Gå til innhold
Hundesonen.no

Springer til sykkel


Recommended Posts

Men et springer spørsmål: Når tauet/ plastdingsen ryker hva gjør man da før neste tur? Finnes det noen reperasjonsmåte?

Har aldri brukt plastdingsene og linen som følger med, langs en vei hadde de vært livsfarlige. Har tatt et stykke klatretau, avpasset til hundens høyde/lengde osv, festet med et pålestikk i springeren og satt på en vanlig karabinkrok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri brukt plastdingsene og linen som følger med, langs en vei hadde de vært livsfarlige. Har tatt et stykke klatretau, avpasset til hundens høyde/lengde osv, festet med et pålestikk i springeren og satt på en vanlig karabinkrok.

Det har ikke jeg heller. Jeg tok et gammelt kobbel som jeg har bindt fast der jeg da. Og tilpasset høyden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå blir jeg litt nervøs her...

Har nettopp shinet sykkelen for året, og har satt på springeren. Har aldri syklet med min nåværende hund, men hadde tenkt til å ta en liten innkjøring fremover nå...

Syklet mye med min forrige hund, men hun løp bare ved siden av og brydde seg ikke om noen verdens ting annet enn å løpe ved siden.

Dere med erfaring (og kanskje noen kollbøtter rikere) hvordan er det med en hund som kanskje vil hilse på en hund som er på "andre" siden av sykkelen, et ekorn som løper over veien etc? Et rykk til siden kan velte oss?

Og denne plastdingsen og det som følger med, det ryker altså? Så jeg bør bytte det ut med noe mer solid?

Hmmm... Tror kanskje vi bør tørrtrene et sted uten folk (som ser oss) og andre forstyrrende elementer (som ødelegger for oss).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min var omtrent som det der, med jakinstinktene på topp var mye spennende.

Først av alt kan jeg berolige deg med at den eneste gangen jeg har veltet med han på sykkelen var da jeg selv bremset på is (dårlig idè), ellers har rykk, drag og krumspring ikke endt med sykkelvelt enda. Det som er viktig de første turene er å sykle rolig(noe jeg kanskje glemte da jeg er mest vant til å sylke uten hund), da har du mye bedre mulighet til å reagere på krumspring hunden måtte finne på samtidig som at hundens fysikk får en rolig start.

Du bør også ha en sele som fester framme (det vil si sykkelsele, sporsele, halvnomesele el), ellers kan hunden kommer for langt fram, få feil trekkpunkt og enda verre den havner lettere inn i hjul og på feilside av sykkelen. Selv foretrekker jeg halvnomesele eller sporseler. Helnome sele er en særdeles dårlig idé etter min erfaring. he he

Når det gjelder bytte av side for å hilse på andre er hovedutfordringen her å få det med seg (for å unngå kolbøtter...), stopp og ta hunden på riktig side om det skulle skje. Jeg har ikke skjermer på sykkelen, og med litt prat så har det stort sett godt greit. Men har blitt et par stopper for å rydde opp i hund og liner.

Springer er gøy og med et våkent blikk så skal det nok gå bra;)

Var ute med en husky som aldri har sett en sykkel før igår, det var null problem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min var omtrent som det der, med jakinstinktene på topp var mye spennende.

Først av alt kan jeg berolige deg med at den eneste gangen jeg har veltet med han på sykkelen var da jeg selv bremset på is (dårlig idè), ellers har rykk, drag og krumspring ikke endt med sykkelvelt enda. Det som er viktig de første turene er å sykle rolig(noe jeg kanskje glemte da jeg er mest vant til å sylke uten hund), da har du mye bedre mulighet til å reagere på krumspring hunden måtte finne på samtidig som at hundens fysikk får en rolig start.

Du bør også ha en sele som fester framme (det vil si sykkelsele, sporsele, halvnomesele el), ellers kan hunden kommer for langt fram, få feil trekkpunkt og enda verre den havner lettere inn i hjul og på feilside av sykkelen. Selv foretrekker jeg halvnomesele eller sporseler. Helnome sele er en særdeles dårlig idé etter min erfaring. he he

Når det gjelder bytte av side for å hilse på andre er hovedutfordringen her å få det med seg (for å unngå kolbøtter...), stopp og ta hunden på riktig side om det skulle skje. Jeg har ikke skjermer på sykkelen, og med litt prat så har det stort sett godt greit. Men har blitt et par stopper for å rydde opp i hund og liner.

