Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dine venner så gode?


HHC

Recommended Posts

Skrevet

At vi er en fast gruppe som aldri aldri svikter hverandre :) Stiller opp, gjør alt for deg og setter pris på deg! ;)

Og at jeg elsker dem over alt på jord! ;)

Skrevet

Hmm, det er så mye! De respekterer meg, og jeg dem. Vi trøster hverandre, ler av hverande og selvironien er på topp! - Den er viktig den! ;)

- Også gidder de å høre på alt hunde preiket mitt, selv om de ikke er så glad i hunder selv ;) (Hint, hint; gi meg en sone venn! haha :) )

Skrevet
Hmm, det er så mye! De respekterer meg, og jeg dem. Vi trøster hverandre, ler av hverande og selvironien er på topp! - Den er viktig den! ;)

- Også gidder de å høre på alt hunde preiket mitt, selv om de ikke er så glad i hunder selv ;) (Hint, hint; gi meg en sone venn! haha :) )

Der har noen av mine venner et og annet å lære ;)

Men jeg har til gjengjeld venner som deler samme interesser som meg ;)

Skrevet

Jeg er en sånn som har noen få veldig gode venner, og mange mer overfladiske venner.. De beste vennene mine kan jeg fortelle alt til. Jeg kan møte opp klokken fire på morgenen og fortelle at jeg har opplevd noe trist, uten at de gjør noe annet enn å trøste og høre på meg. De gir meg utrolig mye, vi kjeder oss aldri sammen og kjenner hverandre ut og inn. Først og fremst gjelder dette min bestevenninne, som jeg har delt sorger og gleder med i mange mange år.. Vi har også delt et rom på 20 kvadratmeter ett år, så vi kjenner vel det aller meste ved hverandre. Nå skal jeg være forlover i bryllupet hennes om 1 1/2 år. Jeg er så ufattelig glad i disse vennene mine, jeg betyr såå mye for meg.

Jeg har også fått et par gode hundevenner som jeg setter stor pris på (hoho, dere vet hvem dere er).

Skrevet

Jeg pleier å si at det er bedre med få og gode venner, enn med mange og overfladiske!

Jeg er ikke den typen som har mange venner, men de jeg har, er ordentlige venner. Alle de overfladiske vennene jeg har, er ingen jeg ville ha stolt eller snakket med alt om.

Men med mine nære venner snakker jeg om absolutt alt, de er lette å prate med, er forståelsesfulle og omtenksomme. De er til å stole på! Dersom jeg har det vondt eller trenger å snakke, stiller de opp med en gang, og de viser at de er glad i meg. De er også venner jeg kan være 100% meg selv sammen med, venner som jeg kan finne på alt mulig sprøtt sammen med, og som jeg ler utrolig godt sammen med.

Flere av disse vennene, har en interesse for hund, men de som ikke har det er allikevel åpne for å høre på hundepratet mitt.

Jeg er så evig takknemlig for de gode vennene jeg har, og er veldig glad i dem alle sammen=)

Skrevet

Jeg har det alltid moro med dem, selv om vi egentlig har lite å gjøre på. Vi kan sitte på en benk en kjedelig søndag og det er fortsatt kjekt. De er morsomme, vi har samme interesser og finner alltid på noe kjekt sammen

Skrevet

Jeg har det alltid moro sammen med vennene mine, selv om vi har lite å gjøre er det en av oss som alltid har noe morsomt på lager. Jeg stiller opp for venner så godt jeg kan, behandeler slik jeg vil at dem skal behandle meg! Vennene mine betyr veldig mye for meg. Venner er som vann, klarer oss ikke uten! :)

Skrevet

Jeg er så heldig å ha mange gode venner.

Det er venner jeg kan fortelle alt til, og vi gjør alt sammen. Vi stille opp hvis noen trenger hjelp (eller om jeg trenger hjelp) og vi har akseptert at vi kanskje driver med forskjellige ting og har forskjellige interesser.

Vi pleier ofte å møtes i helgene å snakke og bare kose oss sammen. De er også gode festkamerater :)

Jeg mener ikke at man trenger å ha samme interesser for å være gode venner, siden jeg er den eneste som driver mye med hund og hest, men de bryr seg ikke fordi. De har liksom ingen problemer med å være med til stallen eller hjelpe meg f.eks.

Og de har ikke noe imot at jeg kanskje bruker mye tid på det.

Men sånn på "fritiden" (når jeg ikke driver med hund/hest) så er vi jo ganske like, men likevel er gruppa som jeg henger med sammensatt av mange forskjellige personligheter. Det er det som gjør det morsomt. ;)

Utrolig hvor mye rart vi gjør...

Skrevet
Jeg har det alltid moro med dem, selv om vi egentlig har lite å gjøre på. Vi kan sitte på en benk en kjedelig søndag og det er fortsatt kjekt. De er morsomme, vi har samme interesser og finner alltid på noe kjekt sammen

Helt enig.

Skrevet

Mine beste venner er mine klipper. De ville jeg gjort hva som helst for, og jeg vet de ville gjort det samme tilbake. De stiller opp uansett hva slags kriser som kommer og vi kan snakke med hverandre om alt. Jeg er utrolig heldig som h ar venner som kjenner meg nesten bedre enn meg selv og alltid vil mitt aller beste :)

Skrevet

Mine beste venner støtter meg alltid, oog, ikke minst, de holder ut med all bikkjepraten, korpspraten og alt håpløst forelska snakket :) Vi er 5 men det funker alltid med oss uansett.

Vi ler og gråter sammen, alltid. Hjelper hverandre, prater dersom det trengs, dekker opp hverandre, støtter hverandre - ja alt!

Skrevet

Måten de ALLTID får meg til å le på :icon_fun:

Og selv om vi lager masse moro sammen, så kan vi også snakke "alvor", og alle vi i vennegjengen respekterer hverandre. :)

Skrevet

Jeg er enig med alt som står over her, men det som jeg liker med de beste venninnene mine er det av vi kan krangle så bustene fyker, men tre minutter etterpå har vi glemt hva vi kranglet om og alt er normalt igjen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...