkelen, noe ala det på baggenbeltet, men jeg vet ikke helt hvordan det skulle vært. Hvis jeg holder på å gå i grøfta fordi krapylet løper 90grader over veien for å hilse på en person så tror jeg ikke at jeg vil slippe styret for å løse ham ut akkurat... da går jeg jo garantert i grøfta! *ler*

Skled litt ut av tråden nå, men,men:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Psst, kan jeg få være med på nattsyklingen? ;)

Vi bør seriøst få lært å passere andre hunder på kickbiken uten at jeg går på trynet.. :rolleyes:

Dere som har prøvd begge: Hvem er best av den med fjæring og den som går rett ut?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psst, kan jeg få være med på nattsyklingen? ;)

Vi bør seriøst få lært å passere andre hunder på kickbiken uten at jeg går på trynet.. :rolleyes:

Dere som har prøvd begge: Hvem er best av den med fjæring og den som går rett ut?!

Kan ta med virrete fugliser også ja;)

Jeg har testet alle tre, og må si at springeren (regner med det er den du tenker på med fjæring) er helt klart best om en skal ha hunden på siden! Har også prøvd to forskjellige pinner (rett ut pinner), ingen av disse greide jeg å feste såpass godt at de holdt seg på plass når hunden trakk (20kg hund). Enda så godt jeg skrudde. Den ene hadde ikke strikk i seg slik at jeg måtte lage et eget strikktau til den. Den andre kom med eget strikktau, men der røk strikken i tauet etter et par turer, så da måtte jeg lage meg en ny løsning på det. Dessuten, det er utrulig tungvindt å ta bort de pinnene (uten festedingsen) fra sykkelen om en ikke har bruk for de (de må skrues), i forhold til springeren.

Ei veninne av meg limte festedingsen til en av de pinnetypene fast i ramma slik at den skulle holde seg der. Resultatet var at bikkja (mellom schnauzer) drog pinnen litt ut og ødela gjengene inni slik at den måtte sages av... Var ingen som greide å skru den ut igjen... <_<

Hadde jeg villet ha hunden på siden og hadde hatt plass til en springer så ville jeg kjøpt det. Vil nok ikke anbefale pinnene til noen som har gode trekkhunder;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at man skal unngå asfalt når man sykler med hund er at asfalt sliter farlig mye på potene (sett en hund som etter 30minutters sykling på asfalt hadde blødende sår på potene, så ikke mye pent ut) Når hunden er festet til springer drar de gjerne litt ut til siden samtidig som de løper, dette gjør at potene slites mye fortere) Har hørt at grusvei og jordvei er det beste.

Også fikk jeg et kjempetips i dag som jeg faktisk ikke har tenkt på selv, men som igrunn er veldig logisk. Når man sykler med hunden er det viktig veksel mellom hvilen side på sykkelen hunden løper, da den ofte løper litt "skeivt/sidelengs) og dermed belsater musklene "på feil måte" hvis du kan si det sånn. Så for å unngå at hunden blir stiv i en side så bytter man på, slik at hundens kropp får litt avveksling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng på sistemann her;)

Å bytte side er viktig for jevn belastning, og mye enklere å gjøre på en skogsvei en asfaltvei med biler;)

utløsermekanisme? Man kan jo sjanse på et tau som ryer ved hardt rykk, men ellers holder? bare det å finne ut hvilket tau det skal være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Godt poeng på sistemann her;)

Å bytte side er viktig for jevn belastning, og mye enklere å gjøre på en skogsvei en asfaltvei med biler;)

utløsermekanisme? Man kan jo sjanse på et tau som ryer ved hardt rykk, men ellers holder? bare det å finne ut hvilket tau det skal være...

Tja, tauet vil jo ikke ryke før du og sykkelen står tilnærma stille og bikkja fortsatt vil fremover. Og sånn som jeg tolker det senariet å har du allerede tryna og skaden er skjedd, så hvorfor da slippe bikkja :P . Neida, men jeg tror nok ikke det er noen sikkerhet å ha et tau som kan ryke. Det kan plutselig ryke i helt feil situasjoner, og det kan bli farlig. Men det finnes jo noe som heter panikkrok da. Samme som finnes på en del av de mere avanserte snørekjøringsbeltene. Det kunne jo gått ann å brukt når hunden trekker forran syklen. Problemet da er jo at du må slippe styret med en hånd for å få utløst kroken, så da er vi vel nesten like langt. Hehe dere får nok gå igang å trene stoppkommando på bikkjene :twitch:

Og ja, det å bytte side man har springeren på kan som jeg nevnte tidligere være viktig, men tungvindt. Og hvis det skal være noe hjelp i å bytte side mot skjev belastning bør det gjøres ganske ofte. Tenk deg en hund som har trukket sjevt mot høyre i et par-tre uker og allerede begynt å bli litt skjevt muskelsatt og så bytter man plutselig side. Skal man bytte side bør det gjøres ofte så den blir jevnt trent. Der har man jo en fordel med strikk forran isteden. Hunden trekker så rett som den naturlig ville gjort. Men så er det jo mange hunder som trekker sjevt fra naturens side selv om de går i strikk forran eller trekker i spann. Og de pleier ikke å få noen problemer av den grunn og kan gå friske og fine i spann langt opp i åra. Jeg har kjørt mye med ei 10 år gammel tispe som hele livet har trykket sjevt og hun går fortsatt som en gud. Myk og fin og like skjeiv som alltid. Så hvor mye det har å si vet jeg ikke. Men det blir kanskje litt forskjell på å trekke "naturlig skjevt" og å få et skjevt trekk pga at man hele tiden har hatt springeren på samme siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, tauet vil jo ikke ryke før du og sykkelen står tilnærma stille og bikkja fortsatt vil fremover. Og sånn som jeg tolker det senariet å har du allerede tryna og skaden er skjedd, så hvorfor da slippe bikkja :P . Neida, men jeg tror nok ikke det er noen sikkerhet å ha et tau som kan ryke. Det kan plutselig ryke i helt feil situasjoner, og det kan bli farlig. Men det finnes jo noe som heter panikkrok da. Samme som finnes på en del av de mere avanserte snørekjøringsbeltene. Det kunne jo gått ann å brukt når hunden trekker forran syklen. Problemet da er jo at du må slippe styret med en hånd for å få utløst kroken, så da er vi vel nesten like langt. Hehe dere får nok gå igang å trene stoppkommando på bikkjene :twitch:

Ja, det var det der med å slippe hendene av styret som var det store minuset;) Har flakset noen ganger av sykkelen med den ene huskyen jeg av og til syklet med (landevei med mye sauer.. hunden nådde ingen, men prøvde seg innimellom). Det var den tiden jeg brukte albue, håndledd og knebeskyttelse i tillegg til hjelp på sykkel;) litt av et syn der vi kom;)

Akkurat nå savner jeg Laska (huskyen), hun gikk rett fram, holdt siden sin, kune høyre og venstre og gikk forbi folk på "rett side". Det var trygt.. nei, blir nok mest nattsykling med lille gutten siden han må være noen meter framfor syklen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har planer om å begynne å sykle med virrevimsen min av en Border Collie :rolleyes:

Jeg har sett på den "springeren", tror dere det er det beste for virrevimsen min? Og hvor lenge om gangen skal jeg sykle med henne i begynnelsen? Og hvor ofte? Og hvor ofte tar jeg på potesalve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...