Springer er gøy og med et våkent blikk så skal det nok gå bra;)

Var ute med en husky som aldri har sett en sykkel før igår, det var null problem:)

Forskjellen på en husky og f.eks en smånysgjerrig, halvgjetende, halvjaktende fårehund av ymse slag, er at huskyen er på "jobb" når du trer på den en sele og spenner den fast i noe, mens fårehunden kanskje ikke syns det er like viktig å løpe fremover uten å bry seg om alt som skjer rundt? :)

Jeg har klart å dette av sykkelen fordi bikkjedyret jakta katte gjennom forhjulet mitt - selv om det gikk bra å sykle med huskyen i 11 år, liksom - for bikkjesaken (som forøvrig var en tervueren hanne) syns at katter som forsvinner i hekker bør forfølges.. Og det var på tørr asfalt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen på en husky og f.eks en smånysgjerrig, halvgjetende, halvjaktende fårehund av ymse slag, er at huskyen er på "jobb" når du trer på den en sele og spenner den fast i noe, mens fårehunden kanskje ikke syns det er like viktig å løpe fremover uten å bry seg om alt som skjer rundt? :)

Det er nettopp dette jeg frykter. Jeg er helt overbevist om at han synes det er gøy å løpe ved siden av sykkelen, men jeg er redd at han ikke synes det er SÅ gøy at han ikke tar seg tid til å ønske å undersøke passerende hunder og annet interessant.

Jeg ser liksom for meg (han er ikke akkurat smart) at han tar sats og tror han klarer å runde forhjulet, noe han selvfølgelig ikke klarer...

Tror tørrtrening uten forstyrrelser er ganske smart til å begynne med... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp dette jeg frykter. Jeg er helt overbevist om at han synes det er gøy å løpe ved siden av sykkelen, men jeg er redd at han ikke synes det er SÅ gøy at han ikke tar seg tid til å ønske å undersøke passerende hunder og annet interessant.

Jeg ser liksom for meg (han er ikke akkurat smart) at han tar sats og tror han klarer å runde forhjulet, noe han selvfølgelig ikke klarer...

Tror tørrtrening uten forstyrrelser er ganske smart til å begynne med... :rolleyes:

Eller du kan prøve å ha på bånd og halsbånd i tillegg? Noen har påstått at det kan funke.. *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller du kan prøve å ha på bånd og halsbånd i tillegg? Noen har påstått at det kan funke.. *flir*

Det funker veldig fint mot all slags stuping til siden eller bakover, ikke såå fint mot stuping inn i hjulet, med mindre man har veldig kort bånd og/eller er lynkjapp, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det funker veldig fint mot all slags stuping til siden eller bakover, ikke såå fint mot stuping inn i hjulet, med mindre man har veldig kort bånd og/eller er lynkjapp, hehe.

Vel, akkurat med den hunden funka det ikke å legge beinet ved siden av han heller (det der hørtes veldig rart ut?), så det er mulig vi ikke burde bruke han som "mal" her? hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men et springer spørsmål: Når tauet/ plastdingsen ryker hva gjør man da før neste tur? Finnes det noen reperasjonsmåte?

Hvis du går til dyrebutikken hvor du kjøpte den, kan de bestille ny til deg. Men som Vipsen sier, de er ikke trygge. Jeg har aldri brukt den. Sett heller på en karabinkrok ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hehe, apropos tauet/plastdingsen. På en av våre første sykkelturer langs stien her, så røyk denne da hunden min utreagerte på en hund. Jees, resultatet ble at kompisen til eieren tok tak i han og slengte han ned grøfta.. ;)

Bruker et vanlig bånd på springeren jeg, men hovedskelig fester jeg båndet i gaffelen(riktig navn?! Denne lille stanga rett over forhjulet) også lar jeg han springe foran å trekke. Går fortere og hunden får trent seg bedre da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat kjøpt meg ny sykkel, med skivebremser (som en vist nok må ha når en sykler med hund på all slags føre vinter som sommer), og fytti katta den var dyr! Vel, poenget er at på denne nye sykkelen er det ikke plass til en springer, festegreia blir rett og slett for stor og får ikke plass noen steder. Kan selvfølgelig feste den på en av tverrstengene fram mot styret, men det tror jeg blir litt teit;)

