Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dine venner så gode?


HHC

Recommended Posts

Skrevet

At vi er en fast gruppe som aldri aldri svikter hverandre :) Stiller opp, gjør alt for deg og setter pris på deg! ;)

Og at jeg elsker dem over alt på jord! ;)

Skrevet

Hmm, det er så mye! De respekterer meg, og jeg dem. Vi trøster hverandre, ler av hverande og selvironien er på topp! - Den er viktig den! ;)

- Også gidder de å høre på alt hunde preiket mitt, selv om de ikke er så glad i hunder selv ;) (Hint, hint; gi meg en sone venn! haha :) )

Skrevet
Hmm, det er så mye! De respekterer meg, og jeg dem. Vi trøster hverandre, ler av hverande og selvironien er på topp! - Den er viktig den! ;)

- Også gidder de å høre på alt hunde preiket mitt, selv om de ikke er så glad i hunder selv ;) (Hint, hint; gi meg en sone venn! haha :) )

Der har noen av mine venner et og annet å lære ;)

Men jeg har til gjengjeld venner som deler samme interesser som meg ;)

Skrevet

Jeg er en sånn som har noen få veldig gode venner, og mange mer overfladiske venner.. De beste vennene mine kan jeg fortelle alt til. Jeg kan møte opp klokken fire på morgenen og fortelle at jeg har opplevd noe trist, uten at de gjør noe annet enn å trøste og høre på meg. De gir meg utrolig mye, vi kjeder oss aldri sammen og kjenner hverandre ut og inn. Først og fremst gjelder dette min bestevenninne, som jeg har delt sorger og gleder med i mange mange år.. Vi har også delt et rom på 20 kvadratmeter ett år, så vi kjenner vel det aller meste ved hverandre. Nå skal jeg være forlover i bryllupet hennes om 1 1/2 år. Jeg er så ufattelig glad i disse vennene mine, jeg betyr såå mye for meg.

Jeg har også fått et par gode hundevenner som jeg setter stor pris på (hoho, dere vet hvem dere er).

Skrevet

Jeg pleier å si at det er bedre med få og gode venner, enn med mange og overfladiske!

Jeg er ikke den typen som har mange venner, men de jeg har, er ordentlige venner. Alle de overfladiske vennene jeg har, er ingen jeg ville ha stolt eller snakket med alt om.

Men med mine nære venner snakker jeg om absolutt alt, de er lette å prate med, er forståelsesfulle og omtenksomme. De er til å stole på! Dersom jeg har det vondt eller trenger å snakke, stiller de opp med en gang, og de viser at de er glad i meg. De er også venner jeg kan være 100% meg selv sammen med, venner som jeg kan finne på alt mulig sprøtt sammen med, og som jeg ler utrolig godt sammen med.

Flere av disse vennene, har en interesse for hund, men de som ikke har det er allikevel åpne for å høre på hundepratet mitt.

Jeg er så evig takknemlig for de gode vennene jeg har, og er veldig glad i dem alle sammen=)

Skrevet

Jeg har det alltid moro med dem, selv om vi egentlig har lite å gjøre på. Vi kan sitte på en benk en kjedelig søndag og det er fortsatt kjekt. De er morsomme, vi har samme interesser og finner alltid på noe kjekt sammen

Skrevet

Jeg har det alltid moro sammen med vennene mine, selv om vi har lite å gjøre er det en av oss som alltid har noe morsomt på lager. Jeg stiller opp for venner så godt jeg kan, behandeler slik jeg vil at dem skal behandle meg! Vennene mine betyr veldig mye for meg. Venner er som vann, klarer oss ikke uten! :)

Skrevet

Jeg er så heldig å ha mange gode venner.

Det er venner jeg kan fortelle alt til, og vi gjør alt sammen. Vi stille opp hvis noen trenger hjelp (eller om jeg trenger hjelp) og vi har akseptert at vi kanskje driver med forskjellige ting og har forskjellige interesser.

Vi pleier ofte å møtes i helgene å snakke og bare kose oss sammen. De er også gode festkamerater :)

Jeg mener ikke at man trenger å ha samme interesser for å være gode venner, siden jeg er den eneste som driver mye med hund og hest, men de bryr seg ikke fordi. De har liksom ingen problemer med å være med til stallen eller hjelpe meg f.eks.

Og de har ikke noe imot at jeg kanskje bruker mye tid på det.

Men sånn på "fritiden" (når jeg ikke driver med hund/hest) så er vi jo ganske like, men likevel er gruppa som jeg henger med sammensatt av mange forskjellige personligheter. Det er det som gjør det morsomt. ;)

Utrolig hvor mye rart vi gjør...

Skrevet
Jeg har det alltid moro med dem, selv om vi egentlig har lite å gjøre på. Vi kan sitte på en benk en kjedelig søndag og det er fortsatt kjekt. De er morsomme, vi har samme interesser og finner alltid på noe kjekt sammen

Helt enig.

Skrevet

Mine beste venner er mine klipper. De ville jeg gjort hva som helst for, og jeg vet de ville gjort det samme tilbake. De stiller opp uansett hva slags kriser som kommer og vi kan snakke med hverandre om alt. Jeg er utrolig heldig som h ar venner som kjenner meg nesten bedre enn meg selv og alltid vil mitt aller beste :)

Skrevet

Mine beste venner støtter meg alltid, oog, ikke minst, de holder ut med all bikkjepraten, korpspraten og alt håpløst forelska snakket :) Vi er 5 men det funker alltid med oss uansett.

Vi ler og gråter sammen, alltid. Hjelper hverandre, prater dersom det trengs, dekker opp hverandre, støtter hverandre - ja alt!

Skrevet

Måten de ALLTID får meg til å le på :icon_fun:

Og selv om vi lager masse moro sammen, så kan vi også snakke "alvor", og alle vi i vennegjengen respekterer hverandre. :)

Skrevet

Jeg er enig med alt som står over her, men det som jeg liker med de beste venninnene mine er det av vi kan krangle så bustene fyker, men tre minutter etterpå har vi glemt hva vi kranglet om og alt er normalt igjen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...