Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva gjør dine venner så gode?


HHC

Recommended Posts

Skrevet

At vi er en fast gruppe som aldri aldri svikter hverandre :) Stiller opp, gjør alt for deg og setter pris på deg! ;)

Og at jeg elsker dem over alt på jord! ;)

Skrevet

Hmm, det er så mye! De respekterer meg, og jeg dem. Vi trøster hverandre, ler av hverande og selvironien er på topp! - Den er viktig den! ;)

- Også gidder de å høre på alt hunde preiket mitt, selv om de ikke er så glad i hunder selv ;) (Hint, hint; gi meg en sone venn! haha :) )

Skrevet
Hmm, det er så mye! De respekterer meg, og jeg dem. Vi trøster hverandre, ler av hverande og selvironien er på topp! - Den er viktig den! ;)

- Også gidder de å høre på alt hunde preiket mitt, selv om de ikke er så glad i hunder selv ;) (Hint, hint; gi meg en sone venn! haha :) )

Der har noen av mine venner et og annet å lære ;)

Men jeg har til gjengjeld venner som deler samme interesser som meg ;)

Skrevet

Jeg er en sånn som har noen få veldig gode venner, og mange mer overfladiske venner.. De beste vennene mine kan jeg fortelle alt til. Jeg kan møte opp klokken fire på morgenen og fortelle at jeg har opplevd noe trist, uten at de gjør noe annet enn å trøste og høre på meg. De gir meg utrolig mye, vi kjeder oss aldri sammen og kjenner hverandre ut og inn. Først og fremst gjelder dette min bestevenninne, som jeg har delt sorger og gleder med i mange mange år.. Vi har også delt et rom på 20 kvadratmeter ett år, så vi kjenner vel det aller meste ved hverandre. Nå skal jeg være forlover i bryllupet hennes om 1 1/2 år. Jeg er så ufattelig glad i disse vennene mine, jeg betyr såå mye for meg.

Jeg har også fått et par gode hundevenner som jeg setter stor pris på (hoho, dere vet hvem dere er).

Skrevet

Jeg pleier å si at det er bedre med få og gode venner, enn med mange og overfladiske!

Jeg er ikke den typen som har mange venner, men de jeg har, er ordentlige venner. Alle de overfladiske vennene jeg har, er ingen jeg ville ha stolt eller snakket med alt om.

Men med mine nære venner snakker jeg om absolutt alt, de er lette å prate med, er forståelsesfulle og omtenksomme. De er til å stole på! Dersom jeg har det vondt eller trenger å snakke, stiller de opp med en gang, og de viser at de er glad i meg. De er også venner jeg kan være 100% meg selv sammen med, venner som jeg kan finne på alt mulig sprøtt sammen med, og som jeg ler utrolig godt sammen med.

Flere av disse vennene, har en interesse for hund, men de som ikke har det er allikevel åpne for å høre på hundepratet mitt.

Jeg er så evig takknemlig for de gode vennene jeg har, og er veldig glad i dem alle sammen=)

Skrevet

Jeg har det alltid moro med dem, selv om vi egentlig har lite å gjøre på. Vi kan sitte på en benk en kjedelig søndag og det er fortsatt kjekt. De er morsomme, vi har samme interesser og finner alltid på noe kjekt sammen

Skrevet

Jeg har det alltid moro sammen med vennene mine, selv om vi har lite å gjøre er det en av oss som alltid har noe morsomt på lager. Jeg stiller opp for venner så godt jeg kan, behandeler slik jeg vil at dem skal behandle meg! Vennene mine betyr veldig mye for meg. Venner er som vann, klarer oss ikke uten! :)

Skrevet

Jeg er så heldig å ha mange gode venner.

Det er venner jeg kan fortelle alt til, og vi gjør alt sammen. Vi stille opp hvis noen trenger hjelp (eller om jeg trenger hjelp) og vi har akseptert at vi kanskje driver med forskjellige ting og har forskjellige interesser.

Vi pleier ofte å møtes i helgene å snakke og bare kose oss sammen. De er også gode festkamerater :)

Jeg mener ikke at man trenger å ha samme interesser for å være gode venner, siden jeg er den eneste som driver mye med hund og hest, men de bryr seg ikke fordi. De har liksom ingen problemer med å være med til stallen eller hjelpe meg f.eks.

Og de har ikke noe imot at jeg kanskje bruker mye tid på det.

Men sånn på "fritiden" (når jeg ikke driver med hund/hest) så er vi jo ganske like, men likevel er gruppa som jeg henger med sammensatt av mange forskjellige personligheter. Det er det som gjør det morsomt. ;)

Utrolig hvor mye rart vi gjør...

Skrevet
Jeg har det alltid moro med dem, selv om vi egentlig har lite å gjøre på. Vi kan sitte på en benk en kjedelig søndag og det er fortsatt kjekt. De er morsomme, vi har samme interesser og finner alltid på noe kjekt sammen

Helt enig.

Skrevet

Mine beste venner er mine klipper. De ville jeg gjort hva som helst for, og jeg vet de ville gjort det samme tilbake. De stiller opp uansett hva slags kriser som kommer og vi kan snakke med hverandre om alt. Jeg er utrolig heldig som h ar venner som kjenner meg nesten bedre enn meg selv og alltid vil mitt aller beste :)

Skrevet

Mine beste venner støtter meg alltid, oog, ikke minst, de holder ut med all bikkjepraten, korpspraten og alt håpløst forelska snakket :) Vi er 5 men det funker alltid med oss uansett.

Vi ler og gråter sammen, alltid. Hjelper hverandre, prater dersom det trengs, dekker opp hverandre, støtter hverandre - ja alt!

Skrevet

Måten de ALLTID får meg til å le på :icon_fun:

Og selv om vi lager masse moro sammen, så kan vi også snakke "alvor", og alle vi i vennegjengen respekterer hverandre. :)

Skrevet

Jeg er enig med alt som står over her, men det som jeg liker med de beste venninnene mine er det av vi kan krangle så bustene fyker, men tre minutter etterpå har vi glemt hva vi kranglet om og alt er normalt igjen

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...