Så, da er det tilbake til gamlemetoden igjen.. Hunden forran sykkelen i strikktau, festet i hovedramma under styret. Så håper jeg bare at jeg klarer å lære den vimsete sosiale gjeterhunden min å løpe rett fram uansett.. Tror vi skal begynne med nattsykling;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så håper jeg bare at jeg klarer å lære den vimsete sosiale gjeterhunden min å løpe rett fram uansett.. Tror vi skal begynne med nattsykling;)

Haha... Synd du bor så langt unna, ellers kunne vi trent sammen om natta... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha... Synd du bor så langt unna, ellers kunne vi trent sammen om natta... ;)

Kanskje vi kan trene hver for oss og ha en samling eller to i året? "Treningssamling for nattsyklister med virrete sosiale gjeterhunder". Hadde sikkert blitt populært;)

Har surret litt rundt og sjekket "ståa" på strikktau i dag.. Og konklusjonen er at det er litt dyrt og litt "teit" . Huskyen klippet det siste strikktauet mitt, da gikk jeg over til baggenbeltet og wire (!) på henne (så slapp jeg å ha med meg wire for å feste henne i når vi var rolige og jeg ikke stirret på henne). Skulle gjerne hatt en form for sikkerhetsløsning på strikktauet på sykkelen, noe ala det på baggenbeltet, men jeg vet ikke helt hvordan det skulle vært. Hvis jeg holder på å gå i grøfta fordi krapylet løper 90grader over veien for å hilse på en person så tror jeg ikke at jeg vil slippe styret for å løse ham ut akkurat... da går jeg jo garantert i grøfta! *ler*

Skled litt ut av tråden nå, men,men:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Psst, kan jeg få være med på nattsyklingen? ;)

Vi bør seriøst få lært å passere andre hunder på kickbiken uten at jeg går på trynet.. :rolleyes:

Dere som har prøvd begge: Hvem er best av den med fjæring og den som går rett ut?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Psst, kan jeg få være med på nattsyklingen? ;)

Vi bør seriøst få lært å passere andre hunder på kickbiken uten at jeg går på trynet.. :rolleyes:

Dere som har prøvd begge: Hvem er best av den med fjæring og den som går rett ut?!

Kan ta med virrete fugliser også ja;)

Jeg har testet alle tre, og må si at springeren (regner med det er den du tenker på med fjæring) er helt klart best om en skal ha hunden på siden! Har også prøvd to forskjellige pinner (rett ut pinner), ingen av disse greide jeg å feste såpass godt at de holdt seg på plass når hunden trakk (20kg hund). Enda så godt jeg skrudde. Den ene hadde ikke strikk i seg slik at jeg måtte lage et eget strikktau til den. Den andre kom med eget strikktau, men der røk strikken i tauet etter et par turer, så da måtte jeg lage meg en ny løsning på det. Dessuten, det er utrulig tungvindt å ta bort de pinnene (uten festedingsen) fra sykkelen om en ikke har bruk for de (de må skrues), i forhold til springeren.

Ei veninne av meg limte festedingsen til en av de pinnetypene fast i ramma slik at den skulle holde seg der. Resultatet var at bikkja (mellom schnauzer) drog pinnen litt ut og ødela gjengene inni slik at den måtte sages av... Var ingen som greide å skru den ut igjen... <_<

Hadde jeg villet ha hunden på siden og hadde hatt plass til en springer så ville jeg kjøpt det. Vil nok ikke anbefale pinnene til noen som har gode trekkhunder;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at man skal unngå asfalt når man sykler med hund er at asfalt sliter farlig mye på potene (sett en hund som etter 30minutters sykling på asfalt hadde blødende sår på potene, så ikke mye pent ut) Når hunden er festet til springer drar de gjerne litt ut til siden samtidig som de løper, dette gjør at potene slites mye fortere) Har hørt at grusvei og jordvei er det beste.

