Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dine venner så gode?


HHC

Recommended Posts

Hmm, det er så mye! De respekterer meg, og jeg dem. Vi trøster hverandre, ler av hverande og selvironien er på topp! - Den er viktig den! ;)

- Også gidder de å høre på alt hunde preiket mitt, selv om de ikke er så glad i hunder selv ;) (Hint, hint; gi meg en sone venn! haha :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, det er så mye! De respekterer meg, og jeg dem. Vi trøster hverandre, ler av hverande og selvironien er på topp! - Den er viktig den! ;)

- Også gidder de å høre på alt hunde preiket mitt, selv om de ikke er så glad i hunder selv ;) (Hint, hint; gi meg en sone venn! haha :) )

Der har noen av mine venner et og annet å lære ;)

Men jeg har til gjengjeld venner som deler samme interesser som meg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en sånn som har noen få veldig gode venner, og mange mer overfladiske venner.. De beste vennene mine kan jeg fortelle alt til. Jeg kan møte opp klokken fire på morgenen og fortelle at jeg har opplevd noe trist, uten at de gjør noe annet enn å trøste og høre på meg. De gir meg utrolig mye, vi kjeder oss aldri sammen og kjenner hverandre ut og inn. Først og fremst gjelder dette min bestevenninne, som jeg har delt sorger og gleder med i mange mange år.. Vi har også delt et rom på 20 kvadratmeter ett år, så vi kjenner vel det aller meste ved hverandre. Nå skal jeg være forlover i bryllupet hennes om 1 1/2 år. Jeg er så ufattelig glad i disse vennene mine, jeg betyr såå mye for meg.

Jeg har også fått et par gode hundevenner som jeg setter stor pris på (hoho, dere vet hvem dere er).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg pleier å si at det er bedre med få og gode venner, enn med mange og overfladiske!

Jeg er ikke den typen som har mange venner, men de jeg har, er ordentlige venner. Alle de overfladiske vennene jeg har, er ingen jeg ville ha stolt eller snakket med alt om.

Men med mine nære venner snakker jeg om absolutt alt, de er lette å prate med, er forståelsesfulle og omtenksomme. De er til å stole på! Dersom jeg har det vondt eller trenger å snakke, stiller de opp med en gang, og de viser at de er glad i meg. De er også venner jeg kan være 100% meg selv sammen med, venner som jeg kan finne på alt mulig sprøtt sammen med, og som jeg ler utrolig godt sammen med.

Flere av disse vennene, har en interesse for hund, men de som ikke har det er allikevel åpne for å høre på hundepratet mitt.

Jeg er så evig takknemlig for de gode vennene jeg har, og er veldig glad i dem alle sammen=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det alltid moro sammen med vennene mine, selv om vi har lite å gjøre er det en av oss som alltid har noe morsomt på lager. Jeg stiller opp for venner så godt jeg kan, behandeler slik jeg vil at dem skal behandle meg! Vennene mine betyr veldig mye for meg. Venner er som vann, klarer oss ikke uten! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig å ha mange gode venner.

Det er venner jeg kan fortelle alt til, og vi gjør alt sammen. Vi stille opp hvis noen trenger hjelp (eller om jeg trenger hjelp) og vi har akseptert at vi kanskje driver med forskjellige ting og har forskjellige interesser.

Vi pleier ofte å møtes i helgene å snakke og bare kose oss sammen. De er også gode festkamerater :)

Jeg mener ikke at man trenger å ha samme interesser for å være gode venner, siden jeg er den eneste som driver mye med hund og hest, men de bryr seg ikke fordi. De har liksom ingen problemer med å være med til stallen eller hjelpe meg f.eks.

Og de har ikke noe imot at jeg kanskje bruker mye tid på det.

Men sånn på "fritiden" (når jeg ikke driver med hund/hest) så er vi jo ganske like, men likevel er gruppa som jeg henger med sammensatt av mange forskjellige personligheter. Det er det som gjør det morsomt. ;)

Utrolig hvor mye rart vi gjør...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det alltid moro med dem, selv om vi egentlig har lite å gjøre på. Vi kan sitte på en benk en kjedelig søndag og det er fortsatt kjekt. De er morsomme, vi har samme interesser og finner alltid på noe kjekt sammen

Helt enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine beste venner er mine klipper. De ville jeg gjort hva som helst for, og jeg vet de ville gjort det samme tilbake. De stiller opp uansett hva slags kriser som kommer og vi kan snakke med hverandre om alt. Jeg er utrolig heldig som h ar venner som kjenner meg nesten bedre enn meg selv og alltid vil mitt aller beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine beste venner støtter meg alltid, oog, ikke minst, de holder ut med all bikkjepraten, korpspraten og alt håpløst forelska snakket :) Vi er 5 men det funker alltid med oss uansett.

Vi ler og gråter sammen, alltid. Hjelper hverandre, prater dersom det trengs, dekker opp hverandre, støtter hverandre - ja alt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med alt som står over her, men det som jeg liker med de beste venninnene mine er det av vi kan krangle så bustene fyker, men tre minutter etterpå har vi glemt hva vi kranglet om og alt er normalt igjen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...