Også fikk jeg et kjempetips i dag som jeg faktisk ikke har tenkt på selv, men som igrunn er veldig logisk. Når man sykler med hunden er det viktig veksel mellom hvilen side på sykkelen hunden løper, da den ofte løper litt "skeivt/sidelengs) og dermed belsater musklene "på feil måte" hvis du kan si det sånn. Så for å unngå at hunden blir stiv i en side så bytter man på, slik at hundens kropp får litt avveksling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt poeng på sistemann her;)

Å bytte side er viktig for jevn belastning, og mye enklere å gjøre på en skogsvei en asfaltvei med biler;)

utløsermekanisme? Man kan jo sjanse på et tau som ryer ved hardt rykk, men ellers holder? bare det å finne ut hvilket tau det skal være...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Godt poeng på sistemann her;)

Å bytte side er viktig for jevn belastning, og mye enklere å gjøre på en skogsvei en asfaltvei med biler;)

utløsermekanisme? Man kan jo sjanse på et tau som ryer ved hardt rykk, men ellers holder? bare det å finne ut hvilket tau det skal være...

Tja, tauet vil jo ikke ryke før du og sykkelen står tilnærma stille og bikkja fortsatt vil fremover. Og sånn som jeg tolker det senariet å har du allerede tryna og skaden er skjedd, så hvorfor da slippe bikkja :P . Neida, men jeg tror nok ikke det er noen sikkerhet å ha et tau som kan ryke. Det kan plutselig ryke i helt feil situasjoner, og det kan bli farlig. Men det finnes jo noe som heter panikkrok da. Samme som finnes på en del av de mere avanserte snørekjøringsbeltene. Det kunne jo gått ann å brukt når hunden trekker forran syklen. Problemet da er jo at du må slippe styret med en hånd for å få utløst kroken, så da er vi vel nesten like langt. Hehe dere får nok gå igang å trene stoppkommando på bikkjene :twitch:

Og ja, det å bytte side man har springeren på kan som jeg nevnte tidligere være viktig, men tungvindt. Og hvis det skal være noe hjelp i å bytte side mot skjev belastning bør det gjøres ganske ofte. Tenk deg en hund som har trukket sjevt mot høyre i et par-tre uker og allerede begynt å bli litt skjevt muskelsatt og så bytter man plutselig side. Skal man bytte side bør det gjøres ofte så den blir jevnt trent. Der har man jo en fordel med strikk forran isteden. Hunden trekker så rett som den naturlig ville gjort. Men så er det jo mange hunder som trekker sjevt fra naturens side selv om de går i strikk forran eller trekker i spann. Og de pleier ikke å få noen problemer av den grunn og kan gå friske og fine i spann langt opp i åra. Jeg har kjørt mye med ei 10 år gammel tispe som hele livet har trykket sjevt og hun går fortsatt som en gud. Myk og fin og like skjeiv som alltid. Så hvor mye det har å si vet jeg ikke. Men det blir kanskje litt forskjell på å trekke "naturlig skjevt" og å få et skjevt trekk pga at man hele tiden har hatt springeren på samme siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, tauet vil jo ikke ryke før du og sykkelen står tilnærma stille og bikkja fortsatt vil fremover. Og sånn som jeg tolker det senariet å har du allerede tryna og skaden er skjedd, så hvorfor da slippe bikkja :P . Neida, men jeg tror nok ikke det er noen sikkerhet å ha et tau som kan ryke. Det kan plutselig ryke i helt feil situasjoner, og det kan bli farlig. Men det finnes jo noe som heter panikkrok da. Samme som finnes på en del av de mere avanserte snørekjøringsbeltene. Det kunne jo gått ann å brukt når hunden trekker forran syklen. Problemet da er jo at du må slippe styret med en hånd for å få utløst kroken, så da er vi vel nesten like langt. Hehe dere får nok gå igang å trene stoppkommando på bikkjene :twitch:

Ja, det var det der med å slippe hendene av styret som var det store minuset;) Har flakset noen ganger av sykkelen med den ene huskyen jeg av og til syklet med (landevei med mye sauer.. hunden nådde ingen, men prøvde seg innimellom). Det var den tiden jeg brukte albue, håndledd og knebeskyttelse i tillegg til hjelp på sykkel;) litt av et syn der vi kom;)

Akkurat nå savner jeg Laska (huskyen), hun gikk rett fram, holdt siden sin, kune høyre og venstre og gikk forbi folk på "rett side". Det var trygt.. nei, blir nok mest nattsykling med lille gutten siden han må være noen meter framfor syklen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg har planer om å begynne å sykle med virrevimsen min av en Border Collie :rolleyes:

Jeg har sett på den "springeren", tror dere det er det beste for virrevimsen min? Og hvor lenge om gangen skal jeg sykle med henne i begynnelsen? Og hvor ofte? Og hvor ofte tar jeg på potesalve?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...